Problemrenten til Norges Bank

mars 9, 2012

E24-innlegg 2 dager etterpå hvor andre økonomer sier omtrent det samme jeg skrev under. http://e24.no/makro-og-politikk/eksperter-venter-uendret-styringsrente/20163472

Idag, fredag 9.mars, kom nye inflasjonstall. De står bom stille på 1,3% målt ved Norges Banks viktigste måltall, KPIJAE. Men i bakgrunnen lurer lønnsinflasjonen. Offentlig sektor går trolig inn for 4% lønnsvekst, og oljeklyngen sliter veldig med å holde tilbake. Særlig vil dette gjelde lokale tillegg gjennom høsten.

Hvis en dyktig medarbeider sier at hun får 100.000 kr mer i årslønn ved å skifte til oljebedriften over gata, er det ofte vanskelig å si nei. Jeg vet ikke hvor man havner tilslutt, men tror at 3,5% kan være sannsynlig for året 2012.

Isolert sett bør Norges Bank sette opp renten pga lav ledighet, høy oljepengebruk og kamp om arbeidskraften. På den annen side er kronen på det sterkeste siden januar 2003, og det er vanskelig for mange lokalsamfunn med stor andel eksport utenom olje- og gassnæringen. Da bør ikke kronen markedsføres med rentedifferanse mot andre land. Enorme oljeinvesteringer og oljepris over 120 dollar burde tilsi høyere rente.

Norges Bank skal bestemme ny rente 14.mars. Det er ingen enkel oppgave for Øystein Olsen og co. Boligprisene og gjeldsgraden er også høyere enn de liker i Finanstilsynet og på bankplassen. En stor del av oljelandet Norge lever fortsatt i sus og dus. Da er det ikke enkelt å be alle om moderasjon på lønnssiden. Og hvor sterk krone tåler egentlig de ulike eksportbransjene? Det påvirker reiseliv, fisk, alluminium, verft, papirindustri og olje/energi i ulik grad. Lønnsoppgjøret kan bli tidenes diplomatiske øvelse.

Etter dagens inflasjonstall, sterk krone og en fortsatt sunn norsk økonomi i 2012, er det klart beste tipset for renten i neste uke – uendret! Så vil kommunikasjon rundt helt sikkert være om sakte oppgang i renten neste 2 år. Hvis ikke norsk økonomi rammes av uventede sjokk, som er en kurant helgardering.

God helg med fortsatt lav rente på boliglånet!

Reklame

Glem det, Olsen!

februar 16, 2012

I årstalen 16.februar lanserte sentralbanksjefen ideen om å benytte 3% istedenfor 4% av oljefondet over tid. http://www.norges-bank.no/pages/88046/arstale_2012.pdf

Det har vært diskutert innstramming i Handlingsregelen de siste årene. Dels pga lavere forventet avkastning, dels pga økt lønn og svakere konkurranseevne. Et problem for industrien, særlig i distriktene.

Men det er helt urealistisk prosjekt nå. Det har vist seg at arbeidsinnvandring, lavere inflasjon fra Kina, og en bedre fungerende økonomi har gitt mindre press på inflasjon i høykonjunktur. I tillegg er det litt trist at «alle» har gitt opp at innovasjon, vekst, handel og globalisering, samt kapitalisme, igjen kan heve avkastningen. Jeg velger å være optimistisk i oljefondets uendelige horisont. Før finanskrisen lå avkastningen noe over 4%.

Det er også slik at Handlingsregelen er skjør nok idag med ulike tolkninger av varige skatteinntekter, og problemer tilknyttet ulike virkninger av offentlig utgifter og investeringer på press i økonomien. Mange politikere støtter denne konstruksjonen basert på sunne prinsipper, ikke at den er optimal. Videre at den er laget for å holde Frps oljepengebruk ute av ansvarlig sone.

Å forbedre kommunikasjonen om virkninger fra oljepengebruk, ny struktur i en globalisert verden med økt tilgang på arbeidskraft og uvanlig lav rente; er viktig å følge opp. Men de faglige miljøene bør ha langt bedre oversikt før et forslag om 3% oljepengebruk kan bli aktuelt.

Det er en klok mann som taler, men her råder politikkens handlingsrom. Jeg tror det kun er en flertallsregjering med 3 år til neste valg som kan gjøre noe så risikofylt som å stramme inn via tekniske endringer. Spesielt i et regime som egentlig svært få økonomer skjønner seg ordentlig på!

Glem det, Olsen! Men det var et godt forsøk.


Boligpriser og bølge av sør-europeere til Norge

februar 1, 2012

Lenke til Rapporten hvor dette står nærmere omtalt og sak fra Nettavisen her http://www.huseierne.no/om-oss/nyheter/markedsrapport/

http://www.na24.no/article3326540.ece

2012 blir et spennende år i boligmarkedet. Vi fortsetter inn i en periode hvor usikkerheten i verdensøkonomien er høy. Norge er et av landene hvor mange arbeidsledige ønsker å flytte for å lete etter jobb. Hvis mange flere innvandrer til Norge, kan allerede høye boligpriser bli enda høyere. Dette kommer frem av en ny boligmarkedsrapport fra Huseiernes Landsforbund og NyAnalyse.

I hele EU er det rundt 23 millioner arbeidsledige, omlag 5,5 millioner av disse var under 25 år. Spania, Frankrike, England og Tyskland er landene med høyest antall ledige. I disse fire landene alene er det registrert over 13 millioner arbeidsledige, hvor over 3 millioner av disse er under 25 år.

Visste du at det i dag bor over 55.000 polakker, 32.000 svensker og 22.000 tyskere i Norge. Sammen utgjør de en stadig større gruppe av innvandrere i Norge. Ved inngangen til 2011 hadde totalt en halv million mennesker reist fra hjemlandet sitt for å starte et nytt liv her i nord. Da trenger de tak over hodet, dvs bolig.

Før 1990 var det ikke flere enn 150.000 innvandrere i Norge, så flyttet det 70.000 hit i løpet av 1990-tallet og ytterligere 220.000 i tiåret som fulgte årtusenskiftet. På bare ett år, i 2010, kom det ytterligere 40.000 mennesker.

I SSBs fremskrivninger tror man at innvandringen vil ligge på rundt 40.000 mennesker de neste årene. Det er dette nivået innvandringen har ligget på siden 2007. Innvandringstallene er usikre, og det kan komme flere mennesker enn de anslagene som i dag legges til grunn. En økning i netto tilflytting på 20.000 mennesker i løpet av 2012 og 2013 er en helt reell mulighet. Det betyr ca 25% flere innvandrere årlig. Norge fremstår som et paradis sammenliknet med mange andre land i Europa. Klima og språk er to ulemper.

Fra de fleste landene i EU-sonen kan du komme som arbeidsinnvandrer hvis du har høyere utdanning eller fagutdannelse. Du trenger ikke å ha jobb før du kommer til Norge, men fast arbeid er en av forutsetningene for å få godkjent tillatelse til å  bli værende over lengre perioder (ut over 6 måneder).

Hvis innvandringen til Norge blir høyere i de neste årene vil det trolig skyldes en ny trend, nemlig at unge faglærte fra sør- og vest-Europa kommer til Norge for å arbeide. Innvandringen fra landene sør i Europa er i dag begrenset. Men de tre siste årene har gruppen innvandrere med bakgrunn fra PIIGS-landene vokst med 30 prosent.

Hvor vil arbeidsinnvandrerne bosette seg?

NyAnalyse har gjort en beregning for Huseiernes landsforbund basert på hvor innvandrere har bosatt seg og hvor mange som bor i hver husholdning.

Ca 20.000 innvandrere utover gjeldende anslag i 2012-2013 kan bety et behov for så mye som 10-12.000 nye boliger. Hele 4 av 10 innvandrere bor i dag i Oslo eller Akershus, men en stor andel bor også i Rogaland og Hordaland (18 %).

Vi kan illustrere hvor 20.000 innvandrere vil bo geografisk i en figur her:

For mer informasjon eller nedlasting av hele rapporten, se Huseierne.no eller NyAnalyse.no


For mye Keynes medisin i Norge?

januar 30, 2012

EU er fortsatt i krise. Arbeidsledigheten utgjør så mange som 23 millioner mennesker eller 10% i snitt.

På toppmøte ble det mandag bestemt at ungdomsarbeidsledigheten skal bekjempes gjennom tiltak for land med høyest ungdomsledighet. se her http://e24.no/makro-og-politikk/eu-vil-hjelpe-arbeidsledig-ungdom/20147705

Det er en viktig sak, og trolig en riktig prioritering for å hindre sosial uro mange steder. I Spania er ledigheten blant de unge på rundt 50%! Da ser fremtiden mørk ut –  også for mange høyt utdannede personer.

Utfordringene virker enorme. Det skyldes at to politiske og økonomiske tankesett gir ganske forskjellige råd.

For noen måneder siden; Den eneste muligheten er å vise styrke. Kutte utgifter og øke inntekter. Skape tro på at gjeldsbetalingen kunne håndteres.

I starten av 2012; Langt flere peker på at «massive kutt i offentlige budsjetter» i mange land samtidig har en ekstra negativ virkning på hele Europa (og USA mfl.)

Det blir Keynes i rewind, nemlig at offentlige etterspørsel drar ned konsum og import fra land som trenger etterspørsel. Derfor kommer det nok en mellomløsning.

Likevel er det kun verdiskaping gjennom særlig etterspørselsøkning globalt (mer handel) og bedring i konkurranseevnen, som kan løfte Europa. Derfor er utviklingen i USA, Kina, Brasil, India, Øst-Europa (og Norge) så utrolig viktig for vekst.

Vi må spørre oss om gevinstene fra handel er endret; fordi styrkeforholdet er endret til fordel for BRIC-landene og energi-eksport landene?

Er det slik at finanskrisen kombinert med tregheter for innovasjon, grønn vekst, uenigheter i de 27 EU-landene og svakere konkurranseevne, gir strukturelle næringsskift som må gi høy ledighet?

Når alle land importerer mer fra BRIC landene, taper veldig mange europeiske land markedsandeler og jobber.

Nye jobber kommer saktere enn de gamle som blir borte. Ferdigvareprodusenter i vesten får en dobbel smell; mindre konkurransedyktig på salget, dyrere energivarer globalt (olje, gass, fornybar).

I Norge har vi vært 10 år på Keynes-tiltak. Helt siden vi bestemte at mer oljepenger skulle fases inn i norsk økonomi gjennom H-regelen i 2001, har oljeprisen steget kraftig. Vi har kjøpt billigere, solgt dyrere og blitt mer internasjonale i «alt» vi gjør. Statsbudsjettet har vokst betydelig i antall milliarder. Folket er blitt vant til Keynes’ forsikringen i bunn.

NHO har sett på hvor mye oljepenger som er faset inn til «investeringer» som var intensjonen i 2001. Det ser litt skummelt ut. Ca 14% har gått til «de riktige tingene». Se her http://www.nho.no/oekonomisk-politikk-og-analyser/14-til-vekstfremmende-article24232-86.html

På den annen side er 10 år med Keynes-politikk, hvor skatteletten kom i starten og mest offentlig konsum på slutten, en veldig kurant politikk mot høy arbeidsledighet. Ikke glem at vi speed’et opp pengebruken kontant i 2009-2010, altså dobbel dose Keynes.

Det har fungert nærmest smertefritt pga høye priser på veldig mye av eksportvarene, og langt billigere innkjøp/import. Tilgang på ansatte fra nye EU-land i øst har også hjulpet til å unngå press i økonomien. Vi har noen regionale utfordringer og trygdeproblemer, men vi har råd til å skyve det under teppet ennå en stund.

Vi har handlet med EU, men vi har skvist våre handelspartnere. Norge, som andre, har hentet mer fra land utenom Europa, og verdensmarkedspris har gjort at EU har måttet betale dyrt til oss.

Med en arbeidsledighet på 3,4 % i Norge og 10% i EU, burde vi ha investert og brukt mer av våre olje- og Keynespenger i EU?

Men vi er for små til å løfte EU opp fra krisen. Og i Norge er ikke hele folket i arbeid, så vi kan bruke mer på oss selv en stund til?


Verden i krise, Jens i skatteparadis?

januar 23, 2012

Europa sliter, USA er ingen kraftig motor for verdensøkonomien, men Asia og Brasil holder global vekst oppe. Ja, og lille Norge, Sverige og Tyskland klarer seg bra.

Fredag 20.januar kom de nye skattetallene fra SSB. De viste at Norge er en egen økonomisk planet. Staten og kommunene hentet inn ca 800 mrd kroner i 2011, som var hele 93 mrd kroner mer i skatteinntekter enn året før. En vekst på 13%, og oljeskattene står for over halvparten av denne veksten – drøyt 50 mrd kroner.

Bytte økonomi med Sverige – aldri i verden.

Spørsmålet er hypotetisk, men litt artig. Det hadde jo vært mer spennende å konkurrere med andre land i makro, uten massiv drahjelp fra olje og gass, men spenning er ikke alt her i livet. Norge har nylig passert Sveriges totale produksjon (BNP), og for mye lenger siden løpt fra svenskenes inntekt per innbygger. Jeg tror nok at Erna Solberg mente bytte statssjef – og ikke statskasse med svenskene?

Så i det året verden opplever enorme gjeldsproblemer, tar Jens Stoltenberg og finansdepartementet inn nesten 100 mrd kroner mer enn året før. Blant annet for å sikre velferden. Eller det vil si; Regjeringen har tatt inn 30-40 mrd kroner mer fra varige, strukturelle skatteinntekter de siste 4-5 årene. Svært få forstår denne beregningen, og særlig logikken ved at skattenivået skal være uendret.

Skatteparadiset til Jens er altså bygd på bla. et omstillingsdyktig næringsliv, økende reallønn, sterk handel og enorme oljeinntekter. Vi kan gjerne legge til en «touch» av nordisk likestilling innen utdanning, arbeids- og familielivet.

I et langt fattigere land trodde man at oljeinntektene kanskje kunne bli tilsvarende Tobakksavgiften i 1973-74 (oljemeldingen). I 2012 er anslaget ca 8,2 mrd kroner. Fra oljeskattene fikk man direkte inn 206 mrd kroner i 2011. Videre kommer det andre inntekter, som utbytte Statoil, skatt på lønn fra offshorearbeidere som tjener 60.000 i måneden osv.

Trykk på figur!

Oljeskattene øker med ca 33% fra 2010 til 2011. Se tall her http://www.ssb.no/skatteregn/

Og så er et par viktige spørsmål:

Hvor mye skal vi spare til neste økonomiske storm?

Hvor mye tåler norsk økonomi?

Det er ingen enkle svar. Det vil alltid gå utover noen grupper. Politikk er alltid en type prioritering mellom ulike gode formål. Et par hypoteser er:

For mye oljepengebruk på feil tidspunkt? Gir for rask industridød utenom oljeklyngen, tøffere tider for hotell og reiseliv! Ja, mange av jobbene i distriktene. I tillegg for lite press på effektive tjenester i offentlig sektor.

For lite oljepengebruk nå? Gir for dårlig veistandard, for mange fattige, lange helsekøer, for lite kvalitet i FoU, høyere skatter enn ellers, osv.

Passe oljepengebruk? God omstilling, lav varig arbeidsledighet, «god nok» konkurranseevne, reformvilje i offentlig sektor, og ikke minst en fortsatt sulten befolkning – på jobbskaping, suksess og mer kunnskap.

Men ingen vet egentlig hvor krittstreken går; de siste 10 årene er preget av viktige drivere som:

– Press nedover på importpriser i vestlige land fra Kina, som gir uvanlig lave renter.

– Svake europeiske økonomier som holder renter og lønninger nede i Europa.

– Asiatisk etterspørsel med press opp på oljepris og mange andre råvarer (metaller, fisk, skipsfart, ingeniørtjenester mv).

– Arbeidsinnvandring fra nye EU-land som Polen med press ned på lønnsøkning.

Kan det være slik at norsk økonomi er helt annerledes enn da Handlingsregelen og inflasjonsmålet kom inn i styringen av norsk økonomi for 10 år siden?

Bilde Aftenposten, Statsbudsjettdagen 6.oktober 2011:


2011: Oljepris på 634 kroner, import av 195.000 biler, what crisis?

januar 16, 2012

I Norge er vi heldige.

I 2011 økte handelsoverskuddet med 17% fra 2010. Kun 2008 har noensinne vært høyere. Det skyldes ikke økte mengder med oljeeksport, men en enorm prisøkning fra 487 kr til 634 kr/fat. Volum av oljeeksport er faktisk ca 1/3 av nivået for 10 år siden. Gass bidrar til å kompensere for dette fallet. Eksportverdien nærmer seg 200 mrd kroner.

Av Norges totale vareeksport i 2011 er faktisk 60% fra olje, gass og kondensater mv. Altså langt viktigere i verdi enn all annen vareeksport tilsammen. I tillegg har vi tjenesteeksport innen skipsfart, teknologi og telekom. Fiskeeksporten har steget kraftig de siste årene, men går litt ned i 2011 til ca 52 mrd kroner.

Handelsoverskuddet er utrolige 393 mrd kroner inkl olje og gass, men vi går med betydelig underskudd uten olje- og gassnæringene. Det blir likevel feil å regne norsk økonomi uten oljeklyngen. Den er kommet for å bli her, lenge, lenge ennå.

Import av 195.000 personbiler

Så hva får vi kjøpt for oljen, gassen og fisken vår som vi ikke lager selv? Jo, Norge importerte nesten 200.000 personbiler bare i 2011. Det var en økning på ca 12.000 biler og helt oppe på historiske toppnivåer (bla. 2007). Summen utgjør ca 49 mrd kroner og er en økning på 12,6% fra 2010. Det gir penger også i statskassa gjennom alle bilavgifter, toll mv. Det ble importert 18.662 biler i desember måned 2011, som var 3.135 flere enn året før.

Hvor stor er andelen handel med Europa?

Andelen av vareeksporten utenom olje, gass mv til Europa utgjør ca 63%, og er fortsatt vår viktigste handelspartner. På importsiden er handelsandel på ca 65%. Det er en betydelig nedgang siste 10 år.

De asiatiske landene, særlig Kina, har blitt viktigere handelsland for Norge de siste 10 årene. Nå er eksportandel med Asia på ca 15%, og importandel på ca 16%. Bare fra Kina økte importen med 5,5 mrd kroner fra 2010! Import fra Brasil (kaffe, matvarer mv) økte med ca 20% i 2011.

Det var altså ingen som helst tegn til krise for norsk handel i året 2011. For 2012 er situasjonen langt mer usikker, men global etterspørsel etter energi er fortsatt sterk.

Se tabell for detaljerte vekst-tall på handel og andeler for totalen i 2001 og 2011:

En årsak til at EU sliter er at Norge – og alle andre land – importerer mer og billigere fra Asia enn for 10 år siden, og relativt mindre fra Europa. Samtidig selger vi våre energivarer dyrere til EU. Vi er altså ekstremt heldige med bytteforholdet i handelen siden 2001.

Trykk på figur for å lese!

Nyttig figur fra NOU om EØS-avtalen:

Lenke til SSB http://www.ssb.no/vis/muh/art-2012-01-16-02.html


Flere kortreiste km mellom rådhus!

januar 4, 2012

Oppfølging av bloggen i går.

Se hvor kort det er mellom mange norske kommuneadministrasjoner og rådhus:

Skedsmo-Rælingen (mellom 5 og 6 minutter, 4.2km)

En trippel: Lørenskog-Skedsmo(7.8min, 7.8km), Skedsmo-Rælingen(se over) og Skedsmo-Fet(9.4min, 8.3km)

Klepp-Time (ca 7-8 min, 5km)

Tønsberg-Nøtterøy(ca 7min, 5km)

Lindås-Meland(7.5min, 6.7km)

Spydeberg-Askim(7.5min, 7km) og Spydeberg-Hobøl (8.3min, 8.3km)

Lier-Drammen (8min, 7.4km)

Bø-Sauherad(8.8min, 7.6km)

Sogndalen-Søgne(8.5min, 8.2km)

Øvre-Eiker-Nedre-Eiker(9.6min, 8.4km)

Bærum-Asker(7.4min, 8.8km)

Rygge-Råde(7.8min, 8.9km)

Moss-Rygge(9.4min, 9.4km)

Så kjør en tur, ta noen morsomme TV-bilder og intervju noen innbyggere!

Det er selvsagt forbehold om trafikkfrie veier, korte ventetider (evt ferje, annet), men viser tydelig at «Norge» er ganske annerledes enn på 1960-tallet.

Kilde: Data levert av GeoData. Takk for bidrag og hjelp derfra!


10 minutter mellom rådhusene i kommune-Norge

januar 3, 2012

Det er ikke fornuftig med 429 kommuner her til lands. Inderøy og Mosvik i Nord-Trøndelag slo seg sammen fra årsskifte! Konsekvensen er for mange byråkrater og for svake kompetansemiljøer innen helse og skole. Et lite omtalt moment for færre kommuner er kortere avstander gjennom broforbindelse og bedre vei enn for 20 år siden. Hvor mange kilometer er det mellom kommunesentra i Norge? Vi tar utgangspunkt i korteste vei uten trafikk og ventetid. Det er faktisk mange steder under 10 minutter. La oss se nærmere på hvor i Norge det er slik. Jeg har fått hjelp av GeoData til denne kartleggingen. På Romerike ligger Skedsmo og Rælingen bare drøye 4 km fra hverandre. Lørenskog og Fet ligger heller ikke langt unna. Det kan da ikke være rom for så mange kommuner i regionen? Her er andre på listen over korteste avstand mellom rådhus:

  • Klepp-Time i Rogaland (ca 7-8 min, 5km)
  • Tønsberg-Nøtterøy i Vestfold (ca 7min, 5km)
  • Lindås-Meland i Hordaland (7.5min, 6.7km)
  • Spydeberg-Askim i Østfold (7.5min, 7km)
  • Lier-Drammen i Buskerud (8min, 7.4km)

Det finnes mange andre eksempler der ute. Jeg oppfordrer til å finne en mer fornuftig organisering.  Stortinget må komme på banen. Det er uklokt å sette i gang storstilt samhandlingsreform før kommuner er sterkere enheter lokalt. Det viser seg fra NyAnalyses Byråkratibarometer at lønnsutgifter til politisk styring per innbygger varierer fra et par hundrelapper til over 2000 kroner i småkommuner. I enkelte kommuner er mer enn hver fjerde ansatt i kommunen innen administrasjon. Da er det ikke rart at velferden ikke alltid når fram til de eldre som trenger den. Det blir fortsatt mangel på lærere og pleiere lokalt hvis dette får fortsette.

  • Færre rådhus og større kommuner vil på sikt kunne frigjøre flere milliarder til bedre velferdstjenester.

Illustrasjon: Hvis alle kommuner kom ned på nivå med de 25 beste på lønnsutgifter til administrasjon og styring per innbygger, gir det ca 3,5 mrd kroner i innsparing. Det tilsvarer driften av rundt 5.000 sykehjemsplasser.

Et mål om 100 færre kommuner innen neste kommunevalg i 2015 hadde vært noe å strekke seg etter. Færre rådhus kan bli til flere sykehjem. Vi kan kanskje starte med listen over som et utgangspunkt? Vi må ikke gjøre samme feil som ved forrige korsvei; nemlig å peke på småkommuner i Nord-Norge. Ikke glem ulempene med lange avstander!


Oljeskatten 27 ganger større en ventet i 1974-75

desember 14, 2011

Se BT fredag 6.januar! Under følger noen av tallene på lønn og lenke til SSB-tall.

Først en økonomisk NyAnalyse nyhet;

I oljemeldingen fra 1974 trodde man at oljeskattene fra oljevirksomheten kunne bli på nivå med inntektene fra tobakksavgiften. For 2012 er det anslått i Statsbudsjettet at tobakksavgiften innbringer ca 8,2 milliarder kroner. Oljeskattene vil hente inn rundt 225 milliarder kroner i 2012 hvis utviklingen blir omtrent slik finansdepartementet trodde i fjor høst. Er det fordi folk har sluttet å røyke?

Det tilsvarer omtrent 27 ganger inntekten fra tobakksavgiften. Videre kommer det også utbytte fra Statoil og andre inntekter. Dette viser hvor vanskelig det er å spå om fremtiden!

”Den første dråpe olje fra Nordsjøen” (Oljemuseet i Stavanger)

Fra tidligere:

Vi er det nye, europeiske ”Kuwait” – eller annerledes Norge, hvor oljeklyngen går så det griner, mens vanlig industri og varehandel bremser ned. Derfor er dagens rentekutt med 0,5%-poeng et virkelig sjansespill med neste års lønnsoppgjør. For de offentlig ansatte er jobben trygg og renten står bom stille.

– Det er ganske uvirkelig at renten settes ned fra 2,25 til 1,75% i ett land hvor vi har ca 3% arbeidsledighet og mangel på arbeidskraft innen olje, ingeniør og bygg og anlegg. Men vi lever tett innpå Europa som står på kanten av stupet i slutten av 2011.

Samme dag kommer tall fra SSB som viser at lønnsveksten i olje- og gassnæringen øker med ca 5% til 60.000 kr i månedslønn anno 2011.

Månedslønna i oljesektoren opp 2 800 kroner

Heltidsansatte i olje- og gassutvinning hadde en gjennomsnittlig månedslønn eksklusive overtidsgodtgjørelse på 60 600 kroner per 1. oktober 2011. Dette var en økning på 2 800 kroner, eller 4,8 prosent, fra samme tidspunkt året før.

Poeng: Administrerende direktører hadde i snitt en månedslønn på 68 400 kroner i 2010. I den øvre halvdelen av oljeklyngen er snart alle lønnet som Adm.dir! Hvor skal dette ende?

For andre sektorer er avlønningen mer moderat, feks varehandel:

Varehandel: 1 100 kroner mer i månedslønn

Heltidsansatte i varehandel hadde en gjennomsnittlig månedslønn eksklusive overtidsgodtgjørelse på 36 200 kroner per 1. september 2011. Dette var en økning på 1 100 kroner, eller 3,1 prosent, fra samme tidspunkt i 2010.

Snittlønn olje: 727.200  kr

Snittlønn varehandel: 434.400 kr

Lønn snitt i industrien tror jeg ligger rundt 460.000 kr.

Hvor ville du anbefalt å starte utdanning og arbeidslivet/karriere?

Du tjener i snitt 67% mer i måneden i olje- og gassnæringen enn varehandelen i Norge anno 2011.

Og fremover blir det større forskjeller? Ja, det tror jeg!

Håper virkelig at sønnen min velger ingeniørutdanning når den tid kommer…

Lenke;

http://www.ssb.no/lonnolje/tab-2011-12-14-01.html

http://www.ssb.no/lonnvare/tab-2011-12-14-02.html

http://www.ssb.no/lonn/

**

Hvis du ønsker tilgang på NyAnalyses fagmiljø 24/7. Meld din interesse for NyAnalyse-konto her post@nyanalyse.no


Borgerlig økonomisk kaos, eller nye takter?

november 23, 2011

Først til symbolene; nemlig de slagordene som beskriver alternativene til partiene. Krf satser på ”Barn og eldre først” og Venstre sier ”Folk først”. Mystisk likt i sentrum. Frp, som pleier å snakke om folk flest først,har denne gangen kjørt frem ”ambisjoner og handlekraft”. Er det et frieri til Høyre som har ”trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft”? En fusjon av slagordene til ett for de borgerlige mot 2013 blir ”trygghet for folket ved handlekraft og kunnskap først”! Det må nok effektiviseres ned med noen ord før valgkampen starter igjen.

Et veid gjennomsnitt av opposisjonspartienes skattelettelser for 2012 ville gitt ca 7 milliarder kroner i redusert skatt. Da har jeg vektet skatteforslag til parti med anslag på velgermakt i en tenkt firepartiregjering. Det er for eksempel nok til å kutte en fjerdedel av formuesskatten og redusert skatten på arbeid med noen tusenlapper. Hvis politikk var matematikk, er det altså mulig å justere ned skattenivået betydelig. Krf vil ha mest utfordring med et slikt kutt i skattenivået siden de faktisk øker skattene med 1,3 mrd kroner i sitt alternativ. De andre partiene vil ha problemer med Krf’s forslag om å innføre toppskatt trinn 3 på lønnsinntekter over 1,5 million. Hovedinnvendingen mot dette er at skattereformen skulle gjøre skatt på arbeid og kapital jevnere, og dermed hindre kreativ tilpasning.

Alle de fire borgerlige partiene på Stortinget har fremlagt sine alternative statsbudsjetter. Det er enighet om retningen i noen spørsmål innenfor forskning, frivillighet, privat sparing, momsreform og øremerkede u-landsinvesteringer i Statens Pensjonsfond. Partiene satt for første gang sammen på pressekonferanser og viste at de vil ha forandring for Norge. Men la meg se litt nærmere på skatter og oljepengebruken. Høyre og Frp har en profil på skattelettelsene som er ganske lik. Men på kvantitet er det fortsatt forskjeller. Frp kutter skatter og avgifter med drøyt 20 mrd kroner, og legger inn 5 mrd kroner i dynamiske effekter. Høyre kutter netto med ca 6 mrd kroner og har 300 millioner i dynamikk. Partiene foreslår omtrent samme kutt i formuesskatten med økninger i bunnfradraget og reduksjon i satsen. På skattereduksjoner på arbeid ligger Frp som vanlig noe høyere. Det er også slik at bilavgifter er det kun Frp som har ”råd” til å kutte. Det skyldes bla. at kutt i bistand og landbruk er ca 13 mrd kroner til sammen. I sentrum forsøker Krf og Venstre å øke grønne skatter og gi lettelser på arbeid, frukt og grønt samt sparing. Ingen umulighet å finne løsninger her. Venstre har 1 mrd kroner i skattelette, mens Krf foreslår drøyt 1 mrd kroner i økt skatt.

På oljepengebruken har det vært historisk store forskjeller mellom Frp og de andre partiene. For 2012 har de gjort et par grep som frir til de andre. Utenlandsbudsjettet – bruk av penger «uten» presseffekt ute – er borte. Videre er oljepengebruken sånn omtrent innenfor handlingsregelen – ”for de som er opptatt av det” skrev Frp selv. Nå vil jeg tro at H-regelen brytes i 2012 pga svakere vekst i finansdepartementets opplegg i RNB uansett. Hvis det legges noen milliarder på Frps oljepengebruk grunnet smart budsjettering, ville veid oljepengebruk for de fire partiene vært ca 1 mrd kroner utover regjeringen. I tillegg har Frp et par store ”under streken” (utenfor budsjett) bruk av penger på veifond og bompengegjeld. Men ingen er vel så naive at de tror politikk er matematikk uansett? Hvis viljen er til stede, kan budsjettalternativet for 2013 fra de borgerlige være langt mer samstemt!

Det som er farlig fremover er at dårligere tider ute og frykt for økende ledighet i Norge, kan gi alle partier en ustoppelig lyst til å bruke oljepenger. Da gjelder det å huske at målet ikke er å ansette 1.000-vis av nye byråkrater i stat og kommune, men at vi stimulerer næringslivet, støtter forskningen og bygger veier!

Bilde: ft.com

Sjekk lenke her http://www.ft.com/intl/cms/s/2/5749fbb8-100d-11e1-a468-00144feabdc0.html#axzz1eZejLRjB

Bra låt: «Blue lines» – med gruppen Massive attack.