Oljeskatten 27 ganger større en ventet i 1974-75

Se BT fredag 6.januar! Under følger noen av tallene på lønn og lenke til SSB-tall.

Først en økonomisk NyAnalyse nyhet;

I oljemeldingen fra 1974 trodde man at oljeskattene fra oljevirksomheten kunne bli på nivå med inntektene fra tobakksavgiften. For 2012 er det anslått i Statsbudsjettet at tobakksavgiften innbringer ca 8,2 milliarder kroner. Oljeskattene vil hente inn rundt 225 milliarder kroner i 2012 hvis utviklingen blir omtrent slik finansdepartementet trodde i fjor høst. Er det fordi folk har sluttet å røyke?

Det tilsvarer omtrent 27 ganger inntekten fra tobakksavgiften. Videre kommer det også utbytte fra Statoil og andre inntekter. Dette viser hvor vanskelig det er å spå om fremtiden!

”Den første dråpe olje fra Nordsjøen” (Oljemuseet i Stavanger)

Fra tidligere:

Vi er det nye, europeiske ”Kuwait” – eller annerledes Norge, hvor oljeklyngen går så det griner, mens vanlig industri og varehandel bremser ned. Derfor er dagens rentekutt med 0,5%-poeng et virkelig sjansespill med neste års lønnsoppgjør. For de offentlig ansatte er jobben trygg og renten står bom stille.

– Det er ganske uvirkelig at renten settes ned fra 2,25 til 1,75% i ett land hvor vi har ca 3% arbeidsledighet og mangel på arbeidskraft innen olje, ingeniør og bygg og anlegg. Men vi lever tett innpå Europa som står på kanten av stupet i slutten av 2011.

Samme dag kommer tall fra SSB som viser at lønnsveksten i olje- og gassnæringen øker med ca 5% til 60.000 kr i månedslønn anno 2011.

Månedslønna i oljesektoren opp 2 800 kroner

Heltidsansatte i olje- og gassutvinning hadde en gjennomsnittlig månedslønn eksklusive overtidsgodtgjørelse på 60 600 kroner per 1. oktober 2011. Dette var en økning på 2 800 kroner, eller 4,8 prosent, fra samme tidspunkt året før.

Poeng: Administrerende direktører hadde i snitt en månedslønn på 68 400 kroner i 2010. I den øvre halvdelen av oljeklyngen er snart alle lønnet som Adm.dir! Hvor skal dette ende?

For andre sektorer er avlønningen mer moderat, feks varehandel:

Varehandel: 1 100 kroner mer i månedslønn

Heltidsansatte i varehandel hadde en gjennomsnittlig månedslønn eksklusive overtidsgodtgjørelse på 36 200 kroner per 1. september 2011. Dette var en økning på 1 100 kroner, eller 3,1 prosent, fra samme tidspunkt i 2010.

Snittlønn olje: 727.200  kr

Snittlønn varehandel: 434.400 kr

Lønn snitt i industrien tror jeg ligger rundt 460.000 kr.

Hvor ville du anbefalt å starte utdanning og arbeidslivet/karriere?

Du tjener i snitt 67% mer i måneden i olje- og gassnæringen enn varehandelen i Norge anno 2011.

Og fremover blir det større forskjeller? Ja, det tror jeg!

Håper virkelig at sønnen min velger ingeniørutdanning når den tid kommer…

Lenke;

http://www.ssb.no/lonnolje/tab-2011-12-14-01.html

http://www.ssb.no/lonnvare/tab-2011-12-14-02.html

http://www.ssb.no/lonn/

**

Hvis du ønsker tilgang på NyAnalyses fagmiljø 24/7. Meld din interesse for NyAnalyse-konto her post@nyanalyse.no

Finansavisen: Norske kjerneverdier – effektiv, likestilt og ansvarlig

Dette makroinnlegget stod på trykk i Finansavisen 12.november:

NyAnalyse har beregnet at hvis Norge enda en gang lykkes med å heve veksten i produktivitet til historiske høyder nær tre prosent, vil det
kunne bety økt produksjon tilsvarende verdien av åtte oljefond innen 2060. Det er slik at verdien av arbeidskraften i dag og i fremtiden er ca 85 prosent av nasjonalformuen i landet. Derfor er smart bruk av arbeidskraften vår betydelig viktigere enn oljefunn i Nordsjøen og forvaltningen av Pensjonsfondet.

En forklaring bak økonomisk oppgang og produktivitet er handel og spesialisering. Norge har tjent mye på økende globalisering og handel. Fordelen er at vi kjøper billigere varer fra Asia, og selger norske råvarer dyrere til utlandet. Vi er omstillingsdyktige, og har beholdt de mest effektive bedriftene. Med et produktivt næringsliv og effektive ansatte kan vi ha høy lønn og lav ledighet. I tillegg har en massiv utdanningsbølge slått inn over Norge de siste 30 årene. Årsakene bak er at produksjonen i samfunnet gikk fra fysisk arbeid til mer kontorarbeid og tekniske oppgaver. Tjenestesektorer som bankvesen, advokatkontorer og IKT -virksomhet økte i omfang. Videre vokste byråkratsamfunnet for å følge opp regelverk og vår nyvunne oljerikdom. Å ha en raskt voksende andel høyt utdannede mennesker er en viktig vekstfaktor i samfunnet. I dag tar 4 ganger flere av ungdommen en universitets- eller høyskoleutdanning. Utviklingen av et kompetansedrevet samfunn er en viktig X-faktor for vekst og produktivitet.

Norsk arbeidsliv har gjennom kvinnebølgen de siste 40 årene fått tilgang på hundretusener av dyktige medarbeidere i både offentlig og privat sektor. Fra 1986 har jenter vært i flertall innen utdanning utover videregående skole. Det var en ekstra og viktig ressurs for norsk økonomi i denne vekstperioden. En bedring i offentlige finanser pga oljen gjorde det mulig å finansiere utviklingen med blant annet jobber innen helse og undervisning. Utbygging av barnehageplasser, mer åpenhet for deltid og lengre permisjonsordninger gjorde det enklere å ta i bruk kvinners arbeidskraft. Det betyr at en nordisk samfunnsmodell har bidratt. Men politikere fra alle partier må ikke glemme at vi stadig må evaluere om modellen fungerer optimalt.

I forrige uke satt hovedorganisasjonen Virke tema effektivitet på dagsorden. Ja, hva er det som kan bidra til å løfte Norge videre? For vi kan ikke bare leve av oljen og statlige arbeidsplasser. Det er sannsynligvis en kombinasjon av ulike tjenester og nye innovasjoner som vil bidra til en bedre vekstperiode. Ikke en enkelt fantastisk oppfinnelse, men smartere bruk av mange nye løsninger og ringvirkninger på hele økonomien. En essensiell faktor for vekst vil være læringen mellom forskningen og bedriftene, både ute og hjemme. Videre vil overføringen av teknologi og kunnskap mellom privat og offentlig virksomhet stå sentralt. Hvis ansatte skiftet jobb oftere, kan kunnskapsflyten øke betydelig. I en slik prosess vil nye muligheter via internett, flere kommunikasjonskanaler og digital arbeidsdeling gi oss drahjelp. Jeg tenker meg at internett og datamaskiner er like viktig som oppfinnelsen av bilen for transportsektoren. Vi har bare ikke sett mulighetene helt ennå! Det blir spennende å følge moderniseringen av arbeidslivet fremover. Vil fagforeninger spille på lag med næringslivet angående omstillinger og behov for fleksible arbeidstidsordninger i fremtiden? Det blir særs viktig for effektivitet og fremgang i hele økonomien.

I disse dager kommer de borgerlige partiene med sine alternative statsbudsjetter. De vil forsøke å stå sammen i viktige saker som viser forskjell fra de rødgrønne partiene i regjering. Det blir ikke enkelt. La meg begrunne dette. Hele systemet rundt statsbudsjettene er laget for å beskytte det sittende regime. Alle forsøk på fornyelse på skattesiden må godkjennes av departementet for å komme i betraktning. Kun departementets egne modeller gjelder. Eksempler er omfanget av dynamiske effekter ved skattereduksjoner og anslag på langtidseffekter fra tiltak på trygd og helsekøer. Urettferdig.

I finanskriseåret 2009 gikk oljepengebruken kraftig oppover. Men man brukte fortsatt historisk mye oljepenger i 2010 og 2011, eller samlet rundt 210 mrd kroner. Det er likevel nær 80 mrd kroner lavere enn anslaget til departementet året før. Er det fornuftig eller uklok pengebruk? Det avhenger av hvem man spør – og ikke minst når man spør! Finansdepartementet har svart på et spørsmål fra Venstre på Stortinget. Over perioden 2006 til 2011 viser det seg at faktisk oljepengebruk er ca 24 mrd kroner lavere per år i gjennomsnitt enn regjeringen trodde i statsbudsjettet. Det er viktig å huske at nesten alt i statsbudsjettet er anslag. Altså ingen fasit om virkeligheten. Derfor bør kanskje ansvarligheten i den økonomiske politikken måles med ett intervall istedenfor regjeringens punktanslag. Det blir for enkelt å si at alt annet enn regjeringens pengebruk er uansvarlig når de selv bommer såpass mye. Samtidig mener jeg det betyr at 10-15 mrd kroner i mer eller mindre bruk på statsbudsjettet ikke kan bety himmel eller helvete for norsk økonomi.

Det er hvordan pengene blir brukt som er viktigst, og selvsagt hvordan valutamarkedet oppfatter signalene. Ingen ønsker at kronekursen skal styrke seg kraftig og gjøre skade på eksportnæringer innen industri og reiseliv.

143 milliarder oljekroner ble aldri brukt! Ansvarlig?

Hvor går egentlig grensen for ansvarlighet?

Det er noen store avvik fra statsbudsjett til realitet, og dette viser hvor vanskelig det er med økonomiske prognoser og budsjett for oljepengebruk.

Samtidig mener jeg det betyr at 10-15 mrd kroner i merbruk på statsbudsjettet ikke kan bety himmel eller helvete for norsk økonomi. Det er hvordan pengene blir brukt som er viktigst, og hvordan valutamarkedet oppfatter signalene fra regjeringen. For at kronekursen ikke skal sprette i været og skade eksportnæringene.

I finanskriseåret 2009 hoppet oljepengebruken raskt opp til 100 mrd kroner. Men vi benytter fortsatt historisk mye oljepenger i 2010-2011 eller 210 mrd kroner. Det er likevel nær 80 mrd mindre enn anslaget til departementet. Blir da effekten helt ulikt det man trodde året før…?

– Er det riktig eller uklok pengebruk? Det avhenger av hvem man spør – og ikke minst når man spør!

Fasiten viser at oljepengebruken (faktisk, oljekorrigert underskudd) er blitt ca 143 mrd mindre enn Regjeringen trodde i statsbudsjettet, høsten før, over de siste 6 årene!

Det er basert på departementets eget svar, hvor jeg har tatt med ett år ekstra – 2011. Foreløpig er oljepengebruken 2011 nedjustert til 106 mrd i NB 2012 vs anslag på 135 mrd året før. Over disse 6 årene samlet betyr det ca 24 mrd i mindre oljepengebruk i gjennomsnitt.

Hvordan er det mulig å slå fast hvor grensen for ansvarlig skattepolitikk og oljepengebruk, tilpasset situasjonen i norsk økonomi, egentlig går?

Også andre tall er vanskelige å anslå. Finansdepartementet har ligget under på samlet lønnsvekst i 5 av 6 siste år. Klart mer lønnsvekst enn anslaget i budsjett er det vanlige.

Men olje og skatt fikser dagen. For helt tilsvarende på oljeprisen, hvor departementet lå under i 5 av 6 år. Høyere inntekter fra oljesektoren enn budsjettert (avhenger også av volum).

Det er langt høyere skatteinntekter fra ansatte og næringslivet som i stor grad har gitt lavere oljepengebruk enn forventet de siste 6 årene. Mener det er ca 123 mrd kroner høyere skatteinntekter nå i samme kroneverdi.

Vi kan slå fast at samfunnets diskusjon om bruk av oljepenger kun foregår i svart-hvitt, mens virkeligheten går i farger. Jeg ser frem til en mer nyansert diskusjon om skatt og oljepenger fremover.

Venstre på Stortinget har spurt Finansdepartementet og fått svar;

Spm: Jeg ber om en oversikt over hvilke nivåer regjeringen har lagt til grunn for hhv arbeidsledighet (AKU-ledighet), oljepris (råolje pr. fat), vekst i BNP for Fastlands-Norge, den reelle underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter, oljepengebruk (oljekorrigert overskudd) og lønnsvekst ved samtlige statsbudsjett fra 2006 til 2011 og hva det faktiske regnskapet for de samme årene har vist?

Svar: Tabellen nedenfor viser Finansdepartementets anslag for arbeidsledighet, oljepris, vekst i BNP for Fastlands-Norge, reell underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter, oljekorrigert overskudd og årslønnsvekst for årene 2006–2011 i nasjonalbudsjettene 2006-2011 og nasjonalregnskapstall for årene 2006-2010.

Se de oppsiktsvekkende tallene under. Trykk på tabell for å lese!

Er vi født effektive eller bare blitt sånn?

Produktivitetsvekst er et mysterium. Er vi født sånn eller blitt sånn?

lenke media: http://www.na24.no/article3264209.ece

Hvordan kan et lite land som Norge slå USA og de fleste andre land i produktivitet og vekst? Og det (nesten) uten hjelp fra oljen. Det korte svaret er at vi må jobbe smartest siden norske lønninger er i verdenstoppen. Den beinharde konkurransen tvinger oss til å være mer produktive, men vi jobber jo mindre enn mange andre.

Vekst i produktivitet kan sies å være det ekstra vi får ut av ressursene som ikke skyldes mer arbeidskraft eller kapital. Selvsagt vanskelig å måle, men SSB forsøker og de finner at vi har ligget i toppen fra 1990 til før finanskrisen. Nå har vi stanset opp igjen med kun drøyt 1% produktivitetsvekst i 2011, ifølge Nasjonalbudsjettet 2012. I Perspektivmeldingen tror Finansdepartementet på ca 2 %. På 90-tallet klarte vi nesten 3%.

La oss se på hva som ligger bak suksessen i norsk økonomi fra 1970 til i dag.

Handel – «vi har de rette eksportvarene»

Vi kjøper billigere varer fra Asia og selger våre råvarer dyrt til andre land. Det kalles et forbedret bytteforhold i handelen. Videre har vi impotert varer, kunnskap og teknologi gjennom mange tiår. I 1980 var vi en litt beskjeden lillebror i Europa. Mye har endret seg siden det. Vi kan kalle oss «emerging economy» i vestlig sammenheng.

Arbeidsliv og utdanning – «vi har de rette damene»

I 1970 var halvparten av kvinner hjemmeværende og fødselspermisjonen var 12 uker. Gutta boys hadde de fleste posisjoner i næringslivet og 95% av menn var i jobb. I løpet av de neste 20 årene stormet kvinner ut i jobb. Nå er ca 85 % av kvinner i jobb (25-55 år). Fra 1986 ble jenter i flertall innen utdanning på nivå over videregående. Samlet er økt tilgang på dyktige ansatte og økning innen høyere utdanning en klar X-faktor for landet.

Teknologi – «vi har de kuleste dingsene»

Kombinasjonen av en høyere utdannet befolkning, utviklingen av ny teknologi og god tilgang på dataverktøy og smarttelefoner, gjør en viktig forskjell. Det store spørsmålet er selvsagt om vi blir mer produktive av epost, facebook og twitter. Det som er sikkert er at akademikere og kontoransatte kan ta med jobben hjem og gjøre en innsats fra hytta, fra bussen eller mens de venter på toget. Ipad og bærbare pc’er er overalt; jobber folk eller spiller de bare Angry birds?

-Vil internett, digitalisering og en ny arbeidsdeling mellom ulike verdensdeler, gi den økningen i vekst og produktivitet vi håper på?

Selvbetjening – «vi er de nye bankansatte»

I gode, gamle dager måtte vi ut i lunsjen for å ordne penger og regninger. Vi stod lenge i køer og sløste med tiden. Da var det veldig mange tusen ansatte i bankskrankene. Så kom minibankene og gjorde verden enklere. I dag er vi ansatt selv i internettbanken. Praktisk, men litt dårlig betalt?

Innen varehandel har effektiviteten gått til himmels gjennom 1990-tallet. Det skyldes først at Lukkeloven ble erstattet av Åpningstidsloven som tillot næringsdrivende å holde
butikker åpne etter klokken 17 og frem til klokken 20. Matvarebutikkene utvidet
åpningstidene og det ble mottatt med jubel av handlende innbyggere! Videre er det kommet IKT baserte varekoder, lagerstyring og mer effektiv transport av varene. Litt mer konkurranse, feks Lidl, og større enheter gjorde også susen.

Nordisk modell – «sikkerhetsnett og produktive fagforeninger»?

Vi har en samfunnsmodell som sikrer de ansatte en trygghet ved omstillinger og nedbemanninger. Det gjør nok at norsk næringsliv har vært flinke til å omstille seg fra arbeidsintensiv tekoindustri til mer produktive tjenester. Fordelen med oljepengene er at vi har kunnet spe på med ordninger som holder kjøpekraften oppe. På den annen side kan vi ikke være blåøyd, da veldig mange har falt utenfor arbeidslivet, særlig i ensidige industrisamfunn.

Så det betyr at mye er bra, men vi kan fortsatt forbedre modellen! Vi er født heldige, men må jobbe smartere for å sikre fremtidens velferdsvekst. Tenk hvis arbeidstiden fortsetter nedover, og standarden innen helse skal fortsette oppover. Da får vi et problem.

Vi er på mange måter født med en flatere struktur i arbeidslivet enn mange andre land. Det er viktig at ledere slipper de ansatte til i utviklingen av bedriftene. Samtidig kan ikke fagforeninger tviholde på «sånn det alltid har vært». Det er fordi verden forandrer seg.

Just do it!

Norge har fortsatt et kjempepotensial til å heve produktiviteten igjen. NyAnalyse har beregnet at ett prosentpoeng høyere produktivitetsvekst de neste 50 årene, vil kunne gi oss ekstra produksjon som tilsvarer 8 oljefond! Det er altså langt viktigere med smart bruk av arbeidskraften enn plassering av oljefondet. Nettopp derfor er tema på Virke-konferansen så utrolig viktig for å finne nye løsninger for fremtiden.

En billion til besvær

Press i norsk økonomi: Avhenger av oljepengebruk,
men også valgene til senior-Norge

Jeg har valgt å omtale noen deler av Statsbudsjett 2012 i dag, og komme tilbake med andre vurderinger senere.

Nøytralt budsjett over 2 år, men fra historisk høyt nivå

Det kan argumenteres for at 2011 og 2012 kan virke nøytralt på norsk økonomi samlet sett. Dette fordi indikatorene, som departementet bruker, hhv 0,3 og -0,3 ligger på hver sin side av nøytralt. Noe innstrammende i 2011 og noe ekspansivt i 2012. Men vi må huske at vi ligger på et historisk høyt nivå på oljepengebruken før offentlig utgifter vokser videre. Vi er heldige som har ca 120 mrd kr å bruke i tillegg på gode formål, hvert år – innenfor «ansvarlig oljepengebruk» som de sier. Regjeringen bruker 10 mrd kroner mer oljepenger, men ligger 2,4 mrd innenfor 4%’en.

Usikkerheten er uansett stor omkring en større, ukjent samhandlingsreform – og om 62-åringer som har tatt ut tidligpensjon vil stå videre i arbeid i årene fremover.

Stor eldrebølge allerede

Den enorme veksten på Folketrygdens budsjett viser at eldrebølgen treffer oss raskere enn vi trodde etter innføring av ny pensjonsordning i 2011. Det skyldes høyere sykefravær (+1,1 mrd kr ift saldert 2011), flere på uføretrygd (+3,7 mrd kr, inkl arbeidsavklaring) og langt flere alders- og tidligpensjonister (+17,8 kr mrd!). Den enorme økningen i kroner for alderspensjonister er vanskelig å skylde på regjeringen. Det følger av konsensus (eks Frp) om Pensjonsreform og valgene som 62-66 åringer gjør angående tidligpensjon i 2011 og 2012.

Siden vi blir så vidt mye eldre i de neste generasjoner burde kanskje aldersgrensen for fleksibel pensjon vært på 64 år. Det er lagt inn rundt 11 mrd 2012-kroner i økning på alderspensjoner de nærmeste årene. Det blir spennende å se om regjeringen treffer i nærheten av blinken. Det står svart på hvitt i Statsbudsjettet at anslaget på 19.000 tidligpensjonister ved inngangen til 2012, er oppjustert til 35.000, som er 84 % høyere.

Det betyr at detaljerte beregninger for hvordan tidligpensjonister benytter sin økte kjøpekraft (beholder normalt lønn hvis de jobber) og valgfrihet, vil ha betydning for om presset i økonomien øker.

Spaniapensjonist eller jobbende senior?

Enkelt fortalt; hvis alle tidligpensjonister bosetter seg i Spania, hele eller halve året, vil etterspørselsveksten i Norge bli lavere. Andelen som velger å jobbe videre, i Norge, vil bety en del for produksjonskapasiteten i norsk økonomi før lønns- og rentepress slår inn. Gruppen seniorer (store etterkrigskull) vil påvirke både tilbuds- og etterspørselssiden i økonomien.

Skatteproblem…

Videre har regjeringen lagt inn nye 4 mrd kroner i høyere strukturell skatteinngang i 2011, som bla. ble begrunnet med høyere innvandring og større arbeidsstyrke. Det kan gi høyere varig skatteinntekt, men også flere ledige og trygdede i neste nedgangstid. Her er det også stor usikkerhet, og dette regnestykket er så vidt jeg ser ikke omtalt i detalj i Statsbudsjettet.

De nærmeste årene er den underliggende veksten i skatteinngangen oppjustert til 16 mrd 2012-kroner årlig. Mon tro om dette holder mot den massive unge eldrebølgen av 62-67 åringer?

Formuesskatt: Svaret til LO lederen

Det har vært en oppfriskende uke med nye momenter og allianser i skattedebatten. Jeg mener det var på tide at SP og LO gikk i kompaniskap med Frp, NHO og Høyre. Stakkars Flåthen ville jo bare ha en utredning. Vel, det kan han gjerne få. Men imellomtiden kan du hygge deg med to små historier og et luftig svar fra Finansdepartementet.

Solsiden kommune i vekst

Både byene på Østlandet og Vestlandet, samt boom-regionen Rogaland er preget av innflytting og boligprisvekst. Bedriftsetableringer har i mange kommuner økt med 20 prosent de siste 10 årene. Driftige gründere og entreprenører strømmer til regionen. Ungdom flest er positive til fremtiden. Utdannelses- og jobbmulighetene er gode. Det er større forskjeller mellom gode og dårlige kommuner. Lokal velferdsproduksjon er i stor grad tuftet på innsatsen til innbyggere, bedrifter og deres eiere. Solsiden er en vekstkraftig kommune!

Skyggesiden kommune sliter

Et helt annet sted i landet vårt ligger ”Skyggesiden” kommune hvor fraflytting og pessimisme råder. De unge har flyttet til storbyen for å ta utdannelse. Andelen eldre og uføre er høyest i landet. NAV kontoret er bygdas største arbeidsgiver ved siden av kommunen. Offentlige jobber er i flertall. Det finnes få grundere og kun to av bedriftene i kommunen har over 50 ansatte. Bedriften ”Møbelproduksjon AS” er en familieeid norsk virksomhet innen møbelindustri.

Langt høyere lønnsvekst enn i konkurrentlandene i EU og lenger avstand til markedene gjør
det vanskelig å konkurrere om markedsandeler både ute og hjemme. Eierne er frustrert over at formuesskatten tapper bedriftens egenkapital, uansett om driften viser underskudd. Banken har også strammet inn på lånevilkårene etter finanskrisen. Den andre bedriften med over 50 ansatte er ”Industriproduksjon AS”. Disse to bedriftene er særdeles viktige byggesteiner for verdiskaping og  fremtidig vekst. Det er snart det eneste stedet som tar inn lærlinger og med  stor nok produksjon til å lage ringer i vannet for bedriftene rundt. De to bedriftene er ryggraden for hele næringslivet i kommunen, men tiden jobber mot våre lokale helter.

Hva kan vi gjøre med dette, LO leder? Aha, det er nettopp her problemet ligger…

Svaret fra departementet vedlagt under.

Finansdepartementets syn på formuesskatt og vekst

(Kilde: spm og svar fra partiene på Stortinget til Finansdepartementet)

• Hvilken økt vekst i norsk økonomi ville man kunne forvente ved å fjerne formuesskatten? Tall ønskes også på lenger sikt.

«Hovedbegrunnelsen for formuesskatten er det offentliges behov for skatteinntekter, og fordelingshensyn. Generelt vil all skattlegging innebære et effektivitetstap ved at det vrir for eksempel arbeidstilbudet eller sparingen, noe som isolert sett vil ha en negativ
virkning på den økonomiske veksten. Den mulige effektivitetskostnaden ved formuesskatt
ligger i at den kan svekke incentivene til sparing og eventuelt vri sparesammensetningen som følge av forskjellig verdsetting av ulike formuesobjekter.

Det hevdes at norske investorer kan velge å investere i utlandet i stedet for i Norge for å unngå formuesskatt. Departementet vil minne om at formuesskatten i utgangspunktet ikke har
betydning for lønnsomheten for norske investorer av å investere i Norge sammenliknet med i andre land, ettersom formue i utlandet skal formuesbeskattes på lik linje med formue i Norge. For å slippe formuesskatt (på lovlig vis) må investoren faktisk bosette seg i et annet land som ikke har formuesskatt. En slik beslutning vil normalt basere seg på mer enn skattemessige forhold. Det er uansett vanskelig å se at investor har incentiver til å trekke seg ut av, eller unngå å investere i, lønnsomme prosjekter i Norge selv om vedkommende skulle flytte ut.

En samlet vurdering av mulige virkninger på den økonomiske veksten av å fjerne formuesskatten måtte inkludere virkningene av eventuelle inndekningstiltak, jf. at inntektene fra formuesskatten er anslått til om lag 14 mrd. kroner i 2011. Økning av andre skatter og avgifter vil i de aller
fleste tilfeller medføre vridninger som isolert sett kan virke negativt på økonomisk vekst. Tilsvarende vil inndekning gjennom utgiftsreduksjoner isolert sett kunne redusere veksten gjennom redusert aktivitetsnivå eller reduserte offentlige utgifter til formål som øker vekstevnen i norsk økonomi, blant annet utdanning, barnehager, forskning og investeringer.

På denne bakgrunn er det ikke mulig for departementet å presentere konkrete tall som svar på spørsmålet.»

Hva synes LO lederen om dette svaret? Eller kanskje på tide med en større utredning på tema fortsatt…

Uendret rente! Selvsagt!

Det hadde vært en provokasjon dersom renten blir endret imorgen.

Går den opp – vil kronen styrkes og industrien rase!

Går den ned, vil boligpris boom og eufori forsterkes!

Så denne gangen er det al right å stå helt stille. Jeg er egentlig ganske enig i Bruce her http://e24.no/kommentarer/e24-kommentarer/mener-rentekutt-blir-for-dumt/20101291

Verden er utrolig skjør og usikker der ute. Vil Euroen og Hellas overleve de neste ukene?

Vil Obama få gjennom skatteøkninger og klare en ny president periode?

AS Norge er en ØY av velstand på et opprørt europeisk hav.

Vi har lav ledighet, ok vekst foreløpig, høye oljeinvesteringer – ok reallønnsvekst og folk kjøper bolig som aldri før – med lave realrenter.

Vil oljeprisen holde seg høy pga god vekst i BRIC landene?

Det kommer til å bli tøft å holde på i normal eksportsektor utenfor oljeklyngen og offentlig etterspørsel, med sterk krone – høye lønninger og svakere internasjonal etterspørsel.

Dobbel skvis for vanlig k-sektor altså. Men det er kanskje ikke meningen at vi skal leve av noe annet enn olje, gass og offentlig drevet konsum?

og hvilke virkninger får det for fraflytting og regional sysselsetting?

NyAnalyse gjør gjerne en utredning på dette spennende tema! kontakt terje@nyanalyse.no

**

Her lenke til noen saker om NyAnalyse

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article520117.ece

http://mobil.nordlys.no/nyheter/article5721612.ece

http://www.nationen.no/2011/09/03/nyheter/distrikt/distriktspolitikk/flyttestrom/utkanter/6876045/

http://www.nyanalyse.no/presseklipp/FA200811.jpg

Se også våre nettsider

http://www.nyanalyse.no/index.html

**

Hovedstyrets begrunnelse for rentebeslutningen

Møtet 21. september 2011

Utsiktene for verdensøkonomien er blitt vesentlig svakere i løpet av sommeren. Veksten avtar og arbeidsledigheten holder seg høy. Mange land har høy statsgjeld og store underskudd i statsfinansene som skaper store utfordringer og trolig vil dempe veksten i flere år fremover. Prisstigningen har avtatt noe i euroområdet, men er fortsatt høy i fremvoksende økonomier. Prisene på energi og råvarer holder seg på et høyt nivå.

Finansmarkedene preges av svakere vekstutsikter og usikkerhet om utviklingen i verdensøkonomien. Uroen knyttet til gjeldskrisen i Europa har tiltatt. Det har vært store bevegelser i aksje-, obligasjons- og valutamarkedene. Kronekursen har svingt mye, men har så langt i tredje kvartal samlet sett vært om lag som lagt til grunn i Pengepolitisk rapport i juni. Rentene på statsobligasjoner i land med svake statsfinanser har økt. Større sannsynlighet for å tape på investeringer i statsobligasjoner har økt motpartsrisikoen for europeiske banker. Bankenes finansiering er blitt dyrere og påslagene i pengemarkedet har steget. Svakere vekstutsikter og uro i finansmarkedene har bidratt til at forventede styringsrenter ute har falt markert. Den amerikanske sentralbanken har signalisert at den vil holde sin styringsrente nær null de neste to årene.

Utviklingen ute og uroen i finansmarkedene påvirker utsiktene for norsk økonomi. Produksjonen og etterspørselen her hjemme har vært noe lavere enn anslått, selv om veksten holder seg oppe. Arbeidsledigheten har holdt seg stabil. Privat forbruk har vokst mindre enn ventet, og husholdningene er mindre optimistiske enn tidligere. Samtidig har boliginvesteringene økt mye og boligprisene har fortsatt å stige. Veksten i konsumprisene har vært lavere enn ventet. Underliggende inflasjon anslås nå å være mellom 1 og 1¼ prosent.

Renten settes med sikte på at inflasjonen over tid skal være nær 2,5 prosent. I Pengepolitisk rapport i juni ble styringsrenten anslått å øke gjennom andre halvår i år. Lav prisvekst, svakere utsikter for produksjon og sysselsetting, økte påslag i pengemarkedet og svært lave renter ute tilsier nå at renten holdes lav lenger enn vi da så for oss. Det er uvanlig stor usikkerhet om utviklingen i renten videre fremover. Skulle pris- og kostnadsveksten skyte fart og vekstutsiktene styrkes, kan renten bli satt opp. Skulle norsk økonomi bli utsatt for nye, store forstyrrelser slik at utsiktene for vekst og inflasjon blir ytterligere svekket, kan renten bli satt ned.

En samlet vurdering av utsiktene og risikobildet tilsier at styringsrenten holdes uendret ved dette møtet.

Ny vekstboom i Norge – forsterker ulikhetene!

Nye SSB tall idag.

Rått gode makroprognoser. Kun en ny finanskrise kan stoppe veksten i AS Norge nå?

 Og dersom en ny krise kommer, vil bare politikerne ansette enda flere i kommunale og statlige jobber. Muligheten for sløsing i offentlig sektor er stor, og gode reformer skyves ut i tid?

 Nye penger kommer inn pga høye oljepriser og mer skatteinntekter. Handlingsregel kommer under nytt press om fornyelse. Hva er riktig oljepengebruk fremover?

 Boligprisene rundt storbyene fortsetter oppover. Er det boble eller bare verdens sterkeste økonomi?

 Ledigheten kommer ned på nivåer under naturlig ledighetsrate, og lønnsveksten gjør det utrolig vanskelig for k-sektor utenom oljeklyngen.

 Jeg tror SSB er naive i sin tro om at kronen legger seg pent på 7,80 kr vs euro med en rentedifferanse mot 2,5-3% poeng, med så høye oljepriser, godt over 100 $.

 Det vil forsterke todelingen av næringslivet og regioner i Norge, hvor bare oljeklyngen og bedrifter tilknyttet offentlig etterspørsel vil overleve på mellomlang sikt.

 Kampen om de gode hodene og varme hendene tiltar. Vanlig k-sektor skvises av offentlig vekst og oljeboom!

Vanskelige avveininger i både penge- og finanspolitikken fremover. Og behov for nytt distriktspolitisk verktøy?

Se SSB makroprognoser her http://www.ssb.no/kt/

**

NyAnalyse leverer fakta og utredninger om utviklingen i regioner i hele Norge. Ta kontakt på epost terje@nyanalyse.no

**

Låt; Higher med Sly & the family Stone.

Solstikk i annerledeslandet? FinansavisenPåske

Innlegg Finansavisen påske 20-24.april:

Fredag før påske ble det publisert to spennende tallserier. Den ene slår fast at norsk handelsoverskudd med utlandet stiger til nye høyder. Ifølge SSB økte vareeksporten med nær 13 prosent sammenliknet med mars i fjor. Det er første gang siden oktober 2008 at vareeksporten passerer 80 milliarder kroner. Handelsoverskuddet var opp 8 prosent til hele 32 milliarder. En økning i oljeprisen fra 475 til 653 dollar per fat var et viktig bidrag, men fastlandseksporten var også høy. Det man ofte glemmer er at Norge har langt mer enn olje og gass som populære handelsvarer som andre land ønsker seg. Noen eksempler er fisk og sjømat, skipsfart, aluminium og metaller samt tjenester. Hvem hadde trodd at fiskeeksporten kunne utgjøre nesten 5 milliarder per måned for noen tiår siden?

Den andre statistikken som kom rett før påske var litt mindre hyggelig lesning. NAV kom med nye tall for antallet uføretrygdede i Norge. Ved utgangen av 2010 var hele 9,5 prosent av befolkningen i alderen 18-67 år på uføretrygd. Rundt 301.000 personer fikk uførepensjon fra NAV i desember 2010. Det var 4800 flere enn på samme tid året før. Jeg synes utviklingen med flere unge uføre er mest dramatisk. Videre er det slik at fylker som Oslo, Rogaland og Akershus har færre på uføretrygd enn Telemark, Nord-Trøndelag og Østfold. Men andelen uførepensjonister har økt i alle fylker unntatt i Oslo og Sogn og Fjordane. Størst økning var det i Vest-Agder og Nord-Trøndelag med ca 4 prosent. Telemark har høyest andel uførepensjonister med 12,9 prosent og Oslo har lavest andel med 5,7 prosent. Hvorfor tar jeg opp Norges eksportsuksess og økningen i uføreantallet i samme innlegg? Jo, fordi det kan være en kobling. La meg forsøke å forklare en mulig sammenheng. 

Internasjonal etterspørsel etter norske eksportvarer og kunnskapstunge tjenester bidrar til at lønninger i slike næringer øker kraftig over tid. I tillegg øker verdien av pensjonsfondet langt raskere enn finansdepartementet trodde ved opprettelsen i 2001. En forventning på ca 1800 mrd i 2010 ble til ca 3000 mrd kroner. Altså 1200 mrd eller 67 prosent høyere enn forutsatt. Selvsagt hyggelig for statskassen, men det bidrar til høyere press på lønninger i offentlig sektor. Politikere bruker, naturlig nok, handlingsrommet de får innenfor regelen for oljepengebruk (handlingsregelen). De globale kreftene har bidratt til lavere inflasjon og større arbeidstilbud fra spesielt Øst-Europa. Kombinasjonen av høye norske lønninger og tilhørende god produktivitet sikrer økonomien for husholdninger flest. Utfordringen er at for mange faller ut av vanlig arbeidsliv. Det er en mulig sammenheng i tallseriene jeg viste til. Ansatte førtidspensjoneres eller kommer på uføretrygd. Noen grupper ansatte har ”feil” kompetanse eller jobber i en bransje som globaliseringen rammer hardt. Av den grunn er alle prioriteringer for å sikre kunnskap hos ansatte en svært viktig offentlig oppgave.

Vi sitter altså på den grønne gren i Norge med all vår rikdom og suksess innen internasjonal handel. På den annen side klarer ikke alle å være like produktive som norske lønninger krever. På kort sikt med tilsvarende utvikling i råvarepriser og vekst i handelen har vi som nasjon ingenting å frykte – på lang tid. Men enkeltgrupper får problemer og det er ikke god samfunnsøkonomi å ha ansatte gående passive lenge. Norge er i ferd med å bli et todelt land. Oljeeventyret sikrer Vestlandsfylkene og næringslivet der. Nye kunnskapsnæringer og hovedstadsfunksjoner bidrar til fremgang i Oslo-regionen. Utfordringene er langt større i mange innlandsfylker, deler av Nord-Norge og noen flere fylker.

Det er slik at eldrebølgen slår inn for fullt rundt 2020. I bygd og by vil helsetjenester og kommuneøkonomi oppleve tøffere tider. Verst blir det for bygdene. Neste generasjon eldre vil være mer kravstore og de blir mange. Da kan egenandeler bli mer utbredt enn i dag. Allerede de neste årene er veksttakten for nye pensjonister (over 67 år) dobbelt av i dag pga store kull rett etter krigen. Jeg håper norske politikere klarer å holde hodet kaldt og planlegge godt. NyAnalyse bidrar gjerne med våre region- og befolkningsrapporter. Det betyr ikke at Norge vil møte veggen etter ett fantastisk tiår preget av oppgang. Dessverre tar ting tid også for en rik oljestat som Norge. Det gjelder reformer og effektivisering i offentlig virksomheter og ny kommunestruktur. Det er lett å utsette slike vanskelige prioriteringer nå. Finansminister Johnsen snakket om et nytt fokus på effektivisering gjennom høsten 2009 og våren 2010. Men så ble det helt stille. Skatteinntektene kom tilbake. Oljeprisen steg kraftig. Investeringene i oljeklyngen økte igjen. Fiskeeksporten tok av og etterspørsel fra Asia dro oss videre frem. Jeg er nesten fristet til å spørre om finansministeren fikk et lite økonomisk solstikk? Det er problemer i sikte for annerledeslandet Norge.

Økt kostnadsnivå, sterk krone og økende renter er rene påskekrimen for en statsråd i finansdepartementet. For konkurranseutsatt næringsliv uten store ringvirkninger fra olje og råvarepriser, blir det en skikkelig thriller. Riktig god påske!

Særnorsk skattemedisin mot ny finanskrise

Jeg synes Finanskriseutvalget har gjort jobben. Ikke fordi man har funnet geniale tiltak som vil hindre neste finanskrise, men fordi de har levert en faglig, spennende rapport.

Her følger innlegget fra Finansavisen lørdag i sin helhet, og utrolig nok benyttet de «F… Finanskrisen Udsalg» bildet mitt fra København juni 2009 (på Depeche Mode konsert, men bare måtte ta det bildet i liten handlegate!). NB! Det står altså ikke «F… Finanskrisen Utvalg»…

Finanskriseutvalget: Skattemedisin mot ny krise

Av sjeføkonom Terje Strøm i utredningsbyrået NyAnalyse

I hovedsak er utvalgsrapporten både spennende og nyttig høytenkning. Den er faktisk mer konkret enn jeg forventet. Hvor mye endelig politikk som kommer ut av arbeidet er mer usikkert. Hovedinnvendingen er at Norge ikke bør straffe seg selv mer enn de gjør i EU og våre naboland. Hvis utredningene tilsier en ny dose skattemedisin, er det viktig at de sykeste tar den først. Ikke minst bør alle ta den. Historien tilbake til 1990-tallets bankkrise ga oss en viktig lærepenge. Da opplevde nordmenn raskt synkende boligpriser, høye renter og tap av formuer i bankaksjer. Dermed stod Norge nå bedre rustet på reguleringssiden og med et mindre gråmarked. Så bankkrisen våre foreldre opplevde på kroppen har trolig hindret en større katastrofe i 2008/2009. Oljemilliarder på bok hjalp godt på det også.

Det kan tenkes utvalget har tenkt litt for mye at “If it moves – tax it. If it still moves – tax it more. If it stops moving- subsidize it”.

Av de konkrete forslagene, med realisme for gjennomføring, er aktivitetsskatten den mest kontroversielle. Både Finanstilsynet, NHO og Finansforbundet går mot flertallet. Intensjonen om nøytral næringsbeskatning er forstålig, men noe naiv. Det er fordi finansnæringen er en internasjonal næring. Det kan medføre dyrere finanstjenester, men det kan også gi utilsiktede tilpasninger rundt lønnskostnader og overskudd som skattegrunnlag. Flere andre forslag som høyere krav til egenkapital i bankene ift. utlånsmengden, vil komme via internasjonal regulering uansett. Ett problem er at det kommer før til Norge, som er uheldig for konkurransemulighetene mot EU-banker. Bakgrunnen for forslaget fra utvalget kan like gjerne være provoserende lønninger og bonuser. I så fall bør vel de vel like gjerne øke toppskatten, slik at advokatbransjen også tas. Mitt tips er at de rødgrønne politikere samler seg om en type ”stabilitetsskatt” som er mindre omstridt, siden Sverige har innført dette. Det er for øvrig mange gode innspill på forbrukersiden fra utvalget.

Finanspolitikken godkjent

Utvalget sier overordnet at ”finanspolitiske rammeverket er et godt utgangspunkt for stabilisering” og videre at ”utvalget finner ikke lærdommer som tilsier endringer i rammeverket.” Det blir litt for enkelt. En viktig presisering er konkludert slik: ”tiltakene er rettet inn mot de delene av økonomien som har behov for en midlertidig stimulans, men ikke på slik måte at de hindrer nødvendige omstillinger i økonomien.” Dette er en viktig konklusjon som i prinsippet kan rive ned mye av argumentasjonen for en aktiv Keynes-politikk. Grunnen er at når regjeringen benyttet over 20 mrd kroner ekstra gjennom tiltakspakkene enn i ett normalt nedgangsår, bidro det til mindre nytenkning og omstilling. Da pengene i stor grad gikk til kommuneprosjekter, oppussing av skoler og samferdsel, uten tydelig øremerking, har kommunene også valgt egne prosjekter og lønn, ifølge Riksrevisjonen. Altså ble det ikke smartere løsninger, men permanent høyere kostnadsnivå. Kunne balansen i tiltakspakkene vært bedre med en større andel skattereduksjon?

Norges Bank for mektige

Utvalget ønsker et såkalt makrotilsyn for finansiell stabilitet som legges til Norges Bank. De skal overvåke som i dag, men sende brev til Finanstilsynet og Finansdepartementet jevnlig. Gjedrem jobbet for dette på slutten av sin periode. Det er vanskelig å finne et bedre fagmiljø, men det er mye makt tillagt sentralbanken allerede. De styrer penge- og rentepolitikken, og de forvalter mer enn 3000 mrd kr i Pensjonsfondet. Tiden er inne for å skille ut Kapitalforvaltningen fra Norges Bank med et eget styre. Skjer dette, vil jeg se noe mer velvillig på et mer formelt Makrotilsyn lagt til sentralbanken. Vi må huske på utsagnet om at ”Hvis alle tenker likt, tenker muligens ingen”. Utvalget foreslår også et permanent, offentlig myndighetsorgan for krisehåndtering. Vi har glimrende kandidater for rollen; nemlig avtroppende leder i Finanstilsynet og eks-sentralbanksjefen. De må selvsagt rustes med dyktige fagfolk i et sekretariat, og helst med internasjonal kriseerfaring.

Fartshumper fra EU bedre

Finansnæringen er viktig infrastruktur. Innskudd blir til lån for bedrifter, som blir til flere jobber. Å ta risiko er viktig for vekst. Uten personer og bedrifter som tar sjanser og satser, stopper Norge. Poenget med fartsgrenser og dumper i veien, er en god begrunnelse for godt tilsyn med finansmarkedet. Vi bør bidra i evaluering og forbedring av internasjonalt tilsyn.

Et par spørsmål: Vil ikke tiltak som innebærer mer regulering og krav hindre konkurranse fra nye, mindre banker? Blir de store, delvis statlige, aktørene konger på haugen for alltid? Jeg vil slå et slag for at stor grad av sunn konkurranse er beste medisin i et marked. Ja, må vi straffe norske kunder for dumheter gjort i USA? Da flyttes trolig regningen på finanskunder og bedrifter. La oss foreskrive rett medisin til pasientene i USA og EU. Det er ingen grunn til at oljerikdommen skal gi en særnorsk avstraffelse av en nokså frisk finansnæring. Fartshumper er nyttig for å bremse farten i 40 km-soner. Samtidig bør utvalget merke seg at fartshumper ville fungert dårligere i høy fart på E18. Faren med for mange dumper i veien, eller en overivrig nasjonal styring, er skade på selve kretsløpet i økonomien. Det er nok mest fornuftig å vente på fartshumpene fra EU.