Oljeskatten 27 ganger større en ventet i 1974-75

desember 14, 2011

Se BT fredag 6.januar! Under følger noen av tallene på lønn og lenke til SSB-tall.

Først en økonomisk NyAnalyse nyhet;

I oljemeldingen fra 1974 trodde man at oljeskattene fra oljevirksomheten kunne bli på nivå med inntektene fra tobakksavgiften. For 2012 er det anslått i Statsbudsjettet at tobakksavgiften innbringer ca 8,2 milliarder kroner. Oljeskattene vil hente inn rundt 225 milliarder kroner i 2012 hvis utviklingen blir omtrent slik finansdepartementet trodde i fjor høst. Er det fordi folk har sluttet å røyke?

Det tilsvarer omtrent 27 ganger inntekten fra tobakksavgiften. Videre kommer det også utbytte fra Statoil og andre inntekter. Dette viser hvor vanskelig det er å spå om fremtiden!

”Den første dråpe olje fra Nordsjøen” (Oljemuseet i Stavanger)

Fra tidligere:

Vi er det nye, europeiske ”Kuwait” – eller annerledes Norge, hvor oljeklyngen går så det griner, mens vanlig industri og varehandel bremser ned. Derfor er dagens rentekutt med 0,5%-poeng et virkelig sjansespill med neste års lønnsoppgjør. For de offentlig ansatte er jobben trygg og renten står bom stille.

– Det er ganske uvirkelig at renten settes ned fra 2,25 til 1,75% i ett land hvor vi har ca 3% arbeidsledighet og mangel på arbeidskraft innen olje, ingeniør og bygg og anlegg. Men vi lever tett innpå Europa som står på kanten av stupet i slutten av 2011.

Samme dag kommer tall fra SSB som viser at lønnsveksten i olje- og gassnæringen øker med ca 5% til 60.000 kr i månedslønn anno 2011.

Månedslønna i oljesektoren opp 2 800 kroner

Heltidsansatte i olje- og gassutvinning hadde en gjennomsnittlig månedslønn eksklusive overtidsgodtgjørelse på 60 600 kroner per 1. oktober 2011. Dette var en økning på 2 800 kroner, eller 4,8 prosent, fra samme tidspunkt året før.

Poeng: Administrerende direktører hadde i snitt en månedslønn på 68 400 kroner i 2010. I den øvre halvdelen av oljeklyngen er snart alle lønnet som Adm.dir! Hvor skal dette ende?

For andre sektorer er avlønningen mer moderat, feks varehandel:

Varehandel: 1 100 kroner mer i månedslønn

Heltidsansatte i varehandel hadde en gjennomsnittlig månedslønn eksklusive overtidsgodtgjørelse på 36 200 kroner per 1. september 2011. Dette var en økning på 1 100 kroner, eller 3,1 prosent, fra samme tidspunkt i 2010.

Snittlønn olje: 727.200  kr

Snittlønn varehandel: 434.400 kr

Lønn snitt i industrien tror jeg ligger rundt 460.000 kr.

Hvor ville du anbefalt å starte utdanning og arbeidslivet/karriere?

Du tjener i snitt 67% mer i måneden i olje- og gassnæringen enn varehandelen i Norge anno 2011.

Og fremover blir det større forskjeller? Ja, det tror jeg!

Håper virkelig at sønnen min velger ingeniørutdanning når den tid kommer…

Lenke;

http://www.ssb.no/lonnolje/tab-2011-12-14-01.html

http://www.ssb.no/lonnvare/tab-2011-12-14-02.html

http://www.ssb.no/lonn/

**

Hvis du ønsker tilgang på NyAnalyses fagmiljø 24/7. Meld din interesse for NyAnalyse-konto her post@nyanalyse.no


Trond Giske har rett, om finanskrisen!

mars 9, 2011

De aller fleste land vil bytte statsfinanser med AS Norge. Vi er de nestrikeste etter Luxembourg og landets rikdom (nasjonalformuen) har økt med 60% de siste 10 årene. Så Giske har på mange måter rett.

I etterkant er det også enkelt å oppsummere med at tiltakene for å redde landet fra finanskrise og massiv arbeidsledighet var vellykkede. Vi hadde oljefondet å benytte til å øse ut penger til kommuner og samferdsel. Så mye at 1 mrd står på konto (?) fortsatt på samferdsel.

Jeg jobbet som økonomisk rådgiver for Høyre da Finanskrisen inntraff. Det var ikke tvil i mitt økonomiske sinn at vi måtte bruke mye penger og flere tiltak. Det er helt klart utrolig viktig at vi hadde erfaring fra Bankkrisen på 90-tallet. Det betydde at bankene hadde vært mer forsiktige og tilsynet noe strengere enn andre steder.

Så til tiltakspakken på 20-30 mrd våren 2009. Altså ekstraordinær pakke for å hindre stor arbeidsledighet. Med fargen på sittende regjering kom tiltakene i hovedsak ut på merbruk innen offentlig sektor. Det ble gitt nye mrd til kommuner, til skoleoppussing og vei vedlikehold.

Det ble gitt penger til samferdsel og noen positive låneordninger for bedriftene. I bunn og grunn en vellykket Keynes-politikk på kort sikt. Jeg mener at 6 mrd i lavere skatt for hele næringslivet hadde vært klokt, og Høyre la også frem merbruk av penger det året – i 2009. Det var for å sikre at ikke «alle» skal jobbe i offentlig sektor.

Det var det eneste riktige å gjøre fra et økonomisk-politisk ståsted. Så kan vi evaluere etterpå som økonomer og finne følgende svakheter:

* Fordi høy arbeidsledighet i Norge har en høy «politisk» pris – tar styrende politikere heller litt mye Møllers tran enn litt lite…

* Fordi staten er stor allerede og har halve folket (minst) som støttespillere, er det mindre fare for reaksjon mot statlig ekspansjon.

* Rentespøkelset var helt fraværende da internasjonale renter gikk til null og alt press på inflasjon var borte. De normale sammenhenger i økonomiene var ikke lenger tilstede.

Problemet med Giskes parade-marsj og argumentasjon er følgende:

*Hvor stor del av suksessen følger av høye oljepriser- og investeringer med ringvirkninger?

* Hvor stor del av 200.000 i økt sysselsetting ville kommet uansett pga oppgang i norsk økonomi?

* Hvilke problemer får vi nå pga sen reversering av budsjettene ved høyere lønns- og rentenivå?

* Hvilke store incentiv- og strukturproblemer består i norsk økonomi ved at staten alltid redder kommuner, banker og arbeidere fra «markedskreftene»?

Jeg er helt overbevist om at fornyelse i norsk økonomi og innovasjon i offentlig sektor kommer saktere enn uten de store oljepengene.

Vi får ingen rask reform innen kommune-Norge. Vi klarer ikke å planlegge og løse transportutviklingen. Vi kjemper ikke om de beste forskere eller de innovative bedriftene.

Vi er for trege til å overføre gode løsninger i privat sektor til enda bedre løsninger i offentlig sektor.

Men Giske har rett i at de fleste misunner oss statsfinansene.

Nå finnes det verdier som er viktigere enn milliarder; nemlig frihet – glede – og nyskaping!

**

Låt: Free – med Seal (2010).


Voff voff til Sigbjørn på Valutaseminar!

februar 10, 2011

Det er alltid litt høytid over valutaseminaret til Samfunnsøkonomene. Før på Sanderstølen med bordtennis og skigåing, nå på Holmenkollen park med flere deltagere og god middag!

På mitt tiende Valutaseminar etter debut i 98′ var mye som før. Foredrag på foredrag uten debatt eller skikkelig diskusjon. Neste år bør noen legge opp til noe mer variasjon  eller dramatikk i faglig innhold og tema.

Det artige for min del var at jeg ble bedt om å holde middagstalen rett før vi gikk til bords. Jeg benyttet anledningen til å si at «vi driver med analyse og vi er nye, vi er NyAnalyse»! to ganger. Og ba dyktige økonomer om å kontakte meg i baren etter middagen, og 5 personer gjorde det.

Så brukte jeg mine 10 min til å snakke om behovet for et uavhengig råd som evaluerer finanspolitikken, slik man har i Sverige. Voff, voff fra en liten vakthund…

Neste morgen snakket finansministeren til økonom-gjengen om Europa og norsk økonomi. Det var ikke veldig mye nytt. Jeg tok ordet og spurte om muligheten for å opprette et uavhengig råd som etterprøver finanspolitikken. Han svarte høflig nok at det hadde han ikke tenkt å gjøre, men skulle lete etter andre muligheter for eksterne input. Jeg tror det ikke før jeg får se det. Voff!

DN fulgte opp med saken «ikke ri inn på høye, hvite hest» på mitt spm om lille Norge kunne virke arrogant i EU gjennom utsagnet; «dere burde spart i gode tider slik Norge gjorde». Det er noen tusen mrd i forskjell på sparegrisen og oljeformuen. http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2077400.ece

Videre fikk jeg prøvd VM-løypa ved kollen hoppbakken i strålende solskinn, da lunsj var lagt inn med 2 timer på tirsdagen. Mye hyggelig sosialt på mandag kveld, med gamle kjente fra NHO, Findep og Norges Bank mfl.

Det var også bra at Nrk kjørte saken fra 2 uker tilbake om at H.regelen er nådd allerede i 2011, RNB; Se og hør øverste sak på H siden på nettsiden til NyAnalyse http://www.nyanalyse.no/index.html

Voff voff, Sigbjørn!

**

Låt; Sour Times med Portishead (1994)


Særnorsk skattemedisin mot ny finanskrise

januar 31, 2011

Jeg synes Finanskriseutvalget har gjort jobben. Ikke fordi man har funnet geniale tiltak som vil hindre neste finanskrise, men fordi de har levert en faglig, spennende rapport.

Her følger innlegget fra Finansavisen lørdag i sin helhet, og utrolig nok benyttet de «F… Finanskrisen Udsalg» bildet mitt fra København juni 2009 (på Depeche Mode konsert, men bare måtte ta det bildet i liten handlegate!). NB! Det står altså ikke «F… Finanskrisen Utvalg»…

Finanskriseutvalget: Skattemedisin mot ny krise

Av sjeføkonom Terje Strøm i utredningsbyrået NyAnalyse

I hovedsak er utvalgsrapporten både spennende og nyttig høytenkning. Den er faktisk mer konkret enn jeg forventet. Hvor mye endelig politikk som kommer ut av arbeidet er mer usikkert. Hovedinnvendingen er at Norge ikke bør straffe seg selv mer enn de gjør i EU og våre naboland. Hvis utredningene tilsier en ny dose skattemedisin, er det viktig at de sykeste tar den først. Ikke minst bør alle ta den. Historien tilbake til 1990-tallets bankkrise ga oss en viktig lærepenge. Da opplevde nordmenn raskt synkende boligpriser, høye renter og tap av formuer i bankaksjer. Dermed stod Norge nå bedre rustet på reguleringssiden og med et mindre gråmarked. Så bankkrisen våre foreldre opplevde på kroppen har trolig hindret en større katastrofe i 2008/2009. Oljemilliarder på bok hjalp godt på det også.

Det kan tenkes utvalget har tenkt litt for mye at “If it moves – tax it. If it still moves – tax it more. If it stops moving- subsidize it”.

Av de konkrete forslagene, med realisme for gjennomføring, er aktivitetsskatten den mest kontroversielle. Både Finanstilsynet, NHO og Finansforbundet går mot flertallet. Intensjonen om nøytral næringsbeskatning er forstålig, men noe naiv. Det er fordi finansnæringen er en internasjonal næring. Det kan medføre dyrere finanstjenester, men det kan også gi utilsiktede tilpasninger rundt lønnskostnader og overskudd som skattegrunnlag. Flere andre forslag som høyere krav til egenkapital i bankene ift. utlånsmengden, vil komme via internasjonal regulering uansett. Ett problem er at det kommer før til Norge, som er uheldig for konkurransemulighetene mot EU-banker. Bakgrunnen for forslaget fra utvalget kan like gjerne være provoserende lønninger og bonuser. I så fall bør vel de vel like gjerne øke toppskatten, slik at advokatbransjen også tas. Mitt tips er at de rødgrønne politikere samler seg om en type ”stabilitetsskatt” som er mindre omstridt, siden Sverige har innført dette. Det er for øvrig mange gode innspill på forbrukersiden fra utvalget.

Finanspolitikken godkjent

Utvalget sier overordnet at ”finanspolitiske rammeverket er et godt utgangspunkt for stabilisering” og videre at ”utvalget finner ikke lærdommer som tilsier endringer i rammeverket.” Det blir litt for enkelt. En viktig presisering er konkludert slik: ”tiltakene er rettet inn mot de delene av økonomien som har behov for en midlertidig stimulans, men ikke på slik måte at de hindrer nødvendige omstillinger i økonomien.” Dette er en viktig konklusjon som i prinsippet kan rive ned mye av argumentasjonen for en aktiv Keynes-politikk. Grunnen er at når regjeringen benyttet over 20 mrd kroner ekstra gjennom tiltakspakkene enn i ett normalt nedgangsår, bidro det til mindre nytenkning og omstilling. Da pengene i stor grad gikk til kommuneprosjekter, oppussing av skoler og samferdsel, uten tydelig øremerking, har kommunene også valgt egne prosjekter og lønn, ifølge Riksrevisjonen. Altså ble det ikke smartere løsninger, men permanent høyere kostnadsnivå. Kunne balansen i tiltakspakkene vært bedre med en større andel skattereduksjon?

Norges Bank for mektige

Utvalget ønsker et såkalt makrotilsyn for finansiell stabilitet som legges til Norges Bank. De skal overvåke som i dag, men sende brev til Finanstilsynet og Finansdepartementet jevnlig. Gjedrem jobbet for dette på slutten av sin periode. Det er vanskelig å finne et bedre fagmiljø, men det er mye makt tillagt sentralbanken allerede. De styrer penge- og rentepolitikken, og de forvalter mer enn 3000 mrd kr i Pensjonsfondet. Tiden er inne for å skille ut Kapitalforvaltningen fra Norges Bank med et eget styre. Skjer dette, vil jeg se noe mer velvillig på et mer formelt Makrotilsyn lagt til sentralbanken. Vi må huske på utsagnet om at ”Hvis alle tenker likt, tenker muligens ingen”. Utvalget foreslår også et permanent, offentlig myndighetsorgan for krisehåndtering. Vi har glimrende kandidater for rollen; nemlig avtroppende leder i Finanstilsynet og eks-sentralbanksjefen. De må selvsagt rustes med dyktige fagfolk i et sekretariat, og helst med internasjonal kriseerfaring.

Fartshumper fra EU bedre

Finansnæringen er viktig infrastruktur. Innskudd blir til lån for bedrifter, som blir til flere jobber. Å ta risiko er viktig for vekst. Uten personer og bedrifter som tar sjanser og satser, stopper Norge. Poenget med fartsgrenser og dumper i veien, er en god begrunnelse for godt tilsyn med finansmarkedet. Vi bør bidra i evaluering og forbedring av internasjonalt tilsyn.

Et par spørsmål: Vil ikke tiltak som innebærer mer regulering og krav hindre konkurranse fra nye, mindre banker? Blir de store, delvis statlige, aktørene konger på haugen for alltid? Jeg vil slå et slag for at stor grad av sunn konkurranse er beste medisin i et marked. Ja, må vi straffe norske kunder for dumheter gjort i USA? Da flyttes trolig regningen på finanskunder og bedrifter. La oss foreskrive rett medisin til pasientene i USA og EU. Det er ingen grunn til at oljerikdommen skal gi en særnorsk avstraffelse av en nokså frisk finansnæring. Fartshumper er nyttig for å bremse farten i 40 km-soner. Samtidig bør utvalget merke seg at fartshumper ville fungert dårligere i høy fart på E18. Faren med for mange dumper i veien, eller en overivrig nasjonal styring, er skade på selve kretsløpet i økonomien. Det er nok mest fornuftig å vente på fartshumpene fra EU.


Skakkjørt nordisk modell?

januar 25, 2011

 

«Damene advarer Jens mot selvgodhet»

Helle Thorning-Schmidt og Mona Salin advarer Jens Stoltenberg mot å bli for teknokratisk og selvrettferdig. De to damene er frontfigurer for sosialdemokratene i henholdsvis Danmark og Sverige.»  http://www.ukeavisenledelse.no/nyheter/samfunn/article113996.zrm

**

Norge sitter på en grønn gren, mens det stormer i europeiske land, særlig i sør-Europa.

Jeg leser at Stoltenberg sier at det er mulig å skakkjøre en rik oljeøkonomi i DN idag. Det er klart det er mulig, men det er litt vanskeligere enn for fattigere land.

Selvsagt er politikken og svingninger i en stor økonomi avhengig av konjunkturer ute og forhold «beyond our control». Skal vi benytte analogien litt spøkefult til ski-sport; «Det er mulig at en skiløper fra Afrika tar medalje i ski-VM i Oslo».

Et par eks på norsk oljerikdom;

1. Årlig 120 mrd i oljeinvesteringer med ringvirkninger på jobber og underleverandører, spesielt vestlandet.

2. Tallet på produksjonen samlet i Norge uten oljesektoren (fastlands-Norge) er ca 3/4 av samlet BNP alt inkludert.

3. SSB har beregnet at bytteforhold for norsk handel (relasjon eksport og importpriser) har vært så fordelaktig at vår samlede realinntekt (et mål på rikdom), steg med ca 60% på 2000-tallet.

Så et viktig poeng er at Norge har noe mer enn oljen; nemlig fisk og sjømat, aluminium, skipsfart (handelsvare), gass og vannkraft. Nesten rart at ikke våre naboland har forsøkt å kjøpe/ta over AS Norge for lenge siden…

Videre er jeg veldig enig i at vi har gjort noe smart, ved å bygge opp Pensjonsfondet (oljefondet) – som betyr at vi er det første landet i moderne tid som klarer å fordele velstanden på «alle» generasjoner. Hvis vi følger hovedregelen for pengebruk sånn cirka etter planen, som kan bety fornyelse av H-regel også.

I tillegg er menneskene flinke, høyere utdannet enn for 30 år siden, og samfunnet fungerer. MEN det er lov å lete etter feil i en god modell også;

benytter vi optimale løsninger og incentiver i offentlig og privat sektor?

-sitter noen maktpersoner med monopol på kunnskap og holder fornyelse nede?

– blir folk presset ut av jobb pga høy produktivitet og høye minstelønninger?

– har vi en optimal kommunestruktur?

– er vi for slappe i kompetanse «racet» i global sammenheng?

– har vi glemt våre «stå på» verdier fordi vi er blitt så tilfredse?

Vi har en relativt sunn økonomi. Men så er det lettere å være vellykket når alle priser går i vår retning, og Kina vil ha alt vi produserer…

vi er så og si født med 3000 oljemilliarder» på bok, «born lucky».

**

Låt; «Lucky» med Radiohead, eller «Born slippy» med Underworld.


Formuesskattedilemma

desember 13, 2010

Spørsmål til Finansdepartementet:

«Vi ber om at departementet drøfter de negative virkninger de anser at formuesskatt på næringstilknyttet kapital isolert sett har, og at virkningene konkretiseres og tallfestes der mulig»

Siste setning i svaret: «På denne bakgrunn er det ikke mulig for departementet å tallfeste isolerte effekter av formuesskatten«. Så enkelt, men akk så vanskelig.

Så tilbake til desember 2010:

Oslo må innføre eiendomsskatt på 1,8 mrd kroner hvis formuesskatten fjernes, sier eks-professor Hansen ved NHH. Den tekniske begrunnelsen hans er at deler av formuesskatten idag kreves inn av kommunene. Hvis ikke det er et slag under beltestedet, da vet ikke jeg.

Såvidt jeg vet er en fjerning av formuesskatten, begrunnet med trippelbeskatning på norsk eierskap (overskudd, utbytteskatt og formuesskatt), og et bidrag til å styrke næringsliv og eiermiljøer i Norge.

Det er vanskelig med formuesskatt og debatt i Norge. Motstanderne er har sittet i skyttergravene i minst 10 år allerede. Jevnlig kommer svart-hvitt angrepene frem i lyset. Et par eks er;

– fjerning av formuesskatt tar ca 12 mrd kroner fra annen velferd, feks eldreomsorg, skole og helsetjenester. Spm: Er du for eller mot god velferd?

– fjerning av formuesskatten skaper mer vekst og verdiskaping, så det koster ikke statskassen noe særlig! Spm: Er du for eller mot bedrifter?

– vi må ha skatt på formue fordi vi ikke har eiendomsskatt eller boligskatt! Spm: Vil du ha skatt på boligen din, istedenfor at «rikfolk» betaler?

– de rikeste skaper så mye verdier gjennom sine selskaper at nullskatt på privat hånd er et ikke-problem! Spm: Er det rettferdig at vanlige folk betaler 30-40% skatt (på inntekt), mens andre slipper unna?

Litt morsomt at eks-prof Hansen bruker at han betaler mer skatt enn 80 av 100 rikeste i Oslo (?) Hadde vært spennende å vite hva de samme personene betaler i skatt gjennom livet, sammenliknet med ex-professoren?

– Fordeling er så viktig og formuesskatt er det eneste som kan «fikse» en bedre fordeling i samfunnet!  Spm: Vil du at de rike blir enda rikere?

– Sverige og «alle» andre land i EU har fjernet formuesskatten. Spm: Hvorfor skal bare Norge beholde skatten som gir utflagging fra landet vårt?

Den nyanserte og trolig eneste sannhet i spørsmålet om formuesskatt er;

Det er noen vanskelige dilemmaer mellom bidraget til norsk næringsliv og særlig lokal jobbskaping i distriktene, mot et ønske om små forskjeller og at alle betaler skatt etter evne.

Jeg mener at det på samme måte som i debatten om kommunesammenslåinger er behov for mer kunnskap om konsekvenser, alternative tiltak og nytenkning.

Dersom vi skal holde diskusjonen om å fjerne formuesskatten på et saklig nivå, bør begge sider legge frem noe mer bearbeidet materiale enn et provenyanslag fra departementet og en fordelingstabell. Det gjelder å vise tiltak og sannsynlig virkning, og det gjelder å løse «nullskatteyter» problemet.

Alternativt må det sies tydelig og klart, gjerne med tall, at eierne betyr så mye for jobbene og betaler så mye gjennom sitt arbeid og engasjement over tid, at de «fortjener» lite skatt i noen år? De bidrar mye gjennom livsløpet og sine selskaper.

Og som bakteppe for diskusjonen har vi den enorme oljerikdommen og utfordringene med å innfase mrd’ene gjennom H-regel og bruk av penger på statsbudsjettet, uten en rask industridød!

Det er fristende med en bemerkning på oljepengebruken:

I Norge har vi vært så heldige at underliggende skatteinngang har økt med mange mrd’er de siste årene. Feks havner årene 2010/2011 med 15-20 mrd i høyere skatteinngang (varig=strukturelt) enn man trodde da budsjettet ble satt opp høsten før. Oljepengebruken gjør hopp og sprett med 25-30 mrd gjennom året. se her https://bluelines09.wordpress.com/2010/12/06/noen-ma-sta-opp-mot-finansmakta/

Skal vi fortsatt tro på at store reduksjoner i formuesskatten, vil medføre store kutt i viktig velferd?

Eller er det kanskje på tide å innrømme, at vi er så rike på olje- og gass, så en uheldig formuesskatt for annet næringsliv og eiere, er realistisk å redusere. På den annen side er vi så flinke og heldige i oljeklyngen at «symbolskatten» på eiere kan beholdes, hvis man kun ser på makroforhold. Andre næringer betaler regningen for dette. Men skal vi ikke bygge opp noe nytt – til etter oljen også?

Vi trenger mer kunnskap om konsekvenser og virkninger, men at til syvende og sist vil det være politiske avgjørelser som må tas.

Les også min artikkel i Samfunnsøkonomen nr9 2010, hvor jeg er innom ulempen med ettårige budsjett og lite langtidsvirkninger i anslag fra skatte- og trygdetiltak mv.

**

Låt: Tøff i pysjamas, med Delillos.


Noen må stå opp mot FinansMakta…

desember 6, 2010

Det er utrolig spennende tider for oss fagøkonomer, både i Norge og internasjonalt. Vi kommer ut av en finanskrise, får hodet over overflaten- og dukkes ned igjen av PIIGS landene og ny Euro-usikkerhet.

For Norge sloss oljeprisen på 90$ fatet som sikrer oljefondet og klyngen, med lavere eksport og direkteinvesteringer som følge av svake statsfinanser i mange EU land.

I Norge sitter vi og nærmest koser oss med et stigende oljefond, et omstilingsdyktig næringsliv og gode trygdeordninger for de aller fleste. SSB spår ny oppgang og 3% vekst i norsk økonomi i 2011. I Nysalderingen for 2010, dvs siste anslag på budsjett for iår, ble oljepengebruken igjen redusert med over 5 mrd kroner. OBS; Det betyr at oljepengebruken har gått ned fra urovekkende høye 148,5 mrd i NB 2010, til rett under 120 mrd. Altså 29 mrd i nedjusteringer som viser hvor usikre budsjettanslag fra fagdepartementet er!  http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2010/nye-budsjettall-for-2010.html?id=627167 

Men i bakgrunnen av både eurokrise og oljepengebruk, pågår en meget viktig faglig og demokratisk debatt, om maktforholdene tilknyttet norsk samfunnsøkonomi og spesielt posisjonen til Finansdepartementet. Under følger et innlegg om denne viktige saken.

Ingen har monopol på kunnskap! (tiltenkt DN forrige uke)

I forbindelse med finansdebatten har det vært diskusjoner om dynamiske effekter av skattevirkninger, også omtalt som ”voodoo”. Videre har AP og Finansdepartementet regnet ut Frp’s skatteløfter til 88 mrd kroner. Jeg tar ikke stilling til dette her, men vil påpeke at ingen må tro at de har monopol på økonomisk kunnskap.

Som en viktig mann i Finansdepartementet uttalte på et seminar nylig:

Alt på statsbudsjettet er basert på anslag!”. Det åpner for alternative prognoser og baner for norsk økonomi. Minst ett faglig alternativ til «finansmakta» er sunt for demokratiet og en fri samfunnsdebatt. Økonomer «foren dere» mot finansmakta og for reformer i det finanspolitiske opplegget.

Vi må huske at vi er et lite land med et relativt begrenset makroøkonomisk miljø. Det er en utfordring at dyktige fagøkonomer sitter lenge på sentrale posisjoner i blant annet finansdepartementet, SSB og Finanstilsynet. Er det en fare for at embetsmannsstaten igjen får for stor del av makten i samfunnet vårt? For i Norge med en enorm olje- og gassformue plassert i Statens pensjonsfond, bør det ikke skapes tvil om at fagøkonomer er rådgivere og ikke beslutningstakere. Den viktige fordelingen og forvaltningen av oljepenger for de kommende generasjonene fortjener en åpen og mer systemkritisk oppfølging.

Jeg tror et uavhengig utvalg som evaluerer finanspolitikken kunne gitt et bidrag til mer åpenhet og forståelse om både skattevirkninger og pengebruk. La oss litt ironisk kalle det et Uavhengig Råd for Oljepengebruken, eller URO. I Danmark har de hatt et slikt råd siden 1962, nemlig de vise menn. I Sverige ble et råd opprettet i 2007. Vi må huske at med stor nasjonal rikdom følger også mer ansvar. I et system med noe ensidig makt konsentrert, bør det også følge mer åpenhet og evaluering. Et uavhengig råd kan for eksempel begynne med å evaluere aktivitetskorrigeringen av oljepengebruken de siste 5 årene?

Uansett har ingen monopol på kunnskap!

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/aktuelt/taler_artikler/taler_og_artikler_av_ovrig_politisk_lede/taler-og-artikler-av-hilde-singsaas/2010/Apenhet-om-budsjettall.html?id=627241

**

Låt: Walk on, med U2.