Todelingen stanset opp.

Det er på ingen måte enkelt å spå om norsk økonomi i november 2013.

Når alt blir verre, blir todelingen mellom oljenæringen og annet næringsliv mindre. Da får Norge det verre, men balansen blir bedre.

Med rekordlave renter og lav arbeidsledighet er det likevel brems i forbruket her hjemme. Oljepris på 100 dollar og svak brems for oljeindustrien. Kanskje en sunn utvikling?

Europa våkner til liv igjen og etterspør noe mer varer og tjenester. Utfordringen er at kostnadsnivået er blitt helt bortenfor alle naturlige grenser, 60-70% over handelspartnere.

NHOs kvartalsrapport som samler inn 2000 bedriftssvar sier følgende om situasjonen:

Svakeste på 5 år

«Vi ser særlig en effekt av at bedriftene som leverer til petroleumssektoren, melder om enda svakere markeder enn i tredje kvartal».

Endelig får vi en mindre todeling i norsk næringsliv. Bygg& anlegg bremser ned, boligmarkedet kjølner og oljesektoren mister farten.

Veksten i norsk økonomi blir 1,75 -2 % i følge NHO. Det betyr i tilfelle at rentene blir liggende lavt de neste 2 årene, og kanskje settes ned i 2014.

Innlandet, Østfold og Telemark sliter.

På sysselsettingstall er forventningene svake til blant annet innlandsfylkene. Nord-Norge og Oslo Akershus suser ganske greit videre. Der styrer stat, byråkrati tjenestenæringene og de store hovedkontorene. I nord er oljeeventyret i Barentshavet på gang. Og offentlig jobber er en større andel av hele arbeidsmarkedet.

Hvis man skal tro på NHO bedriftene, så blir det vrient gjennom 2014. Men kanskje det er mer tilbake til «normale tider» vi snakker om?

Lysner det i Europa?

Det har kommet bedre signaler fra europeisk økonomi de seneste måneder. Oppgang på den fronten kan muligens forbedre tradisjonell industri.

Sammen med skattekutt, mer næringsrettet FoU og eventuelle nye krisepakker fra dagens regjering i Revidert budsjett – så er det vel ikke ragnarokk for oljestaten ennå?

Vi lever av kunnskap, husk det, ikke bare det sorte gullet. Når produktivitet er lavere enn reallønnsvekst, sliter vi.

Sjekk denne figuren som viser utvikling i arbeidsstyrke siste 12 år:

Onsdag kom det nye tall for det norske arbeidsmarkedet…

Arbeidsledighet litt opp til 3,4%, men lavere enn mange trodde. Og en ganske god oppgang i sysselsatte på 11.000 personer.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/akumnd/maaned/2013-11-27#content

Reklame

Det nye tekno-Norge

Velkommen til det nye arbeidslivet i Norge!

I dag har 9 av 10 norske husholdninger tilgang på PC og internett. Norge ligger langt fremme globalt her. Mobiltelefoner, IPad’er og bærbare Pc’er kombinert med epost og internett har gjort oss mer effektive.

La oss illustrere dette med et par gode historier fra Norge anno 2013.

Utnytt kø, kork og kaos!

Hver eneste dag forflytter hundretusenvis av mennesker i Norge seg på vei til og fra arbeidsplassen. Det er høye køkostnader tilknyttet innfarten til de store byene. Den ansatte, bedriften og samfunnet taper på unødig lange køer.

Teknologi har for mange ansatte gjort det mulig å benytte tiden på vei til jobben til noe nyttig. De nye smarttelefonene kombinert med sterkere og mer utbygd mobilnett gjør hverdagen enklere. Ja, tenk på hvor mye epost-håndtering norske (kontor-)ansatte og andre utfører under reise eller på fritiden.

Hvis 500.000 mennesker kan jobbe effektivt i 20-30 minutter på buss, tog eller ferje før de kommer på arbeidsplassen?

ER det mulig å beregne mulig verdiskaping, tidssparing og nytteverdi for:

◦       Den ansatte?

◦       Bedriften/arbeidsgiver?

◦       Samfunnet/verdiskaping?

Og bør arbeidstid og avlønning tilpasses det nye tekno-arbeidslivet?

Er det slik at arbeidsdagen må begynne kl 0800 eller kan vi endre på dette gammeldagse mønsteret? Ulik start på dagen  for Oslo-folk ville gitt bedre miljø og mindre køer!

Manpower-undersøkelsen viser at et flertall velger å jobbe hjemmefra av gode grunner. 43 prosent gjør dette for å jobbe mer
effektivt, 33 prosent gjør ting de ikke rekker i kontortiden, og 26 prosent gjør det for å slippe jobbreisen!

Tilbakeblikk

Før 2000: Stasjonære PC’er koblet til internett via kabler. Søke opp informasjon og sende epost viktigst. Det har skjedd en revolusjon i bruken av internett og mobiltelefoner siden midten av 1990-tallet.

—

Voksende e-handel, kjøper alt fra reiser, hotell, kinobilletter, musikk og film, klær, blomster til datautstyr online. En viktig grunn til økende andel konkurser i detaljhandelen?

—Jobber annerledes: Ansatte jobber ofte ”online” med mobil/PC på flyplasser, restauranter, buss og tog, samt fra hytta og Sydenferien. —Ifølge McKinsey er 2-2,5 milliarder mennesker på nettet daglig.

—

Diskusjon: For liten vekst i jobber? Google har ca 20.000 ansatte og Facebook har langt færre, Twitter noen hundre ansatte. Men underliggende vekst i de fleste økonomier er avhengig av IKT som vann i springen eller strøm i veggen.

—

—Uansett: Kombinasjon internett og digitale medier er og blir en X-faktor for produktivitet og vekst i det nye Norge.

De siste årene har også fildeling, prosjektområder og «cloud» (sky) teknologi dratt prosjektarbeidet til nye høyder med effektiv tidsbruk.

Hva kan politikerne gjøre for å fremme et fremtidsrettet og smartere arbeidsliv?

Bo grønt, med super teknologi

IKT-revolusjonen, hjemmekontor og grønt gress

Kjennetegn

–          IKT-samfunnet snur urbaniseringstrenden og kunnskapsmedarbeidere bor i distriktene.

–          Mobildekning og bredbånd er utbygget til hele landet.

–          Arbeidsmarkedet er todelt: Industri og landbruk styrker bygdens rolle. Kunnskapsintensiv næring vokser, og innovasjon innen tjenestebransjen (eks. eldretilpassede IKT-løsninger mv.) sikrer betydningen av tjenestesektoren.

–         Høye boligpriser i byene presser folk ut på landet

–         Hurtigere tog og stadig mer miljøvennlige biler gjør det enkelt å bo på landet og jobbe i byen.

–         Bedre veier og en kraftigere kollektivsatsning, bla intercity triangel, kan gi regionale arbeidsmarkeder som går langt utenfor storbyene?

–         Kulturelle trender gjør ”slow living”, husarbeid, storfamilien, håndverk og bygdelivet til en positiv trend i samfunnet igjen.

For en drøm for Senterpartiet dette kan bli?

Hvilken nærings, IKT og kunnskapspolitikk trenger vi for å lykkes med dette?

Hvor mange ulike IT-systemer har man opprettet i offentlig sektor, i 428 kommuner, 19 fylkeskommuner og sykehussektoren?

Heldigvis skal tidligere Abelia-sjef Paul Chaffey fikse opp i alt dette, rett mann på rett plass!

Gladmeldingen fra Norges Bank?

Jeg har vel sjelden opplevd en så feststemt sentralbanksjef.

Ja, han er bekymret. Det skal en mann i hans stilling være. Alltid. Uansett.

Men det er en optimistisk årstale der han slår klart fast hvor heldige vi  er i Norge med oljerikdommen. Han sier faktisk tydelig at den vil vare lenge; uvanlig for en sentralbank, men jeg liker det jeg hører…

”Norsk økonomi er i en særstilling. Rikdommen i vår tid er ikke kortvarig. Vi vil trolig nyte godt av inntekter og positive impulser fra oljevirksomheten i mange tiår fremover”.

Han avslutter mer tradisjonelt med å advare oss alle mot overbegeistring;

”Men kilden springer ikke evig. Skal vi opprettholde velferden over tid og redusere sårbarheten mot fall i oljeinntektene, må vi få frem flere lønnsomme investeringer også i fastlandsøkonomien – både i offentlig og i privat sektor. Og vi må i større grad stimulere til deltagelse i yrkesliv og verdiskaping”.

Det var likevel en ganske optimistisk sentralbanksjef som ga oss sine perspektiver på norsk økonomi i går.

Andre viktige budskap var:

Vi er blitt enda mer oljeavhengige, og nærmere 2/3 av vår eksport er i  dag tilknyttet oljevirksomheten.

Norsk økonomi ser på overflaten helt utrolig ut med god vekst og lav arbeidsledighet, men vi bør helst ha flere ben å stå på. Og oljeinntektene driver opp lønninger, boligpriser og gjeld.

Vi jobber langt mindre enn våre naboland, og en stor andel av suksessen i Norge de siste 10 årene er høye priser på det vi selger og lavere importpriser. Det kan snu tilbake.

Olsen er også bekymret for at vi er mindre produktive enn tidligere. Det skyldes i stor grad en kraftig arbeidsinnvandring og at ”sysselsettingen har kommet i arbeidsintensive sektorer med relativt lav produktivitet”.

Han er tydelig på at offentlig konsum har vokst langt mer enn investeringer. Det går rett inn i Stortingsvalgkampen 2013, hvor partiene slåss om veiinvesteringer opp mot andre formål.

På næringspolitikken blander han seg indirekte inn i både skattediskusjonen (fomuesskatt), og Holden 3 med kostnadsnivået:

» …både i offentlig sektor og i det private næringslivet på fastlandet har vanskeligheter med å finne lønnsomme investeringsprosjekter.»

Tolkningen: Offentlige lønninger og oljeklyngens enorme vekst skviser vanlig næringsliv, veibygging og andre viktige investeringer. For en gavepakke til borgerlige politikere…

Noen må jobbe mer. Noen må snakke sammen. Men utviklingen i Kina betyr mer enn noe annet?

Ja, for en gladmelding Olsen leverte til norsk samfunnselite!

Eurokrise: Full gass for Norge!

Det kom nye SSB-tall for Norges handel med olje, gass, fisk og aluminium 15.januar. Handelsoverskuddet økte med 30 nye milliarder kroner gjennom Eurokriseåret 2012.

I ly av Eurokrisen er det full fart for Norge. Oljeprisen steg fra 627 kr til 657 kr per fat. Men viktigere enn det er en rekordhøy eksport av naturgass på 245 mrd kroner. Det betyr faktisk at gassen nærmer seg oljeeksporten i verdi.

Kombinasjonen av høyere priser og mer gasseksport fikser greit problemet med lavere oljevolum på eksportsiden. Se tall her http://www.ssb.no/vis/muh/art-2013-01-15-02.html

Merker krisen ute

Problemene i sør-Europa forplanter seg til norsk eksport. Norge opplevde nedgang i eksportverdier med 15% til land som Spania, Italia og Portugal. Det er nok både kronekurs og volum som påvirker dette.

Den store fordelen for Norge i makro er at disse landene «kun» står for 3-4 % andel av total eksport av varer (utenom olje og gass). Det som betyr langt mer er utviklingen i land som Sverige, Tyskland, Nederland og Storbritannia som hadde rundt 35% av vår vareeksport i 2012. Nedgangen til Sverige og Tyskland er faktisk ca 7 mrd, så det gir helt sikkert utfordringer for enkelte eksportbransjer.

Det store spørsmålet er om det gir regionale problemer som vi senere ser i ledighetstall og trygde-regnskapet. Veldig mange skifter nok arbeidsplass over til en «sulten» oljeklynge. Helge Lund i Statoil var bekymret for kostnadsnivået i «verdens rikeste land» på NHOs årskonferanse, men kraftige drivkrefter fra oljeinvesteringer gir store vanskeligheter for lønnsveksten.

Særlig når offentlig sektor vokser i samme periode. Han sendte balllen videre til Holden 3-utvalget. Ja, det blir spennende å se hva professor Holden og 8 organisasjoner kan utføre av mirakler. Bør oljeansattes lønn tas ut av «frontfaget»? Kan lederlønninger tas inn i fronfaget?

Vi kommer til å få spennende diskusjoner fremover, og NyAnalyse gjør gjerne utredninger eller fremskaffer fakta!

Arbeidsinnvandringen redder oss?

De siste årene har innvandringen til Norge vært den viktigste «hjelper» mot overoppheting og press på rentene. Vi har fått 40-50.000 «nye nordmenn» til landet hvert år, og ca 60 % av sysselsettingsveksten etter 2005, kommer fra utlandet. På den måten har det vært mulig å holde produksjon igang og håndtere oljeeventyret. En tidvis sterk boligboom har også krevd mange tusen ansatte fra Polen og Øst-Europa.

Den store innvandringen har faktisk «kuttet» den direkte koblingen til oljepengebruken og renten, i de økonomiske modellene. Alt flyter i inngangen til valgåret 2013.

Hvis noen lurte, eksporter Norge fortsatt fisk for 51 mrd kroner i 2012. Det er feks nok til å lønne over 100.000 arbeidsinnvandrere i året.

På sofaen for nordmenn?

Jeg hørte at SV var bekymret for unge mennesker som ikke finner seg jobb pga alle svenskene. Globalisering og (nesten) fri flyt kan ha sin pris for enkeltgrupper. Næringslivet krever effektive medarbeidere. Utlendinger leverer i stor grad, og for mange andre havner midlertidig eller varig på trygd. Våre politikere og fagbevegelsen slipper ikke unna slike dilemmaer, eller uheldige bivirkninger.

Så lenge det er full gass for Norge, vil det store bildet være positivt. Dersom nedturen kommer, vil alt endre seg.

I følge Forbes Magazine er vi mest lykkelig i hele verden http://www.forbes.com/pictures/mef45jgim/1-norway/#./?&_suid=135826080171303325692506439638

Trippelsmell for bedrifter i distrikts-Norge

I makro går AS Norge så det suser, men det er en fare for jobbene i distrikts-Norge ved at høy lønnsvekst spiser opp lønnsomheten i små og mellomstore bedrifter. På toppen kommer formuesskatten på maskiner og utstyr mv, som eierne ofte tar utbytte for å betale.

Vi kan på mange måter slå fast at normalt næringsliv utenom oljeklyngens ekstraordinære lønnsomhet, opplever press fra alle kanter. Blant annet:

• Lavere etterspørsel, men økende konkurranse fra Europa => tøffere marked, press på marginer
• Oljeklyngens investeringer og ekstraordinære lønnsomhet => press opp på lønninger
• Offentlig sektors ekspansjon og lønnsutvikling => sterkere kr, senere økte renter?
• Kapital som dras mot «raske penger» innen olje eller eiendom…

I økonomisk litteratur er offentlig ekspansjon regnet som en trussel mot private investeringer. I Norge har en stadig høyere oljepengebruk på offentlige budsjetter gitt press oppover på lønninger. I tillegg kommer virkningene fra skyhøye oljeinvesteringer som forsterker kampen om kompetanse, kapital og ansatte. Utviklingen er positiv i den forstand at arbeidsledigheten i et nasjonalt perspektiv er svært lav. Lønnsomheten i oljenæringen og industrien som leverer innsatsfaktorer til en raskt voksende oljeklynge er gjennomgående meget høy. Dermed øker kostnadsnivået for hele næringslivet.

• Offentlig sysselsetting har vokst med 100.000 personer siden 2003, til 800.000.
• Ansatte innen olje er omtrent doblet fra 2003 – 2011 (idag ca 60-65.000 ansatte)
• Oljeinvesteringene er også doblet i samme periode, og SSB  spår investeringer for 204 mrd kroner i 2013. 

Norsk økonomi går så det suser, men det skjer en raskere forflytning av ressurser fra tidligere konkurranseutsatt sektor (enn statistikker viser?) til oljeklyngen og offentlig sektor. Vi opplever en nokså sterk fortrengningseffekt, såkalt «crowding out», på investeringer i normal næringsvirksomhet i store deler av landet vårt.

NHO sa følgende i sin kvartalsrapport i mai 2012: ”Investeringene i fastlands-Norge er på et historisk lavmål. Selv om mye går bedre i næringslivet harvi ikke hatt samme lave investeringsnivå de siste 40 årene”.

Skyggedalen sliter. Figuren under viser tydelig hvor svak veksten i privat sysselsetting har vært i mindre kommuner. Nå ligger lønnskostnader 55-60 % over handelspartnere innen industrisektoren. Dermed vil norske svake regioner merke tyngdekraften i enda sterkere grad i nær fremtid. Hva skjer når renten går opp, kronen eventuelt styrker seg mer eller arbeidsinnvandringen stopper opp?

På toppen følger uheldige virkninger fra formuesskatt på næringslivet.

Skattesystemet, slik det er utformet i dag, drar også i retning av vekst i bolig- og eiendomsinvesteringer på bekostning av mer produktive investeringer i norsk næringsliv. Nesten alle partier har erkjent problemet, men ser kanskje litt for enøyd på intensjonen om rettferdig fordeling. OECD sa følgende i sin evaluering av  bla. skattesystemet i Norge i 2012:

«Investigate the impact of the wealth tax on effective tax rates, on tax avoidance and on incentives to invest. Phase out or reduce the wealth tax if the growth-redistribution trade-off is too unfavourable
to growth».

Gjennom et prosjekt NyAnalyse har gjort for stiftelsen BedreSkatt (http://bedreskatt.no/)  fant vi følgende:

• Det er en samfunnsøkonomisk uheldig skatteform som gjør det mindre lønnsomt å investere i arbeidsplasser enn i bolig og eiendom siden verdsettelsen er høyere.
• Eierne må betale formuesskatt uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd, noe som oppleves svært urimelig av norske eiere.
• Formuesskatten på næringsvirksomhet straffer norske eiere fremfor utenlandske.
• 4 av 10 eiere som pålegges formuesskatt tar utbytte som reduserer bedriftens investeringsmidler.

Det virker som at mye ressurser benyttes for å omgå formuesskatten, både gjennom skatteplanlegging og overinvesteringer i bolig, hytter og annen eiendom. Et samfunnsregnskap viser at kapitaleiere og egenkapitalen i bedriftene gir grunnlag for arbeidsplasser.

• Fritak for arbeidende kapital i formuesskatten er derfor viktig for å sikre brobyggingen mellom kapitalen og nye arbeidsplasser i Norge. Det gjelder kanskje aller mest for å opprettholde private, kompetansearbeidsplasser i distrikts-Norge.

Våre funn viser at det er viktig at flere politikere innser betydningen av arbeidskapitalen som står bak hver eneste arbeidsplass i distriktene.

På et seminar i Oslo torsdag 29.november legger vi frem flere funn fra rapporten, og BedreSkatt har satt sammen et spennende panel med politikere og eksperter.

Schizofren norsk økonomi – hvilken krise?

Det er ikke lett å spå om norsk økonomi for tiden. En overskrift om ny stor industrikrise står side om side med lavest ledighet i Europa.

Vi er på mange måter en helt schizofren økonomi med sterke makrotall, som lønn og ledighet, konsum og oljepengevekst. På den annen side er det Norsk Industris «fordømte plikt» å advare politikere og starte kriseplanlegging. Det skjer raskt i internasjonale finansmarkeder når det først skjer. Her hjemme er boligmarkedet hett, og Aftenposten har førstesiden «Norske boligpriser øker mest i verden». Det er mulig leiligheter i Stavanger er overpriset pga oljeboom. Men vær klar over at inntektsvekst i region Stavanger med nabokommuner topper rankingen snart, og vi lever i verdens rikeste land.

SSB og Eurostat har oversikt over lands utvikling gjennom måling av nasjonalinntekt og vekst. Det er faktisk slik at AS Norge har opplevd en vekst  siden rundt 1990, som jeg tør påstå ikke noe annet vestlig land har hatt fra et tilsvarende velferdsnivå. Vår økonomi har passert Sverige i BNP/capita for lenge siden og tar snart igjen BNP-nivået, selv om de er langt flere mennesker. Nasjonalinntekten i Norge er ca 12 millioner per innbygger, og det ligger 1,7 ganger OECD snittet  (vestlige utviklede land).

Det er altså slik at vår heldige oljerikdom og høyt utdannede befolkning sikrer oss mot de verste kriser. Den sterke kronen er vanskelig for industri tilknyttet dårlige markeder i Europa. Og selvsagt vil mange kunne miste jobbene sine i enkeltbransjer. Kroneproblemet er nok noe overdrevet i samfunnsdebatten.

Stoltenberg har sagt at krisen traff Norge hardt på 90-tallet, samtidig som vi hadde oljepenger. Riktig nok, men det er store forskjeller også. Vi satte de første 1,9 mrd på oljefondet i 1996, i dag har vi 3600 mrd kroner på bok. Vi har et nivå på oljeinvesteringer som er ufattelig høyt. Vi er bedre utdannet, og har omstilt gamle industrigrener.

Figuren under fra Oljedirektoratets «Fakta 2012» viser mye av utviklingen av oljestaten:

ca 50% av eksporten, nær 30% av statens inntekter og over 20% av investeringer og BNP.

Asia har kommet som et nytt viktig marked for energivarer, fisk, finans og skipsfart mv.

Vi må fortsatt jobbe smart, og er avhengig av eksport for å utvikle samfunnet. Oljefondet på 3600 mrd gjør at alle ansatte kan ligge på sofaen i 2 år. Dvs produsere ingenting i fastlands-Norge. En stor reserve, men etter at det er brukt opp – er vi en mer normal økonomi.

På godt og vondt med store og vanskeligere svingninger i ledighet og vekst, men uten en sovepute for annerledeslandet…

Forenkle og forklare samfunnet vi lever i

NyAnalyse har en visjon om å forenkle og forklare samfunnet. Det er ikke mangel på forskning og informasjon i samfunnet vårt. Det er mangel på de som kan forstå, oversette og benytte kunnskapen.

Min erfaring fra ulike virksomheter som SSB, finans, IKT og politikk driver frem nye måter å benytte gammel kunnskap. Vi setter tall på flyttinger sammen med kommunestørrelse. Vi finner regioner med størst forgubbing, og beregner gapet i behov for ansatte i 2030. Ofte får vi god hjelp fra tallmestere som SSB, NAV og Eurostat. Innovasjonen ligger i kundens problemstilling og konseptet NyAnalyse bygger rundt.

Ofte er kundens ønske å bidra i en samfunnsutfordring, som kan være eldrebølgen, sykefravær eller svak konkurranseevne. Basert på erfaring fra politikk, IKT og utredning forsøker vi å sette kundens virksomhet inn i samfunnsregnskapet. Det er alltid gøy når man oppdager at nye ideer virker i helt ulike settinger. Mine gode kolleger klarer å utvikle grafer og tall, og lande det meste i samarbeid med oppdragsgiver.

Vi har utredet om byråkrati i kommune-Norge, om helseteknologi  for Telenor, og smartere eldreomsorg for NHO service. For Virke så vi på de gode historiene bak norsk effektivitet og vekst. Etterhvert så ser vi nye sammenhenger og løsninger som senere kan bli innspill til politikk på viktige områder.

En ny kunde vil gjerne bidra til bedre omstilling og ledelse ved omorganisering. De ønsker å forstå og vite mer om samfunnet og drivere av omstilling. Flere ganger sa kunden at jeg hadde en utrolig spennende jobb! Og ja, vi samfunnsøkonomer har mye vi kan benytte til å sikre ny forståelse. Jeg får drive med det mest spennende av faglige temaer.

Imorgen skal jeg delta på Abelias årskonferanse «Frøken Norge» http://abelia.no/kalender/froeken-norge-aarskonferansen-2012-article1966-172.html , som bla handler om globalisering. Dette jobbet jeg masse med som makroøkonom i NHO med Tor Steig i 2002-2006. Det er hele tiden krefter som påvirker bedrifter, ansatte og samfunnet vi lever i.

Jeg gleder meg stort til årskonferansen, lære mer om innovasjon og Norge i verden! Treffe andre innovative bedrifter og kanskje utvikle nye konsepter for læring. Er det ikke talent, teknologi og toleranse, som kan sikre fremtidig verdiskaping? Kanskje noe herfra kan overføres til eldreomsorg eller kommuneadministrasjon i neste runde…

Den som forstår, forenkler og forklarer samfunnet vil mange lytte til. I NyAnalyse jobber vi hver dag for å bli best på dette!

**

Se hva vi gjorde for Virke med kortfilm og rapport http://www.nyanalyse.no/virke.html

Kundereferanse Telenor

«…med faglig dyktighet, stort engasjement og fremstiller resultatene på en kreativ, lettfattelig og kommuniserbar måte»!

Kundereferanse Adecco

» I tillegg agerer NyAnalyse proaktivt og også utenfor oppdraget får vi nyttige innspill, en nyttig merverdi i samarbeidet. Vi er meget fornøyd med NyAnalyse og anbefaler gladelig disse som samarbeidspartner.»

3 dagers arbeidsuke, olje og Kina….

Hver eneste dag kommer det nye innspill i diskusjonen om at «verdens rikeste land» er i forfall. Det handler ofte om utenforskapet (uføre, trygdede mfl) eller ungdom som ikke vil jobbe. De velger «å Nave». I lørdagens Aftenposten står det tydelig at reallønnsvekst (økt kjøpekraft) de siste 30 årene, gjør at vi kunne jobbet 3 dagers uker! Hvis vi hadde tatt hele lønnsøkningen ut i mer fritid, men det er grenser for alt? I en undersøkelse Spekter har gjort svarte halvparten at de ville velge fri hver fredag sammenliknet med lønn ekstra for en dag. Der er vi idag, for veldig mange grupper ansatte.

Det er jo helt naturlig å redusere arbeidstiden når import av maskiner og arbeidskraft kan utføre en større del av «de tunge jobbene». Som økonomisk teori sier vil man etterspørre mer fritid når rikdommen stiger. Alle mennesker vil selvsagt ha sine ulike preferanser, men fritid er selvsagt noe positivt for de aller fleste.

AS Norge er de siste 10 årene truffet av en tsunami av positive makrohendelser som har sikret arbeid, lønnsomme bedrifter og velferd. Det er bla. følgende momenter:

1. Økt innfasing av oljepenger.

Politikerne bestemte i 2001 at vi skulle fase inn oljegaven fra himmelen i et ganske høyt, men stabilt tempo. Det er en regel for merbruk av oljepenger, men som sikrer velferd «uendelig». En klok tanke. Dette har selvsagt gjort at tusenvis av jobber er skapt i offentlig sektor. I tillegg er offentlig kjøp av varer og tjenester fra private på ca 400 mrd kroner årlig, eller rundt 95 investeringer i Bjørvika Operaer hvert år!

2. Enorme inntekter fra råvarepriser mv.

I den samme perioden har olje- og gasspriser gått til himmels, som tilsvarer en 3-4 dobling (nominelt) av oljeprisen. Det har gitt ett større oljefond enn noen kunne drømme om i 2001. Og ikke minst har det medført impulser på privat sysselsetting i oljeklyngen. En viktig årsak til økte priser på olje, gass, metaller, fisk, skipsfart og tjenester tilknyttet energi, skyldes Kinas inntreden i WTO i 2001. Videre har vi «fått» en mengde god arbeidskraft fra nye EU-land, Sverige mfl.

3. Fornøyde «fagforeningspamper»!

Samlet sett har de ansatte tjent enormt på denne utviklingen. Reallønnsveksten de siste 10 årene er 30% for norske ansatte (i privat sektor), mot 10-12% i Sverige, Finland og Danmark. I Tyskland har de nærmest ikke økt reelle lønninger i det hele tatt!

Derfor kan sjeføkonom Stein Reegård i landets mektigste fagforening LO, uttale dette om norsk lønnsutvikling: «…årene etter 2000 har vært utrolig bra for norske lønnstagere». Jeg tviler på om det er standard for mange andre europeiske land? Neppe.

Figuren over er fra TBU-rapporten, 30.mars, og viser hvor rått utviklingen i rikdom for Norge, har vært de siste 10-12 årene særlig.

4. Høyere utdanning, IKT, arbeidsinnvandring og smart organisering

Stikkordene for at vi har klart vekstperioden ganske godt er omstillingsdyktig næringsliv, mange kloke hoder, stor innvandring, IKT og langt smartere organisering. Vår effektivitet (ofte kalt produktivitet) har vært enorm. Se teabell her

Men på den annen side er det utviklingen i verdensmarkedspriser som virkelig drar på «produktiviteten» i norsk k-sektor eller industri. Dette var nye tall for min del, og svært interessant. Overskygger sterke råvarepriser den bakenforliggende effektivitet, slik at vi tilslutt ikke aner hva vi måler?

5. Utfordringene…

Vi ser at alt er strålende solskinn i makroforstand. Renten ligger lavere enn vi fortjener. Lønninger stiger. Jobbene er trygge for 90% av oss. Sykefraværet går ned. Oljeinvesteringer er skyhøye, og ringvirkninger store.

Det er nettopp derfor tegnene på «forfall» ofte dukker opp. Det å Nave, kostnadsnivået, lite fornyelse, utenforskapet og Kuwait-økonomi. Jeg vil heller kalle det bivirkninger i ett nyrikt samfunn.

For å si det enkelt; Når prisene på det vi selger boom’er, når 90% er i godt betalte jobber, når klær og Pc’er koster mindre enn før, når veldig mange tar høyere utdannelse, og kravene til effektivitet øker.

Ja, da er det helt naturlig at noen grupper faller utenfor. Det er ikke ønskelig, men vanskelig å hindre. Det er på mange måter slik at alle som jobber i verdens rikeste land, gjør det mulig å betale for mange hundretusen som NAV’er eller er på trygd. De fleste synes det er bedre enn korte 3 dagers uker. Det blir enda viktigere for samfunnet å forstå og forklare hvorfor det blir slik.

På dette området må politikere, økonomer, fagforeninger, NAV og den enkelte innbygger lete etter bedre løsninger!

Problemrenten til Norges Bank

E24-innlegg 2 dager etterpå hvor andre økonomer sier omtrent det samme jeg skrev under. http://e24.no/makro-og-politikk/eksperter-venter-uendret-styringsrente/20163472

Idag, fredag 9.mars, kom nye inflasjonstall. De står bom stille på 1,3% målt ved Norges Banks viktigste måltall, KPIJAE. Men i bakgrunnen lurer lønnsinflasjonen. Offentlig sektor går trolig inn for 4% lønnsvekst, og oljeklyngen sliter veldig med å holde tilbake. Særlig vil dette gjelde lokale tillegg gjennom høsten.

Hvis en dyktig medarbeider sier at hun får 100.000 kr mer i årslønn ved å skifte til oljebedriften over gata, er det ofte vanskelig å si nei. Jeg vet ikke hvor man havner tilslutt, men tror at 3,5% kan være sannsynlig for året 2012.

Isolert sett bør Norges Bank sette opp renten pga lav ledighet, høy oljepengebruk og kamp om arbeidskraften. På den annen side er kronen på det sterkeste siden januar 2003, og det er vanskelig for mange lokalsamfunn med stor andel eksport utenom olje- og gassnæringen. Da bør ikke kronen markedsføres med rentedifferanse mot andre land. Enorme oljeinvesteringer og oljepris over 120 dollar burde tilsi høyere rente.

Norges Bank skal bestemme ny rente 14.mars. Det er ingen enkel oppgave for Øystein Olsen og co. Boligprisene og gjeldsgraden er også høyere enn de liker i Finanstilsynet og på bankplassen. En stor del av oljelandet Norge lever fortsatt i sus og dus. Da er det ikke enkelt å be alle om moderasjon på lønnssiden. Og hvor sterk krone tåler egentlig de ulike eksportbransjene? Det påvirker reiseliv, fisk, alluminium, verft, papirindustri og olje/energi i ulik grad. Lønnsoppgjøret kan bli tidenes diplomatiske øvelse.

Etter dagens inflasjonstall, sterk krone og en fortsatt sunn norsk økonomi i 2012, er det klart beste tipset for renten i neste uke – uendret! Så vil kommunikasjon rundt helt sikkert være om sakte oppgang i renten neste 2 år. Hvis ikke norsk økonomi rammes av uventede sjokk, som er en kurant helgardering.

God helg med fortsatt lav rente på boliglånet!

Glem det, Olsen!

I årstalen 16.februar lanserte sentralbanksjefen ideen om å benytte 3% istedenfor 4% av oljefondet over tid. http://www.norges-bank.no/pages/88046/arstale_2012.pdf

Det har vært diskutert innstramming i Handlingsregelen de siste årene. Dels pga lavere forventet avkastning, dels pga økt lønn og svakere konkurranseevne. Et problem for industrien, særlig i distriktene.

Men det er helt urealistisk prosjekt nå. Det har vist seg at arbeidsinnvandring, lavere inflasjon fra Kina, og en bedre fungerende økonomi har gitt mindre press på inflasjon i høykonjunktur. I tillegg er det litt trist at «alle» har gitt opp at innovasjon, vekst, handel og globalisering, samt kapitalisme, igjen kan heve avkastningen. Jeg velger å være optimistisk i oljefondets uendelige horisont. Før finanskrisen lå avkastningen noe over 4%.

Det er også slik at Handlingsregelen er skjør nok idag med ulike tolkninger av varige skatteinntekter, og problemer tilknyttet ulike virkninger av offentlig utgifter og investeringer på press i økonomien. Mange politikere støtter denne konstruksjonen basert på sunne prinsipper, ikke at den er optimal. Videre at den er laget for å holde Frps oljepengebruk ute av ansvarlig sone.

Å forbedre kommunikasjonen om virkninger fra oljepengebruk, ny struktur i en globalisert verden med økt tilgang på arbeidskraft og uvanlig lav rente; er viktig å følge opp. Men de faglige miljøene bør ha langt bedre oversikt før et forslag om 3% oljepengebruk kan bli aktuelt.

Det er en klok mann som taler, men her råder politikkens handlingsrom. Jeg tror det kun er en flertallsregjering med 3 år til neste valg som kan gjøre noe så risikofylt som å stramme inn via tekniske endringer. Spesielt i et regime som egentlig svært få økonomer skjønner seg ordentlig på!

Glem det, Olsen! Men det var et godt forsøk.