Eurokrise: Full gass for Norge!

Det kom nye SSB-tall for Norges handel med olje, gass, fisk og aluminium 15.januar. Handelsoverskuddet økte med 30 nye milliarder kroner gjennom Eurokriseåret 2012.

I ly av Eurokrisen er det full fart for Norge. Oljeprisen steg fra 627 kr til 657 kr per fat. Men viktigere enn det er en rekordhøy eksport av naturgass på 245 mrd kroner. Det betyr faktisk at gassen nærmer seg oljeeksporten i verdi.

Kombinasjonen av høyere priser og mer gasseksport fikser greit problemet med lavere oljevolum på eksportsiden. Se tall her http://www.ssb.no/vis/muh/art-2013-01-15-02.html

Merker krisen ute

Problemene i sør-Europa forplanter seg til norsk eksport. Norge opplevde nedgang i eksportverdier med 15% til land som Spania, Italia og Portugal. Det er nok både kronekurs og volum som påvirker dette.

Den store fordelen for Norge i makro er at disse landene «kun» står for 3-4 % andel av total eksport av varer (utenom olje og gass). Det som betyr langt mer er utviklingen i land som Sverige, Tyskland, Nederland og Storbritannia som hadde rundt 35% av vår vareeksport i 2012. Nedgangen til Sverige og Tyskland er faktisk ca 7 mrd, så det gir helt sikkert utfordringer for enkelte eksportbransjer.

Det store spørsmålet er om det gir regionale problemer som vi senere ser i ledighetstall og trygde-regnskapet. Veldig mange skifter nok arbeidsplass over til en «sulten» oljeklynge. Helge Lund i Statoil var bekymret for kostnadsnivået i «verdens rikeste land» på NHOs årskonferanse, men kraftige drivkrefter fra oljeinvesteringer gir store vanskeligheter for lønnsveksten.

Særlig når offentlig sektor vokser i samme periode. Han sendte balllen videre til Holden 3-utvalget. Ja, det blir spennende å se hva professor Holden og 8 organisasjoner kan utføre av mirakler. Bør oljeansattes lønn tas ut av «frontfaget»? Kan lederlønninger tas inn i fronfaget?

Vi kommer til å få spennende diskusjoner fremover, og NyAnalyse gjør gjerne utredninger eller fremskaffer fakta!

Arbeidsinnvandringen redder oss?

De siste årene har innvandringen til Norge vært den viktigste «hjelper» mot overoppheting og press på rentene. Vi har fått 40-50.000 «nye nordmenn» til landet hvert år, og ca 60 % av sysselsettingsveksten etter 2005, kommer fra utlandet. På den måten har det vært mulig å holde produksjon igang og håndtere oljeeventyret. En tidvis sterk boligboom har også krevd mange tusen ansatte fra Polen og Øst-Europa.

Den store innvandringen har faktisk «kuttet» den direkte koblingen til oljepengebruken og renten, i de økonomiske modellene. Alt flyter i inngangen til valgåret 2013.

Hvis noen lurte, eksporter Norge fortsatt fisk for 51 mrd kroner i 2012. Det er feks nok til å lønne over 100.000 arbeidsinnvandrere i året.

På sofaen for nordmenn?

Jeg hørte at SV var bekymret for unge mennesker som ikke finner seg jobb pga alle svenskene. Globalisering og (nesten) fri flyt kan ha sin pris for enkeltgrupper. Næringslivet krever effektive medarbeidere. Utlendinger leverer i stor grad, og for mange andre havner midlertidig eller varig på trygd. Våre politikere og fagbevegelsen slipper ikke unna slike dilemmaer, eller uheldige bivirkninger.

Så lenge det er full gass for Norge, vil det store bildet være positivt. Dersom nedturen kommer, vil alt endre seg.

I følge Forbes Magazine er vi mest lykkelig i hele verden http://www.forbes.com/pictures/mef45jgim/1-norway/#./?&_suid=135826080171303325692506439638

Problemrenten til Norges Bank

E24-innlegg 2 dager etterpå hvor andre økonomer sier omtrent det samme jeg skrev under. http://e24.no/makro-og-politikk/eksperter-venter-uendret-styringsrente/20163472

Idag, fredag 9.mars, kom nye inflasjonstall. De står bom stille på 1,3% målt ved Norges Banks viktigste måltall, KPIJAE. Men i bakgrunnen lurer lønnsinflasjonen. Offentlig sektor går trolig inn for 4% lønnsvekst, og oljeklyngen sliter veldig med å holde tilbake. Særlig vil dette gjelde lokale tillegg gjennom høsten.

Hvis en dyktig medarbeider sier at hun får 100.000 kr mer i årslønn ved å skifte til oljebedriften over gata, er det ofte vanskelig å si nei. Jeg vet ikke hvor man havner tilslutt, men tror at 3,5% kan være sannsynlig for året 2012.

Isolert sett bør Norges Bank sette opp renten pga lav ledighet, høy oljepengebruk og kamp om arbeidskraften. På den annen side er kronen på det sterkeste siden januar 2003, og det er vanskelig for mange lokalsamfunn med stor andel eksport utenom olje- og gassnæringen. Da bør ikke kronen markedsføres med rentedifferanse mot andre land. Enorme oljeinvesteringer og oljepris over 120 dollar burde tilsi høyere rente.

Norges Bank skal bestemme ny rente 14.mars. Det er ingen enkel oppgave for Øystein Olsen og co. Boligprisene og gjeldsgraden er også høyere enn de liker i Finanstilsynet og på bankplassen. En stor del av oljelandet Norge lever fortsatt i sus og dus. Da er det ikke enkelt å be alle om moderasjon på lønnssiden. Og hvor sterk krone tåler egentlig de ulike eksportbransjene? Det påvirker reiseliv, fisk, alluminium, verft, papirindustri og olje/energi i ulik grad. Lønnsoppgjøret kan bli tidenes diplomatiske øvelse.

Etter dagens inflasjonstall, sterk krone og en fortsatt sunn norsk økonomi i 2012, er det klart beste tipset for renten i neste uke – uendret! Så vil kommunikasjon rundt helt sikkert være om sakte oppgang i renten neste 2 år. Hvis ikke norsk økonomi rammes av uventede sjokk, som er en kurant helgardering.

God helg med fortsatt lav rente på boliglånet!

Glem det, Olsen!

I årstalen 16.februar lanserte sentralbanksjefen ideen om å benytte 3% istedenfor 4% av oljefondet over tid. http://www.norges-bank.no/pages/88046/arstale_2012.pdf

Det har vært diskutert innstramming i Handlingsregelen de siste årene. Dels pga lavere forventet avkastning, dels pga økt lønn og svakere konkurranseevne. Et problem for industrien, særlig i distriktene.

Men det er helt urealistisk prosjekt nå. Det har vist seg at arbeidsinnvandring, lavere inflasjon fra Kina, og en bedre fungerende økonomi har gitt mindre press på inflasjon i høykonjunktur. I tillegg er det litt trist at «alle» har gitt opp at innovasjon, vekst, handel og globalisering, samt kapitalisme, igjen kan heve avkastningen. Jeg velger å være optimistisk i oljefondets uendelige horisont. Før finanskrisen lå avkastningen noe over 4%.

Det er også slik at Handlingsregelen er skjør nok idag med ulike tolkninger av varige skatteinntekter, og problemer tilknyttet ulike virkninger av offentlig utgifter og investeringer på press i økonomien. Mange politikere støtter denne konstruksjonen basert på sunne prinsipper, ikke at den er optimal. Videre at den er laget for å holde Frps oljepengebruk ute av ansvarlig sone.

Å forbedre kommunikasjonen om virkninger fra oljepengebruk, ny struktur i en globalisert verden med økt tilgang på arbeidskraft og uvanlig lav rente; er viktig å følge opp. Men de faglige miljøene bør ha langt bedre oversikt før et forslag om 3% oljepengebruk kan bli aktuelt.

Det er en klok mann som taler, men her råder politikkens handlingsrom. Jeg tror det kun er en flertallsregjering med 3 år til neste valg som kan gjøre noe så risikofylt som å stramme inn via tekniske endringer. Spesielt i et regime som egentlig svært få økonomer skjønner seg ordentlig på!

Glem det, Olsen! Men det var et godt forsøk.

Verden i krise, Jens i skatteparadis?

Europa sliter, USA er ingen kraftig motor for verdensøkonomien, men Asia og Brasil holder global vekst oppe. Ja, og lille Norge, Sverige og Tyskland klarer seg bra.

Fredag 20.januar kom de nye skattetallene fra SSB. De viste at Norge er en egen økonomisk planet. Staten og kommunene hentet inn ca 800 mrd kroner i 2011, som var hele 93 mrd kroner mer i skatteinntekter enn året før. En vekst på 13%, og oljeskattene står for over halvparten av denne veksten – drøyt 50 mrd kroner.

Bytte økonomi med Sverige – aldri i verden.

Spørsmålet er hypotetisk, men litt artig. Det hadde jo vært mer spennende å konkurrere med andre land i makro, uten massiv drahjelp fra olje og gass, men spenning er ikke alt her i livet. Norge har nylig passert Sveriges totale produksjon (BNP), og for mye lenger siden løpt fra svenskenes inntekt per innbygger. Jeg tror nok at Erna Solberg mente bytte statssjef – og ikke statskasse med svenskene?

Så i det året verden opplever enorme gjeldsproblemer, tar Jens Stoltenberg og finansdepartementet inn nesten 100 mrd kroner mer enn året før. Blant annet for å sikre velferden. Eller det vil si; Regjeringen har tatt inn 30-40 mrd kroner mer fra varige, strukturelle skatteinntekter de siste 4-5 årene. Svært få forstår denne beregningen, og særlig logikken ved at skattenivået skal være uendret.

Skatteparadiset til Jens er altså bygd på bla. et omstillingsdyktig næringsliv, økende reallønn, sterk handel og enorme oljeinntekter. Vi kan gjerne legge til en «touch» av nordisk likestilling innen utdanning, arbeids- og familielivet.

I et langt fattigere land trodde man at oljeinntektene kanskje kunne bli tilsvarende Tobakksavgiften i 1973-74 (oljemeldingen). I 2012 er anslaget ca 8,2 mrd kroner. Fra oljeskattene fikk man direkte inn 206 mrd kroner i 2011. Videre kommer det andre inntekter, som utbytte Statoil, skatt på lønn fra offshorearbeidere som tjener 60.000 i måneden osv.

Trykk på figur!

Oljeskattene øker med ca 33% fra 2010 til 2011. Se tall her http://www.ssb.no/skatteregn/

Og så er et par viktige spørsmål:

Hvor mye skal vi spare til neste økonomiske storm?

Hvor mye tåler norsk økonomi?

Det er ingen enkle svar. Det vil alltid gå utover noen grupper. Politikk er alltid en type prioritering mellom ulike gode formål. Et par hypoteser er:

For mye oljepengebruk på feil tidspunkt? Gir for rask industridød utenom oljeklyngen, tøffere tider for hotell og reiseliv! Ja, mange av jobbene i distriktene. I tillegg for lite press på effektive tjenester i offentlig sektor.

For lite oljepengebruk nå? Gir for dårlig veistandard, for mange fattige, lange helsekøer, for lite kvalitet i FoU, høyere skatter enn ellers, osv.

Passe oljepengebruk? God omstilling, lav varig arbeidsledighet, «god nok» konkurranseevne, reformvilje i offentlig sektor, og ikke minst en fortsatt sulten befolkning – på jobbskaping, suksess og mer kunnskap.

Men ingen vet egentlig hvor krittstreken går; de siste 10 årene er preget av viktige drivere som:

– Press nedover på importpriser i vestlige land fra Kina, som gir uvanlig lave renter.

– Svake europeiske økonomier som holder renter og lønninger nede i Europa.

– Asiatisk etterspørsel med press opp på oljepris og mange andre råvarer (metaller, fisk, skipsfart, ingeniørtjenester mv).

– Arbeidsinnvandring fra nye EU-land som Polen med press ned på lønnsøkning.

Kan det være slik at norsk økonomi er helt annerledes enn da Handlingsregelen og inflasjonsmålet kom inn i styringen av norsk økonomi for 10 år siden?

Bilde Aftenposten, Statsbudsjettdagen 6.oktober 2011:

2011: Oljepris på 634 kroner, import av 195.000 biler, what crisis?

I Norge er vi heldige.

I 2011 økte handelsoverskuddet med 17% fra 2010. Kun 2008 har noensinne vært høyere. Det skyldes ikke økte mengder med oljeeksport, men en enorm prisøkning fra 487 kr til 634 kr/fat. Volum av oljeeksport er faktisk ca 1/3 av nivået for 10 år siden. Gass bidrar til å kompensere for dette fallet. Eksportverdien nærmer seg 200 mrd kroner.

Av Norges totale vareeksport i 2011 er faktisk 60% fra olje, gass og kondensater mv. Altså langt viktigere i verdi enn all annen vareeksport tilsammen. I tillegg har vi tjenesteeksport innen skipsfart, teknologi og telekom. Fiskeeksporten har steget kraftig de siste årene, men går litt ned i 2011 til ca 52 mrd kroner.

Handelsoverskuddet er utrolige 393 mrd kroner inkl olje og gass, men vi går med betydelig underskudd uten olje- og gassnæringene. Det blir likevel feil å regne norsk økonomi uten oljeklyngen. Den er kommet for å bli her, lenge, lenge ennå.

Import av 195.000 personbiler

Så hva får vi kjøpt for oljen, gassen og fisken vår som vi ikke lager selv? Jo, Norge importerte nesten 200.000 personbiler bare i 2011. Det var en økning på ca 12.000 biler og helt oppe på historiske toppnivåer (bla. 2007). Summen utgjør ca 49 mrd kroner og er en økning på 12,6% fra 2010. Det gir penger også i statskassa gjennom alle bilavgifter, toll mv. Det ble importert 18.662 biler i desember måned 2011, som var 3.135 flere enn året før.

Hvor stor er andelen handel med Europa?

Andelen av vareeksporten utenom olje, gass mv til Europa utgjør ca 63%, og er fortsatt vår viktigste handelspartner. På importsiden er handelsandel på ca 65%. Det er en betydelig nedgang siste 10 år.

De asiatiske landene, særlig Kina, har blitt viktigere handelsland for Norge de siste 10 årene. Nå er eksportandel med Asia på ca 15%, og importandel på ca 16%. Bare fra Kina økte importen med 5,5 mrd kroner fra 2010! Import fra Brasil (kaffe, matvarer mv) økte med ca 20% i 2011.

Det var altså ingen som helst tegn til krise for norsk handel i året 2011. For 2012 er situasjonen langt mer usikker, men global etterspørsel etter energi er fortsatt sterk.

Se tabell for detaljerte vekst-tall på handel og andeler for totalen i 2001 og 2011:

En årsak til at EU sliter er at Norge – og alle andre land – importerer mer og billigere fra Asia enn for 10 år siden, og relativt mindre fra Europa. Samtidig selger vi våre energivarer dyrere til EU. Vi er altså ekstremt heldige med bytteforholdet i handelen siden 2001.

Trykk på figur for å lese!

Nyttig figur fra NOU om EØS-avtalen:

Lenke til SSB http://www.ssb.no/vis/muh/art-2012-01-16-02.html

Se etter mulighetene i 2012!

Året 2011 ble helt annerledes enn noen av oss kunne forvente. Det ble det året da Norge opplevde sitt verste angrep på ungdom og demokrati. Heldigvis klarte det norske folk å samle seg å vise fellesskap og styrke. Det kunne like gjerne gitt hat og nye konflikter. La oss håpe at noe slikt aldri skjer igjen.

På den økonomiske arenaen var det gjeldskrisen i europeiske økonomier som dominerte nyhetsbildet. Da de fleste trodde finanskrisen var på hell, kom nye problemer på banen. Både Hellas, Spania og Italia har levd over evne og de unge har dårlige fremtidsutsikter i store deler av Europa. Vi kan bare begynne å spekulere i konsekvenser for økonomi, flyttestrømmer og politikk i EU. Jeg velger å tro at USA og Europa klarer seg noe bedre enn fryktet. De økonomiske nøkkeltall for USA har vist noen positive tendenser. Da kan veksten i Euroland ta seg opp i annet halvår av 2012.

For Norge i økonomisk forstand er utfordringene langt mindre. Vi lever godt av høye priser på det sorte gullet og fant i tillegg uventede oljefunn i 2011. Rett utenfor Stavanger. Det er kun Statfjord (1974) og Ekofisk (1969) som er større funn, slik det vurderes per i dag. Det gir enorme ringvirkninger for regionene som har direkte og indirekte fordeler av olje- og gassvirksomheten. Derfor er det ikke overraskende at Stavanger-regionen vinner NHOs nærings-NM med bla. lønnsomhet og vekst som kriterier. I kommuner som Sola, Stavanger, Rennesøy og Randaberg er omtrent hver syvende arbeidstaker tilknyttet oljeklyngen. Ifølge SSB er det likevel verftskommunen Stord i Hordaland som har høyest andel oljetilknyttede jobber med 21% av jobbene.

I årets første 11 måneder økte skatteinngangen til AS Norge med ca 84 milliarder kroner, eller 12,5%, sammenliknet med 2010. Omtrent halvparten av økningen følger av oljeskattene, men indirekte er det selvsagt langt høyere.

Særnorske vanskeligheter

For Norge er de største utfordringene at forskjellene i ulike regioner vil forsterke seg videre. Regioner rundt storbyene og/eller med positive virkninger fra oljeklyngen vil ha innflytting og vekst. Som oljenæringen selv sier er det fare for overoppheting med økende lønninger og boligmangel lokalt. Det gir høyere lønnskostnader og gjør det vanskelig for mange andre bransjer uten «ekstraordinær» lønnsomhet.

Tall for befolkningsendringer fra SSB som NyAnalyse har sett nærmere på, viser at 50% av all innbyggervekst i 2011 vil komme i fylkene Rogaland, Oslo og Akershus. Det er langt høyere enn andelen på drøyt 30% i starten av året. Samtidig viser analyser at veksten i urbaniseringen har avtatt noe de siste årene, som sikkert vil tas frem av SP-lederen på NHOs årskonferanse 5.januar.

I regioner preget av store forskjeller i næringsstruktur, alder, kompetanse og eldrebølgen som nærmer seg raskt, vil det stå nye politiske slag om virkemidlene for vekst i hele landet i 2012. Det gjelder på områdene kommunesammenslåing, samhandlingsreform og jordbruksstøtte, men bør ta med seg skatt og samferdsel. Det er altså ikke om arbeidsledigheten blir 3,5 eller 4 % som er utfordringen, men hvor i landet unge og dyktige mennesker vil finne spennende jobber de neste årene. Vi kan lure på om ny teknologi vil gjøre det lettere å jobbe «hjemmefra» i en småkommune langt borte fra hovedkontoret?

For vårt lille land er det viktig at vi tar vare på mulighetene. Vi har en fantastisk kompetanse i menneskene som bor her på berget. For 2012 håper jeg vi klarer å ta vare på hverandre og se nye muligheter. Det er alltid en ny mulighet rundt neste hjørne!

€€

NyAnalyses siste sak her http://www.nyanalyse.no/presseklipp/AB221211.pdf

Artikkel om Norge i Financial Times, til ettertanke, her http://www.ft.com/intl/cms/s/2/5749fbb8-100d-11e1-a468-00144feabdc0.html#axzz1i1yuE9lf

Om nye oljefunn i 2011 http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.7935278

Oljeskatten 27 ganger større en ventet i 1974-75

Se BT fredag 6.januar! Under følger noen av tallene på lønn og lenke til SSB-tall.

Først en økonomisk NyAnalyse nyhet;

I oljemeldingen fra 1974 trodde man at oljeskattene fra oljevirksomheten kunne bli på nivå med inntektene fra tobakksavgiften. For 2012 er det anslått i Statsbudsjettet at tobakksavgiften innbringer ca 8,2 milliarder kroner. Oljeskattene vil hente inn rundt 225 milliarder kroner i 2012 hvis utviklingen blir omtrent slik finansdepartementet trodde i fjor høst. Er det fordi folk har sluttet å røyke?

Det tilsvarer omtrent 27 ganger inntekten fra tobakksavgiften. Videre kommer det også utbytte fra Statoil og andre inntekter. Dette viser hvor vanskelig det er å spå om fremtiden!

”Den første dråpe olje fra Nordsjøen” (Oljemuseet i Stavanger)

Fra tidligere:

Vi er det nye, europeiske ”Kuwait” – eller annerledes Norge, hvor oljeklyngen går så det griner, mens vanlig industri og varehandel bremser ned. Derfor er dagens rentekutt med 0,5%-poeng et virkelig sjansespill med neste års lønnsoppgjør. For de offentlig ansatte er jobben trygg og renten står bom stille.

– Det er ganske uvirkelig at renten settes ned fra 2,25 til 1,75% i ett land hvor vi har ca 3% arbeidsledighet og mangel på arbeidskraft innen olje, ingeniør og bygg og anlegg. Men vi lever tett innpå Europa som står på kanten av stupet i slutten av 2011.

Samme dag kommer tall fra SSB som viser at lønnsveksten i olje- og gassnæringen øker med ca 5% til 60.000 kr i månedslønn anno 2011.

Månedslønna i oljesektoren opp 2 800 kroner

Heltidsansatte i olje- og gassutvinning hadde en gjennomsnittlig månedslønn eksklusive overtidsgodtgjørelse på 60 600 kroner per 1. oktober 2011. Dette var en økning på 2 800 kroner, eller 4,8 prosent, fra samme tidspunkt året før.

Poeng: Administrerende direktører hadde i snitt en månedslønn på 68 400 kroner i 2010. I den øvre halvdelen av oljeklyngen er snart alle lønnet som Adm.dir! Hvor skal dette ende?

For andre sektorer er avlønningen mer moderat, feks varehandel:

Varehandel: 1 100 kroner mer i månedslønn

Heltidsansatte i varehandel hadde en gjennomsnittlig månedslønn eksklusive overtidsgodtgjørelse på 36 200 kroner per 1. september 2011. Dette var en økning på 1 100 kroner, eller 3,1 prosent, fra samme tidspunkt i 2010.

Snittlønn olje: 727.200  kr

Snittlønn varehandel: 434.400 kr

Lønn snitt i industrien tror jeg ligger rundt 460.000 kr.

Hvor ville du anbefalt å starte utdanning og arbeidslivet/karriere?

Du tjener i snitt 67% mer i måneden i olje- og gassnæringen enn varehandelen i Norge anno 2011.

Og fremover blir det større forskjeller? Ja, det tror jeg!

Håper virkelig at sønnen min velger ingeniørutdanning når den tid kommer…

Lenke;

http://www.ssb.no/lonnolje/tab-2011-12-14-01.html

http://www.ssb.no/lonnvare/tab-2011-12-14-02.html

http://www.ssb.no/lonn/

**

Hvis du ønsker tilgang på NyAnalyses fagmiljø 24/7. Meld din interesse for NyAnalyse-konto her post@nyanalyse.no

Fri, uavhengig budsjett-evaluering – look to Sweden!

12.desember avholdt Modell-utvalget til Finansdepartementet, ledet av professor Steinar Holden, et åpent fagseminar hvor bla. oljepenger, offentlige finanser og skatt er tema. Mange av økonomene som ønsket et helt uavhengig utvalg til å evaluere budsjett-, olje- og skattegrunnlaget er nå gisler i selve utvalget. Samtidig sitter to ekspedisjonssjefer i Finansdepartementet i Modell-utvalget. Kan det tolkes som at sensuren rammer en viktig økonomisk diskusjon for fornyelse?

I den forbindelse relanserer jeg noen tanker fra et veldig spennende seminar som «Finanspolitiske rådet» i Sverige holdt for et år siden.

Tema var ”Uavhengige finanspolitiske institusjoner – en internasjonal trend”. Det ble diskutert erfaringer fra flere uavhengige finanspolitiske råd, i landene Danmark, Nederland og Storbritannia. Videre gikk man nærmere inn på fordeler og ulemper med Sveriges finanspolitiske råd i dag (3). I tillegg til undertegnede var eneste norske deltager fra utredningsseksjonen på Stortinget. Professor Steinar Holden (UiO) deltok i panelet med sine synspunkter fra norsk side. Det norske finansdepartementet glimret med sitt fravær, men jeg fikk inntrykk av at de hadde tatt kontakt med det svenske rådet tidligere. Jeg håper det stemmer. På deltagerlisten var det hele 35 personer fra det svenske finansdepartementet. Jeg ser det som et bevis på at rådet, den gang ledet av Lars Calmfors, har en god ”standing” i den svenske økonomi- og samfunnsdebatten. Det er faktisk slik at fagfolk i departementene må skjerpe seg og holde høyt faglig nivå, uttalte statssekretæren i finansdepartementet i paneldebatten. Steinar Holden (prof, UiO) er blitt medlem i det svenske uavhengige rådet etter dette.

Vi fikk høre om erfaringene fra Danmark, Nederland og Storbritannia, i tillegg til Sverige. Danskene har hatt et slikt uavhengig råd, også kalt de vise menn, helt siden 1962. Og Nederland har hatt sitt råd, ”CPB”, siden 1947. Det var fascinerende å høre om hvordan de nasjonale uavhengige rådene evaluerte både regjeringen og finansdepartementet. Selv om de er forskjellige kom det tydelig frem at langsiktsperspektivet på offentlige finanser er et viktig holdepunkt. Videre er målet om transparens i rådets arbeid og et høyt akademisk nivå på utredningene sentralt. En type ”vakthund” som skal sikre mest mulig uavhengige vurderinger av statsbudsjettet eller tiltakspakker er bra. Det mente da også et stort flertall av paneldeltagerne, inkludert professor Steinar Holden fra Norge. Det var finansminister Anders Borg (M) selv som gikk inn for et slikt uavhengig råd som ble opprettet i 2007. I midten av november har det vært en diskusjon i avisene mellom Calmfors og Borg, hvor bla. ressurser til rådets virksomhet er tema. Det er ofte slik at opposisjonen benytter vakthunden til å fremme faglig fundert kritikk av regjeringens tiltak eller finanspolitikk. Derfor er det sikkert plagsomt for en finansminister i lengden, men jeg er overbevist om at det øker demokratisk kontroll med budsjett- og finanspolitikken. I Sverige er de 8 personer i rådet hvorav 6 er økonomer og 2 er eks-politikere, samt en liten stab på 4 personer. I Danmark og Nederland er rådets virksomhet langt større.

Vi fikk også høre om ulike syn på om rådet burde ligge under regjeringen, finansdepartement eller parlamentet. Det er noen formelle utfordringer med å være underlagt finansdepartementet som bevilger midler til samme instans som skal evaluere deg. Samtidig er det slik at et Finanspolitisk råd oppnår en spesialbehandling ift. andre ”vakthunder” (f.eks. Datatilsynet eller Forbrukerrådet), hvis de får ligge under Stortinget. Det bør uansett ikke stå i veien for at Norge får sitt eget råd.

Vi er et lite land med et relativt begrenset makroøkonomisk miljø. Det er en utfordring at mange dyktige fagøkonomer sitter lenge på sentrale posisjoner i for eksempel finansdepartement, Norges Bank, SSB og Finanstilsynet. Noen snakker sammen ofte og det er bra, men er det riktig med slike dialoger uten mer demokratisk åpenhet? Det er en fare for at embetsmannsstaten igjen får en for stor del av påvirkningen i samfunnet. Norge med sin enorme olje- og gassformue plassert i Statens pensjonsfond, bør ikke skape noen tvil om at fagøkonomer er rådgivere og ikke direkte beslutningstakere. Den viktige fordelingen og forvaltningen av oljepenger for de kommende generasjonene fortjener en åpen og mer systemkritisk oppfølging. Jeg tror et slikt Uavhengig Råd for Oljepengebruken, ironisk forkortet til URO, kan gi et positivt bidrag i riktig retning. Detaljene rundt utformingen av mandat og antall medlemmer får komme i neste omgang.

Vi må huske at med stor nasjonal rikdom følger også mer ansvar. I et system med noe ensidig og sterk makt – i hvert fall indirekte – konsentrert i ett fagdepartement, bør det følge mer åpenhet og evaluering. Et uavhengig råd kan for eksempel begynne med å evaluere aktivitetskorrigeringen av oljepengebruken de siste 5 årene. Jeg synes SSB gjorde en veldig god ”ad hoc” innsats tilknyttet dette i 2010 (bla i fagtidsskriftet Samfunnsøkonomen). Vi trenger så absolutt mer av dette.

Viktig veiskille for økonomifaget

Samfunnsutviklingen både nasjonalt og globalt er i stadig endring. Det er ikke fornuftig å stå imot endringene for lenge. Derfor bør også modellen for det finanspolitiske regime gjennomgå en reform. Det gjelder å utnytte kreftene i en kommende fornyelse til noe positivt for økonomifaget. På mange måter er vi kommet til et viktig veiskille hvor samfunnsøkonomiske maktstrukturer har muligheten til å velge mellom åpenhet og samarbeid til felles beste, eller å tviholde på gårsdagens monopoltilstander. I den sammenheng bør vi se på opprettelsen av et uavhengig råd, samt mer bruk av dynamiske virkninger og flerårig statsbudsjetter. Personlig er jeg overbevist om at vi må fornye og forbedre det finanspolitiske regime i Norge.

Hvis vi lykkes med dette, kan samfunnsøkonomer fortsatt spille en viktig rolle i utviklingen av et moderne økonomisk samfunn. Mislykkes vi, er det kun oss selv å bebreide dersom andre fagmiljøer oppnår mer innflytelse på bekostning av samfunnsøkonomene.

Modell-utvalget som ble nedsatt av finansministeren er kun en faglig og rådgivende gruppe med økonomieksperter som kan hjelpe departementet på sporet. Jeg er svært tvilende til reell nytteverdi. Faktisk kan det i verste fall øke ubalansen mellom kunnskapen i Regjeringen og på Stortinget som er tydelig i dagens økonomiske opplegg.

**

lenke til tre tilknyttede saker:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/aktuelt/nyheter/2011/analyser-av-langsiktig-barekraft-i-offen.html?id=664485

http://www.nyanalyse.no/presseklipp/MM210311.jpg

http://nyanalyse.no/presseklipp/SO141210.pdf

Foredrag om varige skatteinntekter mv.

http://www.regjeringen.no/Upload/FIN/Vedlegg/OA/metodeutvalg/fins_beregning_av_strukturell_balanse.pdf

Pengene renner inn i krisetid – hva nå?

http://stavrum.nettavisen.no/?p=3953

Nordmenn er mer pessimistiske enn under Finanskrisen. Det er ganske naturlig med den mediestormen om krisen i europeiske økonomier de siste månedene.

Det verste som kan skje på kort sikt hvis vi rammes hardt av krisen er at mange tusen ansatte vil permitteres eller miste jobben. Forrige gang det var krisetid ble mange flere sykmeldt enn det normale, bla i byggenæringen. En slik overdreven effekt bør vi være på vakt ovenfor.

På et par års sikt er det vanskelig å unngå at flere tusen blir ansatt i norske kommuner, fylkeskommuner, direktorater og statsadministrasjonen. Det er uheldig for et land som allerede har 1/3 av de ansatte i offentlig sektor.

Utfordringen er at ethvert tiltak som virker mot økende arbeidsledighet får en politisk gjennomslagskraft. Andre – bedre tiltak – for samfunnsøkonomien på sikt kommer ikke på listen over prioriteringer. Det kan gjelde både forskning, bruk av private krefter i velferdsproduksjonen og skattereduksjoner for hele næringslivet.

Det tallene om skatteinngang tydelig viser er at effekt av skattereform, inntektsøkning og høykonjunktur har gitt langt større skatteinntekter de siste 5 årene enn forventet.

Samtidig vil Norge igangsette krisetiltak slik Europa gjør, men med et krisenivå som er en bris sammenliknet med storm.

Et par gode råd har vært fremme i debatten:

* Få satt igang raskere og tyngre infrastrukturprosjekter.

* Gi bidrag til konkurranseevne for norske bedrifter. Eksempler er lavere skatt; både arbeidsgiveravgift og formuesskatt på norske eiere, høyere avskrivningssatser for investeringer, fradrag for FoU og kompetansebygging i bedriftene.

Det er alltid farlig for at gode penger følges opp av dårlige penger. Tiden for reform burde være riktig, men alt fokus er kortsiktig.

Ideer: Sterke regioner, bedre og raskere planlegging av samferdsel, en budsjettreform som gjør at tiltak måles lenger enn ett budsjettår, samt bedre oversikt på dynamiske skattevirkninger. Ulike læringsprosjekter mellom private og offentlige produsenter av eldreomsorg kan også gi et bidrag til høyere produktivitetsvekst i totaløkonomien.

**

Låt: Us against the world, med Coldplay.

Sjokk-tall på boligformue og formuesskatt

Fredag 25. november kom SSB med utrolige spennende tall for skatteinngangen basert på likningen for 2010.

134.000 færre betalte formuesskatt i 2010 ift 2009. Det skyldes at fritak i bunn økte fra 470.000 til 700.000 kr. De rundt 613.000 som betalte formuesskatt må betale mer, beløpet er blitt ca 19.500 kr i snitt. Det er en økning på ca 25% fra 2009!

Det betyr nok at mange bedriftseiere har tatt større utbytter fra sine bedrifter for å betale formuesskatten. Samtidig kan utenlandske eiere regne lavere krav til avkastning siden de ikke har formuesskatt på sitt eierskap. Det må være et vanskelig dilemma for LO og regjeringen, spesielt i en urolig verden for næringslivet og jobbtryggheten i små regioner.

Videre var det 873000 som betalte toppskatt i 2010, omtrent samme økning som lønnsveksten (4,5%).

Men mest utrolig var nok fasit på regjeringens oppskriving av norske boligformuer. Faktisk økte likningsverdier med 55% fra 2009 til 2010. Jeg tror nok de er godt fornøyd med resultatet. Det gjorde at inntektene fra formuesskatten økte fra ca 11,65 milliarder til ca 12 milliarder selv om fritak i bunn var hevet betydelig. Sjekk tall her http://www.ssb.no/selvangivelse/tab-2011-11-25-03.html

Samlet skattepliktig nettoformue økte med 52% i 2010. Disse tallene tipper jeg vil prege den politiske dagsorden i uken som kommer. Er det slik de rødgrønne ønsker seg utviklingen, og hva svarer de borgerlige partiene?

Det er rundt fire ganger flere nordmenn med boligformue enn aksjeformue i 2010. Gjennomsnittet for de som har beløp er at aksjeeiere har ca 1,1 millioner kroner, mens boligeiere har ca 500.000 kroner i boligformue (likningsverdi). Total bruttoformue er ca 813.000 kr per person med beløp. Snitt gjeld ca 795.000 kr, som var en økning på nær 7% i 2010.

Hva kommer til skje i 2011? Videre oppgang i formuesskatt og mer inntekter fra boligeiere? Hvordan vil nedgangen i europeisk økonomi spille inn på boligpriser og aksjeeiere fremover? Vil lille Norge være en egen planet eller dras ned av andre lands nedtur? Året 2012 blir mer spennende enn vi økonomer trodde for bare 6 måneder siden…

En hovedutfordring er en todeling av økonomien – nemlig oljerelatert næringsliv og staten målt mot vanlig konkurranseutsatt virksomhet. Vil politikerne komme med bidrag i form av skattereduksjoner for bedrifts-Norge hvis krisen og ringvirkninger fra Europa blir verre? Jeg tror det er naturlig medisin for et land med solide statsfinanser. Norge kan – hvis vi vil!

For mange andre land er dette ikke lenger en realistisk mulighet. Gjeldsbyrden tvinger frem tøffere tiltak i sør-Europa.

**

Låt: Wild World – med gode, gamle Cat Stevens.