Sydenturisme hele året og netthandel gir konkursspøkelse

Hva skjer med verdens rikeste land?

Benyttes all økning i kjøpekraften til ferier og forbruk i utlandet?

Nye tall fra det blå regjeringsbudsjettet viser til over 40 % vekst i ferie og forbruk i utlandet fra 2009, men konsumet her hjemme kun har steget med 10 %.  

For ett år siden trodde finansdepartementet på 4 % vekst i privat konsum for 2013. God lønnsvekst, lave renter og høy sysselsetting ville sikre dette.

Fasiten eller ny prognose for 2013 er halvert til 2 % vekst. Da er det ikke rart at konkursene øker med historiske vekstrater på 20-35 %.

Forklaring 1 – Nordmenn og særlig seniorbølgen bruker ekstrapengene i utlandet.

Overhørt på t-banen: «vi dro til London med 3 tomme kofferter for å kjøpe klær og sportsutstyr og kom hjem med 3 fulle». Vi drar langt oftere ut av landet og flere har feriehus i utlandet.

De store seniorkullene drar enda oftere på ferier og tilbringer mer og mer tid i andre land.

Forklaring 2 – Alle pengene er brukt på dyre boliger!

Boligkjøp er mål nr 1 for nordmenn flest. 77% eier sin egen bolig som er på verdenstoppen i selveierskap.  Når boligene er blitt så dyre vil det være mindre igjen til økt forbruk?

Det kan være en forklaring, men ikke nok til 100% forståelse. En annen mekanisme kan være at levestandard, dvs ting og tang vi kjøper, har nådd en metning. Ifølge Norsk Monitor er nordmenn flest mer mette på materielle goder enn noen gang siden 1985.

Forklaring 3 – Internett er kommet for å bli.

De fleste nordmenn kjøper snart musikk på nett, film på nett, blomster på nett og middag på nett? Ja, i Storbritannia står det for 4% av dagligvarehandelen, i Norge kun 0,5% foreløpig! Uansett kjøper ikke minst unge mennesker i dag elektronikk, og masse annet fra norske og utenlandske nettsteder. Det er nok grovt undervurdert i SSB tallene på forbruket vårt?

Jeg tror at den trenden vil fortsette. IKEA starter nettbutikk, og jeg slipper gjerne 2 timer vandring på Ikea.

Forklaring 4 – Globalt arbeidsliv?

I tillegg er det mange flere nordmenn som jobber i internasjonale virksomheter. De kan handle taxfree på jobbreiser. De handler klær og annet utstyr hvis de har en halv dag fri osv.

Samtidig er mange nye landsmenn arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa og Sverige. De har lavere nivå på forbruk og hamstrer når de er hjemme. Dermed følger ikke økt jobbvekst og konsum samme trend lenger?

Forklaring 5 – Spa-samfunnet er her…

Hvis du har de fleste varer, flatskjermer og materielle goder er det tjenester og reiser som overtar. Da blir det til at flere gir SPA, weekend-Tur og opplevelser i julepresang.

Hvis du fortsatt lurer på hvorfor konkursbølgen treffer Norge og butikkene her til lands, er det tøffere konkurranse om kundene og høye lønninger som er svaret.

Fordelen er at vare- og tjenestetilbudet er billigere og mer omfattende enn noensinne for nordmenn.

For norske kjøpmenn og butikker er innovasjon og nye produkter et «must» for å overleve!

Reklame

Et Oljeeventyr fra virkeligheten

Det var en gang en samfunnsøkonom som het Jens. Han ble statsminister i verdens rikeste land. For å sørge for at oljepengene skulle bidra til alle fremtidige generasjoner, snekret han og Øystein Olsen en regel. Ikke bruk mer enn 4%  eller avkastningen av oljefondet Norge har på bok, befalte Jens og Øystein. De kalte regelen over alle regler for Handlingsregelen. Hvordan gikk det med egentlig med dette rare landet?

Rikdommen vokste og vokste…

Gjennom mer enn 10 år har alle troverdige økonomer med makt og innflytelse i AS Norge holdt på seg til den hellige regelen. Den er veiledende i sin form, men ansvarligheten er bastant.

I løpet av denne perioden ble norsk økonomi truffet av flere sjokk. Globaliseringen og Kinas inntog i WTO (2001) gjorde Norge enda rikere ved at oljeprisen doblet seg fra 30 til 60 dollar. Senere fikk dette annerledeslandet tilgang på millioner av nye hender fra utvidelsen av EU med de øst-europeiske statene i 2004. Oljepengebruken steg til nye høyder under Finanskrisen, men det var god gammeldags Keynes-politikk – og Jens holdt arbeidsledigheten i sjakk ved å bruke milliarder på milliarder.

Selv med tre globale sjokk – lavere prisimpulser fra Kina-effekter, kraftige oljeprisøkninger og bytteforhold i handelen som unike bidrag, betydelig tilgang på arbeidskraft som stoppet lønnsjaget i flere bransjer og full stopp i handelen, var det ingen grunn til å korrigere handlingsregelen til Jens.

I dette landet levde alle lykkelige uvitende om at oljeavhengigheten økte, konkurransekraften forsvant og arbeidslysten hadde fått en smell. Bilkøen var enorme på torsdag ettermiddag mot fjellet eller sjøen. Produktiviteten og våre gevinster i handel med nye stormakter lot oss være konger for en dag! Den egentlige regningen ble sendt videre til neste regjering og statsminister Erna Solberg.

Blå styring på vei

Ved fremleggelsen av sitt første statsbudsjett gjorde Siv og Erna en fantastisk unna manøver i tråd med handlingsregelens prinsipper. Etter at Siv var blitt oljepengebruk prinsesse og rådde over vever- og skredderøkonomene i Finansdepartementet, som hennes parti hadde vært skeptiske til, var det endelig Frp-time. Fra statsbudsjettet til Jens ble lagt fram 14.oktober til 8.november steg oljefondet med ufattelige 250-300 milliarder kroner som følge av tilfeldigheter ute i den store verden, eller god kapitalforvaltning.

Samkjøringen med at 1000-vis av unge eldre tok ut tidlig pensjon i alderen 62-66 år, og 140.000 babyer fra 1946-1947 ble alderspensjonister, stjal mye av handlingsrommet i pengebruken. Heldigvis viste det seg at 125.000 nye pensjonister siden 2010, også skaffet landet skatteinntekter. 64% av unge, friske eldre under 67 år, jobbet nemlig mye eller lite – på si.

En klart lavere økonomisk prognose fra økonomene i finansdepartementet gjorde det mulig å benytte handlingsregelen til å øke pengebruken. For når økonomien bremser er det lov å benytte mer oljepenger, sa den ansvarlige Frp-statsråden.

Genialt ansvarlig

Svennestykket fra Siv og co ble dermed like genialt som det var artig for Norges økonomiske elite. Det ble lagt frem et statsbudsjett som var mer ansvarlig enn Jens’ sitt, men det inneholdt mer penger til satsinger og valgløfter.

Ingen bønder gråt i gatene. Ingen sentralbanksjef truet med høyere renter. Alle Høyre-folk i hus og hytte hadde ansvarligheten i behold.

Industrien pustet lettet ut, forskningen fikk mer, noen skatteletter kom det og lærerne ble sendt på mattekurs.

Annerledeslandet var fortsatt annerledes. Bare blå i fargen og med krigsplaner for 2015-budsjettet.

Tiden går og Handlingsregelen består. Og folket levde lykkelig uvitende alle sine dager.

Det nye tekno-Norge

Velkommen til det nye arbeidslivet i Norge!

I dag har 9 av 10 norske husholdninger tilgang på PC og internett. Norge ligger langt fremme globalt her. Mobiltelefoner, IPad’er og bærbare Pc’er kombinert med epost og internett har gjort oss mer effektive.

La oss illustrere dette med et par gode historier fra Norge anno 2013.

Utnytt kø, kork og kaos!

Hver eneste dag forflytter hundretusenvis av mennesker i Norge seg på vei til og fra arbeidsplassen. Det er høye køkostnader tilknyttet innfarten til de store byene. Den ansatte, bedriften og samfunnet taper på unødig lange køer.

Teknologi har for mange ansatte gjort det mulig å benytte tiden på vei til jobben til noe nyttig. De nye smarttelefonene kombinert med sterkere og mer utbygd mobilnett gjør hverdagen enklere. Ja, tenk på hvor mye epost-håndtering norske (kontor-)ansatte og andre utfører under reise eller på fritiden.

Hvis 500.000 mennesker kan jobbe effektivt i 20-30 minutter på buss, tog eller ferje før de kommer på arbeidsplassen?

ER det mulig å beregne mulig verdiskaping, tidssparing og nytteverdi for:

◦       Den ansatte?

◦       Bedriften/arbeidsgiver?

◦       Samfunnet/verdiskaping?

Og bør arbeidstid og avlønning tilpasses det nye tekno-arbeidslivet?

Er det slik at arbeidsdagen må begynne kl 0800 eller kan vi endre på dette gammeldagse mønsteret? Ulik start på dagen  for Oslo-folk ville gitt bedre miljø og mindre køer!

Manpower-undersøkelsen viser at et flertall velger å jobbe hjemmefra av gode grunner. 43 prosent gjør dette for å jobbe mer
effektivt, 33 prosent gjør ting de ikke rekker i kontortiden, og 26 prosent gjør det for å slippe jobbreisen!

Tilbakeblikk

Før 2000: Stasjonære PC’er koblet til internett via kabler. Søke opp informasjon og sende epost viktigst. Det har skjedd en revolusjon i bruken av internett og mobiltelefoner siden midten av 1990-tallet.

—

Voksende e-handel, kjøper alt fra reiser, hotell, kinobilletter, musikk og film, klær, blomster til datautstyr online. En viktig grunn til økende andel konkurser i detaljhandelen?

—Jobber annerledes: Ansatte jobber ofte ”online” med mobil/PC på flyplasser, restauranter, buss og tog, samt fra hytta og Sydenferien. —Ifølge McKinsey er 2-2,5 milliarder mennesker på nettet daglig.

—

Diskusjon: For liten vekst i jobber? Google har ca 20.000 ansatte og Facebook har langt færre, Twitter noen hundre ansatte. Men underliggende vekst i de fleste økonomier er avhengig av IKT som vann i springen eller strøm i veggen.

—

—Uansett: Kombinasjon internett og digitale medier er og blir en X-faktor for produktivitet og vekst i det nye Norge.

De siste årene har også fildeling, prosjektområder og «cloud» (sky) teknologi dratt prosjektarbeidet til nye høyder med effektiv tidsbruk.

Hva kan politikerne gjøre for å fremme et fremtidsrettet og smartere arbeidsliv?

Bo grønt, med super teknologi

IKT-revolusjonen, hjemmekontor og grønt gress

Kjennetegn

–          IKT-samfunnet snur urbaniseringstrenden og kunnskapsmedarbeidere bor i distriktene.

–          Mobildekning og bredbånd er utbygget til hele landet.

–          Arbeidsmarkedet er todelt: Industri og landbruk styrker bygdens rolle. Kunnskapsintensiv næring vokser, og innovasjon innen tjenestebransjen (eks. eldretilpassede IKT-løsninger mv.) sikrer betydningen av tjenestesektoren.

–         Høye boligpriser i byene presser folk ut på landet

–         Hurtigere tog og stadig mer miljøvennlige biler gjør det enkelt å bo på landet og jobbe i byen.

–         Bedre veier og en kraftigere kollektivsatsning, bla intercity triangel, kan gi regionale arbeidsmarkeder som går langt utenfor storbyene?

–         Kulturelle trender gjør ”slow living”, husarbeid, storfamilien, håndverk og bygdelivet til en positiv trend i samfunnet igjen.

For en drøm for Senterpartiet dette kan bli?

Hvilken nærings, IKT og kunnskapspolitikk trenger vi for å lykkes med dette?

Hvor mange ulike IT-systemer har man opprettet i offentlig sektor, i 428 kommuner, 19 fylkeskommuner og sykehussektoren?

Heldigvis skal tidligere Abelia-sjef Paul Chaffey fikse opp i alt dette, rett mann på rett plass!

Produktiviteten skaper usikkerhet

Ingen kan være uenig om at effektiv produksjon er bedre enn lite effektiv produksjon.

I Norge er mange miljøer veldig skeptisk til utviklingen i produktivitet innen bygg og anlegg. En stadig større del av norsk økonomi tilhører disse sektorene, og vil gi utslag som i tabell nedenfor!

Det er nettopp disse tallene som sammen med massiv arbeidsinnvandring og selvsagt Finanskrisen, som har dratt norsk produktivitet ned.

Den andre historien er hvor mye produktiviteten øker nå for tiden?

Hele basisen for bedringer i arbeids- og faktorproduktivitet, slik Stoltenberg smiler av på forsiden i DN i dag, synes å ligge i en svært usikker del av den «norske modellen». Det kan bli lange diskusjoner på budsjettkonferansen på Thorbjørnrud.

I Perspektivmeldingen 2013 stod står det dette: «En årlig vekst i total faktorproduktivitet i bedriftene i fastlandsøkonomien på 1,6 pst.» Jeg er ganske sikker på at det er en nedjustering fra 2 prosent i forrige Perspektivmelding fra 2009…

SSB skriver dette i Økonomisk Utsyn 2012 tilknyttet tema og sektoren bygg& anlegg:

«For annen vareproduksjon, hvor primærnæringer, kraftforsyning og bygg- og anlegg inngår, var produktivitetsveksten generelt sterk frem til begynnelsen av 1990-tallet, men klart lavere deretter.

Dette bildet kan være påvirket av måleproblemer. Spesielt er det vanskelig å fastlegge hvor mye av økningen i produksjonsverdien i bygg og anleggsvirksomheten som skal fordeles på prisøkning og volumøkning.

Bygg og anleggsvirksomhet markerer seg med en betydelig svakere produktivitetsvekst enn andre næringer med unntak av utviklingen i 2012 som er særlig usikker.»

Er det kvalitetsforskjeller i hvordan boliger bygges som ikke kommer med i produksjonsverdien? En bil er ikke det samme som for 30 år siden. Slik er det med boliger også. Det er ikke rart at SSB og andre miljø sliter.

Her trengs det nok en opprydding i tallene og forutsetningene…

Ellers vil partiene skyggebokse helt frem til valget 9.september?

3 dagers arbeidsuke, olje og Kina….

Hver eneste dag kommer det nye innspill i diskusjonen om at «verdens rikeste land» er i forfall. Det handler ofte om utenforskapet (uføre, trygdede mfl) eller ungdom som ikke vil jobbe. De velger «å Nave». I lørdagens Aftenposten står det tydelig at reallønnsvekst (økt kjøpekraft) de siste 30 årene, gjør at vi kunne jobbet 3 dagers uker! Hvis vi hadde tatt hele lønnsøkningen ut i mer fritid, men det er grenser for alt? I en undersøkelse Spekter har gjort svarte halvparten at de ville velge fri hver fredag sammenliknet med lønn ekstra for en dag. Der er vi idag, for veldig mange grupper ansatte.

Det er jo helt naturlig å redusere arbeidstiden når import av maskiner og arbeidskraft kan utføre en større del av «de tunge jobbene». Som økonomisk teori sier vil man etterspørre mer fritid når rikdommen stiger. Alle mennesker vil selvsagt ha sine ulike preferanser, men fritid er selvsagt noe positivt for de aller fleste.

AS Norge er de siste 10 årene truffet av en tsunami av positive makrohendelser som har sikret arbeid, lønnsomme bedrifter og velferd. Det er bla. følgende momenter:

1. Økt innfasing av oljepenger.

Politikerne bestemte i 2001 at vi skulle fase inn oljegaven fra himmelen i et ganske høyt, men stabilt tempo. Det er en regel for merbruk av oljepenger, men som sikrer velferd «uendelig». En klok tanke. Dette har selvsagt gjort at tusenvis av jobber er skapt i offentlig sektor. I tillegg er offentlig kjøp av varer og tjenester fra private på ca 400 mrd kroner årlig, eller rundt 95 investeringer i Bjørvika Operaer hvert år!

2. Enorme inntekter fra råvarepriser mv.

I den samme perioden har olje- og gasspriser gått til himmels, som tilsvarer en 3-4 dobling (nominelt) av oljeprisen. Det har gitt ett større oljefond enn noen kunne drømme om i 2001. Og ikke minst har det medført impulser på privat sysselsetting i oljeklyngen. En viktig årsak til økte priser på olje, gass, metaller, fisk, skipsfart og tjenester tilknyttet energi, skyldes Kinas inntreden i WTO i 2001. Videre har vi «fått» en mengde god arbeidskraft fra nye EU-land, Sverige mfl.

3. Fornøyde «fagforeningspamper»!

Samlet sett har de ansatte tjent enormt på denne utviklingen. Reallønnsveksten de siste 10 årene er 30% for norske ansatte (i privat sektor), mot 10-12% i Sverige, Finland og Danmark. I Tyskland har de nærmest ikke økt reelle lønninger i det hele tatt!

Derfor kan sjeføkonom Stein Reegård i landets mektigste fagforening LO, uttale dette om norsk lønnsutvikling: «…årene etter 2000 har vært utrolig bra for norske lønnstagere». Jeg tviler på om det er standard for mange andre europeiske land? Neppe.

Figuren over er fra TBU-rapporten, 30.mars, og viser hvor rått utviklingen i rikdom for Norge, har vært de siste 10-12 årene særlig.

4. Høyere utdanning, IKT, arbeidsinnvandring og smart organisering

Stikkordene for at vi har klart vekstperioden ganske godt er omstillingsdyktig næringsliv, mange kloke hoder, stor innvandring, IKT og langt smartere organisering. Vår effektivitet (ofte kalt produktivitet) har vært enorm. Se teabell her

Men på den annen side er det utviklingen i verdensmarkedspriser som virkelig drar på «produktiviteten» i norsk k-sektor eller industri. Dette var nye tall for min del, og svært interessant. Overskygger sterke råvarepriser den bakenforliggende effektivitet, slik at vi tilslutt ikke aner hva vi måler?

5. Utfordringene…

Vi ser at alt er strålende solskinn i makroforstand. Renten ligger lavere enn vi fortjener. Lønninger stiger. Jobbene er trygge for 90% av oss. Sykefraværet går ned. Oljeinvesteringer er skyhøye, og ringvirkninger store.

Det er nettopp derfor tegnene på «forfall» ofte dukker opp. Det å Nave, kostnadsnivået, lite fornyelse, utenforskapet og Kuwait-økonomi. Jeg vil heller kalle det bivirkninger i ett nyrikt samfunn.

For å si det enkelt; Når prisene på det vi selger boom’er, når 90% er i godt betalte jobber, når klær og Pc’er koster mindre enn før, når veldig mange tar høyere utdannelse, og kravene til effektivitet øker.

Ja, da er det helt naturlig at noen grupper faller utenfor. Det er ikke ønskelig, men vanskelig å hindre. Det er på mange måter slik at alle som jobber i verdens rikeste land, gjør det mulig å betale for mange hundretusen som NAV’er eller er på trygd. De fleste synes det er bedre enn korte 3 dagers uker. Det blir enda viktigere for samfunnet å forstå og forklare hvorfor det blir slik.

På dette området må politikere, økonomer, fagforeninger, NAV og den enkelte innbygger lete etter bedre løsninger!

Verden i krise, Jens i skatteparadis?

Europa sliter, USA er ingen kraftig motor for verdensøkonomien, men Asia og Brasil holder global vekst oppe. Ja, og lille Norge, Sverige og Tyskland klarer seg bra.

Fredag 20.januar kom de nye skattetallene fra SSB. De viste at Norge er en egen økonomisk planet. Staten og kommunene hentet inn ca 800 mrd kroner i 2011, som var hele 93 mrd kroner mer i skatteinntekter enn året før. En vekst på 13%, og oljeskattene står for over halvparten av denne veksten – drøyt 50 mrd kroner.

Bytte økonomi med Sverige – aldri i verden.

Spørsmålet er hypotetisk, men litt artig. Det hadde jo vært mer spennende å konkurrere med andre land i makro, uten massiv drahjelp fra olje og gass, men spenning er ikke alt her i livet. Norge har nylig passert Sveriges totale produksjon (BNP), og for mye lenger siden løpt fra svenskenes inntekt per innbygger. Jeg tror nok at Erna Solberg mente bytte statssjef – og ikke statskasse med svenskene?

Så i det året verden opplever enorme gjeldsproblemer, tar Jens Stoltenberg og finansdepartementet inn nesten 100 mrd kroner mer enn året før. Blant annet for å sikre velferden. Eller det vil si; Regjeringen har tatt inn 30-40 mrd kroner mer fra varige, strukturelle skatteinntekter de siste 4-5 årene. Svært få forstår denne beregningen, og særlig logikken ved at skattenivået skal være uendret.

Skatteparadiset til Jens er altså bygd på bla. et omstillingsdyktig næringsliv, økende reallønn, sterk handel og enorme oljeinntekter. Vi kan gjerne legge til en «touch» av nordisk likestilling innen utdanning, arbeids- og familielivet.

I et langt fattigere land trodde man at oljeinntektene kanskje kunne bli tilsvarende Tobakksavgiften i 1973-74 (oljemeldingen). I 2012 er anslaget ca 8,2 mrd kroner. Fra oljeskattene fikk man direkte inn 206 mrd kroner i 2011. Videre kommer det andre inntekter, som utbytte Statoil, skatt på lønn fra offshorearbeidere som tjener 60.000 i måneden osv.

Trykk på figur!

Oljeskattene øker med ca 33% fra 2010 til 2011. Se tall her http://www.ssb.no/skatteregn/

Og så er et par viktige spørsmål:

Hvor mye skal vi spare til neste økonomiske storm?

Hvor mye tåler norsk økonomi?

Det er ingen enkle svar. Det vil alltid gå utover noen grupper. Politikk er alltid en type prioritering mellom ulike gode formål. Et par hypoteser er:

For mye oljepengebruk på feil tidspunkt? Gir for rask industridød utenom oljeklyngen, tøffere tider for hotell og reiseliv! Ja, mange av jobbene i distriktene. I tillegg for lite press på effektive tjenester i offentlig sektor.

For lite oljepengebruk nå? Gir for dårlig veistandard, for mange fattige, lange helsekøer, for lite kvalitet i FoU, høyere skatter enn ellers, osv.

Passe oljepengebruk? God omstilling, lav varig arbeidsledighet, «god nok» konkurranseevne, reformvilje i offentlig sektor, og ikke minst en fortsatt sulten befolkning – på jobbskaping, suksess og mer kunnskap.

Men ingen vet egentlig hvor krittstreken går; de siste 10 årene er preget av viktige drivere som:

– Press nedover på importpriser i vestlige land fra Kina, som gir uvanlig lave renter.

– Svake europeiske økonomier som holder renter og lønninger nede i Europa.

– Asiatisk etterspørsel med press opp på oljepris og mange andre råvarer (metaller, fisk, skipsfart, ingeniørtjenester mv).

– Arbeidsinnvandring fra nye EU-land som Polen med press ned på lønnsøkning.

Kan det være slik at norsk økonomi er helt annerledes enn da Handlingsregelen og inflasjonsmålet kom inn i styringen av norsk økonomi for 10 år siden?

Bilde Aftenposten, Statsbudsjettdagen 6.oktober 2011:

Pengene renner inn i krisetid – hva nå?

http://stavrum.nettavisen.no/?p=3953

Nordmenn er mer pessimistiske enn under Finanskrisen. Det er ganske naturlig med den mediestormen om krisen i europeiske økonomier de siste månedene.

Det verste som kan skje på kort sikt hvis vi rammes hardt av krisen er at mange tusen ansatte vil permitteres eller miste jobben. Forrige gang det var krisetid ble mange flere sykmeldt enn det normale, bla i byggenæringen. En slik overdreven effekt bør vi være på vakt ovenfor.

På et par års sikt er det vanskelig å unngå at flere tusen blir ansatt i norske kommuner, fylkeskommuner, direktorater og statsadministrasjonen. Det er uheldig for et land som allerede har 1/3 av de ansatte i offentlig sektor.

Utfordringen er at ethvert tiltak som virker mot økende arbeidsledighet får en politisk gjennomslagskraft. Andre – bedre tiltak – for samfunnsøkonomien på sikt kommer ikke på listen over prioriteringer. Det kan gjelde både forskning, bruk av private krefter i velferdsproduksjonen og skattereduksjoner for hele næringslivet.

Det tallene om skatteinngang tydelig viser er at effekt av skattereform, inntektsøkning og høykonjunktur har gitt langt større skatteinntekter de siste 5 årene enn forventet.

Samtidig vil Norge igangsette krisetiltak slik Europa gjør, men med et krisenivå som er en bris sammenliknet med storm.

Et par gode råd har vært fremme i debatten:

* Få satt igang raskere og tyngre infrastrukturprosjekter.

* Gi bidrag til konkurranseevne for norske bedrifter. Eksempler er lavere skatt; både arbeidsgiveravgift og formuesskatt på norske eiere, høyere avskrivningssatser for investeringer, fradrag for FoU og kompetansebygging i bedriftene.

Det er alltid farlig for at gode penger følges opp av dårlige penger. Tiden for reform burde være riktig, men alt fokus er kortsiktig.

Ideer: Sterke regioner, bedre og raskere planlegging av samferdsel, en budsjettreform som gjør at tiltak måles lenger enn ett budsjettår, samt bedre oversikt på dynamiske skattevirkninger. Ulike læringsprosjekter mellom private og offentlige produsenter av eldreomsorg kan også gi et bidrag til høyere produktivitetsvekst i totaløkonomien.

**

Låt: Us against the world, med Coldplay.

Finansavisen: Norske kjerneverdier – effektiv, likestilt og ansvarlig

Dette makroinnlegget stod på trykk i Finansavisen 12.november:

NyAnalyse har beregnet at hvis Norge enda en gang lykkes med å heve veksten i produktivitet til historiske høyder nær tre prosent, vil det
kunne bety økt produksjon tilsvarende verdien av åtte oljefond innen 2060. Det er slik at verdien av arbeidskraften i dag og i fremtiden er ca 85 prosent av nasjonalformuen i landet. Derfor er smart bruk av arbeidskraften vår betydelig viktigere enn oljefunn i Nordsjøen og forvaltningen av Pensjonsfondet.

En forklaring bak økonomisk oppgang og produktivitet er handel og spesialisering. Norge har tjent mye på økende globalisering og handel. Fordelen er at vi kjøper billigere varer fra Asia, og selger norske råvarer dyrere til utlandet. Vi er omstillingsdyktige, og har beholdt de mest effektive bedriftene. Med et produktivt næringsliv og effektive ansatte kan vi ha høy lønn og lav ledighet. I tillegg har en massiv utdanningsbølge slått inn over Norge de siste 30 årene. Årsakene bak er at produksjonen i samfunnet gikk fra fysisk arbeid til mer kontorarbeid og tekniske oppgaver. Tjenestesektorer som bankvesen, advokatkontorer og IKT -virksomhet økte i omfang. Videre vokste byråkratsamfunnet for å følge opp regelverk og vår nyvunne oljerikdom. Å ha en raskt voksende andel høyt utdannede mennesker er en viktig vekstfaktor i samfunnet. I dag tar 4 ganger flere av ungdommen en universitets- eller høyskoleutdanning. Utviklingen av et kompetansedrevet samfunn er en viktig X-faktor for vekst og produktivitet.

Norsk arbeidsliv har gjennom kvinnebølgen de siste 40 årene fått tilgang på hundretusener av dyktige medarbeidere i både offentlig og privat sektor. Fra 1986 har jenter vært i flertall innen utdanning utover videregående skole. Det var en ekstra og viktig ressurs for norsk økonomi i denne vekstperioden. En bedring i offentlige finanser pga oljen gjorde det mulig å finansiere utviklingen med blant annet jobber innen helse og undervisning. Utbygging av barnehageplasser, mer åpenhet for deltid og lengre permisjonsordninger gjorde det enklere å ta i bruk kvinners arbeidskraft. Det betyr at en nordisk samfunnsmodell har bidratt. Men politikere fra alle partier må ikke glemme at vi stadig må evaluere om modellen fungerer optimalt.

I forrige uke satt hovedorganisasjonen Virke tema effektivitet på dagsorden. Ja, hva er det som kan bidra til å løfte Norge videre? For vi kan ikke bare leve av oljen og statlige arbeidsplasser. Det er sannsynligvis en kombinasjon av ulike tjenester og nye innovasjoner som vil bidra til en bedre vekstperiode. Ikke en enkelt fantastisk oppfinnelse, men smartere bruk av mange nye løsninger og ringvirkninger på hele økonomien. En essensiell faktor for vekst vil være læringen mellom forskningen og bedriftene, både ute og hjemme. Videre vil overføringen av teknologi og kunnskap mellom privat og offentlig virksomhet stå sentralt. Hvis ansatte skiftet jobb oftere, kan kunnskapsflyten øke betydelig. I en slik prosess vil nye muligheter via internett, flere kommunikasjonskanaler og digital arbeidsdeling gi oss drahjelp. Jeg tenker meg at internett og datamaskiner er like viktig som oppfinnelsen av bilen for transportsektoren. Vi har bare ikke sett mulighetene helt ennå! Det blir spennende å følge moderniseringen av arbeidslivet fremover. Vil fagforeninger spille på lag med næringslivet angående omstillinger og behov for fleksible arbeidstidsordninger i fremtiden? Det blir særs viktig for effektivitet og fremgang i hele økonomien.

I disse dager kommer de borgerlige partiene med sine alternative statsbudsjetter. De vil forsøke å stå sammen i viktige saker som viser forskjell fra de rødgrønne partiene i regjering. Det blir ikke enkelt. La meg begrunne dette. Hele systemet rundt statsbudsjettene er laget for å beskytte det sittende regime. Alle forsøk på fornyelse på skattesiden må godkjennes av departementet for å komme i betraktning. Kun departementets egne modeller gjelder. Eksempler er omfanget av dynamiske effekter ved skattereduksjoner og anslag på langtidseffekter fra tiltak på trygd og helsekøer. Urettferdig.

I finanskriseåret 2009 gikk oljepengebruken kraftig oppover. Men man brukte fortsatt historisk mye oljepenger i 2010 og 2011, eller samlet rundt 210 mrd kroner. Det er likevel nær 80 mrd kroner lavere enn anslaget til departementet året før. Er det fornuftig eller uklok pengebruk? Det avhenger av hvem man spør – og ikke minst når man spør! Finansdepartementet har svart på et spørsmål fra Venstre på Stortinget. Over perioden 2006 til 2011 viser det seg at faktisk oljepengebruk er ca 24 mrd kroner lavere per år i gjennomsnitt enn regjeringen trodde i statsbudsjettet. Det er viktig å huske at nesten alt i statsbudsjettet er anslag. Altså ingen fasit om virkeligheten. Derfor bør kanskje ansvarligheten i den økonomiske politikken måles med ett intervall istedenfor regjeringens punktanslag. Det blir for enkelt å si at alt annet enn regjeringens pengebruk er uansvarlig når de selv bommer såpass mye. Samtidig mener jeg det betyr at 10-15 mrd kroner i mer eller mindre bruk på statsbudsjettet ikke kan bety himmel eller helvete for norsk økonomi.

Det er hvordan pengene blir brukt som er viktigst, og selvsagt hvordan valutamarkedet oppfatter signalene. Ingen ønsker at kronekursen skal styrke seg kraftig og gjøre skade på eksportnæringer innen industri og reiseliv.

143 milliarder oljekroner ble aldri brukt! Ansvarlig?

Hvor går egentlig grensen for ansvarlighet?

Det er noen store avvik fra statsbudsjett til realitet, og dette viser hvor vanskelig det er med økonomiske prognoser og budsjett for oljepengebruk.

Samtidig mener jeg det betyr at 10-15 mrd kroner i merbruk på statsbudsjettet ikke kan bety himmel eller helvete for norsk økonomi. Det er hvordan pengene blir brukt som er viktigst, og hvordan valutamarkedet oppfatter signalene fra regjeringen. For at kronekursen ikke skal sprette i været og skade eksportnæringene.

I finanskriseåret 2009 hoppet oljepengebruken raskt opp til 100 mrd kroner. Men vi benytter fortsatt historisk mye oljepenger i 2010-2011 eller 210 mrd kroner. Det er likevel nær 80 mrd mindre enn anslaget til departementet. Blir da effekten helt ulikt det man trodde året før…?

– Er det riktig eller uklok pengebruk? Det avhenger av hvem man spør – og ikke minst når man spør!

Fasiten viser at oljepengebruken (faktisk, oljekorrigert underskudd) er blitt ca 143 mrd mindre enn Regjeringen trodde i statsbudsjettet, høsten før, over de siste 6 årene!

Det er basert på departementets eget svar, hvor jeg har tatt med ett år ekstra – 2011. Foreløpig er oljepengebruken 2011 nedjustert til 106 mrd i NB 2012 vs anslag på 135 mrd året før. Over disse 6 årene samlet betyr det ca 24 mrd i mindre oljepengebruk i gjennomsnitt.

Hvordan er det mulig å slå fast hvor grensen for ansvarlig skattepolitikk og oljepengebruk, tilpasset situasjonen i norsk økonomi, egentlig går?

Også andre tall er vanskelige å anslå. Finansdepartementet har ligget under på samlet lønnsvekst i 5 av 6 siste år. Klart mer lønnsvekst enn anslaget i budsjett er det vanlige.

Men olje og skatt fikser dagen. For helt tilsvarende på oljeprisen, hvor departementet lå under i 5 av 6 år. Høyere inntekter fra oljesektoren enn budsjettert (avhenger også av volum).

Det er langt høyere skatteinntekter fra ansatte og næringslivet som i stor grad har gitt lavere oljepengebruk enn forventet de siste 6 årene. Mener det er ca 123 mrd kroner høyere skatteinntekter nå i samme kroneverdi.

Vi kan slå fast at samfunnets diskusjon om bruk av oljepenger kun foregår i svart-hvitt, mens virkeligheten går i farger. Jeg ser frem til en mer nyansert diskusjon om skatt og oljepenger fremover.

Venstre på Stortinget har spurt Finansdepartementet og fått svar;

Spm: Jeg ber om en oversikt over hvilke nivåer regjeringen har lagt til grunn for hhv arbeidsledighet (AKU-ledighet), oljepris (råolje pr. fat), vekst i BNP for Fastlands-Norge, den reelle underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter, oljepengebruk (oljekorrigert overskudd) og lønnsvekst ved samtlige statsbudsjett fra 2006 til 2011 og hva det faktiske regnskapet for de samme årene har vist?

Svar: Tabellen nedenfor viser Finansdepartementets anslag for arbeidsledighet, oljepris, vekst i BNP for Fastlands-Norge, reell underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter, oljekorrigert overskudd og årslønnsvekst for årene 2006–2011 i nasjonalbudsjettene 2006-2011 og nasjonalregnskapstall for årene 2006-2010.

Se de oppsiktsvekkende tallene under. Trykk på tabell for å lese!

Ukeslutt NyAnalyse – Rapport, film og nye prosjekter

For en lærerik uke!

NyAnalyse har vært med på rapport om norsk økonomi sammen med andre dyktige økonomer og Virkes ansatte. Se rapport her http://www.virke.no/dav/848280a8c0.pdf

Vi har fått lov til å være kreative, faglige og litt nyskapende  – sammen med andre. Da er det gøy å være entreprenør og verdiskaper!

Dersom din virksomhet ønsker å samarbeide om å finne nye sammenhenger i samfunnsøkonomien, ta gjerne kontakt med terje@nyanalyse.no

Hvordan går det med norsk økonomi? Og de alternative budsjetter?

Det går hvertfall bedre enn ellers i Europa. På den annen side kan vi forvente lavere vekst i Norge også fremover. Det skyldes at 70% av eksporten går til Europa, fortsatt.

Tall denne uken viste at sysselsetting og ledighet ikke er særlig svekket per i dag. I Europa har de forsøkt å stimulere SMB bedrifter og lage bedre rammevilkår. Her hjemme er det fortsatt de store som får mest politisk oppmerksomhet. De borgerlige partiene sitter og syr sammen sine alternative statsbudsjetter. La oss håpe at de prioriterer lavere arbeidsgiveravgift for oppstartsbedrifter med under 10 ansatte!

I neste fase av den økonomiske veksten vil de mindre bedriftene være viktigere. Det er fordi teknologien gjør oss smartere. Generasjon Y har dette under huden, og vi andre har erfaringene.

Kompetanseflyt sikrer vekst

Jeg er sikker på at flere burde skifte jobb oftere. Du tar med deg kunnskap til et nytt sted og lærer nye ting. På den måten går samfunnet fremover og verdiskapingen øker.

Dette må vi utrede nærmere, og jeg tar gjerne imot innspill på incentivordninger som sikrer mer flyt av kompetanse.

Nye prosjekter

Nå kjører NyAnalyse igang med prosjekter som kan medføre mer innovasjon i offentlig sektor, nye måter å måle tap av produksjon ved køer og spennende koblinger i boligmarkedet.

Men før det er det helgen! Ha en superduper helg!

**

Hvis du vil se hva NyAnalyse kan medvirke til, se her http://www.nyanalyse.no/

Vil du se filmen fra Virkekonferansen, se her http://presenter.qbrick.com/?pguid=13edecac-93a9-41b8-bf84-6311f32679c6