Oljestaten: Hvor skapes verdiene i Norge?

I den siste SSB utgivelsen i desember kom svaret på hvor verdiskapingen skjer i AS Norge.

• Over halvparten av verdiskapingen (bruttoproduktet) skjer i Oslo, Akershus, og Rogaland inkl. kontinentalsokkelen.
• Ca 56% av skatteinngangen i 11 første måneder av 2012 kom fra samme fylker, hvorav 24,4% fra «oljå».
• Nær halvparten av de sysselsatte jobbet i Oslo og Akershus, samt vestlandsfylkene Rogaland og Hordaland.
• Ca 44 prosent av disponibel inntekt ble tjent i de samme fire fylkene.

De andre 15 fylkene stod for den andre halvparten av verdiskaping, sysselsetting og inntekter. Disse tallene gjelder året 2010, men trenden har forsterket seg de siste 2 årene. Oljen og ringvirkninger rundt har steget ytterligere, og urbaniseringen har økt på igjen etter noen års pause. En relativt ny trend er at Hedmark og Oppland faller tilbake. Nord-Trøndelag er helt på bånn, jf figur.

Verdiskaping per sysselsatt på topp i Oslo og Rogaland

Det skjer en kraftig verdiskaping i oljenæringen – og aldri noen gang tidligere har landets verdiskaping vært mer oljesmurt, hvis man tar med indirekte sysselsettingsvirkninger og skatteinngang. Rundt regnet 3/4 av selskapsskatten kommer fra oljeutvinningsselskaper, med 227 av 300 mrd kroner (2011).

Høy verdiskaping og høyere lønninger i Oslo-gryta og oljeklyngen i vest, gjør at verdiskaping per sysselsatt ligger 19% over snittet i Oslo, og 12 % over landssnittet i Rogaland.

• Andelen husholdninger med årlig inntekt på mer enn ca 1 million kroner har høyest konsentrasjon i Stavanger og tilknyttede kommuner.

Det nærmer seg 1 av 5 husholdninger i denne ”nyrike” oljeregionen. Da er det ikke rart at boligpriser og handel opplever kraftig vekst for tiden.

På bunn ligger innlandsfylkene Hedmark og Oppland, samt region nord. Se tall her http://www.ssb.no/fnr/

Ringvirkning Oljå på Rogaland

Ca 11% av verdiskapingen i Rogaland følger av tjenester tilknyttet oljesektoren, i følge SSB. Og halvparten av verdiskapingen fra disse oljetjenestene i Norge, skjer i Rogaland. Er det rart at lønningene stiger her?

I kommuner som Sola og Stavanger er ca 15% av sysselsetting innen oljenæringen (inkl. petroleumsrelaterte næringer), se figur under. Stord i Hordaland ligger enda høyere.

Hele landet bidrar…

Det er selvsagt slik at mennesker i hele Norge bidrar til verdiskapingen. Vi må likevel lage ulike «regionregnskap» og følge opp viktige trender. I dagens Norge ser det ut til at noen få fylker nærmest støvsuger landet for kompetanse og ansatte. Et stadig økende lønnsnivå tiltrekker mange 1000 driftige mennesker til både vestlandet og hovedstaden. Det store spørsmålet for det politiske Norge er hva som kan gjøres med slike markedskrefter.

Fylker med høy andel offentlig ansatte kommer «dårligere» ut, og faktorer som alder og utdanning spiller en rolle i sammenlikninger som dette.

NyAnalyse har gjort flere utredninger gjennom 2012 på tema innen eldrebølge, innvandring, kjøpekraft og boligbehov – som oftest med regionperspektivet. Vi ser frem til å forenkle og forklare samfunnet frem mot Stortingsvalget i september!

For mye Keynes medisin i Norge?

EU er fortsatt i krise. Arbeidsledigheten utgjør så mange som 23 millioner mennesker eller 10% i snitt.

På toppmøte ble det mandag bestemt at ungdomsarbeidsledigheten skal bekjempes gjennom tiltak for land med høyest ungdomsledighet. se her http://e24.no/makro-og-politikk/eu-vil-hjelpe-arbeidsledig-ungdom/20147705

Det er en viktig sak, og trolig en riktig prioritering for å hindre sosial uro mange steder. I Spania er ledigheten blant de unge på rundt 50%! Da ser fremtiden mørk ut –  også for mange høyt utdannede personer.

Utfordringene virker enorme. Det skyldes at to politiske og økonomiske tankesett gir ganske forskjellige råd.

For noen måneder siden; Den eneste muligheten er å vise styrke. Kutte utgifter og øke inntekter. Skape tro på at gjeldsbetalingen kunne håndteres.

I starten av 2012; Langt flere peker på at «massive kutt i offentlige budsjetter» i mange land samtidig har en ekstra negativ virkning på hele Europa (og USA mfl.)

Det blir Keynes i rewind, nemlig at offentlige etterspørsel drar ned konsum og import fra land som trenger etterspørsel. Derfor kommer det nok en mellomløsning.

Likevel er det kun verdiskaping gjennom særlig etterspørselsøkning globalt (mer handel) og bedring i konkurranseevnen, som kan løfte Europa. Derfor er utviklingen i USA, Kina, Brasil, India, Øst-Europa (og Norge) så utrolig viktig for vekst.

Vi må spørre oss om gevinstene fra handel er endret; fordi styrkeforholdet er endret til fordel for BRIC-landene og energi-eksport landene?

Er det slik at finanskrisen kombinert med tregheter for innovasjon, grønn vekst, uenigheter i de 27 EU-landene og svakere konkurranseevne, gir strukturelle næringsskift som må gi høy ledighet?

Når alle land importerer mer fra BRIC landene, taper veldig mange europeiske land markedsandeler og jobber.

Nye jobber kommer saktere enn de gamle som blir borte. Ferdigvareprodusenter i vesten får en dobbel smell; mindre konkurransedyktig på salget, dyrere energivarer globalt (olje, gass, fornybar).

I Norge har vi vært 10 år på Keynes-tiltak. Helt siden vi bestemte at mer oljepenger skulle fases inn i norsk økonomi gjennom H-regelen i 2001, har oljeprisen steget kraftig. Vi har kjøpt billigere, solgt dyrere og blitt mer internasjonale i «alt» vi gjør. Statsbudsjettet har vokst betydelig i antall milliarder. Folket er blitt vant til Keynes’ forsikringen i bunn.

NHO har sett på hvor mye oljepenger som er faset inn til «investeringer» som var intensjonen i 2001. Det ser litt skummelt ut. Ca 14% har gått til «de riktige tingene». Se her http://www.nho.no/oekonomisk-politikk-og-analyser/14-til-vekstfremmende-article24232-86.html

På den annen side er 10 år med Keynes-politikk, hvor skatteletten kom i starten og mest offentlig konsum på slutten, en veldig kurant politikk mot høy arbeidsledighet. Ikke glem at vi speed’et opp pengebruken kontant i 2009-2010, altså dobbel dose Keynes.

Det har fungert nærmest smertefritt pga høye priser på veldig mye av eksportvarene, og langt billigere innkjøp/import. Tilgang på ansatte fra nye EU-land i øst har også hjulpet til å unngå press i økonomien. Vi har noen regionale utfordringer og trygdeproblemer, men vi har råd til å skyve det under teppet ennå en stund.

Vi har handlet med EU, men vi har skvist våre handelspartnere. Norge, som andre, har hentet mer fra land utenom Europa, og verdensmarkedspris har gjort at EU har måttet betale dyrt til oss.

Med en arbeidsledighet på 3,4 % i Norge og 10% i EU, burde vi ha investert og brukt mer av våre olje- og Keynespenger i EU?

Men vi er for små til å løfte EU opp fra krisen. Og i Norge er ikke hele folket i arbeid, så vi kan bruke mer på oss selv en stund til?

2011: Oljepris på 634 kroner, import av 195.000 biler, what crisis?

I Norge er vi heldige.

I 2011 økte handelsoverskuddet med 17% fra 2010. Kun 2008 har noensinne vært høyere. Det skyldes ikke økte mengder med oljeeksport, men en enorm prisøkning fra 487 kr til 634 kr/fat. Volum av oljeeksport er faktisk ca 1/3 av nivået for 10 år siden. Gass bidrar til å kompensere for dette fallet. Eksportverdien nærmer seg 200 mrd kroner.

Av Norges totale vareeksport i 2011 er faktisk 60% fra olje, gass og kondensater mv. Altså langt viktigere i verdi enn all annen vareeksport tilsammen. I tillegg har vi tjenesteeksport innen skipsfart, teknologi og telekom. Fiskeeksporten har steget kraftig de siste årene, men går litt ned i 2011 til ca 52 mrd kroner.

Handelsoverskuddet er utrolige 393 mrd kroner inkl olje og gass, men vi går med betydelig underskudd uten olje- og gassnæringene. Det blir likevel feil å regne norsk økonomi uten oljeklyngen. Den er kommet for å bli her, lenge, lenge ennå.

Import av 195.000 personbiler

Så hva får vi kjøpt for oljen, gassen og fisken vår som vi ikke lager selv? Jo, Norge importerte nesten 200.000 personbiler bare i 2011. Det var en økning på ca 12.000 biler og helt oppe på historiske toppnivåer (bla. 2007). Summen utgjør ca 49 mrd kroner og er en økning på 12,6% fra 2010. Det gir penger også i statskassa gjennom alle bilavgifter, toll mv. Det ble importert 18.662 biler i desember måned 2011, som var 3.135 flere enn året før.

Hvor stor er andelen handel med Europa?

Andelen av vareeksporten utenom olje, gass mv til Europa utgjør ca 63%, og er fortsatt vår viktigste handelspartner. På importsiden er handelsandel på ca 65%. Det er en betydelig nedgang siste 10 år.

De asiatiske landene, særlig Kina, har blitt viktigere handelsland for Norge de siste 10 årene. Nå er eksportandel med Asia på ca 15%, og importandel på ca 16%. Bare fra Kina økte importen med 5,5 mrd kroner fra 2010! Import fra Brasil (kaffe, matvarer mv) økte med ca 20% i 2011.

Det var altså ingen som helst tegn til krise for norsk handel i året 2011. For 2012 er situasjonen langt mer usikker, men global etterspørsel etter energi er fortsatt sterk.

Se tabell for detaljerte vekst-tall på handel og andeler for totalen i 2001 og 2011:

En årsak til at EU sliter er at Norge – og alle andre land – importerer mer og billigere fra Asia enn for 10 år siden, og relativt mindre fra Europa. Samtidig selger vi våre energivarer dyrere til EU. Vi er altså ekstremt heldige med bytteforholdet i handelen siden 2001.

Trykk på figur for å lese!

Nyttig figur fra NOU om EØS-avtalen:

Lenke til SSB http://www.ssb.no/vis/muh/art-2012-01-16-02.html

Oljeskatten 27 ganger større en ventet i 1974-75

Se BT fredag 6.januar! Under følger noen av tallene på lønn og lenke til SSB-tall.

Først en økonomisk NyAnalyse nyhet;

I oljemeldingen fra 1974 trodde man at oljeskattene fra oljevirksomheten kunne bli på nivå med inntektene fra tobakksavgiften. For 2012 er det anslått i Statsbudsjettet at tobakksavgiften innbringer ca 8,2 milliarder kroner. Oljeskattene vil hente inn rundt 225 milliarder kroner i 2012 hvis utviklingen blir omtrent slik finansdepartementet trodde i fjor høst. Er det fordi folk har sluttet å røyke?

Det tilsvarer omtrent 27 ganger inntekten fra tobakksavgiften. Videre kommer det også utbytte fra Statoil og andre inntekter. Dette viser hvor vanskelig det er å spå om fremtiden!

”Den første dråpe olje fra Nordsjøen” (Oljemuseet i Stavanger)

Fra tidligere:

Vi er det nye, europeiske ”Kuwait” – eller annerledes Norge, hvor oljeklyngen går så det griner, mens vanlig industri og varehandel bremser ned. Derfor er dagens rentekutt med 0,5%-poeng et virkelig sjansespill med neste års lønnsoppgjør. For de offentlig ansatte er jobben trygg og renten står bom stille.

– Det er ganske uvirkelig at renten settes ned fra 2,25 til 1,75% i ett land hvor vi har ca 3% arbeidsledighet og mangel på arbeidskraft innen olje, ingeniør og bygg og anlegg. Men vi lever tett innpå Europa som står på kanten av stupet i slutten av 2011.

Samme dag kommer tall fra SSB som viser at lønnsveksten i olje- og gassnæringen øker med ca 5% til 60.000 kr i månedslønn anno 2011.

Månedslønna i oljesektoren opp 2 800 kroner

Heltidsansatte i olje- og gassutvinning hadde en gjennomsnittlig månedslønn eksklusive overtidsgodtgjørelse på 60 600 kroner per 1. oktober 2011. Dette var en økning på 2 800 kroner, eller 4,8 prosent, fra samme tidspunkt året før.

Poeng: Administrerende direktører hadde i snitt en månedslønn på 68 400 kroner i 2010. I den øvre halvdelen av oljeklyngen er snart alle lønnet som Adm.dir! Hvor skal dette ende?

For andre sektorer er avlønningen mer moderat, feks varehandel:

Varehandel: 1 100 kroner mer i månedslønn

Heltidsansatte i varehandel hadde en gjennomsnittlig månedslønn eksklusive overtidsgodtgjørelse på 36 200 kroner per 1. september 2011. Dette var en økning på 1 100 kroner, eller 3,1 prosent, fra samme tidspunkt i 2010.

Snittlønn olje: 727.200  kr

Snittlønn varehandel: 434.400 kr

Lønn snitt i industrien tror jeg ligger rundt 460.000 kr.

Hvor ville du anbefalt å starte utdanning og arbeidslivet/karriere?

Du tjener i snitt 67% mer i måneden i olje- og gassnæringen enn varehandelen i Norge anno 2011.

Og fremover blir det større forskjeller? Ja, det tror jeg!

Håper virkelig at sønnen min velger ingeniørutdanning når den tid kommer…

Lenke;

http://www.ssb.no/lonnolje/tab-2011-12-14-01.html

http://www.ssb.no/lonnvare/tab-2011-12-14-02.html

http://www.ssb.no/lonn/

**

Hvis du ønsker tilgang på NyAnalyses fagmiljø 24/7. Meld din interesse for NyAnalyse-konto her post@nyanalyse.no

Fri, uavhengig budsjett-evaluering – look to Sweden!

12.desember avholdt Modell-utvalget til Finansdepartementet, ledet av professor Steinar Holden, et åpent fagseminar hvor bla. oljepenger, offentlige finanser og skatt er tema. Mange av økonomene som ønsket et helt uavhengig utvalg til å evaluere budsjett-, olje- og skattegrunnlaget er nå gisler i selve utvalget. Samtidig sitter to ekspedisjonssjefer i Finansdepartementet i Modell-utvalget. Kan det tolkes som at sensuren rammer en viktig økonomisk diskusjon for fornyelse?

I den forbindelse relanserer jeg noen tanker fra et veldig spennende seminar som «Finanspolitiske rådet» i Sverige holdt for et år siden.

Tema var ”Uavhengige finanspolitiske institusjoner – en internasjonal trend”. Det ble diskutert erfaringer fra flere uavhengige finanspolitiske råd, i landene Danmark, Nederland og Storbritannia. Videre gikk man nærmere inn på fordeler og ulemper med Sveriges finanspolitiske råd i dag (3). I tillegg til undertegnede var eneste norske deltager fra utredningsseksjonen på Stortinget. Professor Steinar Holden (UiO) deltok i panelet med sine synspunkter fra norsk side. Det norske finansdepartementet glimret med sitt fravær, men jeg fikk inntrykk av at de hadde tatt kontakt med det svenske rådet tidligere. Jeg håper det stemmer. På deltagerlisten var det hele 35 personer fra det svenske finansdepartementet. Jeg ser det som et bevis på at rådet, den gang ledet av Lars Calmfors, har en god ”standing” i den svenske økonomi- og samfunnsdebatten. Det er faktisk slik at fagfolk i departementene må skjerpe seg og holde høyt faglig nivå, uttalte statssekretæren i finansdepartementet i paneldebatten. Steinar Holden (prof, UiO) er blitt medlem i det svenske uavhengige rådet etter dette.

Vi fikk høre om erfaringene fra Danmark, Nederland og Storbritannia, i tillegg til Sverige. Danskene har hatt et slikt uavhengig råd, også kalt de vise menn, helt siden 1962. Og Nederland har hatt sitt råd, ”CPB”, siden 1947. Det var fascinerende å høre om hvordan de nasjonale uavhengige rådene evaluerte både regjeringen og finansdepartementet. Selv om de er forskjellige kom det tydelig frem at langsiktsperspektivet på offentlige finanser er et viktig holdepunkt. Videre er målet om transparens i rådets arbeid og et høyt akademisk nivå på utredningene sentralt. En type ”vakthund” som skal sikre mest mulig uavhengige vurderinger av statsbudsjettet eller tiltakspakker er bra. Det mente da også et stort flertall av paneldeltagerne, inkludert professor Steinar Holden fra Norge. Det var finansminister Anders Borg (M) selv som gikk inn for et slikt uavhengig råd som ble opprettet i 2007. I midten av november har det vært en diskusjon i avisene mellom Calmfors og Borg, hvor bla. ressurser til rådets virksomhet er tema. Det er ofte slik at opposisjonen benytter vakthunden til å fremme faglig fundert kritikk av regjeringens tiltak eller finanspolitikk. Derfor er det sikkert plagsomt for en finansminister i lengden, men jeg er overbevist om at det øker demokratisk kontroll med budsjett- og finanspolitikken. I Sverige er de 8 personer i rådet hvorav 6 er økonomer og 2 er eks-politikere, samt en liten stab på 4 personer. I Danmark og Nederland er rådets virksomhet langt større.

Vi fikk også høre om ulike syn på om rådet burde ligge under regjeringen, finansdepartement eller parlamentet. Det er noen formelle utfordringer med å være underlagt finansdepartementet som bevilger midler til samme instans som skal evaluere deg. Samtidig er det slik at et Finanspolitisk råd oppnår en spesialbehandling ift. andre ”vakthunder” (f.eks. Datatilsynet eller Forbrukerrådet), hvis de får ligge under Stortinget. Det bør uansett ikke stå i veien for at Norge får sitt eget råd.

Vi er et lite land med et relativt begrenset makroøkonomisk miljø. Det er en utfordring at mange dyktige fagøkonomer sitter lenge på sentrale posisjoner i for eksempel finansdepartement, Norges Bank, SSB og Finanstilsynet. Noen snakker sammen ofte og det er bra, men er det riktig med slike dialoger uten mer demokratisk åpenhet? Det er en fare for at embetsmannsstaten igjen får en for stor del av påvirkningen i samfunnet. Norge med sin enorme olje- og gassformue plassert i Statens pensjonsfond, bør ikke skape noen tvil om at fagøkonomer er rådgivere og ikke direkte beslutningstakere. Den viktige fordelingen og forvaltningen av oljepenger for de kommende generasjonene fortjener en åpen og mer systemkritisk oppfølging. Jeg tror et slikt Uavhengig Råd for Oljepengebruken, ironisk forkortet til URO, kan gi et positivt bidrag i riktig retning. Detaljene rundt utformingen av mandat og antall medlemmer får komme i neste omgang.

Vi må huske at med stor nasjonal rikdom følger også mer ansvar. I et system med noe ensidig og sterk makt – i hvert fall indirekte – konsentrert i ett fagdepartement, bør det følge mer åpenhet og evaluering. Et uavhengig råd kan for eksempel begynne med å evaluere aktivitetskorrigeringen av oljepengebruken de siste 5 årene. Jeg synes SSB gjorde en veldig god ”ad hoc” innsats tilknyttet dette i 2010 (bla i fagtidsskriftet Samfunnsøkonomen). Vi trenger så absolutt mer av dette.

Viktig veiskille for økonomifaget

Samfunnsutviklingen både nasjonalt og globalt er i stadig endring. Det er ikke fornuftig å stå imot endringene for lenge. Derfor bør også modellen for det finanspolitiske regime gjennomgå en reform. Det gjelder å utnytte kreftene i en kommende fornyelse til noe positivt for økonomifaget. På mange måter er vi kommet til et viktig veiskille hvor samfunnsøkonomiske maktstrukturer har muligheten til å velge mellom åpenhet og samarbeid til felles beste, eller å tviholde på gårsdagens monopoltilstander. I den sammenheng bør vi se på opprettelsen av et uavhengig råd, samt mer bruk av dynamiske virkninger og flerårig statsbudsjetter. Personlig er jeg overbevist om at vi må fornye og forbedre det finanspolitiske regime i Norge.

Hvis vi lykkes med dette, kan samfunnsøkonomer fortsatt spille en viktig rolle i utviklingen av et moderne økonomisk samfunn. Mislykkes vi, er det kun oss selv å bebreide dersom andre fagmiljøer oppnår mer innflytelse på bekostning av samfunnsøkonomene.

Modell-utvalget som ble nedsatt av finansministeren er kun en faglig og rådgivende gruppe med økonomieksperter som kan hjelpe departementet på sporet. Jeg er svært tvilende til reell nytteverdi. Faktisk kan det i verste fall øke ubalansen mellom kunnskapen i Regjeringen og på Stortinget som er tydelig i dagens økonomiske opplegg.

**

lenke til tre tilknyttede saker:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/aktuelt/nyheter/2011/analyser-av-langsiktig-barekraft-i-offen.html?id=664485

http://www.nyanalyse.no/presseklipp/MM210311.jpg

http://nyanalyse.no/presseklipp/SO141210.pdf

Foredrag om varige skatteinntekter mv.

http://www.regjeringen.no/Upload/FIN/Vedlegg/OA/metodeutvalg/fins_beregning_av_strukturell_balanse.pdf

Pengene renner inn i krisetid – hva nå?

http://stavrum.nettavisen.no/?p=3953

Nordmenn er mer pessimistiske enn under Finanskrisen. Det er ganske naturlig med den mediestormen om krisen i europeiske økonomier de siste månedene.

Det verste som kan skje på kort sikt hvis vi rammes hardt av krisen er at mange tusen ansatte vil permitteres eller miste jobben. Forrige gang det var krisetid ble mange flere sykmeldt enn det normale, bla i byggenæringen. En slik overdreven effekt bør vi være på vakt ovenfor.

På et par års sikt er det vanskelig å unngå at flere tusen blir ansatt i norske kommuner, fylkeskommuner, direktorater og statsadministrasjonen. Det er uheldig for et land som allerede har 1/3 av de ansatte i offentlig sektor.

Utfordringen er at ethvert tiltak som virker mot økende arbeidsledighet får en politisk gjennomslagskraft. Andre – bedre tiltak – for samfunnsøkonomien på sikt kommer ikke på listen over prioriteringer. Det kan gjelde både forskning, bruk av private krefter i velferdsproduksjonen og skattereduksjoner for hele næringslivet.

Det tallene om skatteinngang tydelig viser er at effekt av skattereform, inntektsøkning og høykonjunktur har gitt langt større skatteinntekter de siste 5 årene enn forventet.

Samtidig vil Norge igangsette krisetiltak slik Europa gjør, men med et krisenivå som er en bris sammenliknet med storm.

Et par gode råd har vært fremme i debatten:

* Få satt igang raskere og tyngre infrastrukturprosjekter.

* Gi bidrag til konkurranseevne for norske bedrifter. Eksempler er lavere skatt; både arbeidsgiveravgift og formuesskatt på norske eiere, høyere avskrivningssatser for investeringer, fradrag for FoU og kompetansebygging i bedriftene.

Det er alltid farlig for at gode penger følges opp av dårlige penger. Tiden for reform burde være riktig, men alt fokus er kortsiktig.

Ideer: Sterke regioner, bedre og raskere planlegging av samferdsel, en budsjettreform som gjør at tiltak måles lenger enn ett budsjettår, samt bedre oversikt på dynamiske skattevirkninger. Ulike læringsprosjekter mellom private og offentlige produsenter av eldreomsorg kan også gi et bidrag til høyere produktivitetsvekst i totaløkonomien.

**

Låt: Us against the world, med Coldplay.

Sjokk-tall på boligformue og formuesskatt

Fredag 25. november kom SSB med utrolige spennende tall for skatteinngangen basert på likningen for 2010.

134.000 færre betalte formuesskatt i 2010 ift 2009. Det skyldes at fritak i bunn økte fra 470.000 til 700.000 kr. De rundt 613.000 som betalte formuesskatt må betale mer, beløpet er blitt ca 19.500 kr i snitt. Det er en økning på ca 25% fra 2009!

Det betyr nok at mange bedriftseiere har tatt større utbytter fra sine bedrifter for å betale formuesskatten. Samtidig kan utenlandske eiere regne lavere krav til avkastning siden de ikke har formuesskatt på sitt eierskap. Det må være et vanskelig dilemma for LO og regjeringen, spesielt i en urolig verden for næringslivet og jobbtryggheten i små regioner.

Videre var det 873000 som betalte toppskatt i 2010, omtrent samme økning som lønnsveksten (4,5%).

Men mest utrolig var nok fasit på regjeringens oppskriving av norske boligformuer. Faktisk økte likningsverdier med 55% fra 2009 til 2010. Jeg tror nok de er godt fornøyd med resultatet. Det gjorde at inntektene fra formuesskatten økte fra ca 11,65 milliarder til ca 12 milliarder selv om fritak i bunn var hevet betydelig. Sjekk tall her http://www.ssb.no/selvangivelse/tab-2011-11-25-03.html

Samlet skattepliktig nettoformue økte med 52% i 2010. Disse tallene tipper jeg vil prege den politiske dagsorden i uken som kommer. Er det slik de rødgrønne ønsker seg utviklingen, og hva svarer de borgerlige partiene?

Det er rundt fire ganger flere nordmenn med boligformue enn aksjeformue i 2010. Gjennomsnittet for de som har beløp er at aksjeeiere har ca 1,1 millioner kroner, mens boligeiere har ca 500.000 kroner i boligformue (likningsverdi). Total bruttoformue er ca 813.000 kr per person med beløp. Snitt gjeld ca 795.000 kr, som var en økning på nær 7% i 2010.

Hva kommer til skje i 2011? Videre oppgang i formuesskatt og mer inntekter fra boligeiere? Hvordan vil nedgangen i europeisk økonomi spille inn på boligpriser og aksjeeiere fremover? Vil lille Norge være en egen planet eller dras ned av andre lands nedtur? Året 2012 blir mer spennende enn vi økonomer trodde for bare 6 måneder siden…

En hovedutfordring er en todeling av økonomien – nemlig oljerelatert næringsliv og staten målt mot vanlig konkurranseutsatt virksomhet. Vil politikerne komme med bidrag i form av skattereduksjoner for bedrifts-Norge hvis krisen og ringvirkninger fra Europa blir verre? Jeg tror det er naturlig medisin for et land med solide statsfinanser. Norge kan – hvis vi vil!

For mange andre land er dette ikke lenger en realistisk mulighet. Gjeldsbyrden tvinger frem tøffere tiltak i sør-Europa.

**

Låt: Wild World – med gode, gamle Cat Stevens.

Borgerlig økonomisk kaos, eller nye takter?

Først til symbolene; nemlig de slagordene som beskriver alternativene til partiene. Krf satser på ”Barn og eldre først” og Venstre sier ”Folk først”. Mystisk likt i sentrum. Frp, som pleier å snakke om folk flest først,har denne gangen kjørt frem ”ambisjoner og handlekraft”. Er det et frieri til Høyre som har ”trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft”? En fusjon av slagordene til ett for de borgerlige mot 2013 blir ”trygghet for folket ved handlekraft og kunnskap først”! Det må nok effektiviseres ned med noen ord før valgkampen starter igjen.

Et veid gjennomsnitt av opposisjonspartienes skattelettelser for 2012 ville gitt ca 7 milliarder kroner i redusert skatt. Da har jeg vektet skatteforslag til parti med anslag på velgermakt i en tenkt firepartiregjering. Det er for eksempel nok til å kutte en fjerdedel av formuesskatten og redusert skatten på arbeid med noen tusenlapper. Hvis politikk var matematikk, er det altså mulig å justere ned skattenivået betydelig. Krf vil ha mest utfordring med et slikt kutt i skattenivået siden de faktisk øker skattene med 1,3 mrd kroner i sitt alternativ. De andre partiene vil ha problemer med Krf’s forslag om å innføre toppskatt trinn 3 på lønnsinntekter over 1,5 million. Hovedinnvendingen mot dette er at skattereformen skulle gjøre skatt på arbeid og kapital jevnere, og dermed hindre kreativ tilpasning.

Alle de fire borgerlige partiene på Stortinget har fremlagt sine alternative statsbudsjetter. Det er enighet om retningen i noen spørsmål innenfor forskning, frivillighet, privat sparing, momsreform og øremerkede u-landsinvesteringer i Statens Pensjonsfond. Partiene satt for første gang sammen på pressekonferanser og viste at de vil ha forandring for Norge. Men la meg se litt nærmere på skatter og oljepengebruken. Høyre og Frp har en profil på skattelettelsene som er ganske lik. Men på kvantitet er det fortsatt forskjeller. Frp kutter skatter og avgifter med drøyt 20 mrd kroner, og legger inn 5 mrd kroner i dynamiske effekter. Høyre kutter netto med ca 6 mrd kroner og har 300 millioner i dynamikk. Partiene foreslår omtrent samme kutt i formuesskatten med økninger i bunnfradraget og reduksjon i satsen. På skattereduksjoner på arbeid ligger Frp som vanlig noe høyere. Det er også slik at bilavgifter er det kun Frp som har ”råd” til å kutte. Det skyldes bla. at kutt i bistand og landbruk er ca 13 mrd kroner til sammen. I sentrum forsøker Krf og Venstre å øke grønne skatter og gi lettelser på arbeid, frukt og grønt samt sparing. Ingen umulighet å finne løsninger her. Venstre har 1 mrd kroner i skattelette, mens Krf foreslår drøyt 1 mrd kroner i økt skatt.

På oljepengebruken har det vært historisk store forskjeller mellom Frp og de andre partiene. For 2012 har de gjort et par grep som frir til de andre. Utenlandsbudsjettet – bruk av penger «uten» presseffekt ute – er borte. Videre er oljepengebruken sånn omtrent innenfor handlingsregelen – ”for de som er opptatt av det” skrev Frp selv. Nå vil jeg tro at H-regelen brytes i 2012 pga svakere vekst i finansdepartementets opplegg i RNB uansett. Hvis det legges noen milliarder på Frps oljepengebruk grunnet smart budsjettering, ville veid oljepengebruk for de fire partiene vært ca 1 mrd kroner utover regjeringen. I tillegg har Frp et par store ”under streken” (utenfor budsjett) bruk av penger på veifond og bompengegjeld. Men ingen er vel så naive at de tror politikk er matematikk uansett? Hvis viljen er til stede, kan budsjettalternativet for 2013 fra de borgerlige være langt mer samstemt!

Det som er farlig fremover er at dårligere tider ute og frykt for økende ledighet i Norge, kan gi alle partier en ustoppelig lyst til å bruke oljepenger. Da gjelder det å huske at målet ikke er å ansette 1.000-vis av nye byråkrater i stat og kommune, men at vi stimulerer næringslivet, støtter forskningen og bygger veier!

Bilde: ft.com

Sjekk lenke her http://www.ft.com/intl/cms/s/2/5749fbb8-100d-11e1-a468-00144feabdc0.html#axzz1eZejLRjB

Bra låt: «Blue lines» – med gruppen Massive attack.

Høyres alternative budsjett: Fortsatt forsiktige!

Hovedpunkter; uten at jeg har lest alt:

– Samme oljepengebruk som Regjeringen

– Skatteletter på 5-10 mrd kroner, hvor lavere skatt på arbeid og formue dominerer med ca 3 mrd hver. Henter inn 2 mrd kr ved ett prosentpoeng mer på moms og 1 kr i plastposeavgift.

– 500 mill mer til etterutdanning av lærere og mer til FoU. 1 mrd mer på vei.

– Kutter 2 mrd i jordbruket og 0,5 mrd på nettolønn for sjøfolk.

Det likner i stor grad på de siste års alternative budsjetter. Fortsatt forsiktige altså!

Jeg har selv vært med å lage alternative statsbudsjetter for noen år tilbake. Det er ikke enkelt. For det første er det basert på Regjeringens opplegg. For det andre er det basert på Finansdepartementets anslag og økonomiske vurderinger. Fanget i en slags «modell»-felle på en måte.

Høyre viser et par viktige sider av sin politikk. Forutsigbar og til å stole på. Og noen signaler om større satsing på kunnskap, vei og næringslivet, men de store reformprosjektene mangler litt. Helse er også et område som blir viktigere og viktigere for partiet. Dette er et område regjeringen sliter på. Mange velgere er opptatt av problemene her.

Dynamiske effekter

Jeg hadde trodd at Høyre ville ta mer dynamiske effekter med i sitt alternativ enn 10%. Både SSB, Civita og andre har langt høyere dynamiske virkninger. Regjeringen selv legger inn mye arbeidstilbud som følge av pensjonsreformen og ved endringer i avgifter. Mer tro på dynamikk ville gjort satsinger større, men kunne fått kritikk fra regjerings hold. Lavere skatt til 62-66 åringer som står i jobb er et bra tiltak, men de 6000 kr burde nok vært tredoblet for god nok effekt.

Borgerlige budsjetter og felles standpunkter

Det er noen mindre symbolske fellessatsinger i budsjettene som lover bra for neste statsbudsjett. Samtidig er jeg ganske sikker på at Regjeringen vil få ekstra bonuspoeng fra krisen i Eurosonen. Derfor er det helt åpent foran 2013 valget per idag. Frp kommer med sitt «på kanten» til uansvarlig budsjett imorgen. Da vet vi mer om avstanden i norsk økonomisk politikk.

I året som kommer bør sammenkjøring av en plattform for samarbeid på borgerlig side være jobb nr 1. Og bare Høyre kan ta den jobben nå.

30% partiet bør vise styrke?

Det nye alternativet til statsbudsjett er trygt og forutsigbart, men jeg er noe overrasket over at fornyelsen ikke er større. Særlig på basis av 30% i ryggen mot 12-15% for 2-3 år siden. Jeg tenker meg at det neste året kan vise et mer kreativt Høyre med virkelig selvtillitt.

En tanke som slår meg er at dette budsjettet ligger omtrent midtveis mellom Frp på den ene siden og Krf/V på den andre. Neppe tilfeldig det.

Finansavisen: Norske kjerneverdier – effektiv, likestilt og ansvarlig

Dette makroinnlegget stod på trykk i Finansavisen 12.november:

NyAnalyse har beregnet at hvis Norge enda en gang lykkes med å heve veksten i produktivitet til historiske høyder nær tre prosent, vil det
kunne bety økt produksjon tilsvarende verdien av åtte oljefond innen 2060. Det er slik at verdien av arbeidskraften i dag og i fremtiden er ca 85 prosent av nasjonalformuen i landet. Derfor er smart bruk av arbeidskraften vår betydelig viktigere enn oljefunn i Nordsjøen og forvaltningen av Pensjonsfondet.

En forklaring bak økonomisk oppgang og produktivitet er handel og spesialisering. Norge har tjent mye på økende globalisering og handel. Fordelen er at vi kjøper billigere varer fra Asia, og selger norske råvarer dyrere til utlandet. Vi er omstillingsdyktige, og har beholdt de mest effektive bedriftene. Med et produktivt næringsliv og effektive ansatte kan vi ha høy lønn og lav ledighet. I tillegg har en massiv utdanningsbølge slått inn over Norge de siste 30 årene. Årsakene bak er at produksjonen i samfunnet gikk fra fysisk arbeid til mer kontorarbeid og tekniske oppgaver. Tjenestesektorer som bankvesen, advokatkontorer og IKT -virksomhet økte i omfang. Videre vokste byråkratsamfunnet for å følge opp regelverk og vår nyvunne oljerikdom. Å ha en raskt voksende andel høyt utdannede mennesker er en viktig vekstfaktor i samfunnet. I dag tar 4 ganger flere av ungdommen en universitets- eller høyskoleutdanning. Utviklingen av et kompetansedrevet samfunn er en viktig X-faktor for vekst og produktivitet.

Norsk arbeidsliv har gjennom kvinnebølgen de siste 40 årene fått tilgang på hundretusener av dyktige medarbeidere i både offentlig og privat sektor. Fra 1986 har jenter vært i flertall innen utdanning utover videregående skole. Det var en ekstra og viktig ressurs for norsk økonomi i denne vekstperioden. En bedring i offentlige finanser pga oljen gjorde det mulig å finansiere utviklingen med blant annet jobber innen helse og undervisning. Utbygging av barnehageplasser, mer åpenhet for deltid og lengre permisjonsordninger gjorde det enklere å ta i bruk kvinners arbeidskraft. Det betyr at en nordisk samfunnsmodell har bidratt. Men politikere fra alle partier må ikke glemme at vi stadig må evaluere om modellen fungerer optimalt.

I forrige uke satt hovedorganisasjonen Virke tema effektivitet på dagsorden. Ja, hva er det som kan bidra til å løfte Norge videre? For vi kan ikke bare leve av oljen og statlige arbeidsplasser. Det er sannsynligvis en kombinasjon av ulike tjenester og nye innovasjoner som vil bidra til en bedre vekstperiode. Ikke en enkelt fantastisk oppfinnelse, men smartere bruk av mange nye løsninger og ringvirkninger på hele økonomien. En essensiell faktor for vekst vil være læringen mellom forskningen og bedriftene, både ute og hjemme. Videre vil overføringen av teknologi og kunnskap mellom privat og offentlig virksomhet stå sentralt. Hvis ansatte skiftet jobb oftere, kan kunnskapsflyten øke betydelig. I en slik prosess vil nye muligheter via internett, flere kommunikasjonskanaler og digital arbeidsdeling gi oss drahjelp. Jeg tenker meg at internett og datamaskiner er like viktig som oppfinnelsen av bilen for transportsektoren. Vi har bare ikke sett mulighetene helt ennå! Det blir spennende å følge moderniseringen av arbeidslivet fremover. Vil fagforeninger spille på lag med næringslivet angående omstillinger og behov for fleksible arbeidstidsordninger i fremtiden? Det blir særs viktig for effektivitet og fremgang i hele økonomien.

I disse dager kommer de borgerlige partiene med sine alternative statsbudsjetter. De vil forsøke å stå sammen i viktige saker som viser forskjell fra de rødgrønne partiene i regjering. Det blir ikke enkelt. La meg begrunne dette. Hele systemet rundt statsbudsjettene er laget for å beskytte det sittende regime. Alle forsøk på fornyelse på skattesiden må godkjennes av departementet for å komme i betraktning. Kun departementets egne modeller gjelder. Eksempler er omfanget av dynamiske effekter ved skattereduksjoner og anslag på langtidseffekter fra tiltak på trygd og helsekøer. Urettferdig.

I finanskriseåret 2009 gikk oljepengebruken kraftig oppover. Men man brukte fortsatt historisk mye oljepenger i 2010 og 2011, eller samlet rundt 210 mrd kroner. Det er likevel nær 80 mrd kroner lavere enn anslaget til departementet året før. Er det fornuftig eller uklok pengebruk? Det avhenger av hvem man spør – og ikke minst når man spør! Finansdepartementet har svart på et spørsmål fra Venstre på Stortinget. Over perioden 2006 til 2011 viser det seg at faktisk oljepengebruk er ca 24 mrd kroner lavere per år i gjennomsnitt enn regjeringen trodde i statsbudsjettet. Det er viktig å huske at nesten alt i statsbudsjettet er anslag. Altså ingen fasit om virkeligheten. Derfor bør kanskje ansvarligheten i den økonomiske politikken måles med ett intervall istedenfor regjeringens punktanslag. Det blir for enkelt å si at alt annet enn regjeringens pengebruk er uansvarlig når de selv bommer såpass mye. Samtidig mener jeg det betyr at 10-15 mrd kroner i mer eller mindre bruk på statsbudsjettet ikke kan bety himmel eller helvete for norsk økonomi.

Det er hvordan pengene blir brukt som er viktigst, og selvsagt hvordan valutamarkedet oppfatter signalene. Ingen ønsker at kronekursen skal styrke seg kraftig og gjøre skade på eksportnæringer innen industri og reiseliv.