Oljestaten: Hvor skapes verdiene i Norge?

januar 4, 2013

I den siste SSB utgivelsen i desember kom svaret på hvor verdiskapingen skjer i AS Norge.

  • Over halvparten av verdiskapingen (bruttoproduktet) skjer i Oslo, Akershus, og Rogaland inkl. kontinentalsokkelen.
  • Ca 56% av skatteinngangen i 11 første måneder av 2012 kom fra samme fylker, hvorav 24,4% fra «oljå».
  • Nær halvparten av de sysselsatte jobbet i Oslo og Akershus, samt vestlandsfylkene Rogaland og Hordaland.
  • Ca 44 prosent av disponibel inntekt ble tjent i de samme fire fylkene.

De andre 15 fylkene stod for den andre halvparten av verdiskaping, sysselsetting og inntekter. Disse tallene gjelder året 2010, men trenden har forsterket seg de siste 2 årene. Oljen og ringvirkninger rundt har steget ytterligere, og urbaniseringen har økt på igjen etter noen års pause. En relativt ny trend er at Hedmark og Oppland faller tilbake. Nord-Trøndelag er helt på bånn, jf figur.

BNP per syss 2010

Verdiskaping per sysselsatt på topp i Oslo og Rogaland

Det skjer en kraftig verdiskaping i oljenæringen – og aldri noen gang tidligere har landets verdiskaping vært mer oljesmurt, hvis man tar med indirekte sysselsettingsvirkninger og skatteinngang. Rundt regnet 3/4 av selskapsskatten kommer fra oljeutvinningsselskaper, med 227 av 300 mrd kroner (2011).

Høy verdiskaping og høyere lønninger i Oslo-gryta og oljeklyngen i vest, gjør at verdiskaping per sysselsatt ligger 19% over snittet i Oslo, og 12 % over landssnittet i Rogaland.

  • Andelen husholdninger med årlig inntekt på mer enn ca 1 million kroner har høyest konsentrasjon i Stavanger og tilknyttede kommuner.

Det nærmer seg 1 av 5 husholdninger i denne ”nyrike” oljeregionen. Da er det ikke rart at boligpriser og handel opplever kraftig vekst for tiden.

På bunn ligger innlandsfylkene Hedmark og Oppland, samt region nord. Se tall her http://www.ssb.no/fnr/

Ringvirkning Oljå på Rogaland

Ca 11% av verdiskapingen i Rogaland følger av tjenester tilknyttet oljesektoren, i følge SSB. Og halvparten av verdiskapingen fra disse oljetjenestene i Norge, skjer i Rogaland. Er det rart at lønningene stiger her?

I kommuner som Sola og Stavanger er ca 15% av sysselsetting innen oljenæringen (inkl. petroleumsrelaterte næringer), se figur under. Stord i Hordaland ligger enda høyere.

Oljesysselsatte kommuner

Hele landet bidrar…

Det er selvsagt slik at mennesker i hele Norge bidrar til verdiskapingen. Vi må likevel lage ulike «regionregnskap» og følge opp viktige trender. I dagens Norge ser det ut til at noen få fylker nærmest støvsuger landet for kompetanse og ansatte. Et stadig økende lønnsnivå tiltrekker mange 1000 driftige mennesker til både vestlandet og hovedstaden. Det store spørsmålet for det politiske Norge er hva som kan gjøres med slike markedskrefter.

Fylker med høy andel offentlig ansatte kommer «dårligere» ut, og faktorer som alder og utdanning spiller en rolle i sammenlikninger som dette.

NyAnalyse har gjort flere utredninger gjennom 2012 på tema innen eldrebølge, innvandring, kjøpekraft og boligbehov – som oftest med regionperspektivet. Vi ser frem til å forenkle og forklare samfunnet frem mot Stortingsvalget i september!

Advertisements

Topp og bånn 20 Innbyggervekst – kommuner 2011

desember 28, 2011

Topp 3: Optimisme!

Ørskog i Møre og Romsdal topper med relativ vekst på 4,2% (+90 innbyggere), deretter følger Rennesøy i Rogaland med 3,9% (165 innbyggere) og Hemsedal med 3,8% økning (81 innbyggere).

Bånn 3: Pessimisme?

Fjaler kommune i Sogn og Fjordane med 3,7% innbyggernedgang (-109 innbyggere), Bjarkøy i Troms med 3,6% nedgang og Granvin i Hordaland med -3,2%.

Twitter tilbakemeldinger sier at tallet på studenter overstyrer folketallet i Fjaler, som jeg ikke har fått sett nærmere på!

Til SSB tall http://www.ssb.no/emner/02/01/10/folkber/

For fjorårets tall sjekk her http://www.ssb.no/emner/02/01/10/folkber/arkiv/

SSB skriver dette om beregningene:

Berekningane er utførte for heile landet, fylka og kommunane. Folkevekst og folkemengd er berekna ut frå dei folkeregisteropplysningane om fødslar, dødsfall og flyttingar som var komne inn før 1. desember 2011. For desember 2011 er det i kvar einskild kommune rekna med tilsvarande endringar i folkemengda som i desember 2010. Dersom mønsteret for flyttingar, fødslar og dødsfall i desember 2011 skulle vise seg å bli mykje ulikt det i desember året før, vil endelege tal for folkemengda 1. januar 2012 (og folkeveksten i 2011) avvike i samsvar med nye endringar.

Ein lyt difor sjå på berekna tal som førebels!

**

FYLKESTOPPEN 2011

NyAnalyse gjør gjerne beregninger som ser nøyere på utviklingen i innbyggere, omfanget av bedrifter, skatteinngangen og utdanning i ditt lokalsamfunn. Ta kontakt på epost terje@nyanalyse.no

**

Dagens album (fra vinylsamlingen): Sgt. Pepper’s lonely hearts club band – the Beatles (1967).


TV2 og VG sak; Uførhet i kommune-Norge

januar 17, 2011

I VG 17.jan forsøker jeg å sette søkelyset på hvorfor andelen på uføreytelse er så ulik i ulike regioner i Norge.

les VG  saken her http://www.nyanalyse.no/index.html

Se også TV2 sak her http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/hver-femte-person-i-ballangen-er-ufoeretrygdet-3388441.html

Sjekk din kommune og uførhet her http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/sjekk-ufoereandelen-i-din-kommune-3388347.html

Tall som følger er disse;

Mottakere av uføreytelser som andel av befolkningen *), etter kjønn og fylke. Pr. 31.12.2000-2009 **). Prosent.

 
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
I alt 9,9 10,0 10,2 10,4 10,7 10,9 11,0 11,0 11,0 11,1
Østfold 12,0 12,2 12,1 12,4 13,0 13,5 13,9 14,1 14,3 14,4
Akershus 7,4 7,5 7,7 8,0 8,3 8,3 8,5 8,5 8,6 8,6
Oslo 8,3 8,3 8,2 8,2 7,8 7,7 7,6 7,5 7,2 7,1
Hedmark 12,0 12,3 12,6 13,1 14,0 14,3 14,4 14,4 14,3 14,3
Oppland 11,2 11,5 11,8 12,0 12,3 12,5 12,7 12,8 13,0 13,0
Buskerud 9,1 9,3 9,3 9,4 9,7 9,8 9,9 9,8 10,1 10,2
Vestfold 12,0 12,2 12,2 12,5 12,8 13,0 13,1 12,9 12,8 12,7
Telemark 12,3 12,3 12,3 12,6 13,1 13,6 13,8 14,2 14,4 14,7
Aust-Agder 12,8 12,9 13,0 13,3 13,8 14,1 14,1 14,1 14,2 14,2
Vest-Agder 12,0 12,2 12,6 12,8 13,1 13,1 13,2 13,0 13,0 12,8
Rogaland 7,4 7,6 7,7 7,9 8,2 8,4 8,6 8,6 8,5 8,5
Hordaland 8,0 8,2 8,5 8,7 8,8 8,8 8,8 8,8 8,8 9,0
Sogn og Fjordane 8,1 8,2 8,5 8,7 9,1 9,4 9,6 9,8 9,9 9,9
Møre og Romsdal 9,2 9,4 9,5 9,7 9,8 10,1 10,4 10,4 10,4 10,5
Sør-Trøndelag 9,5 9,5 9,8 10,2 10,6 10,8 10,9 10,9 10,8 10,8
Nord-Trøndelag 10,4 10,7 11,0 11,3 11,6 12,0 12,2 12,3 12,7 13,1
Nordland 12,3 12,4 12,6 12,8 13,2 13,6 14,0 14,3 14,3 14,3
Troms 11,7 11,8 11,9 12,1 12,5 12,9 13,1 13,4 13,2 13,3
Finnmark 12,2 12,3 12,4 12,7 13,1 13,4 13,9 14,1 14,1 14,0

Kilde: NAV

Se mange andre tall her;

http://www.nav.no/Om+NAV/Tall+og+analyse/Jobb+og+helse/Uf%C3%B8repensjon

*Det er mange årsaker bak sykefravær og uførhet; og det er kontrolversielt:

*Er det de store omstillingene og IKT og globaliseringen?

* Er det mange i 60-årene i jobb og med svakere helse?

* Smitter uførhet i noen lokalsamfunn, eks Åmli som det stod om i A-magasinet 26.nov.

* Utdannelse og helse henger ofte sammen. Er det høy utdanning og færre i 60-årene i Oslo som sikrer lav uførhetsgrad i befolkningen?

* Er personer som blir igjen i mindre lokalsamfunn mer utsatt for sykdom og passivitet? Og hva kan politikere i tilfelle gjøre med saken?

Utdrag VG Saken: Her er noe så sjeldent som en gla’nyhet om uføre:

Oslo:  I 2010 var andelen gått ned til 7,1

prosent. Ingen andre fylker kan vise

til fall. Oslo er uføre-kjerringa

mot strømmen.

Gledelig
– Det som har skjedd i Oslo er
 
 
 

 

gledelig. Urbanisering gjør at

storbyene tiltrekker seg unge,

utdannede mennesker med lavere

uføregrad. Det skjer også

innvandring av unge voksne

med gode jobbmuligheter. Det

er også færre store nedleggelser

av industribedrifter som

andel av jobbene totalt. I byene

har innbyggerne høyere utdanning,

og vi vet at helsen er bedre

i den høyt utdannede delen

av befolkningen, sier sjeføkonom

Terje Strøm i NyAnalyse,

som har foretatt sammenligningen,

basert på tall fra NAV.

– Det som er bekymringsfullt

– ja, og vanskelig å forklare

– er at noen fylker som

har hatt høy andel, har fortsatt

å stige. I flere fylker er andelen

uføre nå over dobbelt så høy

som i Oslo, sier Strøm.

Burde bekymre
Verstingene er Nordland, Telemark
 
 
 

 

og Østfold, som alle har

opplevd solid vekst i andelen

uføre og som alle har en andel

uføre over 14 prosent.

– I de tre fylkene er nå hver
syvende innbygger i alderen
18 til 67 år på uføreytelse. Det
burde bekymre, sier han.
– Det er på tide at noen tør

 

gå inn i disse tallene og undersøke

nærmere om det har fått

utvikle seg miljøer der det er

ok å stå utenfor. Det finnes

mange mennesker som ikke

kan jobbe og som fellesskapet

skal ta vare på. Men når vi nå

kan vise at det er store forskjeller

i utviklingen fra fylke

til fylke, må noen snart tørre å

lete etter de reelle årsakene, sier

Strøm.

– Den klassiske utviklingen

er at arbeidsmarkedet og omstillinger

i distriktene gjør det

vanskelig å få ny jobb. Det vi

kan frykte, er at det enkelte

steder får utvikle seg kulturer

hvor det blir godtatt å stå utenfor

arbeidsmarkedet, hvis

mange gjør det. Dette er den

virkelige velferdsfellen, hvor

folk som ikke er syke blir uføre,

fordi de er sosialt akseptert,

sier han og viser til at forskerne

Mari Rege (UiS) og Knut

Røed (Frisch-senteret) har

funnet at uførhet smitter i bedrifter

og mindre lokalsamfunn.

Fra 2001 til 2010 har antallet
på uføreytelse økt fra 279 573
til 346 239 personer. Det er en
økning på 12 prosent.

 
 
 
 
 

 


7.januar 2010 – en merkedag for jobbskaperne!

januar 6, 2010

Det er tid for Næringslivets største konferanse igjen. Den nye Operaen samler mer enn 1200 mennesker fra bedrifts-Norge, politikk og samfunn. Og kjenner jeg NHO rett blir det litt av et show også. Men det viktigste er at jobbskaperne får oppmerksomhet. Det får de litt for sjelden i dette trauste landet vårt. Den sittende regjering har tatt de små og store grunderne litt for mye som en selvfølge, ja som vann i springen! Verdiskaping er faktisk like viktig, men krever stadig bedringer i vilkår og reduksjon i regelbyrde. Ja, oljen står for ca 1/4 av  det vi skaper, men resten skapes der ute i markedet, ved konkurranse og hardt arbeid.

Så – alle politikere og departementsmaur – gi jobbskaperne en skikkelig varm velkomst imorgen i Operaen. Det er ingen selvfølge at folk starter egne virksomheter!

Min plan er likevel å ta teorien ut i praksis og starte opp noe nytt. Hvorfor gjør jeg det? Fordi samfunnsdebatten kan trenge en ny stemme; en som kan skape en bedre virkelighetsforståelse som gjør at flere ser hvor verdier skapes og begynner å lete etter nyskaperen i seg selv. Det vil bli krevende, men jeg tør ikke la være. Vi skal leve av kunnskap og hverandres arbeid, sa en kjent samfunnsøkonom nylig. Ja, hvorfor kan ikke flere leve etter den filosofien i praksis, både som politikere og velgere? Og ett hjertesukk: Kan det være god samfunnsøkonomi at så mange blir i samme jobb i 15-20 år? Og mer kritisk: Er det virkelig 20% flere med sykdom i bygg og anlegg enn for ett år siden, eller er det for lett å lure systemet?

Uansett er det virkelig motivasjon til å leve av kunnskap, arbeid og til å starte egen virksomhet i sitatet:

» Då skulle vi få tilbaka den der kænslan som vi tappade bort någonstans på vegen. Att jorden er ung, att livet er ett eventyr og att alt er møjligt.»

Kilde: Siste setning i boken » Når menniskan skapade vårlden», av Johan Norberg, svensk filosof og liberalist.

**

Låt: World in my eyes – av Depeche Mode.