Forenkle og forklare samfunnet vi lever i

juni 5, 2012

NyAnalyse har en visjon om å forenkle og forklare samfunnet. Det er ikke mangel på forskning og informasjon i samfunnet vårt. Det er mangel på de som kan forstå, oversette og benytte kunnskapen.

Min erfaring fra ulike virksomheter som SSB, finans, IKT og politikk driver frem nye måter å benytte gammel kunnskap. Vi setter tall på flyttinger sammen med kommunestørrelse. Vi finner regioner med størst forgubbing, og beregner gapet i behov for ansatte i 2030. Ofte får vi god hjelp fra tallmestere som SSB, NAV og Eurostat. Innovasjonen ligger i kundens problemstilling og konseptet NyAnalyse bygger rundt.

Ofte er kundens ønske å bidra i en samfunnsutfordring, som kan være eldrebølgen, sykefravær eller svak konkurranseevne. Basert på erfaring fra politikk, IKT og utredning forsøker vi å sette kundens virksomhet inn i samfunnsregnskapet. Det er alltid gøy når man oppdager at nye ideer virker i helt ulike settinger. Mine gode kolleger klarer å utvikle grafer og tall, og lande det meste i samarbeid med oppdragsgiver.

Vi har utredet om byråkrati i kommune-Norge, om helseteknologi  for Telenor, og smartere eldreomsorg for NHO service. For Virke så vi på de gode historiene bak norsk effektivitet og vekst. Etterhvert så ser vi nye sammenhenger og løsninger som senere kan bli innspill til politikk på viktige områder.

En ny kunde vil gjerne bidra til bedre omstilling og ledelse ved omorganisering. De ønsker å forstå og vite mer om samfunnet og drivere av omstilling. Flere ganger sa kunden at jeg hadde en utrolig spennende jobb! Og ja, vi samfunnsøkonomer har mye vi kan benytte til å sikre ny forståelse. Jeg får drive med det mest spennende av faglige temaer.

Imorgen skal jeg delta på Abelias årskonferanse «Frøken Norge» http://abelia.no/kalender/froeken-norge-aarskonferansen-2012-article1966-172.html , som bla handler om globalisering. Dette jobbet jeg masse med som makroøkonom i NHO med Tor Steig i 2002-2006. Det er hele tiden krefter som påvirker bedrifter, ansatte og samfunnet vi lever i.

Jeg gleder meg stort til årskonferansen, lære mer om innovasjon og Norge i verden! Treffe andre innovative bedrifter og kanskje utvikle nye konsepter for læring. Er det ikke talent, teknologi og toleranse, som kan sikre fremtidig verdiskaping? Kanskje noe herfra kan overføres til eldreomsorg eller kommuneadministrasjon i neste runde…

Den som forstår, forenkler og forklarer samfunnet vil mange lytte til. I NyAnalyse jobber vi hver dag for å bli best på dette!

**

Se hva vi gjorde for Virke med kortfilm og rapport http://www.nyanalyse.no/virke.html

Kundereferanse Telenor

«…med faglig dyktighet, stort engasjement og fremstiller resultatene på en kreativ, lettfattelig og kommuniserbar måte»!

Kundereferanse Adecco

» I tillegg agerer NyAnalyse proaktivt og også utenfor oppdraget får vi nyttige innspill, en nyttig merverdi i samarbeidet. Vi er meget fornøyd med NyAnalyse og anbefaler gladelig disse som samarbeidspartner.»

Advertisements

3 dagers arbeidsuke, olje og Kina….

mars 31, 2012

Hver eneste dag kommer det nye innspill i diskusjonen om at «verdens rikeste land» er i forfall. Det handler ofte om utenforskapet (uføre, trygdede mfl) eller ungdom som ikke vil jobbe. De velger «å Nave». I lørdagens Aftenposten står det tydelig at reallønnsvekst (økt kjøpekraft) de siste 30 årene, gjør at vi kunne jobbet 3 dagers uker! Hvis vi hadde tatt hele lønnsøkningen ut i mer fritid, men det er grenser for alt? I en undersøkelse Spekter har gjort svarte halvparten at de ville velge fri hver fredag sammenliknet med lønn ekstra for en dag. Der er vi idag, for veldig mange grupper ansatte.

Det er jo helt naturlig å redusere arbeidstiden når import av maskiner og arbeidskraft kan utføre en større del av «de tunge jobbene». Som økonomisk teori sier vil man etterspørre mer fritid når rikdommen stiger. Alle mennesker vil selvsagt ha sine ulike preferanser, men fritid er selvsagt noe positivt for de aller fleste.

AS Norge er de siste 10 årene truffet av en tsunami av positive makrohendelser som har sikret arbeid, lønnsomme bedrifter og velferd. Det er bla. følgende momenter:

1. Økt innfasing av oljepenger.

Politikerne bestemte i 2001 at vi skulle fase inn oljegaven fra himmelen i et ganske høyt, men stabilt tempo. Det er en regel for merbruk av oljepenger, men som sikrer velferd «uendelig». En klok tanke. Dette har selvsagt gjort at tusenvis av jobber er skapt i offentlig sektor. I tillegg er offentlig kjøp av varer og tjenester fra private på ca 400 mrd kroner årlig, eller rundt 95 investeringer i Bjørvika Operaer hvert år!

2. Enorme inntekter fra råvarepriser mv.

I den samme perioden har olje- og gasspriser gått til himmels, som tilsvarer en 3-4 dobling (nominelt) av oljeprisen. Det har gitt ett større oljefond enn noen kunne drømme om i 2001. Og ikke minst har det medført impulser på privat sysselsetting i oljeklyngen. En viktig årsak til økte priser på olje, gass, metaller, fisk, skipsfart og tjenester tilknyttet energi, skyldes Kinas inntreden i WTO i 2001. Videre har vi «fått» en mengde god arbeidskraft fra nye EU-land, Sverige mfl.

3. Fornøyde «fagforeningspamper»!

Samlet sett har de ansatte tjent enormt på denne utviklingen. Reallønnsveksten de siste 10 årene er 30% for norske ansatte (i privat sektor), mot 10-12% i Sverige, Finland og Danmark. I Tyskland har de nærmest ikke økt reelle lønninger i det hele tatt!

Derfor kan sjeføkonom Stein Reegård i landets mektigste fagforening LO, uttale dette om norsk lønnsutvikling: «…årene etter 2000 har vært utrolig bra for norske lønnstagere». Jeg tviler på om det er standard for mange andre europeiske land? Neppe.

Figuren over er fra TBU-rapporten, 30.mars, og viser hvor rått utviklingen i rikdom for Norge, har vært de siste 10-12 årene særlig.

4. Høyere utdanning, IKT, arbeidsinnvandring og smart organisering

Stikkordene for at vi har klart vekstperioden ganske godt er omstillingsdyktig næringsliv, mange kloke hoder, stor innvandring, IKT og langt smartere organisering. Vår effektivitet (ofte kalt produktivitet) har vært enorm. Se teabell her

Men på den annen side er det utviklingen i verdensmarkedspriser som virkelig drar på «produktiviteten» i norsk k-sektor eller industri. Dette var nye tall for min del, og svært interessant. Overskygger sterke råvarepriser den bakenforliggende effektivitet, slik at vi tilslutt ikke aner hva vi måler?

5. Utfordringene…

Vi ser at alt er strålende solskinn i makroforstand. Renten ligger lavere enn vi fortjener. Lønninger stiger. Jobbene er trygge for 90% av oss. Sykefraværet går ned. Oljeinvesteringer er skyhøye, og ringvirkninger store.

Det er nettopp derfor tegnene på «forfall» ofte dukker opp. Det å Nave, kostnadsnivået, lite fornyelse, utenforskapet og Kuwait-økonomi. Jeg vil heller kalle det bivirkninger i ett nyrikt samfunn.

For å si det enkelt; Når prisene på det vi selger boom’er, når 90% er i godt betalte jobber, når klær og Pc’er koster mindre enn før, når veldig mange tar høyere utdannelse, og kravene til effektivitet øker.

Ja, da er det helt naturlig at noen grupper faller utenfor. Det er ikke ønskelig, men vanskelig å hindre. Det er på mange måter slik at alle som jobber i verdens rikeste land, gjør det mulig å betale for mange hundretusen som NAV’er eller er på trygd. De fleste synes det er bedre enn korte 3 dagers uker. Det blir enda viktigere for samfunnet å forstå og forklare hvorfor det blir slik.

På dette området må politikere, økonomer, fagforeninger, NAV og den enkelte innbygger lete etter bedre løsninger!


Enøyde eksperter om boligboble?

februar 6, 2012

Det er grunn til skepsis når IMF og Shiller sier det er en boligboble i Norge!

Se relevant sak http://www.dn.no/eiendom/article2331340.ece

Norge er et boligparadis for alle som har bolig. For andre kan det være et økonomisk mareritt. Leiepriser stiger og inngangsbillett øker år for år. Boligprisene har doblet seg siden dotcom perioden i år 2000. De har firedoblet seg siden forrige bankkrise. Det er usikkert om det vil fortsette i samme tempo, men debatten om boligboble er enøyd til tusen.

La meg forklare litt om Norges unike situasjon i verden;

Oljeprisen har firedoblet seg de siste 10 årene. Nedgang i volum på eksport er mer enn kompensert av oljepris og gasseksport. Nye funn står i kø, og flere vil komme neste 5-10 år.

– Hele nasjonalinntekten er omtrent doblet de siste 10-12 årene.

– Pensjonsfondet har økt fra 4-500 mrd kroner til 3000 mrd kroner det siste 10-året.

– Varebyttet i handelen har vært unikt og til norsk fordel. Vi og norske bedrifter kjøper billig og selger dyrt!

– Andelen med høyere utdanning er på verdenstoppen, andel kvinnelig sysselsatte er høy og velferdsordningene synes sikre. Vi kan selvsagt utnytte pengene enda mer effektivt, men gjør det generelt godt.

– I tillegg er vi gode på IKT og jobber smartere enn mange andre land.

Derfor blir det litt latterlig når Finanstilsynet og andre økonomiske eksperter sier at boliger er overpriset. De kan like gjerne ha vært underpriset tidligere? Da våget man ikke tro på oljeeventyr, gass, fisk, skipsfart, subsea, metaller, energi mv. Nordmenn visste ikke hvor rike vi kom til å bli.

Siden år 2000 har faktisk svenske boligpriser steget mer enn norske, før den lille bremsen de opplever nå. Det står i rapporten som kan leses her http://www.huseierne.no/om-oss/nyheter/markedsrapport/

Man må derfor spørre seg om hvordan et land med klart svakere utvikling i BNP per innbygger og langt mindre penger på bok, kan matche norsk vekst i boligpriser.

Min hypotese er:

Nordmenn stoler på fremtidig velferd. De tror at forsikringsordningene kan ordne opp hvis de mister jobben eller blir syke.

Nordmenn har tro på det norske arbeidsmarkedet og tviler på at de vil miste jobben på varig basis. For personer med middels- eller høy utdanning er det nokså opplagt at det ikke vil skje i stor grad. Tryggheten for inveteringer er tilstede, men noen vil alltid låne for mye. Slik er det bare, men det trenger ikke tilsi boligboble!

Innbyggerne forstår bedre enn «ekspertene» at besteforeldre og foreldre har store boligformuer (inkl hytter og ferieboliger). De ser at forskudd på arv eller annen økonomisk hjelp er eller blir mulig. Det er et moment som ofte glemmes når gjeld måles ift inntekt i husholdningene.

På 1990-tallet var Norge er umodent samfunn med nylig liberalisert kredittmarked, fattigere stat, mindre velstående innbyggere, høye renter og ikke noen Kina etterspørsel etter norske råvarer som drev prisene i samme grad.

Hvis verden går nedenom, hvis oljeprisen faller plutselig til 30-40 dollar. Hvis alle andre norske eksportvarer blir upopulære, da kan vi få en korreksjon. Da kan Stavanger få kjenne på nedturen – trolig bare midlertidig.

I tillegg favoriserer skattesystemet bolig og eiendom, og nordmenn er risikoaverse når det gjelder aksjer og eierskap i bedrifter. Innføres plutselige endringer i rentefradraget for boliglånet, eller større skatteøkninger for boligeiere og/eller boligspekulasjon vil prisene gå ned.

Men det tror jeg ikke politikerne tør å gjøre noe med det før i 2014-2015?

Boligrapporten til NyAnalyse og Huseierne tar opp den høye innvandringen og behovet for boliger på sikt. Befolkningsvekst, urbanisering og lave renter gir også drivere mot økende priser.

Norske boligkjøpere er generelt ikke spekulative. De har bare oppdaget at AS Norge er verdens rikeste oljestat!

**

Se innlegg i finansavisen her  http://www.nyanalyse.no/presseklipp/FA080212.jpg


10.000 flere oljejobber i Nord-Norge?

januar 10, 2012

Hvor mange flere jobber i oljeklyngen i dag enn i 2003?

Ny NRK sak 25.jan http://nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.7967936

Ansatte innen olje-gassnæringen har økt med 15.000 eller 31% fra 2003 til 2010. Hva blir ferden videre med nye store oljefunn? se aktuell sak her http://www.na24.no/article3342528.ece

Fra 49.000 i 2003 til 64.000 totalt, inkl utlendinger i 2010.

Oljeprisen er mer enn tredoblet siden 2003 til over 100$ per fat.

I starten av 2012 ligger oljeprisen på rundt 110 dollar.

Norske sysselsatte har økt med 29%, utlendinger omtrent doblet fra 1500 til 3000 pers.

Fylkene som har flest oljeansatte i 2010 er (norsk bosted):

1.Rogaland 25.000 (+ ca 5000 siden 2003) +25%

2.Hordaland 13,500 (+ 2400 …) + 21%

3. Oslo og Akershus 4500 (+ 1800) +67%!

4. Møre og romsdal 3,800 (+ 1900) +100%

Osv.

15. Finnmark 600 (+ 500!) 6 gangen, opp fra siste plass i 2003 (før Snøhvit etc) Husk at det er bosted, så mange bor i andre fylker.

Nå kommer det flere jobber i nord etter funn i Barentshavet. Kanskje blir det noe ved delelinjen eller Sthocman?

Born lucky

Jeg er født samme året de fant olje på Ekofisk (1969). Siden den gang har vi hentet opp olje- og gass til en verdi av ca 8.000 mrd kroner! Men oljealderen og kunnskapen derfra vil vare lenge, lenge. Gi eksportinntekter og sørge for godt betalte jobber.

  • Oljefunn der oppe er nok det perfekte virkemiddel for region Nord-Norge. Hindre fraflytting, øke fødselstall, skape verdier og optimisme.
  • Innlandsfylker i sør uten særlig ringvirkninger fra oljeklyngen vil få det tøffest fremover?

– Som makroøkonom i NHO i 2006 spådde jeg 10.000 nye jobber på 20 år i Nord-Norge. Da sammenliknet vi sysselsatte i Rogaland med utvikling i nord. Det har gått fremover ”sakte” frem til nå (+ca 1000 med bosted i nordlige fylker), men kun 6 år er gått. Jeg står ved prognosen fra 2006. Kanskje den er litt forsiktig?

Nå er det vel liten tvil om at det er nord-Norge sin tur!

Sjekk oljehistorien her http://olf.no/no/Faktasider/Oljehistorie/

Hvis noen ønsker foredrag om «de gode historiene» fra Ekofisk til Havis. Utviklingen av næringslivet og velferden, så send epost om dette til post@nyanalyse.no

Oppslag nyttårsaften 2005:


Flere kortreiste km mellom rådhus!

januar 4, 2012

Oppfølging av bloggen i går.

Se hvor kort det er mellom mange norske kommuneadministrasjoner og rådhus:

Skedsmo-Rælingen (mellom 5 og 6 minutter, 4.2km)

En trippel: Lørenskog-Skedsmo(7.8min, 7.8km), Skedsmo-Rælingen(se over) og Skedsmo-Fet(9.4min, 8.3km)

Klepp-Time (ca 7-8 min, 5km)

Tønsberg-Nøtterøy(ca 7min, 5km)

Lindås-Meland(7.5min, 6.7km)

Spydeberg-Askim(7.5min, 7km) og Spydeberg-Hobøl (8.3min, 8.3km)

Lier-Drammen (8min, 7.4km)

Bø-Sauherad(8.8min, 7.6km)

Sogndalen-Søgne(8.5min, 8.2km)

Øvre-Eiker-Nedre-Eiker(9.6min, 8.4km)

Bærum-Asker(7.4min, 8.8km)

Rygge-Råde(7.8min, 8.9km)

Moss-Rygge(9.4min, 9.4km)

Så kjør en tur, ta noen morsomme TV-bilder og intervju noen innbyggere!

Det er selvsagt forbehold om trafikkfrie veier, korte ventetider (evt ferje, annet), men viser tydelig at «Norge» er ganske annerledes enn på 1960-tallet.

Kilde: Data levert av GeoData. Takk for bidrag og hjelp derfra!


Se etter mulighetene i 2012!

desember 30, 2011

Året 2011 ble helt annerledes enn noen av oss kunne forvente. Det ble det året da Norge opplevde sitt verste angrep på ungdom og demokrati. Heldigvis klarte det norske folk å samle seg å vise fellesskap og styrke. Det kunne like gjerne gitt hat og nye konflikter. La oss håpe at noe slikt aldri skjer igjen.

På den økonomiske arenaen var det gjeldskrisen i europeiske økonomier som dominerte nyhetsbildet. Da de fleste trodde finanskrisen var på hell, kom nye problemer på banen. Både Hellas, Spania og Italia har levd over evne og de unge har dårlige fremtidsutsikter i store deler av Europa. Vi kan bare begynne å spekulere i konsekvenser for økonomi, flyttestrømmer og politikk i EU. Jeg velger å tro at USA og Europa klarer seg noe bedre enn fryktet. De økonomiske nøkkeltall for USA har vist noen positive tendenser. Da kan veksten i Euroland ta seg opp i annet halvår av 2012.

For Norge i økonomisk forstand er utfordringene langt mindre. Vi lever godt av høye priser på det sorte gullet og fant i tillegg uventede oljefunn i 2011. Rett utenfor Stavanger. Det er kun Statfjord (1974) og Ekofisk (1969) som er større funn, slik det vurderes per i dag. Det gir enorme ringvirkninger for regionene som har direkte og indirekte fordeler av olje- og gassvirksomheten. Derfor er det ikke overraskende at Stavanger-regionen vinner NHOs nærings-NM med bla. lønnsomhet og vekst som kriterier. I kommuner som Sola, Stavanger, Rennesøy og Randaberg er omtrent hver syvende arbeidstaker tilknyttet oljeklyngen. Ifølge SSB er det likevel verftskommunen Stord i Hordaland som har høyest andel oljetilknyttede jobber med 21% av jobbene.

I årets første 11 måneder økte skatteinngangen til AS Norge med ca 84 milliarder kroner, eller 12,5%, sammenliknet med 2010. Omtrent halvparten av økningen følger av oljeskattene, men indirekte er det selvsagt langt høyere.

Særnorske vanskeligheter

For Norge er de største utfordringene at forskjellene i ulike regioner vil forsterke seg videre. Regioner rundt storbyene og/eller med positive virkninger fra oljeklyngen vil ha innflytting og vekst. Som oljenæringen selv sier er det fare for overoppheting med økende lønninger og boligmangel lokalt. Det gir høyere lønnskostnader og gjør det vanskelig for mange andre bransjer uten «ekstraordinær» lønnsomhet.

Tall for befolkningsendringer fra SSB som NyAnalyse har sett nærmere på, viser at 50% av all innbyggervekst i 2011 vil komme i fylkene Rogaland, Oslo og Akershus. Det er langt høyere enn andelen på drøyt 30% i starten av året. Samtidig viser analyser at veksten i urbaniseringen har avtatt noe de siste årene, som sikkert vil tas frem av SP-lederen på NHOs årskonferanse 5.januar.

I regioner preget av store forskjeller i næringsstruktur, alder, kompetanse og eldrebølgen som nærmer seg raskt, vil det stå nye politiske slag om virkemidlene for vekst i hele landet i 2012. Det gjelder på områdene kommunesammenslåing, samhandlingsreform og jordbruksstøtte, men bør ta med seg skatt og samferdsel. Det er altså ikke om arbeidsledigheten blir 3,5 eller 4 % som er utfordringen, men hvor i landet unge og dyktige mennesker vil finne spennende jobber de neste årene. Vi kan lure på om ny teknologi vil gjøre det lettere å jobbe «hjemmefra» i en småkommune langt borte fra hovedkontoret?

For vårt lille land er det viktig at vi tar vare på mulighetene. Vi har en fantastisk kompetanse i menneskene som bor her på berget. For 2012 håper jeg vi klarer å ta vare på hverandre og se nye muligheter. Det er alltid en ny mulighet rundt neste hjørne!

€€

NyAnalyses siste sak her http://www.nyanalyse.no/presseklipp/AB221211.pdf

Artikkel om Norge i Financial Times, til ettertanke, her http://www.ft.com/intl/cms/s/2/5749fbb8-100d-11e1-a468-00144feabdc0.html#axzz1i1yuE9lf

Om nye oljefunn i 2011 http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.7935278


Fri, uavhengig budsjett-evaluering – look to Sweden!

desember 12, 2011

12.desember avholdt Modell-utvalget til Finansdepartementet, ledet av professor Steinar Holden, et åpent fagseminar hvor bla. oljepenger, offentlige finanser og skatt er tema. Mange av økonomene som ønsket et helt uavhengig utvalg til å evaluere budsjett-, olje- og skattegrunnlaget er nå gisler i selve utvalget. Samtidig sitter to ekspedisjonssjefer i Finansdepartementet i Modell-utvalget. Kan det tolkes som at sensuren rammer en viktig økonomisk diskusjon for fornyelse?

I den forbindelse relanserer jeg noen tanker fra et veldig spennende seminar som «Finanspolitiske rådet» i Sverige holdt for et år siden.

Tema var ”Uavhengige finanspolitiske institusjoner – en internasjonal trend”. Det ble diskutert erfaringer fra flere uavhengige finanspolitiske råd, i landene Danmark, Nederland og Storbritannia. Videre gikk man nærmere inn på fordeler og ulemper med Sveriges finanspolitiske råd i dag (3). I tillegg til undertegnede var eneste norske deltager fra utredningsseksjonen på Stortinget. Professor Steinar Holden (UiO) deltok i panelet med sine synspunkter fra norsk side. Det norske finansdepartementet glimret med sitt fravær, men jeg fikk inntrykk av at de hadde tatt kontakt med det svenske rådet tidligere. Jeg håper det stemmer. På deltagerlisten var det hele 35 personer fra det svenske finansdepartementet. Jeg ser det som et bevis på at rådet, den gang ledet av Lars Calmfors, har en god ”standing” i den svenske økonomi- og samfunnsdebatten. Det er faktisk slik at fagfolk i departementene må skjerpe seg og holde høyt faglig nivå, uttalte statssekretæren i finansdepartementet i paneldebatten. Steinar Holden (prof, UiO) er blitt medlem i det svenske uavhengige rådet etter dette.

Vi fikk høre om erfaringene fra Danmark, Nederland og Storbritannia, i tillegg til Sverige. Danskene har hatt et slikt uavhengig råd, også kalt de vise menn, helt siden 1962. Og Nederland har hatt sitt råd, ”CPB”, siden 1947. Det var fascinerende å høre om hvordan de nasjonale uavhengige rådene evaluerte både regjeringen og finansdepartementet. Selv om de er forskjellige kom det tydelig frem at langsiktsperspektivet på offentlige finanser er et viktig holdepunkt. Videre er målet om transparens i rådets arbeid og et høyt akademisk nivå på utredningene sentralt. En type ”vakthund” som skal sikre mest mulig uavhengige vurderinger av statsbudsjettet eller tiltakspakker er bra. Det mente da også et stort flertall av paneldeltagerne, inkludert professor Steinar Holden fra Norge. Det var finansminister Anders Borg (M) selv som gikk inn for et slikt uavhengig råd som ble opprettet i 2007. I midten av november har det vært en diskusjon i avisene mellom Calmfors og Borg, hvor bla. ressurser til rådets virksomhet er tema. Det er ofte slik at opposisjonen benytter vakthunden til å fremme faglig fundert kritikk av regjeringens tiltak eller finanspolitikk. Derfor er det sikkert plagsomt for en finansminister i lengden, men jeg er overbevist om at det øker demokratisk kontroll med budsjett- og finanspolitikken. I Sverige er de 8 personer i rådet hvorav 6 er økonomer og 2 er eks-politikere, samt en liten stab på 4 personer. I Danmark og Nederland er rådets virksomhet langt større.

Vi fikk også høre om ulike syn på om rådet burde ligge under regjeringen, finansdepartement eller parlamentet. Det er noen formelle utfordringer med å være underlagt finansdepartementet som bevilger midler til samme instans som skal evaluere deg. Samtidig er det slik at et Finanspolitisk råd oppnår en spesialbehandling ift. andre ”vakthunder” (f.eks. Datatilsynet eller Forbrukerrådet), hvis de får ligge under Stortinget. Det bør uansett ikke stå i veien for at Norge får sitt eget råd.

Vi er et lite land med et relativt begrenset makroøkonomisk miljø. Det er en utfordring at mange dyktige fagøkonomer sitter lenge på sentrale posisjoner i for eksempel finansdepartement, Norges Bank, SSB og Finanstilsynet. Noen snakker sammen ofte og det er bra, men er det riktig med slike dialoger uten mer demokratisk åpenhet? Det er en fare for at embetsmannsstaten igjen får en for stor del av påvirkningen i samfunnet. Norge med sin enorme olje- og gassformue plassert i Statens pensjonsfond, bør ikke skape noen tvil om at fagøkonomer er rådgivere og ikke direkte beslutningstakere. Den viktige fordelingen og forvaltningen av oljepenger for de kommende generasjonene fortjener en åpen og mer systemkritisk oppfølging. Jeg tror et slikt Uavhengig Råd for Oljepengebruken, ironisk forkortet til URO, kan gi et positivt bidrag i riktig retning. Detaljene rundt utformingen av mandat og antall medlemmer får komme i neste omgang.

Vi må huske at med stor nasjonal rikdom følger også mer ansvar. I et system med noe ensidig og sterk makt – i hvert fall indirekte – konsentrert i ett fagdepartement, bør det følge mer åpenhet og evaluering. Et uavhengig råd kan for eksempel begynne med å evaluere aktivitetskorrigeringen av oljepengebruken de siste 5 årene. Jeg synes SSB gjorde en veldig god ”ad hoc” innsats tilknyttet dette i 2010 (bla i fagtidsskriftet Samfunnsøkonomen). Vi trenger så absolutt mer av dette.

Viktig veiskille for økonomifaget

Samfunnsutviklingen både nasjonalt og globalt er i stadig endring. Det er ikke fornuftig å stå imot endringene for lenge. Derfor bør også modellen for det finanspolitiske regime gjennomgå en reform. Det gjelder å utnytte kreftene i en kommende fornyelse til noe positivt for økonomifaget. På mange måter er vi kommet til et viktig veiskille hvor samfunnsøkonomiske maktstrukturer har muligheten til å velge mellom åpenhet og samarbeid til felles beste, eller å tviholde på gårsdagens monopoltilstander. I den sammenheng bør vi se på opprettelsen av et uavhengig råd, samt mer bruk av dynamiske virkninger og flerårig statsbudsjetter. Personlig er jeg overbevist om at vi må fornye og forbedre det finanspolitiske regime i Norge.

Hvis vi lykkes med dette, kan samfunnsøkonomer fortsatt spille en viktig rolle i utviklingen av et moderne økonomisk samfunn. Mislykkes vi, er det kun oss selv å bebreide dersom andre fagmiljøer oppnår mer innflytelse på bekostning av samfunnsøkonomene.

Modell-utvalget som ble nedsatt av finansministeren er kun en faglig og rådgivende gruppe med økonomieksperter som kan hjelpe departementet på sporet. Jeg er svært tvilende til reell nytteverdi. Faktisk kan det i verste fall øke ubalansen mellom kunnskapen i Regjeringen og på Stortinget som er tydelig i dagens økonomiske opplegg.

**

lenke til tre tilknyttede saker:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/aktuelt/nyheter/2011/analyser-av-langsiktig-barekraft-i-offen.html?id=664485

http://www.nyanalyse.no/presseklipp/MM210311.jpg

http://nyanalyse.no/presseklipp/SO141210.pdf

Foredrag om varige skatteinntekter mv.

http://www.regjeringen.no/Upload/FIN/Vedlegg/OA/metodeutvalg/fins_beregning_av_strukturell_balanse.pdf