Eurokrise: Full gass for Norge!

januar 15, 2013

Det kom nye SSB-tall for Norges handel med olje, gass, fisk og aluminium 15.januar. Handelsoverskuddet økte med 30 nye milliarder kroner gjennom Eurokriseåret 2012.

I ly av Eurokrisen er det full fart for Norge. Oljeprisen steg fra 627 kr til 657 kr per fat. Men viktigere enn det er en rekordhøy eksport av naturgass på 245 mrd kroner. Det betyr faktisk at gassen nærmer seg oljeeksporten i verdi.

Kombinasjonen av høyere priser og mer gasseksport fikser greit problemet med lavere oljevolum på eksportsiden. Se tall her http://www.ssb.no/vis/muh/art-2013-01-15-02.html

Merker krisen ute

Problemene i sør-Europa forplanter seg til norsk eksport. Norge opplevde nedgang i eksportverdier med 15% til land som Spania, Italia og Portugal. Det er nok både kronekurs og volum som påvirker dette.

Den store fordelen for Norge i makro er at disse landene «kun» står for 3-4 % andel av total eksport av varer (utenom olje og gass). Det som betyr langt mer er utviklingen i land som Sverige, Tyskland, Nederland og Storbritannia som hadde rundt 35% av vår vareeksport i 2012. Nedgangen til Sverige og Tyskland er faktisk ca 7 mrd, så det gir helt sikkert utfordringer for enkelte eksportbransjer.

Det store spørsmålet er om det gir regionale problemer som vi senere ser i ledighetstall og trygde-regnskapet. Veldig mange skifter nok arbeidsplass over til en «sulten» oljeklynge. Helge Lund i Statoil var bekymret for kostnadsnivået i «verdens rikeste land» på NHOs årskonferanse, men kraftige drivkrefter fra oljeinvesteringer gir store vanskeligheter for lønnsveksten.

Særlig når offentlig sektor vokser i samme periode. Han sendte balllen videre til Holden 3-utvalget. Ja, det blir spennende å se hva professor Holden og 8 organisasjoner kan utføre av mirakler. Bør oljeansattes lønn tas ut av «frontfaget»? Kan lederlønninger tas inn i fronfaget?

Vi kommer til å få spennende diskusjoner fremover, og NyAnalyse gjør gjerne utredninger eller fremskaffer fakta!

olje og gass 2012

Arbeidsinnvandringen redder oss?

De siste årene har innvandringen til Norge vært den viktigste «hjelper» mot overoppheting og press på rentene. Vi har fått 40-50.000 «nye nordmenn» til landet hvert år, og ca 60 % av sysselsettingsveksten etter 2005, kommer fra utlandet. På den måten har det vært mulig å holde produksjon igang og håndtere oljeeventyret. En tidvis sterk boligboom har også krevd mange tusen ansatte fra Polen og Øst-Europa.

Den store innvandringen har faktisk «kuttet» den direkte koblingen til oljepengebruken og renten, i de økonomiske modellene. Alt flyter i inngangen til valgåret 2013.

Hvis noen lurte, eksporter Norge fortsatt fisk for 51 mrd kroner i 2012. Det er feks nok til å lønne over 100.000 arbeidsinnvandrere i året.

På sofaen for nordmenn?

Jeg hørte at SV var bekymret for unge mennesker som ikke finner seg jobb pga alle svenskene. Globalisering og (nesten) fri flyt kan ha sin pris for enkeltgrupper. Næringslivet krever effektive medarbeidere. Utlendinger leverer i stor grad, og for mange andre havner midlertidig eller varig på trygd. Våre politikere og fagbevegelsen slipper ikke unna slike dilemmaer, eller uheldige bivirkninger.

Så lenge det er full gass for Norge, vil det store bildet være positivt. Dersom nedturen kommer, vil alt endre seg.

I følge Forbes Magazine er vi mest lykkelig i hele verden http://www.forbes.com/pictures/mef45jgim/1-norway/#./?&_suid=135826080171303325692506439638

Olje og gass prod Jens' fig Solamøtet


Oljestaten: Hvor skapes verdiene i Norge?

januar 4, 2013

I den siste SSB utgivelsen i desember kom svaret på hvor verdiskapingen skjer i AS Norge.

  • Over halvparten av verdiskapingen (bruttoproduktet) skjer i Oslo, Akershus, og Rogaland inkl. kontinentalsokkelen.
  • Ca 56% av skatteinngangen i 11 første måneder av 2012 kom fra samme fylker, hvorav 24,4% fra «oljå».
  • Nær halvparten av de sysselsatte jobbet i Oslo og Akershus, samt vestlandsfylkene Rogaland og Hordaland.
  • Ca 44 prosent av disponibel inntekt ble tjent i de samme fire fylkene.

De andre 15 fylkene stod for den andre halvparten av verdiskaping, sysselsetting og inntekter. Disse tallene gjelder året 2010, men trenden har forsterket seg de siste 2 årene. Oljen og ringvirkninger rundt har steget ytterligere, og urbaniseringen har økt på igjen etter noen års pause. En relativt ny trend er at Hedmark og Oppland faller tilbake. Nord-Trøndelag er helt på bånn, jf figur.

BNP per syss 2010

Verdiskaping per sysselsatt på topp i Oslo og Rogaland

Det skjer en kraftig verdiskaping i oljenæringen – og aldri noen gang tidligere har landets verdiskaping vært mer oljesmurt, hvis man tar med indirekte sysselsettingsvirkninger og skatteinngang. Rundt regnet 3/4 av selskapsskatten kommer fra oljeutvinningsselskaper, med 227 av 300 mrd kroner (2011).

Høy verdiskaping og høyere lønninger i Oslo-gryta og oljeklyngen i vest, gjør at verdiskaping per sysselsatt ligger 19% over snittet i Oslo, og 12 % over landssnittet i Rogaland.

  • Andelen husholdninger med årlig inntekt på mer enn ca 1 million kroner har høyest konsentrasjon i Stavanger og tilknyttede kommuner.

Det nærmer seg 1 av 5 husholdninger i denne ”nyrike” oljeregionen. Da er det ikke rart at boligpriser og handel opplever kraftig vekst for tiden.

På bunn ligger innlandsfylkene Hedmark og Oppland, samt region nord. Se tall her http://www.ssb.no/fnr/

Ringvirkning Oljå på Rogaland

Ca 11% av verdiskapingen i Rogaland følger av tjenester tilknyttet oljesektoren, i følge SSB. Og halvparten av verdiskapingen fra disse oljetjenestene i Norge, skjer i Rogaland. Er det rart at lønningene stiger her?

I kommuner som Sola og Stavanger er ca 15% av sysselsetting innen oljenæringen (inkl. petroleumsrelaterte næringer), se figur under. Stord i Hordaland ligger enda høyere.

Oljesysselsatte kommuner

Hele landet bidrar…

Det er selvsagt slik at mennesker i hele Norge bidrar til verdiskapingen. Vi må likevel lage ulike «regionregnskap» og følge opp viktige trender. I dagens Norge ser det ut til at noen få fylker nærmest støvsuger landet for kompetanse og ansatte. Et stadig økende lønnsnivå tiltrekker mange 1000 driftige mennesker til både vestlandet og hovedstaden. Det store spørsmålet for det politiske Norge er hva som kan gjøres med slike markedskrefter.

Fylker med høy andel offentlig ansatte kommer «dårligere» ut, og faktorer som alder og utdanning spiller en rolle i sammenlikninger som dette.

NyAnalyse har gjort flere utredninger gjennom 2012 på tema innen eldrebølge, innvandring, kjøpekraft og boligbehov – som oftest med regionperspektivet. Vi ser frem til å forenkle og forklare samfunnet frem mot Stortingsvalget i september!


3 dagers arbeidsuke, olje og Kina….

mars 31, 2012

Hver eneste dag kommer det nye innspill i diskusjonen om at «verdens rikeste land» er i forfall. Det handler ofte om utenforskapet (uføre, trygdede mfl) eller ungdom som ikke vil jobbe. De velger «å Nave». I lørdagens Aftenposten står det tydelig at reallønnsvekst (økt kjøpekraft) de siste 30 årene, gjør at vi kunne jobbet 3 dagers uker! Hvis vi hadde tatt hele lønnsøkningen ut i mer fritid, men det er grenser for alt? I en undersøkelse Spekter har gjort svarte halvparten at de ville velge fri hver fredag sammenliknet med lønn ekstra for en dag. Der er vi idag, for veldig mange grupper ansatte.

Det er jo helt naturlig å redusere arbeidstiden når import av maskiner og arbeidskraft kan utføre en større del av «de tunge jobbene». Som økonomisk teori sier vil man etterspørre mer fritid når rikdommen stiger. Alle mennesker vil selvsagt ha sine ulike preferanser, men fritid er selvsagt noe positivt for de aller fleste.

AS Norge er de siste 10 årene truffet av en tsunami av positive makrohendelser som har sikret arbeid, lønnsomme bedrifter og velferd. Det er bla. følgende momenter:

1. Økt innfasing av oljepenger.

Politikerne bestemte i 2001 at vi skulle fase inn oljegaven fra himmelen i et ganske høyt, men stabilt tempo. Det er en regel for merbruk av oljepenger, men som sikrer velferd «uendelig». En klok tanke. Dette har selvsagt gjort at tusenvis av jobber er skapt i offentlig sektor. I tillegg er offentlig kjøp av varer og tjenester fra private på ca 400 mrd kroner årlig, eller rundt 95 investeringer i Bjørvika Operaer hvert år!

2. Enorme inntekter fra råvarepriser mv.

I den samme perioden har olje- og gasspriser gått til himmels, som tilsvarer en 3-4 dobling (nominelt) av oljeprisen. Det har gitt ett større oljefond enn noen kunne drømme om i 2001. Og ikke minst har det medført impulser på privat sysselsetting i oljeklyngen. En viktig årsak til økte priser på olje, gass, metaller, fisk, skipsfart og tjenester tilknyttet energi, skyldes Kinas inntreden i WTO i 2001. Videre har vi «fått» en mengde god arbeidskraft fra nye EU-land, Sverige mfl.

3. Fornøyde «fagforeningspamper»!

Samlet sett har de ansatte tjent enormt på denne utviklingen. Reallønnsveksten de siste 10 årene er 30% for norske ansatte (i privat sektor), mot 10-12% i Sverige, Finland og Danmark. I Tyskland har de nærmest ikke økt reelle lønninger i det hele tatt!

Derfor kan sjeføkonom Stein Reegård i landets mektigste fagforening LO, uttale dette om norsk lønnsutvikling: «…årene etter 2000 har vært utrolig bra for norske lønnstagere». Jeg tviler på om det er standard for mange andre europeiske land? Neppe.

Figuren over er fra TBU-rapporten, 30.mars, og viser hvor rått utviklingen i rikdom for Norge, har vært de siste 10-12 årene særlig.

4. Høyere utdanning, IKT, arbeidsinnvandring og smart organisering

Stikkordene for at vi har klart vekstperioden ganske godt er omstillingsdyktig næringsliv, mange kloke hoder, stor innvandring, IKT og langt smartere organisering. Vår effektivitet (ofte kalt produktivitet) har vært enorm. Se teabell her

Men på den annen side er det utviklingen i verdensmarkedspriser som virkelig drar på «produktiviteten» i norsk k-sektor eller industri. Dette var nye tall for min del, og svært interessant. Overskygger sterke råvarepriser den bakenforliggende effektivitet, slik at vi tilslutt ikke aner hva vi måler?

5. Utfordringene…

Vi ser at alt er strålende solskinn i makroforstand. Renten ligger lavere enn vi fortjener. Lønninger stiger. Jobbene er trygge for 90% av oss. Sykefraværet går ned. Oljeinvesteringer er skyhøye, og ringvirkninger store.

Det er nettopp derfor tegnene på «forfall» ofte dukker opp. Det å Nave, kostnadsnivået, lite fornyelse, utenforskapet og Kuwait-økonomi. Jeg vil heller kalle det bivirkninger i ett nyrikt samfunn.

For å si det enkelt; Når prisene på det vi selger boom’er, når 90% er i godt betalte jobber, når klær og Pc’er koster mindre enn før, når veldig mange tar høyere utdannelse, og kravene til effektivitet øker.

Ja, da er det helt naturlig at noen grupper faller utenfor. Det er ikke ønskelig, men vanskelig å hindre. Det er på mange måter slik at alle som jobber i verdens rikeste land, gjør det mulig å betale for mange hundretusen som NAV’er eller er på trygd. De fleste synes det er bedre enn korte 3 dagers uker. Det blir enda viktigere for samfunnet å forstå og forklare hvorfor det blir slik.

På dette området må politikere, økonomer, fagforeninger, NAV og den enkelte innbygger lete etter bedre løsninger!


Enøyde eksperter om boligboble?

februar 6, 2012

Det er grunn til skepsis når IMF og Shiller sier det er en boligboble i Norge!

Se relevant sak http://www.dn.no/eiendom/article2331340.ece

Norge er et boligparadis for alle som har bolig. For andre kan det være et økonomisk mareritt. Leiepriser stiger og inngangsbillett øker år for år. Boligprisene har doblet seg siden dotcom perioden i år 2000. De har firedoblet seg siden forrige bankkrise. Det er usikkert om det vil fortsette i samme tempo, men debatten om boligboble er enøyd til tusen.

La meg forklare litt om Norges unike situasjon i verden;

Oljeprisen har firedoblet seg de siste 10 årene. Nedgang i volum på eksport er mer enn kompensert av oljepris og gasseksport. Nye funn står i kø, og flere vil komme neste 5-10 år.

– Hele nasjonalinntekten er omtrent doblet de siste 10-12 årene.

– Pensjonsfondet har økt fra 4-500 mrd kroner til 3000 mrd kroner det siste 10-året.

– Varebyttet i handelen har vært unikt og til norsk fordel. Vi og norske bedrifter kjøper billig og selger dyrt!

– Andelen med høyere utdanning er på verdenstoppen, andel kvinnelig sysselsatte er høy og velferdsordningene synes sikre. Vi kan selvsagt utnytte pengene enda mer effektivt, men gjør det generelt godt.

– I tillegg er vi gode på IKT og jobber smartere enn mange andre land.

Derfor blir det litt latterlig når Finanstilsynet og andre økonomiske eksperter sier at boliger er overpriset. De kan like gjerne ha vært underpriset tidligere? Da våget man ikke tro på oljeeventyr, gass, fisk, skipsfart, subsea, metaller, energi mv. Nordmenn visste ikke hvor rike vi kom til å bli.

Siden år 2000 har faktisk svenske boligpriser steget mer enn norske, før den lille bremsen de opplever nå. Det står i rapporten som kan leses her http://www.huseierne.no/om-oss/nyheter/markedsrapport/

Man må derfor spørre seg om hvordan et land med klart svakere utvikling i BNP per innbygger og langt mindre penger på bok, kan matche norsk vekst i boligpriser.

Min hypotese er:

Nordmenn stoler på fremtidig velferd. De tror at forsikringsordningene kan ordne opp hvis de mister jobben eller blir syke.

Nordmenn har tro på det norske arbeidsmarkedet og tviler på at de vil miste jobben på varig basis. For personer med middels- eller høy utdanning er det nokså opplagt at det ikke vil skje i stor grad. Tryggheten for inveteringer er tilstede, men noen vil alltid låne for mye. Slik er det bare, men det trenger ikke tilsi boligboble!

Innbyggerne forstår bedre enn «ekspertene» at besteforeldre og foreldre har store boligformuer (inkl hytter og ferieboliger). De ser at forskudd på arv eller annen økonomisk hjelp er eller blir mulig. Det er et moment som ofte glemmes når gjeld måles ift inntekt i husholdningene.

På 1990-tallet var Norge er umodent samfunn med nylig liberalisert kredittmarked, fattigere stat, mindre velstående innbyggere, høye renter og ikke noen Kina etterspørsel etter norske råvarer som drev prisene i samme grad.

Hvis verden går nedenom, hvis oljeprisen faller plutselig til 30-40 dollar. Hvis alle andre norske eksportvarer blir upopulære, da kan vi få en korreksjon. Da kan Stavanger få kjenne på nedturen – trolig bare midlertidig.

I tillegg favoriserer skattesystemet bolig og eiendom, og nordmenn er risikoaverse når det gjelder aksjer og eierskap i bedrifter. Innføres plutselige endringer i rentefradraget for boliglånet, eller større skatteøkninger for boligeiere og/eller boligspekulasjon vil prisene gå ned.

Men det tror jeg ikke politikerne tør å gjøre noe med det før i 2014-2015?

Boligrapporten til NyAnalyse og Huseierne tar opp den høye innvandringen og behovet for boliger på sikt. Befolkningsvekst, urbanisering og lave renter gir også drivere mot økende priser.

Norske boligkjøpere er generelt ikke spekulative. De har bare oppdaget at AS Norge er verdens rikeste oljestat!

**

Se innlegg i finansavisen her  http://www.nyanalyse.no/presseklipp/FA080212.jpg


Boligpriser og bølge av sør-europeere til Norge

februar 1, 2012

Lenke til Rapporten hvor dette står nærmere omtalt og sak fra Nettavisen her http://www.huseierne.no/om-oss/nyheter/markedsrapport/

http://www.na24.no/article3326540.ece

2012 blir et spennende år i boligmarkedet. Vi fortsetter inn i en periode hvor usikkerheten i verdensøkonomien er høy. Norge er et av landene hvor mange arbeidsledige ønsker å flytte for å lete etter jobb. Hvis mange flere innvandrer til Norge, kan allerede høye boligpriser bli enda høyere. Dette kommer frem av en ny boligmarkedsrapport fra Huseiernes Landsforbund og NyAnalyse.

I hele EU er det rundt 23 millioner arbeidsledige, omlag 5,5 millioner av disse var under 25 år. Spania, Frankrike, England og Tyskland er landene med høyest antall ledige. I disse fire landene alene er det registrert over 13 millioner arbeidsledige, hvor over 3 millioner av disse er under 25 år.

Visste du at det i dag bor over 55.000 polakker, 32.000 svensker og 22.000 tyskere i Norge. Sammen utgjør de en stadig større gruppe av innvandrere i Norge. Ved inngangen til 2011 hadde totalt en halv million mennesker reist fra hjemlandet sitt for å starte et nytt liv her i nord. Da trenger de tak over hodet, dvs bolig.

Før 1990 var det ikke flere enn 150.000 innvandrere i Norge, så flyttet det 70.000 hit i løpet av 1990-tallet og ytterligere 220.000 i tiåret som fulgte årtusenskiftet. På bare ett år, i 2010, kom det ytterligere 40.000 mennesker.

I SSBs fremskrivninger tror man at innvandringen vil ligge på rundt 40.000 mennesker de neste årene. Det er dette nivået innvandringen har ligget på siden 2007. Innvandringstallene er usikre, og det kan komme flere mennesker enn de anslagene som i dag legges til grunn. En økning i netto tilflytting på 20.000 mennesker i løpet av 2012 og 2013 er en helt reell mulighet. Det betyr ca 25% flere innvandrere årlig. Norge fremstår som et paradis sammenliknet med mange andre land i Europa. Klima og språk er to ulemper.

Fra de fleste landene i EU-sonen kan du komme som arbeidsinnvandrer hvis du har høyere utdanning eller fagutdannelse. Du trenger ikke å ha jobb før du kommer til Norge, men fast arbeid er en av forutsetningene for å få godkjent tillatelse til å  bli værende over lengre perioder (ut over 6 måneder).

Hvis innvandringen til Norge blir høyere i de neste årene vil det trolig skyldes en ny trend, nemlig at unge faglærte fra sør- og vest-Europa kommer til Norge for å arbeide. Innvandringen fra landene sør i Europa er i dag begrenset. Men de tre siste årene har gruppen innvandrere med bakgrunn fra PIIGS-landene vokst med 30 prosent.

Hvor vil arbeidsinnvandrerne bosette seg?

NyAnalyse har gjort en beregning for Huseiernes landsforbund basert på hvor innvandrere har bosatt seg og hvor mange som bor i hver husholdning.

Ca 20.000 innvandrere utover gjeldende anslag i 2012-2013 kan bety et behov for så mye som 10-12.000 nye boliger. Hele 4 av 10 innvandrere bor i dag i Oslo eller Akershus, men en stor andel bor også i Rogaland og Hordaland (18 %).

Vi kan illustrere hvor 20.000 innvandrere vil bo geografisk i en figur her:

For mer informasjon eller nedlasting av hele rapporten, se Huseierne.no eller NyAnalyse.no


For mye Keynes medisin i Norge?

januar 30, 2012

EU er fortsatt i krise. Arbeidsledigheten utgjør så mange som 23 millioner mennesker eller 10% i snitt.

På toppmøte ble det mandag bestemt at ungdomsarbeidsledigheten skal bekjempes gjennom tiltak for land med høyest ungdomsledighet. se her http://e24.no/makro-og-politikk/eu-vil-hjelpe-arbeidsledig-ungdom/20147705

Det er en viktig sak, og trolig en riktig prioritering for å hindre sosial uro mange steder. I Spania er ledigheten blant de unge på rundt 50%! Da ser fremtiden mørk ut –  også for mange høyt utdannede personer.

Utfordringene virker enorme. Det skyldes at to politiske og økonomiske tankesett gir ganske forskjellige råd.

For noen måneder siden; Den eneste muligheten er å vise styrke. Kutte utgifter og øke inntekter. Skape tro på at gjeldsbetalingen kunne håndteres.

I starten av 2012; Langt flere peker på at «massive kutt i offentlige budsjetter» i mange land samtidig har en ekstra negativ virkning på hele Europa (og USA mfl.)

Det blir Keynes i rewind, nemlig at offentlige etterspørsel drar ned konsum og import fra land som trenger etterspørsel. Derfor kommer det nok en mellomløsning.

Likevel er det kun verdiskaping gjennom særlig etterspørselsøkning globalt (mer handel) og bedring i konkurranseevnen, som kan løfte Europa. Derfor er utviklingen i USA, Kina, Brasil, India, Øst-Europa (og Norge) så utrolig viktig for vekst.

Vi må spørre oss om gevinstene fra handel er endret; fordi styrkeforholdet er endret til fordel for BRIC-landene og energi-eksport landene?

Er det slik at finanskrisen kombinert med tregheter for innovasjon, grønn vekst, uenigheter i de 27 EU-landene og svakere konkurranseevne, gir strukturelle næringsskift som må gi høy ledighet?

Når alle land importerer mer fra BRIC landene, taper veldig mange europeiske land markedsandeler og jobber.

Nye jobber kommer saktere enn de gamle som blir borte. Ferdigvareprodusenter i vesten får en dobbel smell; mindre konkurransedyktig på salget, dyrere energivarer globalt (olje, gass, fornybar).

I Norge har vi vært 10 år på Keynes-tiltak. Helt siden vi bestemte at mer oljepenger skulle fases inn i norsk økonomi gjennom H-regelen i 2001, har oljeprisen steget kraftig. Vi har kjøpt billigere, solgt dyrere og blitt mer internasjonale i «alt» vi gjør. Statsbudsjettet har vokst betydelig i antall milliarder. Folket er blitt vant til Keynes’ forsikringen i bunn.

NHO har sett på hvor mye oljepenger som er faset inn til «investeringer» som var intensjonen i 2001. Det ser litt skummelt ut. Ca 14% har gått til «de riktige tingene». Se her http://www.nho.no/oekonomisk-politikk-og-analyser/14-til-vekstfremmende-article24232-86.html

På den annen side er 10 år med Keynes-politikk, hvor skatteletten kom i starten og mest offentlig konsum på slutten, en veldig kurant politikk mot høy arbeidsledighet. Ikke glem at vi speed’et opp pengebruken kontant i 2009-2010, altså dobbel dose Keynes.

Det har fungert nærmest smertefritt pga høye priser på veldig mye av eksportvarene, og langt billigere innkjøp/import. Tilgang på ansatte fra nye EU-land i øst har også hjulpet til å unngå press i økonomien. Vi har noen regionale utfordringer og trygdeproblemer, men vi har råd til å skyve det under teppet ennå en stund.

Vi har handlet med EU, men vi har skvist våre handelspartnere. Norge, som andre, har hentet mer fra land utenom Europa, og verdensmarkedspris har gjort at EU har måttet betale dyrt til oss.

Med en arbeidsledighet på 3,4 % i Norge og 10% i EU, burde vi ha investert og brukt mer av våre olje- og Keynespenger i EU?

Men vi er for små til å løfte EU opp fra krisen. Og i Norge er ikke hele folket i arbeid, så vi kan bruke mer på oss selv en stund til?


Ukeslutt NyAnalyse – Rapport, film og nye prosjekter

november 4, 2011

For en lærerik uke!

NyAnalyse har vært med på rapport om norsk økonomi sammen med andre dyktige økonomer og Virkes ansatte. Se rapport her http://www.virke.no/dav/848280a8c0.pdf

Vi har fått lov til å være kreative, faglige og litt nyskapende  – sammen med andre. Da er det gøy å være entreprenør og verdiskaper!

Dersom din virksomhet ønsker å samarbeide om å finne nye sammenhenger i samfunnsøkonomien, ta gjerne kontakt med terje@nyanalyse.no

Hvordan går det med norsk økonomi? Og de alternative budsjetter?

Det går hvertfall bedre enn ellers i Europa. På den annen side kan vi forvente lavere vekst i Norge også fremover. Det skyldes at 70% av eksporten går til Europa, fortsatt.

Tall denne uken viste at sysselsetting og ledighet ikke er særlig svekket per i dag. I Europa har de forsøkt å stimulere SMB bedrifter og lage bedre rammevilkår. Her hjemme er det fortsatt de store som får mest politisk oppmerksomhet. De borgerlige partiene sitter og syr sammen sine alternative statsbudsjetter. La oss håpe at de prioriterer lavere arbeidsgiveravgift for oppstartsbedrifter med under 10 ansatte!

I neste fase av den økonomiske veksten vil de mindre bedriftene være viktigere. Det er fordi teknologien gjør oss smartere. Generasjon Y har dette under huden, og vi andre har erfaringene.

Kompetanseflyt sikrer vekst

Jeg er sikker på at flere burde skifte jobb oftere. Du tar med deg kunnskap til et nytt sted og lærer nye ting. På den måten går samfunnet fremover og verdiskapingen øker.

Dette må vi utrede nærmere, og jeg tar gjerne imot innspill på incentivordninger som sikrer mer flyt av kompetanse.

Nye prosjekter

Nå kjører NyAnalyse igang med prosjekter som kan medføre mer innovasjon i offentlig sektor, nye måter å måle tap av produksjon ved køer og spennende koblinger i boligmarkedet.

Men før det er det helgen! Ha en superduper helg!

**

Hvis du vil se hva NyAnalyse kan medvirke til, se her http://www.nyanalyse.no/

Vil du se filmen fra Virkekonferansen, se her http://presenter.qbrick.com/?pguid=13edecac-93a9-41b8-bf84-6311f32679c6


Skakkjørt nordisk modell?

januar 25, 2011

 

«Damene advarer Jens mot selvgodhet»

Helle Thorning-Schmidt og Mona Salin advarer Jens Stoltenberg mot å bli for teknokratisk og selvrettferdig. De to damene er frontfigurer for sosialdemokratene i henholdsvis Danmark og Sverige.»  http://www.ukeavisenledelse.no/nyheter/samfunn/article113996.zrm

**

Norge sitter på en grønn gren, mens det stormer i europeiske land, særlig i sør-Europa.

Jeg leser at Stoltenberg sier at det er mulig å skakkjøre en rik oljeøkonomi i DN idag. Det er klart det er mulig, men det er litt vanskeligere enn for fattigere land.

Selvsagt er politikken og svingninger i en stor økonomi avhengig av konjunkturer ute og forhold «beyond our control». Skal vi benytte analogien litt spøkefult til ski-sport; «Det er mulig at en skiløper fra Afrika tar medalje i ski-VM i Oslo».

Et par eks på norsk oljerikdom;

1. Årlig 120 mrd i oljeinvesteringer med ringvirkninger på jobber og underleverandører, spesielt vestlandet.

2. Tallet på produksjonen samlet i Norge uten oljesektoren (fastlands-Norge) er ca 3/4 av samlet BNP alt inkludert.

3. SSB har beregnet at bytteforhold for norsk handel (relasjon eksport og importpriser) har vært så fordelaktig at vår samlede realinntekt (et mål på rikdom), steg med ca 60% på 2000-tallet.

Så et viktig poeng er at Norge har noe mer enn oljen; nemlig fisk og sjømat, aluminium, skipsfart (handelsvare), gass og vannkraft. Nesten rart at ikke våre naboland har forsøkt å kjøpe/ta over AS Norge for lenge siden…

Videre er jeg veldig enig i at vi har gjort noe smart, ved å bygge opp Pensjonsfondet (oljefondet) – som betyr at vi er det første landet i moderne tid som klarer å fordele velstanden på «alle» generasjoner. Hvis vi følger hovedregelen for pengebruk sånn cirka etter planen, som kan bety fornyelse av H-regel også.

I tillegg er menneskene flinke, høyere utdannet enn for 30 år siden, og samfunnet fungerer. MEN det er lov å lete etter feil i en god modell også;

benytter vi optimale løsninger og incentiver i offentlig og privat sektor?

-sitter noen maktpersoner med monopol på kunnskap og holder fornyelse nede?

– blir folk presset ut av jobb pga høy produktivitet og høye minstelønninger?

– har vi en optimal kommunestruktur?

– er vi for slappe i kompetanse «racet» i global sammenheng?

– har vi glemt våre «stå på» verdier fordi vi er blitt så tilfredse?

Vi har en relativt sunn økonomi. Men så er det lettere å være vellykket når alle priser går i vår retning, og Kina vil ha alt vi produserer…

vi er så og si født med 3000 oljemilliarder» på bok, «born lucky».

**

Låt; «Lucky» med Radiohead, eller «Born slippy» med Underworld.


Syke renter?

desember 16, 2010

Hvilken glede for hele folket…

Rentene har vært rekordlave gjennom halve det siste 10 året. Det har vært billig å låne til ny hytte, større bolig, bedre bil og lengre ferier. En mulighet for nedsmelting av hele verdensøkonomien i 2008-2009, gjennom finanskrisen, har nok en gang gitt lav lånekostnad for nordmenn. Vi er så heldige at vi nesten ikke forstår det selv.

Norge opplever høyre råvarepriser, men lave importpriser (Kina-effekter)

Norge får glede av lave internasjonale renter (rentediff, krone styrking)

Norge har penger på bok som kunne benyttes uten å ha statsfinansielle problemer

Norge opplevde utrolig nok svak kronekurs i finanskrise årene, selv om vi hadde Europas sterkeste økonomi.

Les mer om finanspolitiske effekter og historikk i en meget god artikkel her http://www.norges-bank.no/templates/article____77820.aspx

**

Låt; Matador (Renter som kommer og Renter som går..) med DiDerre.


Noen må stå opp mot FinansMakta…

desember 6, 2010

Det er utrolig spennende tider for oss fagøkonomer, både i Norge og internasjonalt. Vi kommer ut av en finanskrise, får hodet over overflaten- og dukkes ned igjen av PIIGS landene og ny Euro-usikkerhet.

For Norge sloss oljeprisen på 90$ fatet som sikrer oljefondet og klyngen, med lavere eksport og direkteinvesteringer som følge av svake statsfinanser i mange EU land.

I Norge sitter vi og nærmest koser oss med et stigende oljefond, et omstilingsdyktig næringsliv og gode trygdeordninger for de aller fleste. SSB spår ny oppgang og 3% vekst i norsk økonomi i 2011. I Nysalderingen for 2010, dvs siste anslag på budsjett for iår, ble oljepengebruken igjen redusert med over 5 mrd kroner. OBS; Det betyr at oljepengebruken har gått ned fra urovekkende høye 148,5 mrd i NB 2010, til rett under 120 mrd. Altså 29 mrd i nedjusteringer som viser hvor usikre budsjettanslag fra fagdepartementet er!  http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2010/nye-budsjettall-for-2010.html?id=627167 

Men i bakgrunnen av både eurokrise og oljepengebruk, pågår en meget viktig faglig og demokratisk debatt, om maktforholdene tilknyttet norsk samfunnsøkonomi og spesielt posisjonen til Finansdepartementet. Under følger et innlegg om denne viktige saken.

Ingen har monopol på kunnskap! (tiltenkt DN forrige uke)

I forbindelse med finansdebatten har det vært diskusjoner om dynamiske effekter av skattevirkninger, også omtalt som ”voodoo”. Videre har AP og Finansdepartementet regnet ut Frp’s skatteløfter til 88 mrd kroner. Jeg tar ikke stilling til dette her, men vil påpeke at ingen må tro at de har monopol på økonomisk kunnskap.

Som en viktig mann i Finansdepartementet uttalte på et seminar nylig:

Alt på statsbudsjettet er basert på anslag!”. Det åpner for alternative prognoser og baner for norsk økonomi. Minst ett faglig alternativ til «finansmakta» er sunt for demokratiet og en fri samfunnsdebatt. Økonomer «foren dere» mot finansmakta og for reformer i det finanspolitiske opplegget.

Vi må huske at vi er et lite land med et relativt begrenset makroøkonomisk miljø. Det er en utfordring at dyktige fagøkonomer sitter lenge på sentrale posisjoner i blant annet finansdepartementet, SSB og Finanstilsynet. Er det en fare for at embetsmannsstaten igjen får for stor del av makten i samfunnet vårt? For i Norge med en enorm olje- og gassformue plassert i Statens pensjonsfond, bør det ikke skapes tvil om at fagøkonomer er rådgivere og ikke beslutningstakere. Den viktige fordelingen og forvaltningen av oljepenger for de kommende generasjonene fortjener en åpen og mer systemkritisk oppfølging.

Jeg tror et uavhengig utvalg som evaluerer finanspolitikken kunne gitt et bidrag til mer åpenhet og forståelse om både skattevirkninger og pengebruk. La oss litt ironisk kalle det et Uavhengig Råd for Oljepengebruken, eller URO. I Danmark har de hatt et slikt råd siden 1962, nemlig de vise menn. I Sverige ble et råd opprettet i 2007. Vi må huske at med stor nasjonal rikdom følger også mer ansvar. I et system med noe ensidig makt konsentrert, bør det også følge mer åpenhet og evaluering. Et uavhengig råd kan for eksempel begynne med å evaluere aktivitetskorrigeringen av oljepengebruken de siste 5 årene?

Uansett har ingen monopol på kunnskap!

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/aktuelt/taler_artikler/taler_og_artikler_av_ovrig_politisk_lede/taler-og-artikler-av-hilde-singsaas/2010/Apenhet-om-budsjettall.html?id=627241

**

Låt: Walk on, med U2.