Todelingen stanset opp.

november 26, 2013

Det er på ingen måte enkelt å spå om norsk økonomi i november 2013.

Når alt blir verre, blir todelingen mellom oljenæringen og annet næringsliv mindre. Da får Norge det verre, men balansen blir bedre.

Med rekordlave renter og lav arbeidsledighet er det likevel brems i forbruket her hjemme. Oljepris på 100 dollar og svak brems for oljeindustrien. Kanskje en sunn utvikling?

Europa våkner til liv igjen og etterspør noe mer varer og tjenester. Utfordringen er at kostnadsnivået er blitt helt bortenfor alle naturlige grenser, 60-70% over handelspartnere.

NHOs kvartalsrapport som samler inn 2000 bedriftssvar sier følgende om situasjonen:

Svakeste på 5 år

«Vi ser særlig en effekt av at bedriftene som leverer til petroleumssektoren, melder om enda svakere markeder enn i tredje kvartal».

NHO todelingen mindre

Endelig får vi en mindre todeling i norsk næringsliv. Bygg& anlegg bremser ned, boligmarkedet kjølner og oljesektoren mister farten.

Veksten i norsk økonomi blir 1,75 -2 % i følge NHO. Det betyr i tilfelle at rentene blir liggende lavt de neste 2 årene, og kanskje settes ned i 2014.

Innlandet, Østfold og Telemark sliter.

På sysselsettingstall er forventningene svake til blant annet innlandsfylkene. Nord-Norge og Oslo Akershus suser ganske greit videre. Der styrer stat, byråkrati tjenestenæringene og de store hovedkontorene. I nord er oljeeventyret i Barentshavet på gang. Og offentlig jobber er en større andel av hele arbeidsmarkedet.

Hvis man skal tro på NHO bedriftene, så blir det vrient gjennom 2014. Men kanskje det er mer tilbake til «normale tider» vi snakker om?

Lysner det i Europa?

Det har kommet bedre signaler fra europeisk økonomi de seneste måneder. Oppgang på den fronten kan muligens forbedre tradisjonell industri.

Sammen med skattekutt, mer næringsrettet FoU og eventuelle nye krisepakker fra dagens regjering i Revidert budsjett – så er det vel ikke ragnarokk for oljestaten ennå?

Vi lever av kunnskap, husk det, ikke bare det sorte gullet. Når produktivitet er lavere enn reallønnsvekst, sliter vi.

Sjekk denne figuren som viser utvikling i arbeidsstyrke siste 12 år:

Industri vs tjenester

Onsdag kom det nye tall for det norske arbeidsmarkedet…

Arbeidsledighet litt opp til 3,4%, men lavere enn mange trodde. Og en ganske god oppgang i sysselsatte på 11.000 personer.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/akumnd/maaned/2013-11-27#content

Advertisements

Mer skatt inn, flere byråkrater?

januar 18, 2013

2012: Et godt skatteår for landet! Oljen bidrar mer, men går det bare til flere byråkrater?

Det er igjen kommet tall som viser at skatteinntektene øker i Norge. Denne gangen er det vekst på 51 mrd kroner fra 2011 til 2012, eller 6,5 % vekst.

Da kan politikerne bruke penger på «alle gode formål» og holde offentlig sysselsettingsvekst oppe. Vi har over 830.000 offentlig ansatte i landet vårt.

Se sysselsatte i figuren her:

olje og off ansatteEr det slik at vi ansetter nye byråkrater i offentlig sektor på autopilot?

Eller bør vi se på hvordan IKT-bidraget kan forenkle saksbehandlingen og modernisere statsadministrasjonen? På Stortinget gikk man fra faksmaskin til epost på spørsmål/svar til departementet vedr. Statsbudsjett i 2009. Sent, men godt. Er det andre muligheter?

Hvor ble det av det store «effektiviseringsprosjektet» til Sigbjørn Johnsen?

**

Samlet skatteinngang øker videre med 6,5% fra 2011 til 2012, til ca 850 mrd kroner, og det betyr nok ganske sikkert at vi kommer lenger unna 4-%’en (handlingsregel for oljepengebruk). Men er det ikke på tide å gi noen skattekroner tilbake til de som skaper verdiene i norske bedrifter? Se utredning om dette her http://bedreskatt.no/node/352

Noen fakta om skatt i 2012

  • Skatteinngangen øker med 11,2% fra Kontinentalsokkelen, som betyr en andel på ca 27,5% (opp fra 26,3%).
  • Andel fra Oslo og Akershus er nærmere en fjerdedel, eller 24,1%. 1 av 7 skattekroner kom fra Rogaland og Hordaland (15%) i 2012.

Vest-Agder er fylke med mest oppgang, nemlig 12,2%. Oslo faller tilbake pga langt mindre restskatt innbetalt fra Oslo-bedrifter i 2012 enn 2011, altså helt spesielle forhold?

Nord-Trøndelag og Innlandet sliter med lavere skatteøkninger enn snittet for landet, mens Rogaland og Vestfold ligger over snitt (7,9 og 8,8% vekst).

Se figuren her, trykk for større.

skatt per fylke

Smarte reformer

Vi er heldige i AS Norge, men vi kan ikke glemme nyttige reformer for å jobbe smartere i offentlig sektor. Fordelen med økt produktivitet i stat og kommuner er at skattebetalere og «kunder» får mer igjen.

Ulempen er at ettårige budsjetter gir svært lite igjen for investeringer i bedre IKT, enten det er omsorgsteknologi eller raskere saksbehandling av byggesaker. Se Telenor prosjektet vi gjorde her http://www.telenor.no/om/samfunnsansvar/teknologi.jsp

At mange kommunerepresentanter har fått egen IPAD, kan sikkert frigjøre mye tid – men det er sikkert flere muligheter!

Jens Stoltenberg sa «jeg har enorm tillit til sosialøkonomer» på NHOs årskonferanse. Ja, naturligvis – han er jo det selv…

Husk også at NyAnalyse er et dyktig fagmiljø som vil forenkle og forklare samfunnet!


For mye Keynes medisin i Norge?

januar 30, 2012

EU er fortsatt i krise. Arbeidsledigheten utgjør så mange som 23 millioner mennesker eller 10% i snitt.

På toppmøte ble det mandag bestemt at ungdomsarbeidsledigheten skal bekjempes gjennom tiltak for land med høyest ungdomsledighet. se her http://e24.no/makro-og-politikk/eu-vil-hjelpe-arbeidsledig-ungdom/20147705

Det er en viktig sak, og trolig en riktig prioritering for å hindre sosial uro mange steder. I Spania er ledigheten blant de unge på rundt 50%! Da ser fremtiden mørk ut –  også for mange høyt utdannede personer.

Utfordringene virker enorme. Det skyldes at to politiske og økonomiske tankesett gir ganske forskjellige råd.

For noen måneder siden; Den eneste muligheten er å vise styrke. Kutte utgifter og øke inntekter. Skape tro på at gjeldsbetalingen kunne håndteres.

I starten av 2012; Langt flere peker på at «massive kutt i offentlige budsjetter» i mange land samtidig har en ekstra negativ virkning på hele Europa (og USA mfl.)

Det blir Keynes i rewind, nemlig at offentlige etterspørsel drar ned konsum og import fra land som trenger etterspørsel. Derfor kommer det nok en mellomløsning.

Likevel er det kun verdiskaping gjennom særlig etterspørselsøkning globalt (mer handel) og bedring i konkurranseevnen, som kan løfte Europa. Derfor er utviklingen i USA, Kina, Brasil, India, Øst-Europa (og Norge) så utrolig viktig for vekst.

Vi må spørre oss om gevinstene fra handel er endret; fordi styrkeforholdet er endret til fordel for BRIC-landene og energi-eksport landene?

Er det slik at finanskrisen kombinert med tregheter for innovasjon, grønn vekst, uenigheter i de 27 EU-landene og svakere konkurranseevne, gir strukturelle næringsskift som må gi høy ledighet?

Når alle land importerer mer fra BRIC landene, taper veldig mange europeiske land markedsandeler og jobber.

Nye jobber kommer saktere enn de gamle som blir borte. Ferdigvareprodusenter i vesten får en dobbel smell; mindre konkurransedyktig på salget, dyrere energivarer globalt (olje, gass, fornybar).

I Norge har vi vært 10 år på Keynes-tiltak. Helt siden vi bestemte at mer oljepenger skulle fases inn i norsk økonomi gjennom H-regelen i 2001, har oljeprisen steget kraftig. Vi har kjøpt billigere, solgt dyrere og blitt mer internasjonale i «alt» vi gjør. Statsbudsjettet har vokst betydelig i antall milliarder. Folket er blitt vant til Keynes’ forsikringen i bunn.

NHO har sett på hvor mye oljepenger som er faset inn til «investeringer» som var intensjonen i 2001. Det ser litt skummelt ut. Ca 14% har gått til «de riktige tingene». Se her http://www.nho.no/oekonomisk-politikk-og-analyser/14-til-vekstfremmende-article24232-86.html

På den annen side er 10 år med Keynes-politikk, hvor skatteletten kom i starten og mest offentlig konsum på slutten, en veldig kurant politikk mot høy arbeidsledighet. Ikke glem at vi speed’et opp pengebruken kontant i 2009-2010, altså dobbel dose Keynes.

Det har fungert nærmest smertefritt pga høye priser på veldig mye av eksportvarene, og langt billigere innkjøp/import. Tilgang på ansatte fra nye EU-land i øst har også hjulpet til å unngå press i økonomien. Vi har noen regionale utfordringer og trygdeproblemer, men vi har råd til å skyve det under teppet ennå en stund.

Vi har handlet med EU, men vi har skvist våre handelspartnere. Norge, som andre, har hentet mer fra land utenom Europa, og verdensmarkedspris har gjort at EU har måttet betale dyrt til oss.

Med en arbeidsledighet på 3,4 % i Norge og 10% i EU, burde vi ha investert og brukt mer av våre olje- og Keynespenger i EU?

Men vi er for små til å løfte EU opp fra krisen. Og i Norge er ikke hele folket i arbeid, så vi kan bruke mer på oss selv en stund til?


Verden i krise, Jens i skatteparadis?

januar 23, 2012

Europa sliter, USA er ingen kraftig motor for verdensøkonomien, men Asia og Brasil holder global vekst oppe. Ja, og lille Norge, Sverige og Tyskland klarer seg bra.

Fredag 20.januar kom de nye skattetallene fra SSB. De viste at Norge er en egen økonomisk planet. Staten og kommunene hentet inn ca 800 mrd kroner i 2011, som var hele 93 mrd kroner mer i skatteinntekter enn året før. En vekst på 13%, og oljeskattene står for over halvparten av denne veksten – drøyt 50 mrd kroner.

Bytte økonomi med Sverige – aldri i verden.

Spørsmålet er hypotetisk, men litt artig. Det hadde jo vært mer spennende å konkurrere med andre land i makro, uten massiv drahjelp fra olje og gass, men spenning er ikke alt her i livet. Norge har nylig passert Sveriges totale produksjon (BNP), og for mye lenger siden løpt fra svenskenes inntekt per innbygger. Jeg tror nok at Erna Solberg mente bytte statssjef – og ikke statskasse med svenskene?

Så i det året verden opplever enorme gjeldsproblemer, tar Jens Stoltenberg og finansdepartementet inn nesten 100 mrd kroner mer enn året før. Blant annet for å sikre velferden. Eller det vil si; Regjeringen har tatt inn 30-40 mrd kroner mer fra varige, strukturelle skatteinntekter de siste 4-5 årene. Svært få forstår denne beregningen, og særlig logikken ved at skattenivået skal være uendret.

Skatteparadiset til Jens er altså bygd på bla. et omstillingsdyktig næringsliv, økende reallønn, sterk handel og enorme oljeinntekter. Vi kan gjerne legge til en «touch» av nordisk likestilling innen utdanning, arbeids- og familielivet.

I et langt fattigere land trodde man at oljeinntektene kanskje kunne bli tilsvarende Tobakksavgiften i 1973-74 (oljemeldingen). I 2012 er anslaget ca 8,2 mrd kroner. Fra oljeskattene fikk man direkte inn 206 mrd kroner i 2011. Videre kommer det andre inntekter, som utbytte Statoil, skatt på lønn fra offshorearbeidere som tjener 60.000 i måneden osv.

Trykk på figur!

Oljeskattene øker med ca 33% fra 2010 til 2011. Se tall her http://www.ssb.no/skatteregn/

Og så er et par viktige spørsmål:

Hvor mye skal vi spare til neste økonomiske storm?

Hvor mye tåler norsk økonomi?

Det er ingen enkle svar. Det vil alltid gå utover noen grupper. Politikk er alltid en type prioritering mellom ulike gode formål. Et par hypoteser er:

For mye oljepengebruk på feil tidspunkt? Gir for rask industridød utenom oljeklyngen, tøffere tider for hotell og reiseliv! Ja, mange av jobbene i distriktene. I tillegg for lite press på effektive tjenester i offentlig sektor.

For lite oljepengebruk nå? Gir for dårlig veistandard, for mange fattige, lange helsekøer, for lite kvalitet i FoU, høyere skatter enn ellers, osv.

Passe oljepengebruk? God omstilling, lav varig arbeidsledighet, «god nok» konkurranseevne, reformvilje i offentlig sektor, og ikke minst en fortsatt sulten befolkning – på jobbskaping, suksess og mer kunnskap.

Men ingen vet egentlig hvor krittstreken går; de siste 10 årene er preget av viktige drivere som:

– Press nedover på importpriser i vestlige land fra Kina, som gir uvanlig lave renter.

– Svake europeiske økonomier som holder renter og lønninger nede i Europa.

– Asiatisk etterspørsel med press opp på oljepris og mange andre råvarer (metaller, fisk, skipsfart, ingeniørtjenester mv).

– Arbeidsinnvandring fra nye EU-land som Polen med press ned på lønnsøkning.

Kan det være slik at norsk økonomi er helt annerledes enn da Handlingsregelen og inflasjonsmålet kom inn i styringen av norsk økonomi for 10 år siden?

Bilde Aftenposten, Statsbudsjettdagen 6.oktober 2011:


Sjokk-tall på boligformue og formuesskatt

november 26, 2011

Fredag 25. november kom SSB med utrolige spennende tall for skatteinngangen basert på likningen for 2010.

134.000 færre betalte formuesskatt i 2010 ift 2009. Det skyldes at fritak i bunn økte fra 470.000 til 700.000 kr. De rundt 613.000 som betalte formuesskatt må betale mer, beløpet er blitt ca 19.500 kr i snitt. Det er en økning på ca 25% fra 2009!

Det betyr nok at mange bedriftseiere har tatt større utbytter fra sine bedrifter for å betale formuesskatten. Samtidig kan utenlandske eiere regne lavere krav til avkastning siden de ikke har formuesskatt på sitt eierskap. Det må være et vanskelig dilemma for LO og regjeringen, spesielt i en urolig verden for næringslivet og jobbtryggheten i små regioner.

Videre var det 873000 som betalte toppskatt i 2010, omtrent samme økning som lønnsveksten (4,5%).

Men mest utrolig var nok fasit på regjeringens oppskriving av norske boligformuer. Faktisk økte likningsverdier med 55% fra 2009 til 2010. Jeg tror nok de er godt fornøyd med resultatet. Det gjorde at inntektene fra formuesskatten økte fra ca 11,65 milliarder til ca 12 milliarder selv om fritak i bunn var hevet betydelig. Sjekk tall her http://www.ssb.no/selvangivelse/tab-2011-11-25-03.html

Samlet skattepliktig nettoformue økte med 52% i 2010. Disse tallene tipper jeg vil prege den politiske dagsorden i uken som kommer. Er det slik de rødgrønne ønsker seg utviklingen, og hva svarer de borgerlige partiene?

Det er rundt fire ganger flere nordmenn med boligformue enn aksjeformue i 2010. Gjennomsnittet for de som har beløp er at aksjeeiere har ca 1,1 millioner kroner, mens boligeiere har ca 500.000 kroner i boligformue (likningsverdi). Total bruttoformue er ca 813.000 kr per person med beløp. Snitt gjeld ca 795.000 kr, som var en økning på nær 7% i 2010.

Hva kommer til skje i 2011? Videre oppgang i formuesskatt og mer inntekter fra boligeiere? Hvordan vil nedgangen i europeisk økonomi spille inn på boligpriser og aksjeeiere fremover? Vil lille Norge være en egen planet eller dras ned av andre lands nedtur? Året 2012 blir mer spennende enn vi økonomer trodde for bare 6 måneder siden…

En hovedutfordring er en todeling av økonomien – nemlig oljerelatert næringsliv og staten målt mot vanlig konkurranseutsatt virksomhet. Vil politikerne komme med bidrag i form av skattereduksjoner for bedrifts-Norge hvis krisen og ringvirkninger fra Europa blir verre? Jeg tror det er naturlig medisin for et land med solide statsfinanser. Norge kan – hvis vi vil!

For mange andre land er dette ikke lenger en realistisk mulighet. Gjeldsbyrden tvinger frem tøffere tiltak i sør-Europa.

**

Låt: Wild World – med gode, gamle Cat Stevens.


Borgerlig økonomisk kaos, eller nye takter?

november 23, 2011

Først til symbolene; nemlig de slagordene som beskriver alternativene til partiene. Krf satser på ”Barn og eldre først” og Venstre sier ”Folk først”. Mystisk likt i sentrum. Frp, som pleier å snakke om folk flest først,har denne gangen kjørt frem ”ambisjoner og handlekraft”. Er det et frieri til Høyre som har ”trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft”? En fusjon av slagordene til ett for de borgerlige mot 2013 blir ”trygghet for folket ved handlekraft og kunnskap først”! Det må nok effektiviseres ned med noen ord før valgkampen starter igjen.

Et veid gjennomsnitt av opposisjonspartienes skattelettelser for 2012 ville gitt ca 7 milliarder kroner i redusert skatt. Da har jeg vektet skatteforslag til parti med anslag på velgermakt i en tenkt firepartiregjering. Det er for eksempel nok til å kutte en fjerdedel av formuesskatten og redusert skatten på arbeid med noen tusenlapper. Hvis politikk var matematikk, er det altså mulig å justere ned skattenivået betydelig. Krf vil ha mest utfordring med et slikt kutt i skattenivået siden de faktisk øker skattene med 1,3 mrd kroner i sitt alternativ. De andre partiene vil ha problemer med Krf’s forslag om å innføre toppskatt trinn 3 på lønnsinntekter over 1,5 million. Hovedinnvendingen mot dette er at skattereformen skulle gjøre skatt på arbeid og kapital jevnere, og dermed hindre kreativ tilpasning.

Alle de fire borgerlige partiene på Stortinget har fremlagt sine alternative statsbudsjetter. Det er enighet om retningen i noen spørsmål innenfor forskning, frivillighet, privat sparing, momsreform og øremerkede u-landsinvesteringer i Statens Pensjonsfond. Partiene satt for første gang sammen på pressekonferanser og viste at de vil ha forandring for Norge. Men la meg se litt nærmere på skatter og oljepengebruken. Høyre og Frp har en profil på skattelettelsene som er ganske lik. Men på kvantitet er det fortsatt forskjeller. Frp kutter skatter og avgifter med drøyt 20 mrd kroner, og legger inn 5 mrd kroner i dynamiske effekter. Høyre kutter netto med ca 6 mrd kroner og har 300 millioner i dynamikk. Partiene foreslår omtrent samme kutt i formuesskatten med økninger i bunnfradraget og reduksjon i satsen. På skattereduksjoner på arbeid ligger Frp som vanlig noe høyere. Det er også slik at bilavgifter er det kun Frp som har ”råd” til å kutte. Det skyldes bla. at kutt i bistand og landbruk er ca 13 mrd kroner til sammen. I sentrum forsøker Krf og Venstre å øke grønne skatter og gi lettelser på arbeid, frukt og grønt samt sparing. Ingen umulighet å finne løsninger her. Venstre har 1 mrd kroner i skattelette, mens Krf foreslår drøyt 1 mrd kroner i økt skatt.

På oljepengebruken har det vært historisk store forskjeller mellom Frp og de andre partiene. For 2012 har de gjort et par grep som frir til de andre. Utenlandsbudsjettet – bruk av penger «uten» presseffekt ute – er borte. Videre er oljepengebruken sånn omtrent innenfor handlingsregelen – ”for de som er opptatt av det” skrev Frp selv. Nå vil jeg tro at H-regelen brytes i 2012 pga svakere vekst i finansdepartementets opplegg i RNB uansett. Hvis det legges noen milliarder på Frps oljepengebruk grunnet smart budsjettering, ville veid oljepengebruk for de fire partiene vært ca 1 mrd kroner utover regjeringen. I tillegg har Frp et par store ”under streken” (utenfor budsjett) bruk av penger på veifond og bompengegjeld. Men ingen er vel så naive at de tror politikk er matematikk uansett? Hvis viljen er til stede, kan budsjettalternativet for 2013 fra de borgerlige være langt mer samstemt!

Det som er farlig fremover er at dårligere tider ute og frykt for økende ledighet i Norge, kan gi alle partier en ustoppelig lyst til å bruke oljepenger. Da gjelder det å huske at målet ikke er å ansette 1.000-vis av nye byråkrater i stat og kommune, men at vi stimulerer næringslivet, støtter forskningen og bygger veier!

Bilde: ft.com

Sjekk lenke her http://www.ft.com/intl/cms/s/2/5749fbb8-100d-11e1-a468-00144feabdc0.html#axzz1eZejLRjB

Bra låt: «Blue lines» – med gruppen Massive attack.


Formuesskatt: Svaret til LO lederen

oktober 5, 2011

Det har vært en oppfriskende uke med nye momenter og allianser i skattedebatten. Jeg mener det var på tide at SP og LO gikk i kompaniskap med Frp, NHO og Høyre. Stakkars Flåthen ville jo bare ha en utredning. Vel, det kan han gjerne få. Men imellomtiden kan du hygge deg med to små historier og et luftig svar fra Finansdepartementet.

Solsiden kommune i vekst

Både byene på Østlandet og Vestlandet, samt boom-regionen Rogaland er preget av innflytting og boligprisvekst. Bedriftsetableringer har i mange kommuner økt med 20 prosent de siste 10 årene. Driftige gründere og entreprenører strømmer til regionen. Ungdom flest er positive til fremtiden. Utdannelses- og jobbmulighetene er gode. Det er større forskjeller mellom gode og dårlige kommuner. Lokal velferdsproduksjon er i stor grad tuftet på innsatsen til innbyggere, bedrifter og deres eiere. Solsiden er en vekstkraftig kommune!

Skyggesiden kommune sliter

Et helt annet sted i landet vårt ligger ”Skyggesiden” kommune hvor fraflytting og pessimisme råder. De unge har flyttet til storbyen for å ta utdannelse. Andelen eldre og uføre er høyest i landet. NAV kontoret er bygdas største arbeidsgiver ved siden av kommunen. Offentlige jobber er i flertall. Det finnes få grundere og kun to av bedriftene i kommunen har over 50 ansatte. Bedriften ”Møbelproduksjon AS” er en familieeid norsk virksomhet innen møbelindustri.

Langt høyere lønnsvekst enn i konkurrentlandene i EU og lenger avstand til markedene gjør
det vanskelig å konkurrere om markedsandeler både ute og hjemme. Eierne er frustrert over at formuesskatten tapper bedriftens egenkapital, uansett om driften viser underskudd. Banken har også strammet inn på lånevilkårene etter finanskrisen. Den andre bedriften med over 50 ansatte er ”Industriproduksjon AS”. Disse to bedriftene er særdeles viktige byggesteiner for verdiskaping og  fremtidig vekst. Det er snart det eneste stedet som tar inn lærlinger og med  stor nok produksjon til å lage ringer i vannet for bedriftene rundt. De to bedriftene er ryggraden for hele næringslivet i kommunen, men tiden jobber mot våre lokale helter.

Hva kan vi gjøre med dette, LO leder? Aha, det er nettopp her problemet ligger…

Svaret fra departementet vedlagt under.

Finansdepartementets syn på formuesskatt og vekst

(Kilde: spm og svar fra partiene på Stortinget til Finansdepartementet)

  • Hvilken økt vekst i norsk økonomi ville man kunne forvente ved å fjerne formuesskatten? Tall ønskes også på lenger sikt.

«Hovedbegrunnelsen for formuesskatten er det offentliges behov for skatteinntekter, og fordelingshensyn. Generelt vil all skattlegging innebære et effektivitetstap ved at det vrir for eksempel arbeidstilbudet eller sparingen, noe som isolert sett vil ha en negativ
virkning på den økonomiske veksten. Den mulige effektivitetskostnaden ved formuesskatt
ligger i at den kan svekke incentivene til sparing og eventuelt vri sparesammensetningen som følge av forskjellig verdsetting av ulike formuesobjekter.

Det hevdes at norske investorer kan velge å investere i utlandet i stedet for i Norge for å unngå formuesskatt. Departementet vil minne om at formuesskatten i utgangspunktet ikke har
betydning for lønnsomheten for norske investorer av å investere i Norge sammenliknet med i andre land, ettersom formue i utlandet skal formuesbeskattes på lik linje med formue i Norge. For å slippe formuesskatt (på lovlig vis) må investoren faktisk bosette seg i et annet land som ikke har formuesskatt. En slik beslutning vil normalt basere seg på mer enn skattemessige forhold. Det er uansett vanskelig å se at investor har incentiver til å trekke seg ut av, eller unngå å investere i, lønnsomme prosjekter i Norge selv om vedkommende skulle flytte ut.

En samlet vurdering av mulige virkninger på den økonomiske veksten av å fjerne formuesskatten måtte inkludere virkningene av eventuelle inndekningstiltak, jf. at inntektene fra formuesskatten er anslått til om lag 14 mrd. kroner i 2011. Økning av andre skatter og avgifter vil i de aller
fleste tilfeller medføre vridninger som isolert sett kan virke negativt på økonomisk vekst. Tilsvarende vil inndekning gjennom utgiftsreduksjoner isolert sett kunne redusere veksten gjennom redusert aktivitetsnivå eller reduserte offentlige utgifter til formål som øker vekstevnen i norsk økonomi, blant annet utdanning, barnehager, forskning og investeringer.

På denne bakgrunn er det ikke mulig for departementet å presentere konkrete tall som svar på spørsmålet.»

Hva synes LO lederen om dette svaret? Eller kanskje på tide med en større utredning på tema fortsatt…