Det nye tekno-Norge

Velkommen til det nye arbeidslivet i Norge!

I dag har 9 av 10 norske husholdninger tilgang på PC og internett. Norge ligger langt fremme globalt her. Mobiltelefoner, IPad’er og bærbare Pc’er kombinert med epost og internett har gjort oss mer effektive.

La oss illustrere dette med et par gode historier fra Norge anno 2013.

Utnytt kø, kork og kaos!

Hver eneste dag forflytter hundretusenvis av mennesker i Norge seg på vei til og fra arbeidsplassen. Det er høye køkostnader tilknyttet innfarten til de store byene. Den ansatte, bedriften og samfunnet taper på unødig lange køer.

Teknologi har for mange ansatte gjort det mulig å benytte tiden på vei til jobben til noe nyttig. De nye smarttelefonene kombinert med sterkere og mer utbygd mobilnett gjør hverdagen enklere. Ja, tenk på hvor mye epost-håndtering norske (kontor-)ansatte og andre utfører under reise eller på fritiden.

Hvis 500.000 mennesker kan jobbe effektivt i 20-30 minutter på buss, tog eller ferje før de kommer på arbeidsplassen?

ER det mulig å beregne mulig verdiskaping, tidssparing og nytteverdi for:

◦       Den ansatte?

◦       Bedriften/arbeidsgiver?

◦       Samfunnet/verdiskaping?

Og bør arbeidstid og avlønning tilpasses det nye tekno-arbeidslivet?

Er det slik at arbeidsdagen må begynne kl 0800 eller kan vi endre på dette gammeldagse mønsteret? Ulik start på dagen  for Oslo-folk ville gitt bedre miljø og mindre køer!

Manpower-undersøkelsen viser at et flertall velger å jobbe hjemmefra av gode grunner. 43 prosent gjør dette for å jobbe mer
effektivt, 33 prosent gjør ting de ikke rekker i kontortiden, og 26 prosent gjør det for å slippe jobbreisen!

Tilbakeblikk

Før 2000: Stasjonære PC’er koblet til internett via kabler. Søke opp informasjon og sende epost viktigst. Det har skjedd en revolusjon i bruken av internett og mobiltelefoner siden midten av 1990-tallet.

—

Voksende e-handel, kjøper alt fra reiser, hotell, kinobilletter, musikk og film, klær, blomster til datautstyr online. En viktig grunn til økende andel konkurser i detaljhandelen?

—Jobber annerledes: Ansatte jobber ofte ”online” med mobil/PC på flyplasser, restauranter, buss og tog, samt fra hytta og Sydenferien. —Ifølge McKinsey er 2-2,5 milliarder mennesker på nettet daglig.

—

Diskusjon: For liten vekst i jobber? Google har ca 20.000 ansatte og Facebook har langt færre, Twitter noen hundre ansatte. Men underliggende vekst i de fleste økonomier er avhengig av IKT som vann i springen eller strøm i veggen.

—

—Uansett: Kombinasjon internett og digitale medier er og blir en X-faktor for produktivitet og vekst i det nye Norge.

De siste årene har også fildeling, prosjektområder og «cloud» (sky) teknologi dratt prosjektarbeidet til nye høyder med effektiv tidsbruk.

Hva kan politikerne gjøre for å fremme et fremtidsrettet og smartere arbeidsliv?

Bo grønt, med super teknologi

IKT-revolusjonen, hjemmekontor og grønt gress

Kjennetegn

–          IKT-samfunnet snur urbaniseringstrenden og kunnskapsmedarbeidere bor i distriktene.

–          Mobildekning og bredbånd er utbygget til hele landet.

–          Arbeidsmarkedet er todelt: Industri og landbruk styrker bygdens rolle. Kunnskapsintensiv næring vokser, og innovasjon innen tjenestebransjen (eks. eldretilpassede IKT-løsninger mv.) sikrer betydningen av tjenestesektoren.

–         Høye boligpriser i byene presser folk ut på landet

–         Hurtigere tog og stadig mer miljøvennlige biler gjør det enkelt å bo på landet og jobbe i byen.

–         Bedre veier og en kraftigere kollektivsatsning, bla intercity triangel, kan gi regionale arbeidsmarkeder som går langt utenfor storbyene?

–         Kulturelle trender gjør ”slow living”, husarbeid, storfamilien, håndverk og bygdelivet til en positiv trend i samfunnet igjen.

For en drøm for Senterpartiet dette kan bli?

Hvilken nærings, IKT og kunnskapspolitikk trenger vi for å lykkes med dette?

Hvor mange ulike IT-systemer har man opprettet i offentlig sektor, i 428 kommuner, 19 fylkeskommuner og sykehussektoren?

Heldigvis skal tidligere Abelia-sjef Paul Chaffey fikse opp i alt dette, rett mann på rett plass!

Reklame

Forenkle og forklare samfunnet vi lever i

NyAnalyse har en visjon om å forenkle og forklare samfunnet. Det er ikke mangel på forskning og informasjon i samfunnet vårt. Det er mangel på de som kan forstå, oversette og benytte kunnskapen.

Min erfaring fra ulike virksomheter som SSB, finans, IKT og politikk driver frem nye måter å benytte gammel kunnskap. Vi setter tall på flyttinger sammen med kommunestørrelse. Vi finner regioner med størst forgubbing, og beregner gapet i behov for ansatte i 2030. Ofte får vi god hjelp fra tallmestere som SSB, NAV og Eurostat. Innovasjonen ligger i kundens problemstilling og konseptet NyAnalyse bygger rundt.

Ofte er kundens ønske å bidra i en samfunnsutfordring, som kan være eldrebølgen, sykefravær eller svak konkurranseevne. Basert på erfaring fra politikk, IKT og utredning forsøker vi å sette kundens virksomhet inn i samfunnsregnskapet. Det er alltid gøy når man oppdager at nye ideer virker i helt ulike settinger. Mine gode kolleger klarer å utvikle grafer og tall, og lande det meste i samarbeid med oppdragsgiver.

Vi har utredet om byråkrati i kommune-Norge, om helseteknologi  for Telenor, og smartere eldreomsorg for NHO service. For Virke så vi på de gode historiene bak norsk effektivitet og vekst. Etterhvert så ser vi nye sammenhenger og løsninger som senere kan bli innspill til politikk på viktige områder.

En ny kunde vil gjerne bidra til bedre omstilling og ledelse ved omorganisering. De ønsker å forstå og vite mer om samfunnet og drivere av omstilling. Flere ganger sa kunden at jeg hadde en utrolig spennende jobb! Og ja, vi samfunnsøkonomer har mye vi kan benytte til å sikre ny forståelse. Jeg får drive med det mest spennende av faglige temaer.

Imorgen skal jeg delta på Abelias årskonferanse «Frøken Norge» http://abelia.no/kalender/froeken-norge-aarskonferansen-2012-article1966-172.html , som bla handler om globalisering. Dette jobbet jeg masse med som makroøkonom i NHO med Tor Steig i 2002-2006. Det er hele tiden krefter som påvirker bedrifter, ansatte og samfunnet vi lever i.

Jeg gleder meg stort til årskonferansen, lære mer om innovasjon og Norge i verden! Treffe andre innovative bedrifter og kanskje utvikle nye konsepter for læring. Er det ikke talent, teknologi og toleranse, som kan sikre fremtidig verdiskaping? Kanskje noe herfra kan overføres til eldreomsorg eller kommuneadministrasjon i neste runde…

Den som forstår, forenkler og forklarer samfunnet vil mange lytte til. I NyAnalyse jobber vi hver dag for å bli best på dette!

**

Se hva vi gjorde for Virke med kortfilm og rapport http://www.nyanalyse.no/virke.html

Kundereferanse Telenor

«…med faglig dyktighet, stort engasjement og fremstiller resultatene på en kreativ, lettfattelig og kommuniserbar måte»!

Kundereferanse Adecco

» I tillegg agerer NyAnalyse proaktivt og også utenfor oppdraget får vi nyttige innspill, en nyttig merverdi i samarbeidet. Vi er meget fornøyd med NyAnalyse og anbefaler gladelig disse som samarbeidspartner.»

NyAnalyse lanserer «Befolkning og tjenestebehov mot 2020»

NyAnalyse lanserer 11.januar en Fakta-rapport som tar for seg effektene fra befolkningsutviklingen på fremtidens 

tjenestebehov i kommune-Norge.

Se Aftenposten sak fra 10.jan her http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article3980396.ece

Eldrebølgen vil prege Norge de neste 10-20 årene. De store etterkrigskullene vil frem mot 2020 nærme seg pensjonsalder. Det samme skjer i alle lokalsamfunn rundt i landet vårt. Det blir viktig å bygge ut kapasitet tilpasset utfordringene. Forskjellen mellom å bo i en godt eller dårlig drevet kommune kan bli tydeligere i nær fremtid. De som planlegger godt, vil klare utfordringene best.

NyAnalyse har utviklet en faktaserie hvor Kommune- og FylkesFakta samt Byråkratibarometeret ble lansert høsten 2010. Faktarapporten ”Befolkning og tjenestebehov mot 2020” er en nyttig rapport som gir en god oversikt for lokalpolitikere. Vi håper det i neste omgang kan bidra til bedre beslutninger i lokalsamfunn.

Last ned et eksempel og se pristilbud på Befolkningsrapport (Rakkestad) på www.nyanalyse.no

 – Ved hjelp av NyAnalyses befolkningsrapport for norske kommuner, kan ordførere og rådmenn planlegge bedre for fremtiden, sier sjeføkonom Terje Strøm i NyAnalyse AS.

**

For mer informasjon kontakt gjerne:

Sjeføkonom Terje Strøm, mobil 46 44 10 09

Samfunnsøkonom Andreas Ringen, mobil 48 41 48 01

Sak fra Byråkratibarometer 2010;

Too big to fail, i kommune-Norge?

 

Jeg må innrømme at jeg ble overrasket over en ny «krise mrd» til kommune-Norge for 2010.  Det er uvanlig at slikt skjer utenom RNB eller Statsbudsjettet, men 2011 er ikke noe vanlig år. Det er et viktig kommune- og fylkestingsvalg i september. I løpet av uken har jeg oppfattet to signaler på «krise light». Nrk kunne melde om at halvparten av landets kommuner planlegger kutt i velferd i 2011. I tillegg har flere SP ledere i hjemfylket til SP lederen gått ut med støtte til flere sammenslåinger. Det må være sterk kost for partiet med ca 90 ordførere. Derfor er nok mrd’en mer strategi enn gode intensjoner denne gangen.

Idag kommer sjeføkonomen i KS med en advarsel til kommuner om å stoppe opplåningen. Investeringene lokalt har økt med hele 50% på fem år. Det er ikke bærekraftig sier han.  http://e24.no/makro-og-politikk/article3901303.ece

NyAnalyse har sett på byråkratibyrden og målt kommune-Norge på en spesifikk variabel; utgifter til administrasjon, stab, felleskostnader og styring per innbygger. Vi fant noen spennende funn; kommunestørrelse betyr en god del for effektiv styring, men det er også store variasjoner. Her spiller selvsagt praksis rundt Kostra-rapportering og hovedstadsfunksjoner (også regionalt) en rolle. Det er likevel sikkert at rådmenn i hele landet kan lære av de beste og hverandre. Bare 1% effektivisering i hele kommune-Norge frigjør ca 3,5 mrd kr, ifølge Finansdepartementet!

Det som blir feil for andre gang på 2 år er at nye penger kommer «fra oven» for å sikre fortsatt drift og gode tjenester på kort sikt. Aftenposten skrev igår om at mange millioner fra krisepakken gikk til annet enn oppussing av skoler og veibygging. Det var ifølge Riksrevisjonen benyttet mye penger fra tiltakspakken (som var ca 4 mrd samlet) på egne ansatte og byråkratiet. Tenk på at 1 mrd er drøyt 2,3 mill kr per kommune, eller lønn til 4 nye «byråkrater» i ett år. For kommunene kan selv velge hva pengene går til…

Når det nok en gang kommer 1 mrd kroner, må vi spørre oss om kommune-Norge, med alle sine ulikheter er rustet til langsiktig planlegging. For de kan tenke at hver gang de nærmer seg stupet, kanskje selvforskyldt ifølge Navarsete, vil staten og politikerne redde dem ut av knipa. Er det slik at kommunesektoren er så stor på velferd, at den er blitt «too big to fail»? Eller er kommunene blitt statens slavearbeidere?

Hvilke incentiver gir en ekstra mrd til klokere styring, sammenslåinger, lavere opplåning og byråkratiet lokalt? Alle er for god eldreomsorg og skoler, men vi bør tenke nye tanker også! Mer penger er ikke alltid en ny løsning.

Siden vi har lovt fakta på siden jevnlig, legger jeg ved denne;  «halve befolkningen tror at det sløses i offentlig sektor!»

Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om det offentlige (både stat, kommune og fylkeskommune)? Det offentlige sløser ikke med ressursene

Kilde; Difi, sammenstilt av NyAnalyse

**

Låt:  Slave med Dum Dum Boys.