Borgerlig økonomisk kaos, eller nye takter?

november 23, 2011

Først til symbolene; nemlig de slagordene som beskriver alternativene til partiene. Krf satser på ”Barn og eldre først” og Venstre sier ”Folk først”. Mystisk likt i sentrum. Frp, som pleier å snakke om folk flest først,har denne gangen kjørt frem ”ambisjoner og handlekraft”. Er det et frieri til Høyre som har ”trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft”? En fusjon av slagordene til ett for de borgerlige mot 2013 blir ”trygghet for folket ved handlekraft og kunnskap først”! Det må nok effektiviseres ned med noen ord før valgkampen starter igjen.

Et veid gjennomsnitt av opposisjonspartienes skattelettelser for 2012 ville gitt ca 7 milliarder kroner i redusert skatt. Da har jeg vektet skatteforslag til parti med anslag på velgermakt i en tenkt firepartiregjering. Det er for eksempel nok til å kutte en fjerdedel av formuesskatten og redusert skatten på arbeid med noen tusenlapper. Hvis politikk var matematikk, er det altså mulig å justere ned skattenivået betydelig. Krf vil ha mest utfordring med et slikt kutt i skattenivået siden de faktisk øker skattene med 1,3 mrd kroner i sitt alternativ. De andre partiene vil ha problemer med Krf’s forslag om å innføre toppskatt trinn 3 på lønnsinntekter over 1,5 million. Hovedinnvendingen mot dette er at skattereformen skulle gjøre skatt på arbeid og kapital jevnere, og dermed hindre kreativ tilpasning.

Alle de fire borgerlige partiene på Stortinget har fremlagt sine alternative statsbudsjetter. Det er enighet om retningen i noen spørsmål innenfor forskning, frivillighet, privat sparing, momsreform og øremerkede u-landsinvesteringer i Statens Pensjonsfond. Partiene satt for første gang sammen på pressekonferanser og viste at de vil ha forandring for Norge. Men la meg se litt nærmere på skatter og oljepengebruken. Høyre og Frp har en profil på skattelettelsene som er ganske lik. Men på kvantitet er det fortsatt forskjeller. Frp kutter skatter og avgifter med drøyt 20 mrd kroner, og legger inn 5 mrd kroner i dynamiske effekter. Høyre kutter netto med ca 6 mrd kroner og har 300 millioner i dynamikk. Partiene foreslår omtrent samme kutt i formuesskatten med økninger i bunnfradraget og reduksjon i satsen. På skattereduksjoner på arbeid ligger Frp som vanlig noe høyere. Det er også slik at bilavgifter er det kun Frp som har ”råd” til å kutte. Det skyldes bla. at kutt i bistand og landbruk er ca 13 mrd kroner til sammen. I sentrum forsøker Krf og Venstre å øke grønne skatter og gi lettelser på arbeid, frukt og grønt samt sparing. Ingen umulighet å finne løsninger her. Venstre har 1 mrd kroner i skattelette, mens Krf foreslår drøyt 1 mrd kroner i økt skatt.

På oljepengebruken har det vært historisk store forskjeller mellom Frp og de andre partiene. For 2012 har de gjort et par grep som frir til de andre. Utenlandsbudsjettet – bruk av penger «uten» presseffekt ute – er borte. Videre er oljepengebruken sånn omtrent innenfor handlingsregelen – ”for de som er opptatt av det” skrev Frp selv. Nå vil jeg tro at H-regelen brytes i 2012 pga svakere vekst i finansdepartementets opplegg i RNB uansett. Hvis det legges noen milliarder på Frps oljepengebruk grunnet smart budsjettering, ville veid oljepengebruk for de fire partiene vært ca 1 mrd kroner utover regjeringen. I tillegg har Frp et par store ”under streken” (utenfor budsjett) bruk av penger på veifond og bompengegjeld. Men ingen er vel så naive at de tror politikk er matematikk uansett? Hvis viljen er til stede, kan budsjettalternativet for 2013 fra de borgerlige være langt mer samstemt!

Det som er farlig fremover er at dårligere tider ute og frykt for økende ledighet i Norge, kan gi alle partier en ustoppelig lyst til å bruke oljepenger. Da gjelder det å huske at målet ikke er å ansette 1.000-vis av nye byråkrater i stat og kommune, men at vi stimulerer næringslivet, støtter forskningen og bygger veier!

Bilde: ft.com

Sjekk lenke her http://www.ft.com/intl/cms/s/2/5749fbb8-100d-11e1-a468-00144feabdc0.html#axzz1eZejLRjB

Bra låt: «Blue lines» – med gruppen Massive attack.


AP og Finansdepartementets beregning av Frp skattekutt på 88 mrd

november 25, 2010

AP spm til Findep:

Hva vil provenytapet være om man skulle gjennomføre følgende skatte- og avgiftslettelser?

1. Fjerne hele formuesskatten

2. Fjerne arveavgiften

3. Senke drivstoffavgiftene på bensin og diesel slik at utslagsprisene blir hhv. 8 og 7 kroner literen.

4. Fjerne eiendomsskatten i kommunene.

5. Innføre svensk avgiftsnivå på alkohol, tobakk og snus.

6. Fjerne NRK-lisensen.

7. Fjerne dokumentavgiften.

8. Fjerne el-avgiften.

9. Fjerne nybilavgiften.

10. Fjerne kildeskatten.

11. Gjennomføre endringene i skattesystemet for pensjonister uten at noen får økt skatt.

Punkt 6 (fjerning av NRK-lisensen) besvares i eget svar. Provenytapet ved bortfall av de øvrige skattene og avgiftene vil variere fra år til år, avhengig av størrelsen på de enkelte skattegrunnlagene og satsene. Tabellen nedenfor viser anslått provenytap i 2011 av å fjerne ulike skatter og avgifter mv. fra 1. januar 2011, med mindre annet er oppgitt i fotnoter til tabellen.

Anslått påløpt og bokført provenytap i 2011 av ulike skatte- og avgiftsendringer mv. Mill. kroner

  Påløpt Bokført
Fjerne hele formuesskatten 14 400 11 300
Fjerne arveavgiften 1 230 370
Senke drivstoffavgiftene på bensin og diesel slik at utslagsprisene blir hhv. 8 og 7 kroner literen1. 14 600 13 300
Fjerne eiendomsskatten i kommunene2 6 500 6 500
Innføre svensk avgiftsnivå på alkohol, tobakk og snus3 9 300 8 500
Fjerne dokumentavgiften 5 700 5 500
Fjerne el-avgiften 10 300 7 700
Fjerne nybilavgiften (engangsavgiften) 19 700 18 100
Fjerne kildeskatten (på pensjonsinntekt) 235 235
Gjennomføre endringene i skattesystemet for pensjonister uten at noen får økt skatt4 6 300 5 000
SUM 88 265      76 505

1 Anslaget innebærer at veibruksavgiften reduseres for bensin og diesel med 3,5 kroner per liter eks. merverdiavgift. Det er tatt utgangspunkt i utsalgspriser for bensin og autodiesel på om lag 12,50 kroner per liter bensin og 11,50 kroner per liter diesel.

2Anslaget tilsvarer samlet eiendomsskatt i 2009.

3 I beregningen er svenske avgiftssatser omregnet til norske kroner med en valutakurs på 82,78 norske kroner for 100 svenske (tilsvarende månedlig gjennomsnittskurs for perioden januar – oktober 2010). Videre er det lagt til grunn at øl og vin inneholder henholdsvis 4,5 og 12 volumprosent alkohol og at en pakke sigaretter koster 38 norske kroner i Sverige. Det understrekes at det er knyttet stor usikkerhet til beregningene ved så store satsendringer.

4 Det er ikke mulig å gjennomføre endringene i pensjonsskattereglene uten at noen får skjerpelser. Departementet har som en tilnærming benyttet provenyet av å ikke trappe ned skattefradraget, slik at alle får et skattefradrag på 28 150 kroner.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.


Finansdebatt: Les sjeføkonom Dørum i DN!

november 25, 2010

Følg finansdebatt her  http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7396814

Idag er det Finansdebatt om et budsjett og noen skattevirkninger som bare finansdepartementet mener de forstår. De har monopol på økonomisk kunnskap – vel jeg benekter dette. Og jeg er veldig inspirert av Dørum i DN, og flere økonomer i Samfunnsøkonomen.

Og la meg legge til følgende sitat fra Knut Moum, ekspedisjonssjef i findep;

Alt i statsbudsjettet er usikkert og basert på anslag! (seminar i nov)

Det er det lett å glemme i kampens hete. Jeg mener det gir rom for mangfold, andre tolkninger og andre beregninger. Kunnskap om disse sammenhengene finnes flere steder i samfunnet enn hos finansdepartementet, og vi trenger nyanser og konkurranse på dette området – som de fleste andre områder hvor videreutvikling er viktig!

Leder i Samfunnsøk avslutter slik; om 15-20 mrd i endrede akt korr.

 
 

«Kan man ikke lage bedre prognoser, bør man i det minste klart redegjøre for usikkerheten i tallene. Da unngår man konspirasjonsteorier om at prognosene bevisst fordreies i ugunstig retning for å sikre seg at finanskomiteen holder seg på matta.»

 

Til Dørum i DN:

For det er så mye riktig i det han skriver om den store usikkerheten om budsjettvirkningene;

* Er rødgrønn pengebruk riktig?

* Hvorfor er akt korrigeringene en gåte og inkonsistente?

* Fungerer egentlig budsjettindikatoren (fra uvanlig høyt utgiftsnivå og med sterkt varierende skatteinntekter)?

Hvis dere fortsatt er i tvil om at Finansdepartementet har monopol på «økonomiske forutsetninger» i AS Norge, les Samfunnsøkonomen nr 8, hvor forsker i SSB Holmøy tar tak i mye av det samme;

* Han spør; Er det faglige eller politiske hensyn som har ført til at Nasjonalbudsjettet i liten grad beregner makroøkonomiske virkninger av politikken? Svarer; Synes dette er en klar svakhet.

* Nasjonalbudsjettet bør sammenligne hovedprognosen med flere alternativer, og presentere effekter på flere variable i mer en ett år fremover!

I den samme Samfunnsøkonomen skriver (Bjørnstad og Prestmo, SSB) om en tilfeldig og uklar aktivitetskorrigering av bla. oljepengebruk og skatteinngang. De sier:

* I 2009 ville det strukturelle underskuddet på statsbudsjettet vært hele 2,9 mrd lavere, … dersom metoden også aktivitetskorrigerte sykepengeutgifter. Leste i avisen idag at 3 mrd er på vei tilbake pga lavere sykefravær igjen. Se tidligere Blogg!

Vi er kommet til et viktig veiskille hvor samfunnsøkonomiske maktsentra har muligheten til å velge mellom åpenhet og samarbeid til felles beste, eller å tviholde på gårsdagens monopoltilstander. I den sammenheng bør vi se på opprettelsen av et uavhengig råd, samt mer bruk av dynamiske virkninger og flerårig statsbudsjetter.

Les mer om mine meninger om dette i Samfunnsøkonomen 14.des.

*

**

Låt; Takin’ it to the streets, med Doobie Brothers.