En billion til besvær

oktober 6, 2011

Press i norsk økonomi: Avhenger av oljepengebruk,
men også valgene til senior-Norge

Jeg har valgt å omtale noen deler av Statsbudsjett 2012 i dag, og komme tilbake med andre vurderinger senere.

Nøytralt budsjett over 2 år, men fra historisk høyt nivå

Det kan argumenteres for at 2011 og 2012 kan virke nøytralt på norsk økonomi samlet sett. Dette fordi indikatorene, som departementet bruker, hhv 0,3 og -0,3 ligger på hver sin side av nøytralt. Noe innstrammende i 2011 og noe ekspansivt i 2012. Men vi må huske at vi ligger på et historisk høyt nivå på oljepengebruken før offentlig utgifter vokser videre. Vi er heldige som har ca 120 mrd kr å bruke i tillegg på gode formål, hvert år – innenfor «ansvarlig oljepengebruk» som de sier. Regjeringen bruker 10 mrd kroner mer oljepenger, men ligger 2,4 mrd innenfor 4%’en.

Usikkerheten er uansett stor omkring en større, ukjent samhandlingsreform – og om 62-åringer som har tatt ut tidligpensjon vil stå videre i arbeid i årene fremover.

Stor eldrebølge allerede

Den enorme veksten på Folketrygdens budsjett viser at eldrebølgen treffer oss raskere enn vi trodde etter innføring av ny pensjonsordning i 2011. Det skyldes høyere sykefravær (+1,1 mrd kr ift saldert 2011), flere på uføretrygd (+3,7 mrd kr, inkl arbeidsavklaring) og langt flere alders- og tidligpensjonister (+17,8 kr mrd!). Den enorme økningen i kroner for alderspensjonister er vanskelig å skylde på regjeringen. Det følger av konsensus (eks Frp) om Pensjonsreform og valgene som 62-66 åringer gjør angående tidligpensjon i 2011 og 2012.

Siden vi blir så vidt mye eldre i de neste generasjoner burde kanskje aldersgrensen for fleksibel pensjon vært på 64 år. Det er lagt inn rundt 11 mrd 2012-kroner i økning på alderspensjoner de nærmeste årene. Det blir spennende å se om regjeringen treffer i nærheten av blinken. Det står svart på hvitt i Statsbudsjettet at anslaget på 19.000 tidligpensjonister ved inngangen til 2012, er oppjustert til 35.000, som er 84 % høyere.

Det betyr at detaljerte beregninger for hvordan tidligpensjonister benytter sin økte kjøpekraft (beholder normalt lønn hvis de jobber) og valgfrihet, vil ha betydning for om presset i økonomien øker.

Spaniapensjonist eller jobbende senior?

Enkelt fortalt; hvis alle tidligpensjonister bosetter seg i Spania, hele eller halve året, vil etterspørselsveksten i Norge bli lavere. Andelen som velger å jobbe videre, i Norge, vil bety en del for produksjonskapasiteten i norsk økonomi før lønns- og rentepress slår inn. Gruppen seniorer (store etterkrigskull) vil påvirke både tilbuds- og etterspørselssiden i økonomien.

Skatteproblem…

Videre har regjeringen lagt inn nye 4 mrd kroner i høyere strukturell skatteinngang i 2011, som bla. ble begrunnet med høyere innvandring og større arbeidsstyrke. Det kan gi høyere varig skatteinntekt, men også flere ledige og trygdede i neste nedgangstid. Her er det også stor usikkerhet, og dette regnestykket er så vidt jeg ser ikke omtalt i detalj i Statsbudsjettet.

De nærmeste årene er den underliggende veksten i skatteinngangen oppjustert til 16 mrd 2012-kroner årlig. Mon tro om dette holder mot den massive unge eldrebølgen av 62-67 åringer?


Formuesskatt: Svaret til LO lederen

oktober 5, 2011

Det har vært en oppfriskende uke med nye momenter og allianser i skattedebatten. Jeg mener det var på tide at SP og LO gikk i kompaniskap med Frp, NHO og Høyre. Stakkars Flåthen ville jo bare ha en utredning. Vel, det kan han gjerne få. Men imellomtiden kan du hygge deg med to små historier og et luftig svar fra Finansdepartementet.

Solsiden kommune i vekst

Både byene på Østlandet og Vestlandet, samt boom-regionen Rogaland er preget av innflytting og boligprisvekst. Bedriftsetableringer har i mange kommuner økt med 20 prosent de siste 10 årene. Driftige gründere og entreprenører strømmer til regionen. Ungdom flest er positive til fremtiden. Utdannelses- og jobbmulighetene er gode. Det er større forskjeller mellom gode og dårlige kommuner. Lokal velferdsproduksjon er i stor grad tuftet på innsatsen til innbyggere, bedrifter og deres eiere. Solsiden er en vekstkraftig kommune!

Skyggesiden kommune sliter

Et helt annet sted i landet vårt ligger ”Skyggesiden” kommune hvor fraflytting og pessimisme råder. De unge har flyttet til storbyen for å ta utdannelse. Andelen eldre og uføre er høyest i landet. NAV kontoret er bygdas største arbeidsgiver ved siden av kommunen. Offentlige jobber er i flertall. Det finnes få grundere og kun to av bedriftene i kommunen har over 50 ansatte. Bedriften ”Møbelproduksjon AS” er en familieeid norsk virksomhet innen møbelindustri.

Langt høyere lønnsvekst enn i konkurrentlandene i EU og lenger avstand til markedene gjør
det vanskelig å konkurrere om markedsandeler både ute og hjemme. Eierne er frustrert over at formuesskatten tapper bedriftens egenkapital, uansett om driften viser underskudd. Banken har også strammet inn på lånevilkårene etter finanskrisen. Den andre bedriften med over 50 ansatte er ”Industriproduksjon AS”. Disse to bedriftene er særdeles viktige byggesteiner for verdiskaping og  fremtidig vekst. Det er snart det eneste stedet som tar inn lærlinger og med  stor nok produksjon til å lage ringer i vannet for bedriftene rundt. De to bedriftene er ryggraden for hele næringslivet i kommunen, men tiden jobber mot våre lokale helter.

Hva kan vi gjøre med dette, LO leder? Aha, det er nettopp her problemet ligger…

Svaret fra departementet vedlagt under.

Finansdepartementets syn på formuesskatt og vekst

(Kilde: spm og svar fra partiene på Stortinget til Finansdepartementet)

  • Hvilken økt vekst i norsk økonomi ville man kunne forvente ved å fjerne formuesskatten? Tall ønskes også på lenger sikt.

«Hovedbegrunnelsen for formuesskatten er det offentliges behov for skatteinntekter, og fordelingshensyn. Generelt vil all skattlegging innebære et effektivitetstap ved at det vrir for eksempel arbeidstilbudet eller sparingen, noe som isolert sett vil ha en negativ
virkning på den økonomiske veksten. Den mulige effektivitetskostnaden ved formuesskatt
ligger i at den kan svekke incentivene til sparing og eventuelt vri sparesammensetningen som følge av forskjellig verdsetting av ulike formuesobjekter.

Det hevdes at norske investorer kan velge å investere i utlandet i stedet for i Norge for å unngå formuesskatt. Departementet vil minne om at formuesskatten i utgangspunktet ikke har
betydning for lønnsomheten for norske investorer av å investere i Norge sammenliknet med i andre land, ettersom formue i utlandet skal formuesbeskattes på lik linje med formue i Norge. For å slippe formuesskatt (på lovlig vis) må investoren faktisk bosette seg i et annet land som ikke har formuesskatt. En slik beslutning vil normalt basere seg på mer enn skattemessige forhold. Det er uansett vanskelig å se at investor har incentiver til å trekke seg ut av, eller unngå å investere i, lønnsomme prosjekter i Norge selv om vedkommende skulle flytte ut.

En samlet vurdering av mulige virkninger på den økonomiske veksten av å fjerne formuesskatten måtte inkludere virkningene av eventuelle inndekningstiltak, jf. at inntektene fra formuesskatten er anslått til om lag 14 mrd. kroner i 2011. Økning av andre skatter og avgifter vil i de aller
fleste tilfeller medføre vridninger som isolert sett kan virke negativt på økonomisk vekst. Tilsvarende vil inndekning gjennom utgiftsreduksjoner isolert sett kunne redusere veksten gjennom redusert aktivitetsnivå eller reduserte offentlige utgifter til formål som øker vekstevnen i norsk økonomi, blant annet utdanning, barnehager, forskning og investeringer.

På denne bakgrunn er det ikke mulig for departementet å presentere konkrete tall som svar på spørsmålet.»

Hva synes LO lederen om dette svaret? Eller kanskje på tide med en større utredning på tema fortsatt…


Si nei før du sier hei, Jens!

september 27, 2011

Jens Stoltenberg holdt en god tale til Arbeiderpartiets landsstyre på tirsdag. Han fortalte i en enkel stil om hvordan landene rundt oss har rotet seg bort i finanspolitikken. Det gjelder selvsagt ikke alle, men særlig PIGS-landene. De har gått inn for skattenivå som i USA og velferd som i Norden. Ifølge Jens en umulighet, og det er lett å være enig med ham her.

Det er derfor talen er god, fordi den bare skraper i overflaten – og gir det ønskede inntrykket om at kun Norge og de rødgrønne har skjønt det. Ikke ta opp gjeld, men spar det du kan til dårligere tider! Kanskje litt juks å ikke nevne at oljeprisen doblet seg fra 2005 til 2011 for den lille oljestaten Norge? Det har etterhvert gitt 125 mrd «ekstra»å benytte innenfor Handlingsregelen.

Jens advarer lobbyorganisasjoner og velgere om at de blir skuffet når statsbudsjettet kommer i neste uke. «Det vil komme protester i høst. Ja, kanskje sterkere enn vi har sett før. Og det vil komme høylytte krav», sa han. Det er et velkjent triks i læreboka, slik at folk forventer en hardere virkelighet. Kanskje blir innstrammingene en dråpe i havet? Vi må ikke glemme at dette kommer etter tidenes offentlige kjøpefest med finanskrisepakke mm.

Han går likevel sterkt ut når han sier at det skal bli «en dyd å si nei i høst». Enhver som følger politikere vet at økonomisk dydighet er vanskelig. Jeg anbefaler Jens å bruke det litt mer vanlige rådet fra erfarne økonomer i Finansdepartementet; nemlig «si nei før du sier hei» til både statsråder og lobbyister. Du kan aldri vite når TV2 ligger på lur med skjult kamera.

Hva kan det ligge av realiteter med varsel om kutt i statsbudsjettet?

– Det kan bety at skatteinngangen har sviktet og at penger til satsing er lavere enn de trodde før sommeren. Oljefondet sliter med å klare ca 3350 mrd ved inngangen til 2012, og det gir noen tapte mrd i handlingsrom.

– Det kan bety at flere tidligpensjonister under ny ordning har tatt penger fra andre gode formål.

– Det kan også bety at satsinger på enten samferdsel eller helse utsettes for å ha det i reserve hvis verden blir helt mørk?

– Eller det kan være at høyere trygdeutgifter igjen har tatt penger fra skole eller helse!

Jeg støtter fullt ut lavere offentlig utgiftsvekst nå, men vet at Keynes dukker opp så snart Jens har sjansen igjen. Det vil holde ledighet nede, men hindre nødvendig fornyelse.

Det som er sikkert er at en flertallsregjering med et sterkt faglig finansdepartement i ryggen kan gjøre snuoperasjoner på bakrommet. De har en mengde verktøy som anslag på vekst, ledighet og oljepris som kan «styres» noe. Videre er det stor usikkerhet om hvordan strukturelle (varige) skatter egentlig spiller inn på oljepengebruken. Ekspert- og metodeutvalget ledet av professor Holden (UiO) er nok ikke kommet særlig langt.

Det vi hadde trengt i Norge er et helt uavhengig finansråd, slik de har i Sverige, som kunne evaluert og sjekket den økonomiske politikken. Nå er vi alle hjelpesløse tilskuere til et fast budsjett-ritual hver høst.

En endring i skattenivå på 20 milliarder høres mye ut, men tenk på at det er innenfor feilmarginen i årlig anslag fra regjeringen de siste 3 årene!

«Alt på statsbudsjettet er anslag» sa ekspedisjonssjef Moum på et seminar. Ja, nettopp. Ingen har fasit på økonomisk kunnskap.

I tillegg til uavhengig finansråd vil mer dynamisk budsjettering med anslag på 2-3 års virkning på viktige områder forbedre budsjettopplegget. Alle skjønner jo at endring i skatt, bilavgift, trygd eller egenandel kan påvirke utover første budsjettår.

Og lavere dieselavgift for noen år siden fikk 7 av 10 nordmenn til å kjøpe dieselbil. Det er bevis godt nok. Her og for elbiler kommer det ifølge ryktene endringer. Det kalles fiskale avgifter som betyr «vi tar den fordi du tjener nok uansett».

Den forrige finanskrisen og rotet på borgerlig side reddet 2009-valget for Jens sist gang. Hvis vi skal se på Oslo, Trondheim og de mørke skyene over Euroland nå, ser det ut til å bli tøff kamp i 2013. Og hvis de rødgrønne kjører kutt i velferden i 2012-budsjettet, kan de dra på litt inn i valgbudsjettet? Jeg tipper at Dokka i Nordre Land trenger nye jobber og flere klistremerker med «Landsbyen Dokka!»

Men da skal vel Jens egentlig dydig holde seg til «nei før han sier hei»-linja?


Grønt gress og frisk luft ikke nok for unge kvinner

september 14, 2011

Morsom overskrift dette! Ikke vår denne gangen. Det er overskriften i Vårt Land over saken Aftenposten lagde 3.sept. lenke her http://m.vl.no/samfunn/article142573.zrm

AP sak http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article4216380.ece

Valget gikk i favør av Høyre denne gangen. Er det blitt slik at de unge som flytter fra mindre kommuner og inn til byene, endrer politiske preferanser?

Kan det være slik at Høyres fremgang skyldes at flinke jenter og gutter er blitt «slaver» av byens politiske strømninger?

Stemmer ikke disse unge slik deres foreldre gjør eller gjorde lenger?

Er tidligere odelsgutter- og jenter blitt til jobb- og karrieresøkende innbyggere i byen?

Er fersk melk fra egne kuer skiftet ut med Caffe latte på hjørnet?

Er det lokale treffstedet i Rendalen skiftet ut med nettdating og fest til 03.00 i Oslo?

Det er i hvertfall tydelig at Høyre i 2011 fikk flest velgere i byene, i store deler av landet, eks Trondheim.

Å beholde troen på SP politikk når man bor langt hjemmefra er nok ikke lett. Dersom det var spennende private jobber i hjemkommunen, ville hjemflytting være langt enklere.

Det partiet som klarer å overbevise «bønder i by’n» om beste helhetlige og fremtidsrettede politikk, gjerne litt grønn også – vinner nok valget i 2013!

**

Ta kontakt hvis dere ønsker en regionanalyse med fokus på forgubbing, fraflytting, babyboom eller innvandring. epost terje@nyanalyse.no

**

Låt: Delillos med Suser avgårde og Sveve over byen?


Formuesskatt negativt for distrikts-Norge!

juli 10, 2011

Vår historie om forskjeller i AS Norge:

”Solstrand” – en region som suser av gårde, feks Ulstein kommune

Vi lever i verdens rikeste land anno 2011. Oljeprisen er over 100 dollar per fat og oljeklyngen går så det suser. De siste 10 årene har AS Norge tjent seg enda rikere på fordelaktig utvikling i verdensmarkedspriser og vår egen råvareeksport. Import av ferdigvarer har også blitt billigere. Vi selger dyrt og kjøper billig. Reallønnsveksten til ansatte i oljerelatert virksomhet, finans og andre kunnskapsbaserte vekstnæringer er spesielt høy. Arbeidsledigheten er lav i internasjonal forstand, men for mange mennesker er parkert på passive trygdeordninger. Både byene på Østlandet og Vestlandet, samt boom-regionen Rogaland er preget av innflytting og boligprisvekst. Bedriftsetableringer har i mange kommuner økt med 20 prosent de siste 10 årene. Driftige gründere og entreprenører strømmer til regionen. Ungdom flest er positive til fremtiden. Utdannelses- og jobbmulighetene er gode. Det er blitt større forskjeller mellom gode og dårlige kommuner. Lokal velferdsproduksjon er i stor grad tuftet på innsatsen til innbyggere, bedrifter og deres eiere. Solstrand er en vekstkraftig kommune.

Se også DN sin artikkel om utkantkommunen Ulstein som slår byene http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2177772.ece

I kontrast til…

”Skyggedalen” – et sted i distrikts-Norge med problemer, feks Torsken i Nord-Norge eller Åmli på Agder.

Et helt annet sted i landet vårt ligger ”Skyggedalen” kommune hvor fraflytting og pessimisme råder. De unge har flyttet til storbyen for å ta utdannelse. Andelen eldre og uføre er høyest i landet. NAV kontoret er bygdas største arbeidsgiver ved siden av kommunen. Offentlige jobber er i flertall. Det finnes få grundere og kun to av bedriftene i kommunen har over 50 ansatte. Bedriften ”Møbelproduksjon AS” er en familieeid norsk virksomhet innen møbelindustri. Langt høyere lønnsvekst enn i konkurrentlandene i EU og lenger avstand til markedene gjør det vanskelig å konkurrere om markedsandeler både ute og hjemme. Eierne er frustrert over at formuesskatten tapper bedriftens egenkapital, uansett om driften viser underskudd. Banken har også strammet inn på lånevilkårene etter finanskrisen. Den andre bedriften med over 50 ansatte er ”Industriproduksjon AS”. Disse to bedriftene er særdeles viktige byggesteiner for verdiskaping og fremtidig vekst.

Det er snart det eneste stedet som tar inn lærlinger og med stor nok produksjon til å lage ringer i vannet for bedriftene rundt. De to bedriftene er ryggraden for hele næringslivet i kommunen, men tiden jobber mot våre lokale helter. Norge kan stå foran en stor utfordring hvor enkelte regioner på sikt lever på overføringer fra de mest produktive regionene eller statens oljerikdom. Det er en uheldig utvikling og som heller ikke sikrer å ta hele landet i bruk.

* Leder i Rogalands Avis 9.juli – trykk på bilde for større tekst

Vi skal se på tre forskjellige utviklingsløp for Skyggedalen kommune og næringslivet lokalt. I et optimistisk scenario klarer Regjering og Storting å finne frem til et kompromiss hvor formuesskatten på arbeidende kapital fjernes fra 2012. Det hele startet med at næringsminister Giske sa følgende i januar 2011: Vi kan ikke leve i lengden med at penger investert i bedrifter skattes som formue på en tøffere måte enn penger plassert i eiendomsmasse. Jeg tror det er åpenbart for alle at en eller annen gang i fremtiden må det bli en jevnere beskatning av ulike formuesobjekter”. Etter hvert kom politikerne på både høyre- og venstresiden til enighet om at Skyggedalen og store deler av distrikts-Norge lider unødig av en formuesskatt som nesten ingen andre land har. Videre er utfordringene for næringsvirksomhet utenom olje og energi store som følge av et høyt lønnsnivå og en sterk krone.

Det er tydelig fra analysen at bedriftenes produksjon i Skyggedalen var viktigere for sysselsetting, andel uføre, fraflytting og skatteinntekter enn i store byregioner. Samfunnsøkonomisk nytteverdi for lokalsamfunnet er større enn et isolert bedriftsøkonomisk syn på produksjonen. Det kan sies å være en markedssvikt som kan korrigeres ved en inngripen fra myndighetene slik at markedet fungerer mer optimalt. Dermed kan man argumentere for lavere bedrifts- og eierskatt i Skyggedalen enn i de store byregionene. Dette kunne i neste runde forbedre balansen til fordel for jobber utenfor storbyregionene.

Hva sier du Giske-  er du fortsatt med?

LO leder, Flåthen, er du åpen for å vite mer enn NyAnalyse fant i sin utredning?


Ny vekstboom i Norge – forsterker ulikhetene!

juni 9, 2011

Nye SSB tall idag.

Rått gode makroprognoser. Kun en ny finanskrise kan stoppe veksten i AS Norge nå?

 Og dersom en ny krise kommer, vil bare politikerne ansette enda flere i kommunale og statlige jobber. Muligheten for sløsing i offentlig sektor er stor, og gode reformer skyves ut i tid?

 Nye penger kommer inn pga høye oljepriser og mer skatteinntekter. Handlingsregel kommer under nytt press om fornyelse. Hva er riktig oljepengebruk fremover?

 Boligprisene rundt storbyene fortsetter oppover. Er det boble eller bare verdens sterkeste økonomi?

 Ledigheten kommer ned på nivåer under naturlig ledighetsrate, og lønnsveksten gjør det utrolig vanskelig for k-sektor utenom oljeklyngen.

 Jeg tror SSB er naive i sin tro om at kronen legger seg pent på 7,80 kr vs euro med en rentedifferanse mot 2,5-3% poeng, med så høye oljepriser, godt over 100 $.

 Det vil forsterke todelingen av næringslivet og regioner i Norge, hvor bare oljeklyngen og bedrifter tilknyttet offentlig etterspørsel vil overleve på mellomlang sikt.

 Kampen om de gode hodene og varme hendene tiltar. Vanlig k-sektor skvises av offentlig vekst og oljeboom!

Vanskelige avveininger i både penge- og finanspolitikken fremover. Og behov for nytt distriktspolitisk verktøy?

Se SSB makroprognoser her http://www.ssb.no/kt/

**

NyAnalyse leverer fakta og utredninger om utviklingen i regioner i hele Norge. Ta kontakt på epost terje@nyanalyse.no

**

Låt; Higher med Sly & the family Stone.


Distrikts-Norge sliter, fraflytting og færre kvinner!

juni 6, 2011

Kvinner forsvinner!

NyAnalyse har laget flere regionoversikter det siste året; og tendensen er klar; forgubbing, fraflytting og færre kvinner i alderen 20-39 år i småkommuner!

Som dere ser fra figuren over, er det en dramatisk nedgang for de små kommuner for kvinner i alderen 20-39 år. Hele 17 % færre i de mest fruktbare aldersgrupper enn for 10 år siden. I kommuner med under 3000 innbyggere.

For de store byene er det motsatt; 12% flere kvinner i alderen 20-39 år, som betyr ca 21.000 flere enn for 10 år siden. Det gjelder i byer over 80.000 innbyggere.

Forgubbing av landsbygda!

Det samme skjer med de eldre, seniorer og virkelig eldre.Se her:

I de minste kommunene under 5.000 innbyggere øker andelen seniorer og eldre (60+) opp mot 28% av befolkningen lokalt. Det er langt vanskeligere utfordring enn i de større kommunene, hvor unge mennesker flytter inn.

 Årsaken til forbedring i gruppen under 1000 innbyggere følger av at noen kommuner har kommet fra over 1000 personers gruppen i løpet av siste 10 år. Det er ikke en reell forbedring i småkommunene siste 10 år!

Ta kontakt med NyAnalyse hvis dere ønsker en regionoversikt på befolkning, kvinner, fraflytting, etableringer, bedrifter, eller annet! Epost er terje@nyanalyse.no

Vi leverer tall du har nytte av – raskt og til fornuftig pris!

Se også denne prognosen fra NHO på sysselsettingsbehov i Norge for 2011; store regionforskjeller der også!

 

Trykk på figur for å lese!