Verden i krise, Jens i skatteparadis?

januar 23, 2012

Europa sliter, USA er ingen kraftig motor for verdensøkonomien, men Asia og Brasil holder global vekst oppe. Ja, og lille Norge, Sverige og Tyskland klarer seg bra.

Fredag 20.januar kom de nye skattetallene fra SSB. De viste at Norge er en egen økonomisk planet. Staten og kommunene hentet inn ca 800 mrd kroner i 2011, som var hele 93 mrd kroner mer i skatteinntekter enn året før. En vekst på 13%, og oljeskattene står for over halvparten av denne veksten – drøyt 50 mrd kroner.

Bytte økonomi med Sverige – aldri i verden.

Spørsmålet er hypotetisk, men litt artig. Det hadde jo vært mer spennende å konkurrere med andre land i makro, uten massiv drahjelp fra olje og gass, men spenning er ikke alt her i livet. Norge har nylig passert Sveriges totale produksjon (BNP), og for mye lenger siden løpt fra svenskenes inntekt per innbygger. Jeg tror nok at Erna Solberg mente bytte statssjef – og ikke statskasse med svenskene?

Så i det året verden opplever enorme gjeldsproblemer, tar Jens Stoltenberg og finansdepartementet inn nesten 100 mrd kroner mer enn året før. Blant annet for å sikre velferden. Eller det vil si; Regjeringen har tatt inn 30-40 mrd kroner mer fra varige, strukturelle skatteinntekter de siste 4-5 årene. Svært få forstår denne beregningen, og særlig logikken ved at skattenivået skal være uendret.

Skatteparadiset til Jens er altså bygd på bla. et omstillingsdyktig næringsliv, økende reallønn, sterk handel og enorme oljeinntekter. Vi kan gjerne legge til en «touch» av nordisk likestilling innen utdanning, arbeids- og familielivet.

I et langt fattigere land trodde man at oljeinntektene kanskje kunne bli tilsvarende Tobakksavgiften i 1973-74 (oljemeldingen). I 2012 er anslaget ca 8,2 mrd kroner. Fra oljeskattene fikk man direkte inn 206 mrd kroner i 2011. Videre kommer det andre inntekter, som utbytte Statoil, skatt på lønn fra offshorearbeidere som tjener 60.000 i måneden osv.

Trykk på figur!

Oljeskattene øker med ca 33% fra 2010 til 2011. Se tall her http://www.ssb.no/skatteregn/

Og så er et par viktige spørsmål:

Hvor mye skal vi spare til neste økonomiske storm?

Hvor mye tåler norsk økonomi?

Det er ingen enkle svar. Det vil alltid gå utover noen grupper. Politikk er alltid en type prioritering mellom ulike gode formål. Et par hypoteser er:

For mye oljepengebruk på feil tidspunkt? Gir for rask industridød utenom oljeklyngen, tøffere tider for hotell og reiseliv! Ja, mange av jobbene i distriktene. I tillegg for lite press på effektive tjenester i offentlig sektor.

For lite oljepengebruk nå? Gir for dårlig veistandard, for mange fattige, lange helsekøer, for lite kvalitet i FoU, høyere skatter enn ellers, osv.

Passe oljepengebruk? God omstilling, lav varig arbeidsledighet, «god nok» konkurranseevne, reformvilje i offentlig sektor, og ikke minst en fortsatt sulten befolkning – på jobbskaping, suksess og mer kunnskap.

Men ingen vet egentlig hvor krittstreken går; de siste 10 årene er preget av viktige drivere som:

– Press nedover på importpriser i vestlige land fra Kina, som gir uvanlig lave renter.

– Svake europeiske økonomier som holder renter og lønninger nede i Europa.

– Asiatisk etterspørsel med press opp på oljepris og mange andre råvarer (metaller, fisk, skipsfart, ingeniørtjenester mv).

– Arbeidsinnvandring fra nye EU-land som Polen med press ned på lønnsøkning.

Kan det være slik at norsk økonomi er helt annerledes enn da Handlingsregelen og inflasjonsmålet kom inn i styringen av norsk økonomi for 10 år siden?

Bilde Aftenposten, Statsbudsjettdagen 6.oktober 2011:

Reklame

Borgerlig økonomisk kaos, eller nye takter?

november 23, 2011

Først til symbolene; nemlig de slagordene som beskriver alternativene til partiene. Krf satser på ”Barn og eldre først” og Venstre sier ”Folk først”. Mystisk likt i sentrum. Frp, som pleier å snakke om folk flest først,har denne gangen kjørt frem ”ambisjoner og handlekraft”. Er det et frieri til Høyre som har ”trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft”? En fusjon av slagordene til ett for de borgerlige mot 2013 blir ”trygghet for folket ved handlekraft og kunnskap først”! Det må nok effektiviseres ned med noen ord før valgkampen starter igjen.

Et veid gjennomsnitt av opposisjonspartienes skattelettelser for 2012 ville gitt ca 7 milliarder kroner i redusert skatt. Da har jeg vektet skatteforslag til parti med anslag på velgermakt i en tenkt firepartiregjering. Det er for eksempel nok til å kutte en fjerdedel av formuesskatten og redusert skatten på arbeid med noen tusenlapper. Hvis politikk var matematikk, er det altså mulig å justere ned skattenivået betydelig. Krf vil ha mest utfordring med et slikt kutt i skattenivået siden de faktisk øker skattene med 1,3 mrd kroner i sitt alternativ. De andre partiene vil ha problemer med Krf’s forslag om å innføre toppskatt trinn 3 på lønnsinntekter over 1,5 million. Hovedinnvendingen mot dette er at skattereformen skulle gjøre skatt på arbeid og kapital jevnere, og dermed hindre kreativ tilpasning.

Alle de fire borgerlige partiene på Stortinget har fremlagt sine alternative statsbudsjetter. Det er enighet om retningen i noen spørsmål innenfor forskning, frivillighet, privat sparing, momsreform og øremerkede u-landsinvesteringer i Statens Pensjonsfond. Partiene satt for første gang sammen på pressekonferanser og viste at de vil ha forandring for Norge. Men la meg se litt nærmere på skatter og oljepengebruken. Høyre og Frp har en profil på skattelettelsene som er ganske lik. Men på kvantitet er det fortsatt forskjeller. Frp kutter skatter og avgifter med drøyt 20 mrd kroner, og legger inn 5 mrd kroner i dynamiske effekter. Høyre kutter netto med ca 6 mrd kroner og har 300 millioner i dynamikk. Partiene foreslår omtrent samme kutt i formuesskatten med økninger i bunnfradraget og reduksjon i satsen. På skattereduksjoner på arbeid ligger Frp som vanlig noe høyere. Det er også slik at bilavgifter er det kun Frp som har ”råd” til å kutte. Det skyldes bla. at kutt i bistand og landbruk er ca 13 mrd kroner til sammen. I sentrum forsøker Krf og Venstre å øke grønne skatter og gi lettelser på arbeid, frukt og grønt samt sparing. Ingen umulighet å finne løsninger her. Venstre har 1 mrd kroner i skattelette, mens Krf foreslår drøyt 1 mrd kroner i økt skatt.

På oljepengebruken har det vært historisk store forskjeller mellom Frp og de andre partiene. For 2012 har de gjort et par grep som frir til de andre. Utenlandsbudsjettet – bruk av penger «uten» presseffekt ute – er borte. Videre er oljepengebruken sånn omtrent innenfor handlingsregelen – ”for de som er opptatt av det” skrev Frp selv. Nå vil jeg tro at H-regelen brytes i 2012 pga svakere vekst i finansdepartementets opplegg i RNB uansett. Hvis det legges noen milliarder på Frps oljepengebruk grunnet smart budsjettering, ville veid oljepengebruk for de fire partiene vært ca 1 mrd kroner utover regjeringen. I tillegg har Frp et par store ”under streken” (utenfor budsjett) bruk av penger på veifond og bompengegjeld. Men ingen er vel så naive at de tror politikk er matematikk uansett? Hvis viljen er til stede, kan budsjettalternativet for 2013 fra de borgerlige være langt mer samstemt!

Det som er farlig fremover er at dårligere tider ute og frykt for økende ledighet i Norge, kan gi alle partier en ustoppelig lyst til å bruke oljepenger. Da gjelder det å huske at målet ikke er å ansette 1.000-vis av nye byråkrater i stat og kommune, men at vi stimulerer næringslivet, støtter forskningen og bygger veier!

Bilde: ft.com

Sjekk lenke her http://www.ft.com/intl/cms/s/2/5749fbb8-100d-11e1-a468-00144feabdc0.html#axzz1eZejLRjB

Bra låt: «Blue lines» – med gruppen Massive attack.


Formuesskattedilemma

desember 13, 2010

Spørsmål til Finansdepartementet:

«Vi ber om at departementet drøfter de negative virkninger de anser at formuesskatt på næringstilknyttet kapital isolert sett har, og at virkningene konkretiseres og tallfestes der mulig»

Siste setning i svaret: «På denne bakgrunn er det ikke mulig for departementet å tallfeste isolerte effekter av formuesskatten«. Så enkelt, men akk så vanskelig.

Så tilbake til desember 2010:

Oslo må innføre eiendomsskatt på 1,8 mrd kroner hvis formuesskatten fjernes, sier eks-professor Hansen ved NHH. Den tekniske begrunnelsen hans er at deler av formuesskatten idag kreves inn av kommunene. Hvis ikke det er et slag under beltestedet, da vet ikke jeg.

Såvidt jeg vet er en fjerning av formuesskatten, begrunnet med trippelbeskatning på norsk eierskap (overskudd, utbytteskatt og formuesskatt), og et bidrag til å styrke næringsliv og eiermiljøer i Norge.

Det er vanskelig med formuesskatt og debatt i Norge. Motstanderne er har sittet i skyttergravene i minst 10 år allerede. Jevnlig kommer svart-hvitt angrepene frem i lyset. Et par eks er;

– fjerning av formuesskatt tar ca 12 mrd kroner fra annen velferd, feks eldreomsorg, skole og helsetjenester. Spm: Er du for eller mot god velferd?

– fjerning av formuesskatten skaper mer vekst og verdiskaping, så det koster ikke statskassen noe særlig! Spm: Er du for eller mot bedrifter?

– vi må ha skatt på formue fordi vi ikke har eiendomsskatt eller boligskatt! Spm: Vil du ha skatt på boligen din, istedenfor at «rikfolk» betaler?

– de rikeste skaper så mye verdier gjennom sine selskaper at nullskatt på privat hånd er et ikke-problem! Spm: Er det rettferdig at vanlige folk betaler 30-40% skatt (på inntekt), mens andre slipper unna?

Litt morsomt at eks-prof Hansen bruker at han betaler mer skatt enn 80 av 100 rikeste i Oslo (?) Hadde vært spennende å vite hva de samme personene betaler i skatt gjennom livet, sammenliknet med ex-professoren?

– Fordeling er så viktig og formuesskatt er det eneste som kan «fikse» en bedre fordeling i samfunnet!  Spm: Vil du at de rike blir enda rikere?

– Sverige og «alle» andre land i EU har fjernet formuesskatten. Spm: Hvorfor skal bare Norge beholde skatten som gir utflagging fra landet vårt?

Den nyanserte og trolig eneste sannhet i spørsmålet om formuesskatt er;

Det er noen vanskelige dilemmaer mellom bidraget til norsk næringsliv og særlig lokal jobbskaping i distriktene, mot et ønske om små forskjeller og at alle betaler skatt etter evne.

Jeg mener at det på samme måte som i debatten om kommunesammenslåinger er behov for mer kunnskap om konsekvenser, alternative tiltak og nytenkning.

Dersom vi skal holde diskusjonen om å fjerne formuesskatten på et saklig nivå, bør begge sider legge frem noe mer bearbeidet materiale enn et provenyanslag fra departementet og en fordelingstabell. Det gjelder å vise tiltak og sannsynlig virkning, og det gjelder å løse «nullskatteyter» problemet.

Alternativt må det sies tydelig og klart, gjerne med tall, at eierne betyr så mye for jobbene og betaler så mye gjennom sitt arbeid og engasjement over tid, at de «fortjener» lite skatt i noen år? De bidrar mye gjennom livsløpet og sine selskaper.

Og som bakteppe for diskusjonen har vi den enorme oljerikdommen og utfordringene med å innfase mrd’ene gjennom H-regel og bruk av penger på statsbudsjettet, uten en rask industridød!

Det er fristende med en bemerkning på oljepengebruken:

I Norge har vi vært så heldige at underliggende skatteinngang har økt med mange mrd’er de siste årene. Feks havner årene 2010/2011 med 15-20 mrd i høyere skatteinngang (varig=strukturelt) enn man trodde da budsjettet ble satt opp høsten før. Oljepengebruken gjør hopp og sprett med 25-30 mrd gjennom året. se her https://bluelines09.wordpress.com/2010/12/06/noen-ma-sta-opp-mot-finansmakta/

Skal vi fortsatt tro på at store reduksjoner i formuesskatten, vil medføre store kutt i viktig velferd?

Eller er det kanskje på tide å innrømme, at vi er så rike på olje- og gass, så en uheldig formuesskatt for annet næringsliv og eiere, er realistisk å redusere. På den annen side er vi så flinke og heldige i oljeklyngen at «symbolskatten» på eiere kan beholdes, hvis man kun ser på makroforhold. Andre næringer betaler regningen for dette. Men skal vi ikke bygge opp noe nytt – til etter oljen også?

Vi trenger mer kunnskap om konsekvenser og virkninger, men at til syvende og sist vil det være politiske avgjørelser som må tas.

Les også min artikkel i Samfunnsøkonomen nr9 2010, hvor jeg er innom ulempen med ettårige budsjett og lite langtidsvirkninger i anslag fra skatte- og trygdetiltak mv.

**

Låt: Tøff i pysjamas, med Delillos.


Finansdebatt: Les sjeføkonom Dørum i DN!

november 25, 2010

Følg finansdebatt her  http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7396814

Idag er det Finansdebatt om et budsjett og noen skattevirkninger som bare finansdepartementet mener de forstår. De har monopol på økonomisk kunnskap – vel jeg benekter dette. Og jeg er veldig inspirert av Dørum i DN, og flere økonomer i Samfunnsøkonomen.

Og la meg legge til følgende sitat fra Knut Moum, ekspedisjonssjef i findep;

Alt i statsbudsjettet er usikkert og basert på anslag! (seminar i nov)

Det er det lett å glemme i kampens hete. Jeg mener det gir rom for mangfold, andre tolkninger og andre beregninger. Kunnskap om disse sammenhengene finnes flere steder i samfunnet enn hos finansdepartementet, og vi trenger nyanser og konkurranse på dette området – som de fleste andre områder hvor videreutvikling er viktig!

Leder i Samfunnsøk avslutter slik; om 15-20 mrd i endrede akt korr.

 
 

«Kan man ikke lage bedre prognoser, bør man i det minste klart redegjøre for usikkerheten i tallene. Da unngår man konspirasjonsteorier om at prognosene bevisst fordreies i ugunstig retning for å sikre seg at finanskomiteen holder seg på matta.»

 

Til Dørum i DN:

For det er så mye riktig i det han skriver om den store usikkerheten om budsjettvirkningene;

* Er rødgrønn pengebruk riktig?

* Hvorfor er akt korrigeringene en gåte og inkonsistente?

* Fungerer egentlig budsjettindikatoren (fra uvanlig høyt utgiftsnivå og med sterkt varierende skatteinntekter)?

Hvis dere fortsatt er i tvil om at Finansdepartementet har monopol på «økonomiske forutsetninger» i AS Norge, les Samfunnsøkonomen nr 8, hvor forsker i SSB Holmøy tar tak i mye av det samme;

* Han spør; Er det faglige eller politiske hensyn som har ført til at Nasjonalbudsjettet i liten grad beregner makroøkonomiske virkninger av politikken? Svarer; Synes dette er en klar svakhet.

* Nasjonalbudsjettet bør sammenligne hovedprognosen med flere alternativer, og presentere effekter på flere variable i mer en ett år fremover!

I den samme Samfunnsøkonomen skriver (Bjørnstad og Prestmo, SSB) om en tilfeldig og uklar aktivitetskorrigering av bla. oljepengebruk og skatteinngang. De sier:

* I 2009 ville det strukturelle underskuddet på statsbudsjettet vært hele 2,9 mrd lavere, … dersom metoden også aktivitetskorrigerte sykepengeutgifter. Leste i avisen idag at 3 mrd er på vei tilbake pga lavere sykefravær igjen. Se tidligere Blogg!

Vi er kommet til et viktig veiskille hvor samfunnsøkonomiske maktsentra har muligheten til å velge mellom åpenhet og samarbeid til felles beste, eller å tviholde på gårsdagens monopoltilstander. I den sammenheng bør vi se på opprettelsen av et uavhengig råd, samt mer bruk av dynamiske virkninger og flerårig statsbudsjetter.

Les mer om mine meninger om dette i Samfunnsøkonomen 14.des.

*

**

Låt; Takin’ it to the streets, med Doobie Brothers.


Findep om dynamiske effekter: god jul og godt nyttår?

november 1, 2010
Frp spør om dynamiske effekter til finansdepartementet:
«Departementet skriver i Meld. St. 1 (2009-2010) at departementet slutter seg til arbeidsgruppen (for dynamiske effekter av skatte- og avgiftsendringer) sine konklusjoner. Hva er status i departementets arbeid på dette området? Kan man forvente større grad av beregning av dynamiske effekter i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet? Hvor mye dynamikk tar departementet i så fall sikte på å legge til grunn? SSB har beregnet en selvfinansieringsgrad for tall fra skattereformen 2004-2006. Hvordan forholder Finansdepartementet seg til det videre arbeidet?»

Svaret: Som omtalt i Meld. St. 1 (2009-2010) mener arbeidsgruppen at budsjettdokumentene bør inneholde analyser av de samlede virkningene av skatte- og avgiftsforslag, inkludert dynamiske virkninger, særlig for endringer av en viss størrelse og når det er sannsynlig at endringene kommer raskt.

I dag tar Finansdepartementet hensyn til endret konsum av en avgiftsbelagt vare når en avgiften endres. Dette gjøres ved å bruke faste elastisiteter i beregningene. Elastisitetene varierer mellom varegrupper. For alkoholavgiftene tas det også hensyn til endringer i konsumet av andre avgiftsbelagte produkter (såkalte kryssvirkninger). Disse virkningene innarbeides fullt ut i budsjettforslagene.

For skatteendringer inkluderes imidlertid atferdsendringer bare unntaksvis. Dette har sammenheng med at endringer i arbeidstilbudet ved skatteendringer vanligvis er mindre enn konsumendringene som følger av endringer i avgifter, samt at den avledete virkningen på sysselsettingen strekker seg mer ut i tid. I enkelte tilfeller, der virkningen på atferden antas å være vesentlig og komme raskt, legges imidlertid adferdsendringer til grunn i provenyanslaget. Departementet forutsatte f.eks. at FoU-kostnadene ville øke noe ved innføringen av Skattefunn i 2002, og regjeringen har også lagt inn dynamiske effekter av endringene i pensjonsskattereglene som foreslås for 2011.

Arbeidsgruppen anbefaler at for tiltak der virkningene antas å komme over tid, bør de dynamiske virkningene drøftes og langsiktige virkninger anslås i beskrivelsen av forslaget i budsjettdokumentene. Gruppen påpeker imidlertid at det i praksis kun vil være hensiktsmessig å behandle større skatte- og avgiftsendringer på denne måten, fordi mange endringer i skattereglene har beskjedne dynamiske virkninger og fordi estimeringer av arbeidstilbudseffekter og andre dynamiske effekter foreløpig er svært ressurskrevende.

Som omtalt i Meld. St. 1 (2009-2010)slutter Finansdepartementet seg til konklusjonene i arbeidsgruppens rapport. Departementet vil, i tråd med anbefalingene fra arbeidsgruppen, påpeke at det er i tilfeller med større omlegginger i skattesystemet, at det vil være hensiktsmessig å presentere dynamiske virkinger. Kravet til forsvarlig og realistisk budsjettering tilsier at dynamiske virkninger kun bør inkluderes i årlige budsjettanslag dersom det er overveiende sannsynlig at de vil komme på kort sikt. Som anslagene fra Statistisk sentralbyrå rapport om selvfinansieringsgraden av skattereformen 2006 viser er utslaget i arbeidstilbudet som følge av skatteendringer ofte forholdsvis begrenset på kort sikt, og virkningene vil avhenge av hvor raskt det økte arbeidstilbudet slår ut i høyere faktisk sysselsetting»

Jeg synes det er lite konkret og få prinsipper som gjør at findep er bundet til å budsjettere med dynamiske effekter. Det er mer et ønske om god jul og godt nyttår, men i dagens finanspolitiske regime har jeg sluttet å tro på julenissen…

**

Låt: Stubborn kind of fellow, med Marvin Gaye (slutten av 60-tallet, men nyere enn findep sine statiske modeller…?) 


Finansavisen: Look to Denmark på skatteeffekter

juni 3, 2010

I Danmark har de altså funnet ut at effekter fra lavere toppskatt gir gode langsiktige effekter på valg av utdanning og innsats/kvalitet i arbeidslivet.

Ja, faktisk like store effekter som fra økt arbeidstilbud, beregnet til 2,4 mrd av en skattelette (toppskatt) på 5 mrd.

Hvis verden er symmetrisk, som den selvsagt ikke er, vil det kunne doble effekten til SSB (på hhv 17,35 eller 56% tilbake til statskassen) fra lettelser i toppskatt. Det blir faktisk skikkelig dynamikk! Men danske skatter er høyere i utgangspunktet.

NB!

Da har vi ikke tatt med at nordmenn er VM i «gjør det selv arbeid» på hus og hytte, og at lavere skatt gjør det mindre lønnsomt.

I tillegg er svart arbeid påvirket av skattenivå, selv om det er vanskelig å utrede skikkelig…

Les saken i Finansavisen her;

http://www.nyanalyse.no/mediaarkiv/FA03062010.jpg

**

Låt: Let’s Practise, av Lindstrøm & Christabelle (2010).


Voodoo-skatte-fornyelse!

juni 1, 2010

Jeg har tidligere skrevet mye om rapporten til SSB fra sommeren 2008. Her slo byrået fast at over halvparten av skattelettelsene på arbeid i 2004-2006 (skattereformen), kom tilbake til statskassen. Det dreide seg faktisk om 4,5-5 mrd kroner i dynamiske effekter. Kraftige konklusjoner fra forsiktige forskere. les mer her: https://bluelines09.wordpress.com/2009/09/04/slipp-lotte-arbeid-fri-halv-pris-pa-h%c3%b8yres-skattelette/

Det var lovet at en «intern» arbeidsgruppe med Finansdepartementet og SSB skulle legge frem en ny rapport senest i august 2009 (før valget). Den kom først i statsbudsjettet 2010, og gjorde noen halvhjertede forsøk på å trekke ned virkningene fra tidligere SSB analyse. Likevel står det meget tydelig i Nasjonalbudsjettet 2010 at:

» Dette fjerner imidlertid ikke svakheten ved dagens provenyanslag, nemlig at en i enkelte tilfeller ikke tilordner et «korrekt» (langsiktig) proveny til den enkelte skatte- eller avgiftsendringen som foreslås.» og videre anbefaler de tydelig nok at:

» Arbeidsgruppen mener at budsjett dokumentene bør inneholde analyser av samlede virkninger av skatte- og avgiftsforslag, inkludert dynamiske virkningeer…»

Det blir utrolig spennende å følge med på når finansdepartementet kommer med bedre anslag som er mer i tråd med virkeligheten. For selv om skatteletter sjelden er selvfinansierende er det helt feilaktig metode som benyttes i dagens budsjettfremleggelse og påfølgende stortingsbehandling.

I forrige uke kom det en ny analyse fra SSB hvor hele 5 forskere står bak. De ser på tre skattereduksjoner som alle utgjør ca 5 mrd i dagens opplegg: Økning av grense for hvor toppskatten slår inn med 84.000 kr til 525.000. Eller redusert sats i første trinn av toppskatt fra 9 til 4,8%. Og tilslutt økt personfradrag med 6000 kr.

Konkusjonene viser at økende arbeidstilbud slår mest ut for lavere sats i toppskattetrinn 1 og har en dynamisk effekt på ca 17% eller som de selv skriver «kan en type reduksjon i marginalskatten ha en selvfinansieringsgrad på nærmere en femtedel av skatteendringen.»

Videre gjør SSB forskerne en makrotilnærming ved hjelp av MODAG-modellen og finner der en betydelig større «dynamisk effekt» på rundt 35%. De skriver at «I forhold til en initial budsjettsvekkelse på 5 mrd kroner kommer om lag 35 prosent tilbake til offentlig sektor når vi ser på budsjettbalansen de første årene

Så uansett om den dynamiske effekten av skattelette på arbeid er 17%, 35% eller 56%, er konklusjonene helt entydig på at dagens budsjettberegning er misvisende.

I tillegg er det viktig å være klar over at personer under 26 år og over 62 år, selvstendig næringsdrivende og menn i «utenforskapet» ikke er med i noen av analysene. Det er grupper som kan være mer sensitive for endringer i skatt enn gruppene som er med. Langtidseffekter fra skatteendring som er en viktig del av de danske dynamiske effektene (utdannings- og jobbvalg), er heller ikke forsøkt analysert.

Det får faktisk store utslag i praktisk politikk ved at partier som har større skattereduksjoner må finne flere kutt i sine alternative budsjett enn nødvendig. Nettopp derfor er en budsjettreform viktig å få til snart. Både for troverdigheten til alternativene i det politiske landskap og fornye metodene. Det bør være et utvalg som inkluderer uavhengige eksperter, gjerne et «finansråd» eller NOU-utvalg.

I folkeopplysningens tjeneste er det på tide å gravlegge vulgær-retorikk og finne bedre løsninger.

**


Unge Høyre budsjett eller juks fra Frp?

november 16, 2009

Det er kanskje naturlig at Unge Høyre og Frp står på samme linje i mange saker. Mer utålmodig på skattekutt, kraftige reduksjoner til bøndene og større bistandskutt – enn moderpartiet.

Unge Høyre sjef Henrik Asheim ville da også kutte i statsbudsjettet med 22 mrd hørte jeg på radio i forrige uke. Han tok ett oppgjør med forsiktig H budsjettprofil. Det er hans rett, men litt «tøff i pysjamas»…

Nyhet: Frp la idag frem et budsjett med 1,5 mrd i kutt sammenliknet med de rødgrønne – og det er historiske tall. Etter 30 mrd mer for ett år siden! Og 15-22 mrd i årene før. Du tror det ikke før du får se det!?

Frp leverer «bare» 18 mrd i skattekutt. Sånn cirka 3 ganger Høyre sitt forslag.  De øker veisatsingen med nær 50 mrd – men er det over 10 år og hvor mye kommer utenfra budsjettet – fra et gigant veifond? Det som er bra, er at disse sakene vil alle borgerlige partier prioritere! På kunnskap er de klart svakere enn Høyre.

Hvor mye nærmere Høyre kommer Frp med sitt budsjett?  Litt, men ikke så mye. Frp gjør noe litt uvanlig med budsjettmetoden. De legger inn ca 8 mrd i «dynamiske trygdeeffekter». Det er troen på egne tiltak som gir lavere dagpenger, sykepenger og uførhet. Hvorfor de ikke gjør det på skattelettene er mer uforståelig for meg?

Regner vi tilbake disse pengene er kanskje Frp budsjettet rundt 8 mrd mer ekspansivt, og et stykke unna Høyres alternativ.

Poeng: Det er bra de utfordrer Finansdepartementet – både på metode og anslag på ulike konsekvenser! Det trengs.

Poeng: Men de tar kanskje litt mye møllers tran, ved å legge inn så mange mrd i effekter det første året. Det er en likevel en viktig debatt – da opposisjonspartiene alltid er slaver av de svar finansdepartementet serverer.

Derfor er det litt Unge Høyre stil over Frp – men aller mest et klart «signal» om at Regjeringen bruker for mye «peng».

Men litt juks er det jo, for med Frp metoden er Høyres budsjett mange flere mrd strammere enn de forsiktige 2,3 mrd’ene.

Ellers går ryktene om at Høyre igjen går forbi Frp på neste måling!

**

Låt: Fools Gold – the Stone Roses (1989)