Borgerlig økonomisk kaos, eller nye takter?

Først til symbolene; nemlig de slagordene som beskriver alternativene til partiene. Krf satser på ”Barn og eldre først” og Venstre sier ”Folk først”. Mystisk likt i sentrum. Frp, som pleier å snakke om folk flest først,har denne gangen kjørt frem ”ambisjoner og handlekraft”. Er det et frieri til Høyre som har ”trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft”? En fusjon av slagordene til ett for de borgerlige mot 2013 blir ”trygghet for folket ved handlekraft og kunnskap først”! Det må nok effektiviseres ned med noen ord før valgkampen starter igjen.

Et veid gjennomsnitt av opposisjonspartienes skattelettelser for 2012 ville gitt ca 7 milliarder kroner i redusert skatt. Da har jeg vektet skatteforslag til parti med anslag på velgermakt i en tenkt firepartiregjering. Det er for eksempel nok til å kutte en fjerdedel av formuesskatten og redusert skatten på arbeid med noen tusenlapper. Hvis politikk var matematikk, er det altså mulig å justere ned skattenivået betydelig. Krf vil ha mest utfordring med et slikt kutt i skattenivået siden de faktisk øker skattene med 1,3 mrd kroner i sitt alternativ. De andre partiene vil ha problemer med Krf’s forslag om å innføre toppskatt trinn 3 på lønnsinntekter over 1,5 million. Hovedinnvendingen mot dette er at skattereformen skulle gjøre skatt på arbeid og kapital jevnere, og dermed hindre kreativ tilpasning.

Alle de fire borgerlige partiene på Stortinget har fremlagt sine alternative statsbudsjetter. Det er enighet om retningen i noen spørsmål innenfor forskning, frivillighet, privat sparing, momsreform og øremerkede u-landsinvesteringer i Statens Pensjonsfond. Partiene satt for første gang sammen på pressekonferanser og viste at de vil ha forandring for Norge. Men la meg se litt nærmere på skatter og oljepengebruken. Høyre og Frp har en profil på skattelettelsene som er ganske lik. Men på kvantitet er det fortsatt forskjeller. Frp kutter skatter og avgifter med drøyt 20 mrd kroner, og legger inn 5 mrd kroner i dynamiske effekter. Høyre kutter netto med ca 6 mrd kroner og har 300 millioner i dynamikk. Partiene foreslår omtrent samme kutt i formuesskatten med økninger i bunnfradraget og reduksjon i satsen. På skattereduksjoner på arbeid ligger Frp som vanlig noe høyere. Det er også slik at bilavgifter er det kun Frp som har ”råd” til å kutte. Det skyldes bla. at kutt i bistand og landbruk er ca 13 mrd kroner til sammen. I sentrum forsøker Krf og Venstre å øke grønne skatter og gi lettelser på arbeid, frukt og grønt samt sparing. Ingen umulighet å finne løsninger her. Venstre har 1 mrd kroner i skattelette, mens Krf foreslår drøyt 1 mrd kroner i økt skatt.

På oljepengebruken har det vært historisk store forskjeller mellom Frp og de andre partiene. For 2012 har de gjort et par grep som frir til de andre. Utenlandsbudsjettet – bruk av penger «uten» presseffekt ute – er borte. Videre er oljepengebruken sånn omtrent innenfor handlingsregelen – ”for de som er opptatt av det” skrev Frp selv. Nå vil jeg tro at H-regelen brytes i 2012 pga svakere vekst i finansdepartementets opplegg i RNB uansett. Hvis det legges noen milliarder på Frps oljepengebruk grunnet smart budsjettering, ville veid oljepengebruk for de fire partiene vært ca 1 mrd kroner utover regjeringen. I tillegg har Frp et par store ”under streken” (utenfor budsjett) bruk av penger på veifond og bompengegjeld. Men ingen er vel så naive at de tror politikk er matematikk uansett? Hvis viljen er til stede, kan budsjettalternativet for 2013 fra de borgerlige være langt mer samstemt!

Det som er farlig fremover er at dårligere tider ute og frykt for økende ledighet i Norge, kan gi alle partier en ustoppelig lyst til å bruke oljepenger. Da gjelder det å huske at målet ikke er å ansette 1.000-vis av nye byråkrater i stat og kommune, men at vi stimulerer næringslivet, støtter forskningen og bygger veier!

Bilde: ft.com

Sjekk lenke her http://www.ft.com/intl/cms/s/2/5749fbb8-100d-11e1-a468-00144feabdc0.html#axzz1eZejLRjB

Bra låt: «Blue lines» – med gruppen Massive attack.

143 milliarder oljekroner ble aldri brukt! Ansvarlig?

Hvor går egentlig grensen for ansvarlighet?

Det er noen store avvik fra statsbudsjett til realitet, og dette viser hvor vanskelig det er med økonomiske prognoser og budsjett for oljepengebruk.

Samtidig mener jeg det betyr at 10-15 mrd kroner i merbruk på statsbudsjettet ikke kan bety himmel eller helvete for norsk økonomi. Det er hvordan pengene blir brukt som er viktigst, og hvordan valutamarkedet oppfatter signalene fra regjeringen. For at kronekursen ikke skal sprette i været og skade eksportnæringene.

I finanskriseåret 2009 hoppet oljepengebruken raskt opp til 100 mrd kroner. Men vi benytter fortsatt historisk mye oljepenger i 2010-2011 eller 210 mrd kroner. Det er likevel nær 80 mrd mindre enn anslaget til departementet. Blir da effekten helt ulikt det man trodde året før…?

– Er det riktig eller uklok pengebruk? Det avhenger av hvem man spør – og ikke minst når man spør!

Fasiten viser at oljepengebruken (faktisk, oljekorrigert underskudd) er blitt ca 143 mrd mindre enn Regjeringen trodde i statsbudsjettet, høsten før, over de siste 6 årene!

Det er basert på departementets eget svar, hvor jeg har tatt med ett år ekstra – 2011. Foreløpig er oljepengebruken 2011 nedjustert til 106 mrd i NB 2012 vs anslag på 135 mrd året før. Over disse 6 årene samlet betyr det ca 24 mrd i mindre oljepengebruk i gjennomsnitt.

Hvordan er det mulig å slå fast hvor grensen for ansvarlig skattepolitikk og oljepengebruk, tilpasset situasjonen i norsk økonomi, egentlig går?

Også andre tall er vanskelige å anslå. Finansdepartementet har ligget under på samlet lønnsvekst i 5 av 6 siste år. Klart mer lønnsvekst enn anslaget i budsjett er det vanlige.

Men olje og skatt fikser dagen. For helt tilsvarende på oljeprisen, hvor departementet lå under i 5 av 6 år. Høyere inntekter fra oljesektoren enn budsjettert (avhenger også av volum).

Det er langt høyere skatteinntekter fra ansatte og næringslivet som i stor grad har gitt lavere oljepengebruk enn forventet de siste 6 årene. Mener det er ca 123 mrd kroner høyere skatteinntekter nå i samme kroneverdi.

Vi kan slå fast at samfunnets diskusjon om bruk av oljepenger kun foregår i svart-hvitt, mens virkeligheten går i farger. Jeg ser frem til en mer nyansert diskusjon om skatt og oljepenger fremover.

Venstre på Stortinget har spurt Finansdepartementet og fått svar;

Spm: Jeg ber om en oversikt over hvilke nivåer regjeringen har lagt til grunn for hhv arbeidsledighet (AKU-ledighet), oljepris (råolje pr. fat), vekst i BNP for Fastlands-Norge, den reelle underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter, oljepengebruk (oljekorrigert overskudd) og lønnsvekst ved samtlige statsbudsjett fra 2006 til 2011 og hva det faktiske regnskapet for de samme årene har vist?

Svar: Tabellen nedenfor viser Finansdepartementets anslag for arbeidsledighet, oljepris, vekst i BNP for Fastlands-Norge, reell underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter, oljekorrigert overskudd og årslønnsvekst for årene 2006–2011 i nasjonalbudsjettene 2006-2011 og nasjonalregnskapstall for årene 2006-2010.

Se de oppsiktsvekkende tallene under. Trykk på tabell for å lese!