Sydenturisme hele året og netthandel gir konkursspøkelse

Hva skjer med verdens rikeste land?

Benyttes all økning i kjøpekraften til ferier og forbruk i utlandet?

Nye tall fra det blå regjeringsbudsjettet viser til over 40 % vekst i ferie og forbruk i utlandet fra 2009, men konsumet her hjemme kun har steget med 10 %.  

For ett år siden trodde finansdepartementet på 4 % vekst i privat konsum for 2013. God lønnsvekst, lave renter og høy sysselsetting ville sikre dette.

Fasiten eller ny prognose for 2013 er halvert til 2 % vekst. Da er det ikke rart at konkursene øker med historiske vekstrater på 20-35 %.

Forklaring 1 – Nordmenn og særlig seniorbølgen bruker ekstrapengene i utlandet.

Overhørt på t-banen: «vi dro til London med 3 tomme kofferter for å kjøpe klær og sportsutstyr og kom hjem med 3 fulle». Vi drar langt oftere ut av landet og flere har feriehus i utlandet.

De store seniorkullene drar enda oftere på ferier og tilbringer mer og mer tid i andre land.

Forklaring 2 – Alle pengene er brukt på dyre boliger!

Boligkjøp er mål nr 1 for nordmenn flest. 77% eier sin egen bolig som er på verdenstoppen i selveierskap.  Når boligene er blitt så dyre vil det være mindre igjen til økt forbruk?

Det kan være en forklaring, men ikke nok til 100% forståelse. En annen mekanisme kan være at levestandard, dvs ting og tang vi kjøper, har nådd en metning. Ifølge Norsk Monitor er nordmenn flest mer mette på materielle goder enn noen gang siden 1985.

Forklaring 3 – Internett er kommet for å bli.

De fleste nordmenn kjøper snart musikk på nett, film på nett, blomster på nett og middag på nett? Ja, i Storbritannia står det for 4% av dagligvarehandelen, i Norge kun 0,5% foreløpig! Uansett kjøper ikke minst unge mennesker i dag elektronikk, og masse annet fra norske og utenlandske nettsteder. Det er nok grovt undervurdert i SSB tallene på forbruket vårt?

Jeg tror at den trenden vil fortsette. IKEA starter nettbutikk, og jeg slipper gjerne 2 timer vandring på Ikea.

Forklaring 4 – Globalt arbeidsliv?

I tillegg er det mange flere nordmenn som jobber i internasjonale virksomheter. De kan handle taxfree på jobbreiser. De handler klær og annet utstyr hvis de har en halv dag fri osv.

Samtidig er mange nye landsmenn arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa og Sverige. De har lavere nivå på forbruk og hamstrer når de er hjemme. Dermed følger ikke økt jobbvekst og konsum samme trend lenger?

Forklaring 5 – Spa-samfunnet er her…

Hvis du har de fleste varer, flatskjermer og materielle goder er det tjenester og reiser som overtar. Da blir det til at flere gir SPA, weekend-Tur og opplevelser i julepresang.

Hvis du fortsatt lurer på hvorfor konkursbølgen treffer Norge og butikkene her til lands, er det tøffere konkurranse om kundene og høye lønninger som er svaret.

Fordelen er at vare- og tjenestetilbudet er billigere og mer omfattende enn noensinne for nordmenn.

For norske kjøpmenn og butikker er innovasjon og nye produkter et «must» for å overleve!

Reklame

Et Oljeeventyr fra virkeligheten

Det var en gang en samfunnsøkonom som het Jens. Han ble statsminister i verdens rikeste land. For å sørge for at oljepengene skulle bidra til alle fremtidige generasjoner, snekret han og Øystein Olsen en regel. Ikke bruk mer enn 4%  eller avkastningen av oljefondet Norge har på bok, befalte Jens og Øystein. De kalte regelen over alle regler for Handlingsregelen. Hvordan gikk det med egentlig med dette rare landet?

Rikdommen vokste og vokste…

Gjennom mer enn 10 år har alle troverdige økonomer med makt og innflytelse i AS Norge holdt på seg til den hellige regelen. Den er veiledende i sin form, men ansvarligheten er bastant.

I løpet av denne perioden ble norsk økonomi truffet av flere sjokk. Globaliseringen og Kinas inntog i WTO (2001) gjorde Norge enda rikere ved at oljeprisen doblet seg fra 30 til 60 dollar. Senere fikk dette annerledeslandet tilgang på millioner av nye hender fra utvidelsen av EU med de øst-europeiske statene i 2004. Oljepengebruken steg til nye høyder under Finanskrisen, men det var god gammeldags Keynes-politikk – og Jens holdt arbeidsledigheten i sjakk ved å bruke milliarder på milliarder.

Selv med tre globale sjokk – lavere prisimpulser fra Kina-effekter, kraftige oljeprisøkninger og bytteforhold i handelen som unike bidrag, betydelig tilgang på arbeidskraft som stoppet lønnsjaget i flere bransjer og full stopp i handelen, var det ingen grunn til å korrigere handlingsregelen til Jens.

I dette landet levde alle lykkelige uvitende om at oljeavhengigheten økte, konkurransekraften forsvant og arbeidslysten hadde fått en smell. Bilkøen var enorme på torsdag ettermiddag mot fjellet eller sjøen. Produktiviteten og våre gevinster i handel med nye stormakter lot oss være konger for en dag! Den egentlige regningen ble sendt videre til neste regjering og statsminister Erna Solberg.

Blå styring på vei

Ved fremleggelsen av sitt første statsbudsjett gjorde Siv og Erna en fantastisk unna manøver i tråd med handlingsregelens prinsipper. Etter at Siv var blitt oljepengebruk prinsesse og rådde over vever- og skredderøkonomene i Finansdepartementet, som hennes parti hadde vært skeptiske til, var det endelig Frp-time. Fra statsbudsjettet til Jens ble lagt fram 14.oktober til 8.november steg oljefondet med ufattelige 250-300 milliarder kroner som følge av tilfeldigheter ute i den store verden, eller god kapitalforvaltning.

Samkjøringen med at 1000-vis av unge eldre tok ut tidlig pensjon i alderen 62-66 år, og 140.000 babyer fra 1946-1947 ble alderspensjonister, stjal mye av handlingsrommet i pengebruken. Heldigvis viste det seg at 125.000 nye pensjonister siden 2010, også skaffet landet skatteinntekter. 64% av unge, friske eldre under 67 år, jobbet nemlig mye eller lite – på si.

En klart lavere økonomisk prognose fra økonomene i finansdepartementet gjorde det mulig å benytte handlingsregelen til å øke pengebruken. For når økonomien bremser er det lov å benytte mer oljepenger, sa den ansvarlige Frp-statsråden.

Genialt ansvarlig

Svennestykket fra Siv og co ble dermed like genialt som det var artig for Norges økonomiske elite. Det ble lagt frem et statsbudsjett som var mer ansvarlig enn Jens’ sitt, men det inneholdt mer penger til satsinger og valgløfter.

Ingen bønder gråt i gatene. Ingen sentralbanksjef truet med høyere renter. Alle Høyre-folk i hus og hytte hadde ansvarligheten i behold.

Industrien pustet lettet ut, forskningen fikk mer, noen skatteletter kom det og lærerne ble sendt på mattekurs.

Annerledeslandet var fortsatt annerledes. Bare blå i fargen og med krigsplaner for 2015-budsjettet.

Tiden går og Handlingsregelen består. Og folket levde lykkelig uvitende alle sine dager.

Pengene flyr ut av landet

Nordmenn reiser mer og mer. Vi kjøper varer og tjenester i utlandet. Vi investerer i feriehus i land som Spania, Sverige og Danmark.

Oljerikdommen gjør det mulig.

Sterk krone gjør det billig.

Fra 2001 til 2011 har nordmenn økt antallet eiendommer i utlandet fra ca 8.000 til hele 51.400 feriehus og andre eiendommer. Det må sies å være en utrolig utvikling som beviser rikdommen på oljeberget.

Samtidig som finanskrisen har herjet med våre europeiske naboland har «ola og kari» også gjort store investeringer gjennom Oljefondets oppkjøp i Regent street i London og deler av Paris.

Enorm vekst i kjøpekraften

Norske lønninger øker langt mer enn hos våre handelspartnere. Siste tall fra TBU: Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri var i 2012 anslagsvis 69 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, målt i felles valuta.

En reell vekst i kjøpekraften på ca 40 prosent er unikt for et allerede velutviklet samfunn. Og hva går pengene til?

• Flere og lengre reiser
• Mer fritid
• Bolig, hytter og leiligheter i utlandet.

Reiseundersøkelsen til SSB viste at særlig utenlandsreiser har økt de siste 10 årene, ja, faktisk med ca 50 prosent, hvis 2012 tas med i bildet. De skriver følgende;

«Reiseundersøkelsen viser at vi nordmenn hadde nesten 23 millioner overnattingsreiser i

2010. Det vil si at hver person har om lag seks reiser hver i løpet av året. Om lag hver tredje overnattingsreise gikk til utlandet. Det har vært økning i reisevirksomheten siden 2004, der

antall utenlandsreiser har økt mest» . Det er kommet nye tall på flygninger som viser at det er langt høyere i 2012.

Pengene flyr altså ut av Norge!

Les mer her http://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/_attachment/64966?_ts=136e383e288

Hva skjer fremover?

Både eldrebølgen og flere senioransatte med mer ferie, gode avspaseringsmuligheter i særlig offentlig jobber, og fleksibel arbeidstid (frynsegode) bør sikre høy reisevirksomhet fremover.

Økonomi, rente og arbeidsmarked motstrider ikke dette.

Et større omfang av innvandrere i Norge vil også bety flere reiser «hjem» og mer forbruk i utlandet.

NB! Ifølge Aftenposten kostet en Mallorca-tur 1525 kr ved oppstart i 1959, som tilsvarer ca 17.000 kr i dag. Heldige nordmenn får mye mer igjen for feriepengene i 2013…

Gladmeldingen fra Norges Bank?

Jeg har vel sjelden opplevd en så feststemt sentralbanksjef.

Ja, han er bekymret. Det skal en mann i hans stilling være. Alltid. Uansett.

Men det er en optimistisk årstale der han slår klart fast hvor heldige vi  er i Norge med oljerikdommen. Han sier faktisk tydelig at den vil vare lenge; uvanlig for en sentralbank, men jeg liker det jeg hører…

”Norsk økonomi er i en særstilling. Rikdommen i vår tid er ikke kortvarig. Vi vil trolig nyte godt av inntekter og positive impulser fra oljevirksomheten i mange tiår fremover”.

Han avslutter mer tradisjonelt med å advare oss alle mot overbegeistring;

”Men kilden springer ikke evig. Skal vi opprettholde velferden over tid og redusere sårbarheten mot fall i oljeinntektene, må vi få frem flere lønnsomme investeringer også i fastlandsøkonomien – både i offentlig og i privat sektor. Og vi må i større grad stimulere til deltagelse i yrkesliv og verdiskaping”.

Det var likevel en ganske optimistisk sentralbanksjef som ga oss sine perspektiver på norsk økonomi i går.

Andre viktige budskap var:

Vi er blitt enda mer oljeavhengige, og nærmere 2/3 av vår eksport er i  dag tilknyttet oljevirksomheten.

Norsk økonomi ser på overflaten helt utrolig ut med god vekst og lav arbeidsledighet, men vi bør helst ha flere ben å stå på. Og oljeinntektene driver opp lønninger, boligpriser og gjeld.

Vi jobber langt mindre enn våre naboland, og en stor andel av suksessen i Norge de siste 10 årene er høye priser på det vi selger og lavere importpriser. Det kan snu tilbake.

Olsen er også bekymret for at vi er mindre produktive enn tidligere. Det skyldes i stor grad en kraftig arbeidsinnvandring og at ”sysselsettingen har kommet i arbeidsintensive sektorer med relativt lav produktivitet”.

Han er tydelig på at offentlig konsum har vokst langt mer enn investeringer. Det går rett inn i Stortingsvalgkampen 2013, hvor partiene slåss om veiinvesteringer opp mot andre formål.

På næringspolitikken blander han seg indirekte inn i både skattediskusjonen (fomuesskatt), og Holden 3 med kostnadsnivået:

» …både i offentlig sektor og i det private næringslivet på fastlandet har vanskeligheter med å finne lønnsomme investeringsprosjekter.»

Tolkningen: Offentlige lønninger og oljeklyngens enorme vekst skviser vanlig næringsliv, veibygging og andre viktige investeringer. For en gavepakke til borgerlige politikere…

Noen må jobbe mer. Noen må snakke sammen. Men utviklingen i Kina betyr mer enn noe annet?

Ja, for en gladmelding Olsen leverte til norsk samfunnselite!

Sette byens boligmarked på hodet?

STERK ETTERSPØRSEL

Mennesker som kommer til Norge har behov for arbeid og tak over hodet. Sysselsettingsbehovet, spesielt innen visse bransjer, er for tiden meget stort. De nye gruppene arbeidsinnvandrere til norsk industri og byggbransje har en høyere inntekt enn tidligere innvandrergrupper. Vi trenger denne ekstra arbeidskraften i Norge for å holde hjulene igang! Etter hvert kommer også familien til Norge og flere ønsker å bosette seg over lenger tid.

Da øker etterspørsel etter boliger mer fundamentalt enn ved kortvarige opphold ved tidsbegrensede oppdrag. Vi ser også oftere eksempler på at polske familier kjøper egen bolig (se oppslag http://www.osloby.no/nyheter/Polakkene-bosetter-seg-i-Norge-5323821.html).

STORBYEN LOKKER

Samtidig er det slik at en stor andel av innvandrergruppene kommer til hovedstaden og de større byene. Det er slik at konsentrasjonen til Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland av alle innvandrere ligger på mellom 60 og 70 prosent andel av samlet innvandring til Norge. Derfor må det bygges mer, og kanskje spesielt tilrettelagt for grupper med svakere kjøpekraft enn nordmenn flest. Samtidig blir leiemarked også påvirket av «nye nordmenn» som kommer til landet.

50% ARBEIDSINNVANDRING

Innvandring som skyldes arbeid eller søken etter jobb er blitt klart største gruppe med rundt halvparten de siste årene. Det følger av utvidelse av EU i 2004 og enklere tilgang på ansatte fra nye land som Polen og Litauen. Den klart største gruppen innvandrere  i Norge i starten av 2013 er polakkene, som i stor grad skyldes byggeboom og veiprosjekter. Se figur:

SETTE BYENS BOLIGMARKED PÅ HODET?

I en rapport utført for Selvaag Bolig har NyAnalyse funnet at boligbehovet mot 2020 blir kraftig påvirket av den høye innvandringen. Dagens Næringsliv introduserte saken slik «Økonom tror Oslos nye innbyggere vil sette byens boligmarked på hodet», lenke her http://www.dn.no/eiendom/article2546967.ece

Det er kanskje å sette det på spissen, men det er drivkrefter som påvirker markedet. Basert på beregningene fant vi følgende viktige funn som et utgangspunkt for boligbyggingen fremover:

• I middelalternativet for innvandring vil vi nasjonalt trenge ca 162.000 flere boenheter som følge av innvandringsvekst alene innen 2020.
• I et scenario med høyere innvandring, fortsetter som i 2011, øker behovet nasjonalt med ca 42.000 boenheter til 204.000 boliger.

Regionen Oslo og Akershus vil trenge rundt 50.000 flere boliger i middelalternativet, men ytterligere 12.000 boliger i et scenario med høyere innvandring fremover.

Det er altså ganske store endringer i innbyggertallet vi snakker om, og dette må våre politikere se nærmere på! Er det riktig type boliger som bygges? Er det tilpasset økonomi og behov?

Ja, hvor skal vi bygge og hvor skal vi bo frem mot 2020?

Eurokrise: Full gass for Norge!

Det kom nye SSB-tall for Norges handel med olje, gass, fisk og aluminium 15.januar. Handelsoverskuddet økte med 30 nye milliarder kroner gjennom Eurokriseåret 2012.

I ly av Eurokrisen er det full fart for Norge. Oljeprisen steg fra 627 kr til 657 kr per fat. Men viktigere enn det er en rekordhøy eksport av naturgass på 245 mrd kroner. Det betyr faktisk at gassen nærmer seg oljeeksporten i verdi.

Kombinasjonen av høyere priser og mer gasseksport fikser greit problemet med lavere oljevolum på eksportsiden. Se tall her http://www.ssb.no/vis/muh/art-2013-01-15-02.html

Merker krisen ute

Problemene i sør-Europa forplanter seg til norsk eksport. Norge opplevde nedgang i eksportverdier med 15% til land som Spania, Italia og Portugal. Det er nok både kronekurs og volum som påvirker dette.

Den store fordelen for Norge i makro er at disse landene «kun» står for 3-4 % andel av total eksport av varer (utenom olje og gass). Det som betyr langt mer er utviklingen i land som Sverige, Tyskland, Nederland og Storbritannia som hadde rundt 35% av vår vareeksport i 2012. Nedgangen til Sverige og Tyskland er faktisk ca 7 mrd, så det gir helt sikkert utfordringer for enkelte eksportbransjer.

Det store spørsmålet er om det gir regionale problemer som vi senere ser i ledighetstall og trygde-regnskapet. Veldig mange skifter nok arbeidsplass over til en «sulten» oljeklynge. Helge Lund i Statoil var bekymret for kostnadsnivået i «verdens rikeste land» på NHOs årskonferanse, men kraftige drivkrefter fra oljeinvesteringer gir store vanskeligheter for lønnsveksten.

Særlig når offentlig sektor vokser i samme periode. Han sendte balllen videre til Holden 3-utvalget. Ja, det blir spennende å se hva professor Holden og 8 organisasjoner kan utføre av mirakler. Bør oljeansattes lønn tas ut av «frontfaget»? Kan lederlønninger tas inn i fronfaget?

Vi kommer til å få spennende diskusjoner fremover, og NyAnalyse gjør gjerne utredninger eller fremskaffer fakta!

Arbeidsinnvandringen redder oss?

De siste årene har innvandringen til Norge vært den viktigste «hjelper» mot overoppheting og press på rentene. Vi har fått 40-50.000 «nye nordmenn» til landet hvert år, og ca 60 % av sysselsettingsveksten etter 2005, kommer fra utlandet. På den måten har det vært mulig å holde produksjon igang og håndtere oljeeventyret. En tidvis sterk boligboom har også krevd mange tusen ansatte fra Polen og Øst-Europa.

Den store innvandringen har faktisk «kuttet» den direkte koblingen til oljepengebruken og renten, i de økonomiske modellene. Alt flyter i inngangen til valgåret 2013.

Hvis noen lurte, eksporter Norge fortsatt fisk for 51 mrd kroner i 2012. Det er feks nok til å lønne over 100.000 arbeidsinnvandrere i året.

På sofaen for nordmenn?

Jeg hørte at SV var bekymret for unge mennesker som ikke finner seg jobb pga alle svenskene. Globalisering og (nesten) fri flyt kan ha sin pris for enkeltgrupper. Næringslivet krever effektive medarbeidere. Utlendinger leverer i stor grad, og for mange andre havner midlertidig eller varig på trygd. Våre politikere og fagbevegelsen slipper ikke unna slike dilemmaer, eller uheldige bivirkninger.

Så lenge det er full gass for Norge, vil det store bildet være positivt. Dersom nedturen kommer, vil alt endre seg.

I følge Forbes Magazine er vi mest lykkelig i hele verden http://www.forbes.com/pictures/mef45jgim/1-norway/#./?&_suid=135826080171303325692506439638

Oljestaten: Hvor skapes verdiene i Norge?

I den siste SSB utgivelsen i desember kom svaret på hvor verdiskapingen skjer i AS Norge.

• Over halvparten av verdiskapingen (bruttoproduktet) skjer i Oslo, Akershus, og Rogaland inkl. kontinentalsokkelen.
• Ca 56% av skatteinngangen i 11 første måneder av 2012 kom fra samme fylker, hvorav 24,4% fra «oljå».
• Nær halvparten av de sysselsatte jobbet i Oslo og Akershus, samt vestlandsfylkene Rogaland og Hordaland.
• Ca 44 prosent av disponibel inntekt ble tjent i de samme fire fylkene.

De andre 15 fylkene stod for den andre halvparten av verdiskaping, sysselsetting og inntekter. Disse tallene gjelder året 2010, men trenden har forsterket seg de siste 2 årene. Oljen og ringvirkninger rundt har steget ytterligere, og urbaniseringen har økt på igjen etter noen års pause. En relativt ny trend er at Hedmark og Oppland faller tilbake. Nord-Trøndelag er helt på bånn, jf figur.

Verdiskaping per sysselsatt på topp i Oslo og Rogaland

Det skjer en kraftig verdiskaping i oljenæringen – og aldri noen gang tidligere har landets verdiskaping vært mer oljesmurt, hvis man tar med indirekte sysselsettingsvirkninger og skatteinngang. Rundt regnet 3/4 av selskapsskatten kommer fra oljeutvinningsselskaper, med 227 av 300 mrd kroner (2011).

Høy verdiskaping og høyere lønninger i Oslo-gryta og oljeklyngen i vest, gjør at verdiskaping per sysselsatt ligger 19% over snittet i Oslo, og 12 % over landssnittet i Rogaland.

• Andelen husholdninger med årlig inntekt på mer enn ca 1 million kroner har høyest konsentrasjon i Stavanger og tilknyttede kommuner.

Det nærmer seg 1 av 5 husholdninger i denne ”nyrike” oljeregionen. Da er det ikke rart at boligpriser og handel opplever kraftig vekst for tiden.

På bunn ligger innlandsfylkene Hedmark og Oppland, samt region nord. Se tall her http://www.ssb.no/fnr/

Ringvirkning Oljå på Rogaland

Ca 11% av verdiskapingen i Rogaland følger av tjenester tilknyttet oljesektoren, i følge SSB. Og halvparten av verdiskapingen fra disse oljetjenestene i Norge, skjer i Rogaland. Er det rart at lønningene stiger her?

I kommuner som Sola og Stavanger er ca 15% av sysselsetting innen oljenæringen (inkl. petroleumsrelaterte næringer), se figur under. Stord i Hordaland ligger enda høyere.

Hele landet bidrar…

Det er selvsagt slik at mennesker i hele Norge bidrar til verdiskapingen. Vi må likevel lage ulike «regionregnskap» og følge opp viktige trender. I dagens Norge ser det ut til at noen få fylker nærmest støvsuger landet for kompetanse og ansatte. Et stadig økende lønnsnivå tiltrekker mange 1000 driftige mennesker til både vestlandet og hovedstaden. Det store spørsmålet for det politiske Norge er hva som kan gjøres med slike markedskrefter.

Fylker med høy andel offentlig ansatte kommer «dårligere» ut, og faktorer som alder og utdanning spiller en rolle i sammenlikninger som dette.

NyAnalyse har gjort flere utredninger gjennom 2012 på tema innen eldrebølge, innvandring, kjøpekraft og boligbehov – som oftest med regionperspektivet. Vi ser frem til å forenkle og forklare samfunnet frem mot Stortingsvalget i september!

Samfunnsnyttige kapitalister og skatt

Målet med skattesystemet er å gjøre kapitalistene til samfunnsnyttige jobbskapere! I dag går overskuddskapitalen til dyre leiligheter.

I dag legges det opp til at enhver mellomstor bedriftseier tar opp lån og investerer i luksusleiligheter. Det er slik man klarer å krympe ned formuesskatten.

Jeg holdt innledning på BedreSkatt seminar i forrige uke, hvor NyAnalyse la frem hovedfunn fra rapporten om fritak for arbeidskapitalen bak jobbene i distrikts-Norge. Lenke http://bedreskatt.no/node/352

Et viktig statement er at «99 av 100 som betaler formuesskatt er ikke milliardærer som Olav Thon eller Røkke. De er vanlige eiere, ofte familieeide, små og mellomstore bedrifter

Vi satte sammen en hjørnesteinsbedrift av 8 norsk eide bedrifter sine reelle regnskaper. Vi fant følgende:

• Vår illustrasjon av en typisk lokal hjørnesteinsbedrift med 70 ansatte viser at hver arbeidsplass krever rundt en halv million kroner i egenkapital.
• Samfunnsregnskapet viser at regionen kan få 10-15 nye jobber ved fjerning av formuesskatt på gjennomsnittsbedriften vår.
• Bankenes øker for tiden kravene til egenkapital ved investeringer i bedrifts-Norge.
• Bedriftene og eierne i svake næringsregioner blir hardere rammet av kombinasjonen stigende krav til egenkapital, høyt kostnadsnivå og særnorsk eierbeskatning.

De har ikke noen kø av alternative kapitalister som vil satse på investeringer i arbeidsplasser som skaper bredde i norsk næringsliv. Vi trenger altså den samfunnsnyttige jobbskaper, og derfor bør skattesystemet justeres. Tapping av arbeidskapital som enten trygger eller skaper jobber, og bidrar til mer innovasjon i norske bedrifter er uklok næringspolitikk.

En eier sa det slik; Gunnar Haagensen, Jangaard Export i Møre og Romsdal med 336 ansatte langs hele kysten:

«Slik formuesskatten er i dag oppmuntrer staten oss til å investere i «døde bygninger» i sentrale strøk i stedet for i bedrifter i utkant-Norge der vi opprettholder arbeidsplasser og aktivitet».

Mer skatteinngang. Sist fredag kom nye anslag for oljepengebruk for 2012, den såkalte NySalderingen av budsjettet. Her dukket det opp nye 11 milliarder fra skatter i fastlandsøkonomien, som hypotetisk kunne finansiert store kutt i formuesskatten eller andre lettelser. Se nye tall her http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2012/oppdaterte-budsjettall-for-2012.html?id=708835

Varig oljepengebruk er nedjustert med 7 mrd. Tilfeldigvis det samme som skatten på arbeidende kapital, og som tilsvarer ca 0,7% av samlet skatteinngang gjennom året. Se figur under. Jeg ser heller ikke dette som velferdens undergang, særlig med tanke på at Sverige og de fleste andre OECD-land klarer seg uten…

Norge trenger ikke enda flere eiendomsbaroner, men vi behøver flere som satser tid og krefter på å bli samfunnsnyttige, jobbskapende kapitalister!

Trippelsmell for bedrifter i distrikts-Norge

I makro går AS Norge så det suser, men det er en fare for jobbene i distrikts-Norge ved at høy lønnsvekst spiser opp lønnsomheten i små og mellomstore bedrifter. På toppen kommer formuesskatten på maskiner og utstyr mv, som eierne ofte tar utbytte for å betale.

Vi kan på mange måter slå fast at normalt næringsliv utenom oljeklyngens ekstraordinære lønnsomhet, opplever press fra alle kanter. Blant annet:

• Lavere etterspørsel, men økende konkurranse fra Europa => tøffere marked, press på marginer
• Oljeklyngens investeringer og ekstraordinære lønnsomhet => press opp på lønninger
• Offentlig sektors ekspansjon og lønnsutvikling => sterkere kr, senere økte renter?
• Kapital som dras mot «raske penger» innen olje eller eiendom…

I økonomisk litteratur er offentlig ekspansjon regnet som en trussel mot private investeringer. I Norge har en stadig høyere oljepengebruk på offentlige budsjetter gitt press oppover på lønninger. I tillegg kommer virkningene fra skyhøye oljeinvesteringer som forsterker kampen om kompetanse, kapital og ansatte. Utviklingen er positiv i den forstand at arbeidsledigheten i et nasjonalt perspektiv er svært lav. Lønnsomheten i oljenæringen og industrien som leverer innsatsfaktorer til en raskt voksende oljeklynge er gjennomgående meget høy. Dermed øker kostnadsnivået for hele næringslivet.

• Offentlig sysselsetting har vokst med 100.000 personer siden 2003, til 800.000.
• Ansatte innen olje er omtrent doblet fra 2003 – 2011 (idag ca 60-65.000 ansatte)
• Oljeinvesteringene er også doblet i samme periode, og SSB  spår investeringer for 204 mrd kroner i 2013. 

Norsk økonomi går så det suser, men det skjer en raskere forflytning av ressurser fra tidligere konkurranseutsatt sektor (enn statistikker viser?) til oljeklyngen og offentlig sektor. Vi opplever en nokså sterk fortrengningseffekt, såkalt «crowding out», på investeringer i normal næringsvirksomhet i store deler av landet vårt.

NHO sa følgende i sin kvartalsrapport i mai 2012: ”Investeringene i fastlands-Norge er på et historisk lavmål. Selv om mye går bedre i næringslivet harvi ikke hatt samme lave investeringsnivå de siste 40 årene”.

Skyggedalen sliter. Figuren under viser tydelig hvor svak veksten i privat sysselsetting har vært i mindre kommuner. Nå ligger lønnskostnader 55-60 % over handelspartnere innen industrisektoren. Dermed vil norske svake regioner merke tyngdekraften i enda sterkere grad i nær fremtid. Hva skjer når renten går opp, kronen eventuelt styrker seg mer eller arbeidsinnvandringen stopper opp?

På toppen følger uheldige virkninger fra formuesskatt på næringslivet.

Skattesystemet, slik det er utformet i dag, drar også i retning av vekst i bolig- og eiendomsinvesteringer på bekostning av mer produktive investeringer i norsk næringsliv. Nesten alle partier har erkjent problemet, men ser kanskje litt for enøyd på intensjonen om rettferdig fordeling. OECD sa følgende i sin evaluering av  bla. skattesystemet i Norge i 2012:

«Investigate the impact of the wealth tax on effective tax rates, on tax avoidance and on incentives to invest. Phase out or reduce the wealth tax if the growth-redistribution trade-off is too unfavourable
to growth».

Gjennom et prosjekt NyAnalyse har gjort for stiftelsen BedreSkatt (http://bedreskatt.no/)  fant vi følgende:

• Det er en samfunnsøkonomisk uheldig skatteform som gjør det mindre lønnsomt å investere i arbeidsplasser enn i bolig og eiendom siden verdsettelsen er høyere.
• Eierne må betale formuesskatt uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd, noe som oppleves svært urimelig av norske eiere.
• Formuesskatten på næringsvirksomhet straffer norske eiere fremfor utenlandske.
• 4 av 10 eiere som pålegges formuesskatt tar utbytte som reduserer bedriftens investeringsmidler.

Det virker som at mye ressurser benyttes for å omgå formuesskatten, både gjennom skatteplanlegging og overinvesteringer i bolig, hytter og annen eiendom. Et samfunnsregnskap viser at kapitaleiere og egenkapitalen i bedriftene gir grunnlag for arbeidsplasser.

• Fritak for arbeidende kapital i formuesskatten er derfor viktig for å sikre brobyggingen mellom kapitalen og nye arbeidsplasser i Norge. Det gjelder kanskje aller mest for å opprettholde private, kompetansearbeidsplasser i distrikts-Norge.

Våre funn viser at det er viktig at flere politikere innser betydningen av arbeidskapitalen som står bak hver eneste arbeidsplass i distriktene.

På et seminar i Oslo torsdag 29.november legger vi frem flere funn fra rapporten, og BedreSkatt har satt sammen et spennende panel med politikere og eksperter.

Schizofren norsk økonomi – hvilken krise?

Det er ikke lett å spå om norsk økonomi for tiden. En overskrift om ny stor industrikrise står side om side med lavest ledighet i Europa.

Vi er på mange måter en helt schizofren økonomi med sterke makrotall, som lønn og ledighet, konsum og oljepengevekst. På den annen side er det Norsk Industris «fordømte plikt» å advare politikere og starte kriseplanlegging. Det skjer raskt i internasjonale finansmarkeder når det først skjer. Her hjemme er boligmarkedet hett, og Aftenposten har førstesiden «Norske boligpriser øker mest i verden». Det er mulig leiligheter i Stavanger er overpriset pga oljeboom. Men vær klar over at inntektsvekst i region Stavanger med nabokommuner topper rankingen snart, og vi lever i verdens rikeste land.

SSB og Eurostat har oversikt over lands utvikling gjennom måling av nasjonalinntekt og vekst. Det er faktisk slik at AS Norge har opplevd en vekst  siden rundt 1990, som jeg tør påstå ikke noe annet vestlig land har hatt fra et tilsvarende velferdsnivå. Vår økonomi har passert Sverige i BNP/capita for lenge siden og tar snart igjen BNP-nivået, selv om de er langt flere mennesker. Nasjonalinntekten i Norge er ca 12 millioner per innbygger, og det ligger 1,7 ganger OECD snittet  (vestlige utviklede land).

Det er altså slik at vår heldige oljerikdom og høyt utdannede befolkning sikrer oss mot de verste kriser. Den sterke kronen er vanskelig for industri tilknyttet dårlige markeder i Europa. Og selvsagt vil mange kunne miste jobbene sine i enkeltbransjer. Kroneproblemet er nok noe overdrevet i samfunnsdebatten.

Stoltenberg har sagt at krisen traff Norge hardt på 90-tallet, samtidig som vi hadde oljepenger. Riktig nok, men det er store forskjeller også. Vi satte de første 1,9 mrd på oljefondet i 1996, i dag har vi 3600 mrd kroner på bok. Vi har et nivå på oljeinvesteringer som er ufattelig høyt. Vi er bedre utdannet, og har omstilt gamle industrigrener.

Figuren under fra Oljedirektoratets «Fakta 2012» viser mye av utviklingen av oljestaten:

ca 50% av eksporten, nær 30% av statens inntekter og over 20% av investeringer og BNP.

Asia har kommet som et nytt viktig marked for energivarer, fisk, finans og skipsfart mv.

Vi må fortsatt jobbe smart, og er avhengig av eksport for å utvikle samfunnet. Oljefondet på 3600 mrd gjør at alle ansatte kan ligge på sofaen i 2 år. Dvs produsere ingenting i fastlands-Norge. En stor reserve, men etter at det er brukt opp – er vi en mer normal økonomi.

På godt og vondt med store og vanskeligere svingninger i ledighet og vekst, men uten en sovepute for annerledeslandet…