Borgerlig økonomisk kaos, eller nye takter?

Først til symbolene; nemlig de slagordene som beskriver alternativene til partiene. Krf satser på ”Barn og eldre først” og Venstre sier ”Folk først”. Mystisk likt i sentrum. Frp, som pleier å snakke om folk flest først,har denne gangen kjørt frem ”ambisjoner og handlekraft”. Er det et frieri til Høyre som har ”trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft”? En fusjon av slagordene til ett for de borgerlige mot 2013 blir ”trygghet for folket ved handlekraft og kunnskap først”! Det må nok effektiviseres ned med noen ord før valgkampen starter igjen.

Et veid gjennomsnitt av opposisjonspartienes skattelettelser for 2012 ville gitt ca 7 milliarder kroner i redusert skatt. Da har jeg vektet skatteforslag til parti med anslag på velgermakt i en tenkt firepartiregjering. Det er for eksempel nok til å kutte en fjerdedel av formuesskatten og redusert skatten på arbeid med noen tusenlapper. Hvis politikk var matematikk, er det altså mulig å justere ned skattenivået betydelig. Krf vil ha mest utfordring med et slikt kutt i skattenivået siden de faktisk øker skattene med 1,3 mrd kroner i sitt alternativ. De andre partiene vil ha problemer med Krf’s forslag om å innføre toppskatt trinn 3 på lønnsinntekter over 1,5 million. Hovedinnvendingen mot dette er at skattereformen skulle gjøre skatt på arbeid og kapital jevnere, og dermed hindre kreativ tilpasning.

Alle de fire borgerlige partiene på Stortinget har fremlagt sine alternative statsbudsjetter. Det er enighet om retningen i noen spørsmål innenfor forskning, frivillighet, privat sparing, momsreform og øremerkede u-landsinvesteringer i Statens Pensjonsfond. Partiene satt for første gang sammen på pressekonferanser og viste at de vil ha forandring for Norge. Men la meg se litt nærmere på skatter og oljepengebruken. Høyre og Frp har en profil på skattelettelsene som er ganske lik. Men på kvantitet er det fortsatt forskjeller. Frp kutter skatter og avgifter med drøyt 20 mrd kroner, og legger inn 5 mrd kroner i dynamiske effekter. Høyre kutter netto med ca 6 mrd kroner og har 300 millioner i dynamikk. Partiene foreslår omtrent samme kutt i formuesskatten med økninger i bunnfradraget og reduksjon i satsen. På skattereduksjoner på arbeid ligger Frp som vanlig noe høyere. Det er også slik at bilavgifter er det kun Frp som har ”råd” til å kutte. Det skyldes bla. at kutt i bistand og landbruk er ca 13 mrd kroner til sammen. I sentrum forsøker Krf og Venstre å øke grønne skatter og gi lettelser på arbeid, frukt og grønt samt sparing. Ingen umulighet å finne løsninger her. Venstre har 1 mrd kroner i skattelette, mens Krf foreslår drøyt 1 mrd kroner i økt skatt.

På oljepengebruken har det vært historisk store forskjeller mellom Frp og de andre partiene. For 2012 har de gjort et par grep som frir til de andre. Utenlandsbudsjettet – bruk av penger «uten» presseffekt ute – er borte. Videre er oljepengebruken sånn omtrent innenfor handlingsregelen – ”for de som er opptatt av det” skrev Frp selv. Nå vil jeg tro at H-regelen brytes i 2012 pga svakere vekst i finansdepartementets opplegg i RNB uansett. Hvis det legges noen milliarder på Frps oljepengebruk grunnet smart budsjettering, ville veid oljepengebruk for de fire partiene vært ca 1 mrd kroner utover regjeringen. I tillegg har Frp et par store ”under streken” (utenfor budsjett) bruk av penger på veifond og bompengegjeld. Men ingen er vel så naive at de tror politikk er matematikk uansett? Hvis viljen er til stede, kan budsjettalternativet for 2013 fra de borgerlige være langt mer samstemt!

Det som er farlig fremover er at dårligere tider ute og frykt for økende ledighet i Norge, kan gi alle partier en ustoppelig lyst til å bruke oljepenger. Da gjelder det å huske at målet ikke er å ansette 1.000-vis av nye byråkrater i stat og kommune, men at vi stimulerer næringslivet, støtter forskningen og bygger veier!

Bilde: ft.com

Sjekk lenke her http://www.ft.com/intl/cms/s/2/5749fbb8-100d-11e1-a468-00144feabdc0.html#axzz1eZejLRjB

Bra låt: «Blue lines» – med gruppen Massive attack.

Høyres alternative budsjett: Fortsatt forsiktige!

Hovedpunkter; uten at jeg har lest alt:

– Samme oljepengebruk som Regjeringen

– Skatteletter på 5-10 mrd kroner, hvor lavere skatt på arbeid og formue dominerer med ca 3 mrd hver. Henter inn 2 mrd kr ved ett prosentpoeng mer på moms og 1 kr i plastposeavgift.

– 500 mill mer til etterutdanning av lærere og mer til FoU. 1 mrd mer på vei.

– Kutter 2 mrd i jordbruket og 0,5 mrd på nettolønn for sjøfolk.

Det likner i stor grad på de siste års alternative budsjetter. Fortsatt forsiktige altså!

Jeg har selv vært med å lage alternative statsbudsjetter for noen år tilbake. Det er ikke enkelt. For det første er det basert på Regjeringens opplegg. For det andre er det basert på Finansdepartementets anslag og økonomiske vurderinger. Fanget i en slags «modell»-felle på en måte.

Høyre viser et par viktige sider av sin politikk. Forutsigbar og til å stole på. Og noen signaler om større satsing på kunnskap, vei og næringslivet, men de store reformprosjektene mangler litt. Helse er også et område som blir viktigere og viktigere for partiet. Dette er et område regjeringen sliter på. Mange velgere er opptatt av problemene her.

Dynamiske effekter

Jeg hadde trodd at Høyre ville ta mer dynamiske effekter med i sitt alternativ enn 10%. Både SSB, Civita og andre har langt høyere dynamiske virkninger. Regjeringen selv legger inn mye arbeidstilbud som følge av pensjonsreformen og ved endringer i avgifter. Mer tro på dynamikk ville gjort satsinger større, men kunne fått kritikk fra regjerings hold. Lavere skatt til 62-66 åringer som står i jobb er et bra tiltak, men de 6000 kr burde nok vært tredoblet for god nok effekt.

Borgerlige budsjetter og felles standpunkter

Det er noen mindre symbolske fellessatsinger i budsjettene som lover bra for neste statsbudsjett. Samtidig er jeg ganske sikker på at Regjeringen vil få ekstra bonuspoeng fra krisen i Eurosonen. Derfor er det helt åpent foran 2013 valget per idag. Frp kommer med sitt «på kanten» til uansvarlig budsjett imorgen. Da vet vi mer om avstanden i norsk økonomisk politikk.

I året som kommer bør sammenkjøring av en plattform for samarbeid på borgerlig side være jobb nr 1. Og bare Høyre kan ta den jobben nå.

30% partiet bør vise styrke?

Det nye alternativet til statsbudsjett er trygt og forutsigbart, men jeg er noe overrasket over at fornyelsen ikke er større. Særlig på basis av 30% i ryggen mot 12-15% for 2-3 år siden. Jeg tenker meg at det neste året kan vise et mer kreativt Høyre med virkelig selvtillitt.

En tanke som slår meg er at dette budsjettet ligger omtrent midtveis mellom Frp på den ene siden og Krf/V på den andre. Neppe tilfeldig det.

Finansavisen: Norske kjerneverdier – effektiv, likestilt og ansvarlig

Dette makroinnlegget stod på trykk i Finansavisen 12.november:

NyAnalyse har beregnet at hvis Norge enda en gang lykkes med å heve veksten i produktivitet til historiske høyder nær tre prosent, vil det
kunne bety økt produksjon tilsvarende verdien av åtte oljefond innen 2060. Det er slik at verdien av arbeidskraften i dag og i fremtiden er ca 85 prosent av nasjonalformuen i landet. Derfor er smart bruk av arbeidskraften vår betydelig viktigere enn oljefunn i Nordsjøen og forvaltningen av Pensjonsfondet.

En forklaring bak økonomisk oppgang og produktivitet er handel og spesialisering. Norge har tjent mye på økende globalisering og handel. Fordelen er at vi kjøper billigere varer fra Asia, og selger norske råvarer dyrere til utlandet. Vi er omstillingsdyktige, og har beholdt de mest effektive bedriftene. Med et produktivt næringsliv og effektive ansatte kan vi ha høy lønn og lav ledighet. I tillegg har en massiv utdanningsbølge slått inn over Norge de siste 30 årene. Årsakene bak er at produksjonen i samfunnet gikk fra fysisk arbeid til mer kontorarbeid og tekniske oppgaver. Tjenestesektorer som bankvesen, advokatkontorer og IKT -virksomhet økte i omfang. Videre vokste byråkratsamfunnet for å følge opp regelverk og vår nyvunne oljerikdom. Å ha en raskt voksende andel høyt utdannede mennesker er en viktig vekstfaktor i samfunnet. I dag tar 4 ganger flere av ungdommen en universitets- eller høyskoleutdanning. Utviklingen av et kompetansedrevet samfunn er en viktig X-faktor for vekst og produktivitet.

Norsk arbeidsliv har gjennom kvinnebølgen de siste 40 årene fått tilgang på hundretusener av dyktige medarbeidere i både offentlig og privat sektor. Fra 1986 har jenter vært i flertall innen utdanning utover videregående skole. Det var en ekstra og viktig ressurs for norsk økonomi i denne vekstperioden. En bedring i offentlige finanser pga oljen gjorde det mulig å finansiere utviklingen med blant annet jobber innen helse og undervisning. Utbygging av barnehageplasser, mer åpenhet for deltid og lengre permisjonsordninger gjorde det enklere å ta i bruk kvinners arbeidskraft. Det betyr at en nordisk samfunnsmodell har bidratt. Men politikere fra alle partier må ikke glemme at vi stadig må evaluere om modellen fungerer optimalt.

I forrige uke satt hovedorganisasjonen Virke tema effektivitet på dagsorden. Ja, hva er det som kan bidra til å løfte Norge videre? For vi kan ikke bare leve av oljen og statlige arbeidsplasser. Det er sannsynligvis en kombinasjon av ulike tjenester og nye innovasjoner som vil bidra til en bedre vekstperiode. Ikke en enkelt fantastisk oppfinnelse, men smartere bruk av mange nye løsninger og ringvirkninger på hele økonomien. En essensiell faktor for vekst vil være læringen mellom forskningen og bedriftene, både ute og hjemme. Videre vil overføringen av teknologi og kunnskap mellom privat og offentlig virksomhet stå sentralt. Hvis ansatte skiftet jobb oftere, kan kunnskapsflyten øke betydelig. I en slik prosess vil nye muligheter via internett, flere kommunikasjonskanaler og digital arbeidsdeling gi oss drahjelp. Jeg tenker meg at internett og datamaskiner er like viktig som oppfinnelsen av bilen for transportsektoren. Vi har bare ikke sett mulighetene helt ennå! Det blir spennende å følge moderniseringen av arbeidslivet fremover. Vil fagforeninger spille på lag med næringslivet angående omstillinger og behov for fleksible arbeidstidsordninger i fremtiden? Det blir særs viktig for effektivitet og fremgang i hele økonomien.

I disse dager kommer de borgerlige partiene med sine alternative statsbudsjetter. De vil forsøke å stå sammen i viktige saker som viser forskjell fra de rødgrønne partiene i regjering. Det blir ikke enkelt. La meg begrunne dette. Hele systemet rundt statsbudsjettene er laget for å beskytte det sittende regime. Alle forsøk på fornyelse på skattesiden må godkjennes av departementet for å komme i betraktning. Kun departementets egne modeller gjelder. Eksempler er omfanget av dynamiske effekter ved skattereduksjoner og anslag på langtidseffekter fra tiltak på trygd og helsekøer. Urettferdig.

I finanskriseåret 2009 gikk oljepengebruken kraftig oppover. Men man brukte fortsatt historisk mye oljepenger i 2010 og 2011, eller samlet rundt 210 mrd kroner. Det er likevel nær 80 mrd kroner lavere enn anslaget til departementet året før. Er det fornuftig eller uklok pengebruk? Det avhenger av hvem man spør – og ikke minst når man spør! Finansdepartementet har svart på et spørsmål fra Venstre på Stortinget. Over perioden 2006 til 2011 viser det seg at faktisk oljepengebruk er ca 24 mrd kroner lavere per år i gjennomsnitt enn regjeringen trodde i statsbudsjettet. Det er viktig å huske at nesten alt i statsbudsjettet er anslag. Altså ingen fasit om virkeligheten. Derfor bør kanskje ansvarligheten i den økonomiske politikken måles med ett intervall istedenfor regjeringens punktanslag. Det blir for enkelt å si at alt annet enn regjeringens pengebruk er uansvarlig når de selv bommer såpass mye. Samtidig mener jeg det betyr at 10-15 mrd kroner i mer eller mindre bruk på statsbudsjettet ikke kan bety himmel eller helvete for norsk økonomi.

Det er hvordan pengene blir brukt som er viktigst, og selvsagt hvordan valutamarkedet oppfatter signalene. Ingen ønsker at kronekursen skal styrke seg kraftig og gjøre skade på eksportnæringer innen industri og reiseliv.

Grønt gress og frisk luft ikke nok for unge kvinner

Morsom overskrift dette! Ikke vår denne gangen. Det er overskriften i Vårt Land over saken Aftenposten lagde 3.sept. lenke her http://m.vl.no/samfunn/article142573.zrm

AP sak http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article4216380.ece

Valget gikk i favør av Høyre denne gangen. Er det blitt slik at de unge som flytter fra mindre kommuner og inn til byene, endrer politiske preferanser?

Kan det være slik at Høyres fremgang skyldes at flinke jenter og gutter er blitt «slaver» av byens politiske strømninger?

Stemmer ikke disse unge slik deres foreldre gjør eller gjorde lenger?

Er tidligere odelsgutter- og jenter blitt til jobb- og karrieresøkende innbyggere i byen?

Er fersk melk fra egne kuer skiftet ut med Caffe latte på hjørnet?

Er det lokale treffstedet i Rendalen skiftet ut med nettdating og fest til 03.00 i Oslo?

Det er i hvertfall tydelig at Høyre i 2011 fikk flest velgere i byene, i store deler av landet, eks Trondheim.

Å beholde troen på SP politikk når man bor langt hjemmefra er nok ikke lett. Dersom det var spennende private jobber i hjemkommunen, ville hjemflytting være langt enklere.

Det partiet som klarer å overbevise «bønder i by’n» om beste helhetlige og fremtidsrettede politikk, gjerne litt grønn også – vinner nok valget i 2013!

**

Ta kontakt hvis dere ønsker en regionanalyse med fokus på forgubbing, fraflytting, babyboom eller innvandring. epost terje@nyanalyse.no

**

Låt: Delillos med Suser avgårde og Sveve over byen?

Mat, mat, mat – over hele linja

…og dyrt hele året. Det er ingenting å le av. Men lars Peder kan ikke la være… Splitter pine, splitter pine…

Les Gunnar Stavrum, godt innlegg her http://stavrum.nettavisen.no/?p=2593

http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.7608968

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3138706.ece

Det skrives mye om mat og utvalget som har sett på maktforholdene i matvarebransjen for tiden.

En viktig forutsetning er styringen i mandatet: «Det er videre lagt til grunn at det ligger utenfor utvalgets mandat å vurdere tiltak som er etablert for å nå landbrukspolitiske mål.»

Det kan være greit å spørre seg om fraværet av sunn konkurranse fra flere aktører, både norske og utenlandske, er et tiltak for å nå landbrukspolitiske mål?

I året 2011 er det nokså trist at monopoler og andre konsentrasjoner av makt fortsatt får bestemme over norske forbruker interesser.

Er støtte over statsbudsjettet for å hindre forgubbing og fraflytting av regioner med relativt mye jordbruk et landbrukspolitisk mål?

Skjermingen av norske bønder ved subsidier, støtte og importvern gjør norske matvarer langt dyrere enn nødvendig. Vi snakker 20 milliarder kroner pluss hvert eneste år. Nordmenn flest har råd til å betale dyrt pga høy kjøpekraft i befolkningen.

Det er likevel ikke riktig når monopoldrift og konsentrert markedsmakt hindrer innovasjon, mangfold og lavere priser til forbruker. Hvorfor åpner vi ikke opp for melkeimport fra Sverige og Danmark, for å sikre Tine konkurranse?

Fra 1970 til idag har jordbruket gått fra drøyt 3% til ca 0,3% av BNP. Andelen av jobber i hele økonomien har gått ned fra ca 10% til ca 2%.

Jordbruksbedrifter forsvinner…

Sannheten om høye norske matvarepriser ligger mest sannsynlig et helt annet sted enn hos Rema, Norgesgruppen, Coop og ICA.

Det blir spennende å se hva landbruksminister Brekk kommer med i SIN egen Landbruksmelding!

Tenk hvis de kom med noen virkelig nye tanker og tiltak som utnytter sunn konkurranse og friere prisdannelse – til glede for forbrukere og samfunnsøkonomer.

I neste runde er det lettere å kle av maktforholdene i sisteleddet. I dag er ikke de den største skurken, les monopolisten. De puster hverandre i nakken, ser det ut til. Selv om det var litt rart at Rema fikk kjøpe Lidl butikkene…

Det er normalt best å starte med lavest hengende frukt ved innhøsting. Selve mandatet for Matmaktutvalget forhindret en slik fornuftig tilnærming. Splitter pine, splitter pine…

**

Låt: Splitter pine med Dum Dum Boys. lånte verset «Mas, mas, mas – over hele linja» til blogg tittelen…

Dld: 2 av 3 Høyre-velgere fornøyd med personvern?

Trykk på figur for å lese!!

Kilde; Innbyggerundersøkelsen 2009 (Difi, >9000 svar)

7 av 10 AP velgere fornøyd med myndighetenes arbeid for personvern (71%). Og kun  8,7% misfornøyde.

66% i Venstre var fornøyde, langt flere misfornøyde (nemlig 12%).

68% i Høyre var fornøyd med dette høsten 2009 som snitt alle nordmenn (og 12% misfornøyde, som i Venstre)

Frp har flest misfornøyde med ca 16%.

* Legger ut dette som innspill til DLD avstemmingen på Stortinget… Godt valg!

http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Hva-skjer-nyheter/2010-2011/Datalagringsdirektivet-pa-Stortinget/

Låt; «Klokkene» med John Olav og gjengen.

Finansdebatt: Les sjeføkonom Dørum i DN!

Følg finansdebatt her  http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7396814

Idag er det Finansdebatt om et budsjett og noen skattevirkninger som bare finansdepartementet mener de forstår. De har monopol på økonomisk kunnskap – vel jeg benekter dette. Og jeg er veldig inspirert av Dørum i DN, og flere økonomer i Samfunnsøkonomen.

Og la meg legge til følgende sitat fra Knut Moum, ekspedisjonssjef i findep;

–Alt i statsbudsjettet er usikkert og basert på anslag! (seminar i nov)

Det er det lett å glemme i kampens hete. Jeg mener det gir rom for mangfold, andre tolkninger og andre beregninger. Kunnskap om disse sammenhengene finnes flere steder i samfunnet enn hos finansdepartementet, og vi trenger nyanser og konkurranse på dette området – som de fleste andre områder hvor videreutvikling er viktig!

Leder i Samfunnsøk avslutter slik; om 15-20 mrd i endrede akt korr.

 

 

«Kan man ikke lage bedre prognoser, bør man i det minste klart redegjøre for usikkerheten i tallene. Da unngår man konspirasjonsteorier om at prognosene bevisst fordreies i ugunstig retning for å sikre seg at finanskomiteen holder seg på matta.»

 

Til Dørum i DN:

For det er så mye riktig i det han skriver om den store usikkerheten om budsjettvirkningene;

* Er rødgrønn pengebruk riktig?

* Hvorfor er akt korrigeringene en gåte og inkonsistente?

* Fungerer egentlig budsjettindikatoren (fra uvanlig høyt utgiftsnivå og med sterkt varierende skatteinntekter)?

Hvis dere fortsatt er i tvil om at Finansdepartementet har monopol på «økonomiske forutsetninger» i AS Norge, les Samfunnsøkonomen nr 8, hvor forsker i SSB Holmøy tar tak i mye av det samme;

* Han spør; Er det faglige eller politiske hensyn som har ført til at Nasjonalbudsjettet i liten grad beregner makroøkonomiske virkninger av politikken? Svarer; Synes dette er en klar svakhet.

* Nasjonalbudsjettet bør sammenligne hovedprognosen med flere alternativer, og presentere effekter på flere variable i mer en ett år fremover!

I den samme Samfunnsøkonomen skriver (Bjørnstad og Prestmo, SSB) om en tilfeldig og uklar aktivitetskorrigering av bla. oljepengebruk og skatteinngang. De sier:

* I 2009 ville det strukturelle underskuddet på statsbudsjettet vært hele 2,9 mrd lavere, … dersom metoden også aktivitetskorrigerte sykepengeutgifter. Leste i avisen idag at 3 mrd er på vei tilbake pga lavere sykefravær igjen. Se tidligere Blogg!

Vi er kommet til et viktig veiskille hvor samfunnsøkonomiske maktsentra har muligheten til å velge mellom åpenhet og samarbeid til felles beste, eller å tviholde på gårsdagens monopoltilstander. I den sammenheng bør vi se på opprettelsen av et uavhengig råd, samt mer bruk av dynamiske virkninger og flerårig statsbudsjetter.

Les mer om mine meninger om dette i Samfunnsøkonomen 14.des.

*

**

Låt; Takin’ it to the streets, med Doobie Brothers.

Hallelujah, Senterpartiet vil ha færre kommuner!

Kommunehypen «goes to» tegneseriene. Da vet du at verden er i forandring…

Nyhet 9.nov: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7373212 

Det er så bra! SP  har kommet ut av skapet, og flere ordførere går inn for kommunesammenslåinger. Både Førde, Gaular og Naustdal har noe på gang, hvis vi skal tro Nrk idag. I VG for en uke siden stod det om Stjørdal og andre i Trøndelag.  http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.7371873

Imorgen setter NyAnalyse seg på flyet til Førde for å oppleve stemningen selv. Det kan være historie som skjer de nærmeste ukene i Sogn & Fjordane.

Jeg har mange tall i kofferten, som jeg skal presentere på et stormøte eller politisk kafe i regi av Førde AP. Det blir et veldig spennende møte med lokalbefolkningen.

For en liten smakebit, se her – spm og svar »

Hvor stor eller liten tillit har du til at kommunepolitikerne arbeider for befolkningens beste?»

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10025896&fb_ref=vgart_fbshare&fb_source=profile_oneline

**

Byråkratibarometer for fylket ser slik ut (øverste delen):

**

Låt: Hallelujah, med Jeff Buckley.

Ny-gammel regjering: Old boys og finansministere tar makta!

Det er så utrolig 90-talls nostalgi over comeback’et til Mr Pensjon – Sigbjørn Johnsen i finansministerstolen. Minnene går tilbake til Blindern, Sos øk studiet, Gro perioden, Twin Peaks, OL på Lillehammer og min første jobb i SSB. 

Mannen som kjørte en sterk og lang Pensjons-kampanje for det norske folk rundt 2003, skal igjen passe pengesekken til AP. Han skulle per definisjon over i pensjonsrekkene liksom. Født i 1950 – den siste gjengen som slipper ny ordning eller Modernisert folketrygd… Utfordringen er at pengene er mer begrenset enn under Halvorsen. Hun har gitt full gass og etterlater seg mils avstand til H-regelen. Litt sleipt det, Kristin.

Mannen er flink og jovial som ingen annen, men det hadde gitt høye odds at både han og Faremo kommer inn i Stoltenberg II. Betyr det at de ikke har noen «up and coming» i partiet, eller er det ingen valgbare politikere som tør å drive finansene i tøffe tider?

Jeg kan trøste Sigbjørn med at Torgeir, nyvalgt AP leder i finanskomiteen, ja han med skjegget fra Drammen – helt sikkert spiller på lag. Han gjør det partiet ber om og er av de langt yngre. Snittet av de gutta blir ikke så gærnt.

Dersom ex fylkesmann og pensjonsmann, Sigbjørn, får fart på finansdepartementet tror jeg eksportnæringene blir fornøyde. Oppgaven er like enkel som alltid – bruk mindre penger på offentlige budsjetter enn statsrådene og velgerne ber om. I finansdepartementet sier de NEI før de sier HEI. Du har vel ikke glemt det allerede? Hell og lykke,  Mr Pensjon.

Riktig vei; Det skal bli vanskelig å bruke mye penger i regjeringen med –

ex finansminister Stoltenberg (96-97)

ex finansminster Sigbjørn Johnsen (90-96)

ex finansminsiter Schjøtt-Pedersen (2000-2001), nå samordning av alle penga til andre statsråder?

ex finansminister Halvorsen – nå «bruk opp alle penga» som SV leder?

Time will show, som man sier på nynorsk.

**

Låt: Falling – av Julee Cruise (fra Twin Peaks tv-serien på 90-tallet)

Oljepenger, dynamisk skatt og cand.oecon’er

Den store budsjettdagen er i havn. Som vanlig hektisk med opp- og nedturer gjennom dagen. Jeg godsnakket med sjeføkonom Dørum og fikk såpass mange stygge blikk fra stabsjef Schjøtt-Pedersen at vi måtte hilse pent. Du vart skremt no’…

Overraskelse 1 – Videre økning i oljepengebruken fra ett historisk høyt nivå, vil gi ekstra byrde for k-sektor i året som kommer. Får vi særnorske renteøkninger – ja da har ikke Halvorsen noe sted å gjemme seg… Uklok politikk.

Sjeføk Juel i Nordea:  » mer sikker på renteøkning i oktober nå» og «de som rammes mest er eksportindustrien» !  Enig.

Overraskelse 2 – Alt forarbeid for statlig boligskatt er satt igang. De trekker inn 1-1,5 mrd i økt skatt for boligeiere i gamle gårder i byene allerede i dette budsjettet. Det er godt kamuflert bak 700.000 kr i økt bunnfradrag til alle. Det er utrolig nok et gigant system som skal settes opp  for å hente inn mer skattepenger fra det norske folk. Dette systemet koster 85 mill å lage og krever rapport fra hver enkelt boligeier om areal, alder på bolig og boligtype. Overvåking av kjellerutbygging, stabbur, loft osv i hele landet (hørte dere Helga og Åslaug…)  Rene stasi eiendomspoliti, eller?

Dette er ikke farlig i første runde, men det gir en modell for å hente mer skattepenger fra boligeiere i 100 år – og det blir mange mrd på mrd fra deg og meg og neste generasjoner.

Mye av teksten fra regjeringsdokumentet som inkluderer bruk av logaritmer tyder på at stortingsrepresentant C.J. Hambro hadde rett da han uttalte i trontale- og finansordskiftet i 1947 (!!):

» Jeg deler representanten Trædals – skal vi si uro? – over den lærde abrakadabra i vårt offentlige liv. » Videre:

»  Jeg deler hans uro over den skare av unge, høyt intelligente cand.oecon’er (sosialøkonomer) som slippes løs på et vergeløst samfunn.»

Seier etter valget –

Arbeidsgruppen som har vurdert dynamiske effekter i statsbudsjettene konkluderer (etter valget selvsagt) at » … kan det være aktuelt å innarbeide dynamiske effekter i provenyanslagene i budsjettet. »  Og finansdepartementet skriver: » Departementet slutter seg til konklusjonene i arbeidsgruppens rapport og vil se nærmere på hvordan slike dynamiske effekter bedre kan synliggjøres bla. i analyser av skatte- og avgiftsendringer framover.»  Det kan bety store innsparinger i kostnadene på Høyres skatteforslag i høst allerede.

Abrakadabra – og så fikk folket skattereduksjoner – en gang i 2014?!

Men kjellerprosjektet mitt vil jeg aldri rapportere inn til statsmyndighetene eller Byrået i Kongens gt.

**

Låt:  Abrakadabra – Steve Miller band (80-tallet)