Fornuftig ran av rik middelklasse?

oktober 27, 2011

Idag kom Civita med en rapport som tar for seg en ny reform av skattesystemet i Norge. Det er spesielt fjerningen av rentefradraget for boliglån i personbeskatningen som er kontroversielt. Ifølge rapporten en «kjent og kjær» fradragspost i selvangivelsen hvert år. Helt enig det.

Jeg vil gjerne berømme Civita for å starte en viktig debatt om hvordan boligbeskatningen bør endres de neste 10 årene. Det er faktisk flere alternativer enn «statlig eiendomsskatt». Dette er en rapport som passer perfekt inn i mandatet til en liberalkonservativ tenketank. Ingen politiske partier kommer på slike radikale reformer på egen hånd. De trenger hjelp til å se helheten.

Så til mine tanker om selve forslaget.

Ved første øyekast ser det ut som at boligeiere i hele landet, særlig de med høyest gjeldsgrad, skal få svi. Samtidig skal gutta boys med høyest formue slippe formuesskatten. Dette er like umulig som en snøball i helvete, sa Valebrokk i E24 på seminaret i dag.

Men reformen inneholder flere elementer. De rundt 40 mrd kroner som hentes inn i ett «normalår» fra rentefradraget (boligsubsidien), kan brukes til å sette ned skatten på arbeid med 2-4 prosentpoeng og fjerne formuesskatten. Det betyr at nordmenn flest får skattelette og større incentiv til å jobbe, mens boliginvesteringen blir dyrere enn idag. Netto vil skatten slå veldig ulikt ut for ulike grupper. På det punktet kunne rapporten hatt mer utdyping.

  • Er det slik at 68’erne med formue og delvis nedbetalte lån tjener, mens 30-50 åringer mister fordeler?
  • Hvordan slår det ut for storbyene vs bygdene?
  • Har Civita innført en ny distriktspolitkk med straff for store boligeiere i storbyen (høyest fordel av gjeldsfradrag, men også høyere inntekt)?

På den annen side er intensjonen veldig riktig med fokus på mindre spekulativ boliginvestering i bolig nr 2 og 3. Idag fungerer også formuesskatten slik at eiendom er beste måten å gjemme bort formue. Jens Ulltveit-Moe var klar på at de rikeste tjener mest på dette og rentefradraget i dagens system. Det er vanskeligere for unge, uten foreldrehjelp, å kjøpe egen bolig. De unge 60-åringene som tar ut pensjon (og jobber), kan øke temperaturen i boligmarkedet enda mer.

Jeg kjøper uten problem at næringsvirksomhet, særlig i distriktene, sliter med en særnorsk formuesskatt. Det må i noen tilfeller tas ut over 900.000 kr i utbytte for å betale drøyt 600.000 kr i formuesskatt. Andre land har fjernet skatten på formue, men har ofte mer skatt på eiendom. Etter at Giske og LO-lederen har stilt spørsmål om dette, tror jeg formuesskatt på næringsvirksomhet kan bli fjernet uansett.

En tankevekker er at folk er tilpasset med et boligkonsum som er preget av skattesystemet og forventninger rundt fremtidig inntekt. Derfor kan ikke endringene komme for raskt. Forutsigbarhet er også ett hensyn. Og kanskje det er bedre å konsumere i bolig enn i andre luksusgoder som raske biler, fancy båter og dyre utenlandsreiser? For hvor skal et oljedopet samfunn bruke de nye inntektene? Jeg tror også vi trenger mer analyse på hvor høy gjeldsgraden er ift. husholdningsinntekter og reserver.

Det er veldig bra at Civita tar opp spørsmålet om dynamiske virkninger ved skatteendringer. Jeg tror at en nøkkel for neste skattereform vil ligge i en forståelse av positive langtidseffekter. Det gjelder på arbeid, men like viktig for formuesplasseringer og investeringer (dvs jobber).

Innbyggere av oljelandet Norge er jevnt over fornuftige. Hvis de får skattelette på arbeidsinnsatsen først, og ser at bedriftene blir tryggere ved lavere skattebyrde, kan de la reformen modne. Bolig er jo det nærmeste vi kommer «hellige kuer» her til lands.

Hvis vi får beskjed om at rentefradraget trappes ned over 10 år, tror jeg folk flest klarer tilpasningen. Og hvis det stabiliserer økonomien og holder oss unna boligbobler, er det verdt innsatsen.

To alternativer som kan vurderes er å skjerme egen bolig ved fortsatt rentefradrag, eller halvere rentefradraget på fem år. Men da blir proveny til lavere skatt på annet mye mindre.

Med tanke på landets beste, kan reformen være et fornuftig ran av middelklassen, som absolutt fortjener videre diskusjon fremover!


Grønt gress og frisk luft ikke nok for unge kvinner

september 14, 2011

Morsom overskrift dette! Ikke vår denne gangen. Det er overskriften i Vårt Land over saken Aftenposten lagde 3.sept. lenke her http://m.vl.no/samfunn/article142573.zrm

AP sak http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article4216380.ece

Valget gikk i favør av Høyre denne gangen. Er det blitt slik at de unge som flytter fra mindre kommuner og inn til byene, endrer politiske preferanser?

Kan det være slik at Høyres fremgang skyldes at flinke jenter og gutter er blitt «slaver» av byens politiske strømninger?

Stemmer ikke disse unge slik deres foreldre gjør eller gjorde lenger?

Er tidligere odelsgutter- og jenter blitt til jobb- og karrieresøkende innbyggere i byen?

Er fersk melk fra egne kuer skiftet ut med Caffe latte på hjørnet?

Er det lokale treffstedet i Rendalen skiftet ut med nettdating og fest til 03.00 i Oslo?

Det er i hvertfall tydelig at Høyre i 2011 fikk flest velgere i byene, i store deler av landet, eks Trondheim.

Å beholde troen på SP politikk når man bor langt hjemmefra er nok ikke lett. Dersom det var spennende private jobber i hjemkommunen, ville hjemflytting være langt enklere.

Det partiet som klarer å overbevise «bønder i by’n» om beste helhetlige og fremtidsrettede politikk, gjerne litt grønn også – vinner nok valget i 2013!

**

Ta kontakt hvis dere ønsker en regionanalyse med fokus på forgubbing, fraflytting, babyboom eller innvandring. epost terje@nyanalyse.no

**

Låt: Delillos med Suser avgårde og Sveve over byen?


Skakkjørt nordisk modell?

januar 25, 2011

 

«Damene advarer Jens mot selvgodhet»

Helle Thorning-Schmidt og Mona Salin advarer Jens Stoltenberg mot å bli for teknokratisk og selvrettferdig. De to damene er frontfigurer for sosialdemokratene i henholdsvis Danmark og Sverige.»  http://www.ukeavisenledelse.no/nyheter/samfunn/article113996.zrm

**

Norge sitter på en grønn gren, mens det stormer i europeiske land, særlig i sør-Europa.

Jeg leser at Stoltenberg sier at det er mulig å skakkjøre en rik oljeøkonomi i DN idag. Det er klart det er mulig, men det er litt vanskeligere enn for fattigere land.

Selvsagt er politikken og svingninger i en stor økonomi avhengig av konjunkturer ute og forhold «beyond our control». Skal vi benytte analogien litt spøkefult til ski-sport; «Det er mulig at en skiløper fra Afrika tar medalje i ski-VM i Oslo».

Et par eks på norsk oljerikdom;

1. Årlig 120 mrd i oljeinvesteringer med ringvirkninger på jobber og underleverandører, spesielt vestlandet.

2. Tallet på produksjonen samlet i Norge uten oljesektoren (fastlands-Norge) er ca 3/4 av samlet BNP alt inkludert.

3. SSB har beregnet at bytteforhold for norsk handel (relasjon eksport og importpriser) har vært så fordelaktig at vår samlede realinntekt (et mål på rikdom), steg med ca 60% på 2000-tallet.

Så et viktig poeng er at Norge har noe mer enn oljen; nemlig fisk og sjømat, aluminium, skipsfart (handelsvare), gass og vannkraft. Nesten rart at ikke våre naboland har forsøkt å kjøpe/ta over AS Norge for lenge siden…

Videre er jeg veldig enig i at vi har gjort noe smart, ved å bygge opp Pensjonsfondet (oljefondet) – som betyr at vi er det første landet i moderne tid som klarer å fordele velstanden på «alle» generasjoner. Hvis vi følger hovedregelen for pengebruk sånn cirka etter planen, som kan bety fornyelse av H-regel også.

I tillegg er menneskene flinke, høyere utdannet enn for 30 år siden, og samfunnet fungerer. MEN det er lov å lete etter feil i en god modell også;

benytter vi optimale løsninger og incentiver i offentlig og privat sektor?

-sitter noen maktpersoner med monopol på kunnskap og holder fornyelse nede?

– blir folk presset ut av jobb pga høy produktivitet og høye minstelønninger?

– har vi en optimal kommunestruktur?

– er vi for slappe i kompetanse «racet» i global sammenheng?

– har vi glemt våre «stå på» verdier fordi vi er blitt så tilfredse?

Vi har en relativt sunn økonomi. Men så er det lettere å være vellykket når alle priser går i vår retning, og Kina vil ha alt vi produserer…

vi er så og si født med 3000 oljemilliarder» på bok, «born lucky».

**

Låt; «Lucky» med Radiohead, eller «Born slippy» med Underworld.


1001 kommunetall for ditt lokalsamfunn!

januar 18, 2011

Vi har lovet å legge ut tall og fakta fra fylkes- og kommune-Norge på Bluelines.

Vi finner fakta som setter dagsorden i ditt lokalsamfunn!

http://www.na24.no/article3066310.ece

http://www.nyanalyse.no/presseklipp/VG170111.pdf

http://www.nyanalyse.no/filer/Befolkningsrapport.pdf

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/sjekk-ufoereandelen-i-din-kommune-3388347.html

* trykk på bildet over for å lese tabell !

Oslo er eneste fylke med nedgang i andel uføre siste 10 år!

hva skjer? Innflytting av friskeste unge mennesker og innvandrere?

Bedre jobbmarked, flere utdanningsplasser, høyere utdanning og bedre helse?

Mindre aksept for uførhet og passivitet i Oslo?

**

Låt; Another world med Anthony and the Johnsons (2008).


Smittsomt sykefravær og uførhet?

januar 8, 2011

 

Jeg tror hele operasalen fikk en aha-opplevelse av foredraget til Mari Rege på 5.januar under NHOs konferanse. Kan det være slik at sykefravær og uførhet smitter? Altså at noen lokalsamfunn, nabolag eller bedrifter har ansatte som blir uføre pga at mange rundt blir uføretrygdet. Det er i tilfelle den største «velferdsfellen» Norge noensinne har sett.

Jeg har hørt det tidligere fra Sveriges store guru innen velferdsanalyser – nemlig Assar Lindbeck. I 2004 skriver han at;

«Individers sykemelding påvirkes av om deres naboer eller arbeidskolleger er sykemeldt»!

Rege viste også til hans arbeid i operaen. Vi mennesker er flokkdyr på mange måter fortsatt. Når mange naboer maler huset eller pusser opp kjøkkenet, er sjansen stor for at vi gjør det også. Når mange fedre tar lenger permisjon enn før, begynner flere å gjøre det samme. Når flere kvinner tar kortere permisjon enn før i noen deler av Oslo, tar flere kortere permisjon osv. Når noen kjøper «for dyr» sykkel ift egen formkurve, gjør flere det samme!

Det betyr at handlingen blir «mer alment godtatt». Man gjør som de andre og risikerer mindre skepsis enn alenegang. Det er kanskje noe jeg som individ kan mislike, men vi ser at det ofte fungerer slik!

Derfor er det helt naturlig at regioner, nabolag eller bedrifter med høyt sykefravær eller uføretrygd opplever en smitteeffekt. Det er mindre belastende å gå hjemme hvis flere gjør det. Det er mulig å ha et sosialt liv på kafe eller hjemmebesøk hvis flere har fri på formiddagene osv.

Jeg kom i tillegg over A-Magasinet fra 26.nov ifjor som gjorde enormt inntrykk. Der stod smitteeffekten nærmest på trykk. Åmli i Aust-Agder er en fjerdedel av de 1800 innbyggerne på uføreytelse eller sykefravær. Det stod om hvordan folk med dårlig helse valfartet til bygda for å bli tatt godt vare på. Det er noe som skurrer her. Er det slik at det skjer en skjev seleksjon ved at de friskeste med best kompetanse drar til byene, og de «uføre» blir igjen? Jeg oppfordrer alle til å lese selv.

Så tenker jeg at dette er faresignalene NHO konferansen tok opp. Hvis ikke velferden er finansielt bærekraftig, er vi i problemer. Det er mange som snakker om skatteøkninger for alle i jobb fremover som løsning. Etter å ha lest A-magasinet, sett på trygdetall og hørt på foredrag; tror jeg ikke den jevne arbeidere og hvertfall ikke middelklassen vil være med på «spleiselaget» lenger.

Noen er syke og skal ha en verdig ytelse, men mange er friske nok til å ta en jobb eller være arbeidssøker en periode. Er det slik at ingen flytter etter jobbene, og alle krever samme type jobb? Er det de store omstillingene og globaliseringen som har skylda?

Det eneste jeg vet er at jeg og NyAnalyse skal lete videre etter svar. Noen lokalsamfunn vil oppleve at elendigheten kommer ut i avisene, slik som for Åmli. Men hvis det kan hindre storstilt smitte innen sykefravær og uførhet, er det ingen vei utenom. Vi kan ikke godta en sakte, men sikker undergraving av en spandabel «velferdskasse». Nordmenn er snille med hverandre stort sett, men når fakta kommer på bordet – tror jeg alle skjønner at vi er kommet skjevt ut i flere regioner.

Legger ved noen faktaserier her;

Andel av befolkning 18-67 år, på uføreytelse, per fylke, siste 10 år  
                 
  2001 2005 2008 2010 Endring 2001-2010 i %-poeng Relativ endring Kommentar  
Oslo 8,3 7,3 6,3 5,8 -2,5 -30,1 Størst nedgang  
Akershus 7,5 7,8 7,3 7 -0,5 -6,7 Stor nedgang  
Rogaland 7,5 7,9 7,2 7,2 -0,3 -4,0 Nedgang  
Hordaland 8,1 8,6 7,6 7,8 -0,3 -3,7 Nedgang  
Sogn og Fjordane 8,1 8,8 8,4 8,1 0 0,0 Uendret  
Buskerud 9,2 9,4 8,7 8,7 -0,5 -5,4 Nedgang  
Møre og Romsdal 9,3 9,5 9 8,8 -0,5 -5,4 Nedgang  
Sør-Trøndelag 9,6 10,3 9,6 9,5 -0,1 -1,0 Uendret  
Oppland 11,4 11,8 11,2 10,9 -0,5 -4,4 Nedgang  
Vest-Agder 12,1 12,6 11,4 11 -1,1 -9,1 Nest mest nedgang
Vestfold 12,1 12,3 11,5 11 -1,1 -9,1 Nest mest nedgang
Nord-Trøndelag 10,6 11,2 11 11,4 0,8 7,5 Størst oppgang  
Troms 11,8 11,9 11,8 11,6 -0,2 -1,7 Uendret  
Finnmark 12,4 12,6 12,4 12,1 -0,3 -2,4 Litt nedgang  
Hedmark 12,3 13,5 12,7 12,2 -0,1 -0,8 Uendret  
Aust-Agder 12,9 13,1 12,3 12,3 -0,6 -4,7 Nedgang  
Nordland 12,3 12,9 12,7 12,7 0,4 3,3 Oppgang  
Telemark 12,3 12,7 12,5 12,8 0,5 4,1 Stor oppgang  
Østfold 11,9 12,7 12,6 12,8 0,9 7,6 Størst oppgang  
Snitt Norge 10 10,3 9,7 9,5 -0,5 -5,0 Nedgang  
                 
kilde: NAV, per 30.6. hvert år i perioden 2001-2010      
                 

Ikke helt ferske kommunetall (skal finne nyere) –

http://www.siste.no/Innenriks/article4760385.ece

http://wap.nrk.no/m/artikkel.jsp?art_id=16339379

Uføretoppen per fylke;

https://bluelines09.wordpress.com/2011/01/05/hver-attende-voksen-i-3-fylker-pa-uf%c3%b8retrygd-hvilke/

**

låt: Comfortably Numb, med Scissor Sisters (og Pink Floyd).


Giske i trøbbel: Norge er «made in China»

november 30, 2010

Globalisering og handel virker – og det virker spesielt bra for lille Norge og store Kina!

En helt enorm utvikling i råvarepriser de siste 10 årene har medført at norske innbyggere gjennom sin del i AS Norge, har opplevd ca 60% økning i realdisponibel inntekt. Det er stor velstandsøkning fra et ganske høyt nivå.

Konsumet i Norge har i snitt økt med 37% fra år 2000, og da har vi inkludert en finanskrise med nullvekst i 2009. Vi har blitt båret frem på ryggen av kinesisk etterspørsel etter energi, metaller og vannkraft mv. Norge er på mange måter «made in China» fra 2000 til 2010. Kanskje ikke så rart at boligpriser og hyttebygging har «tatt av»?

De andre europeiske landene har det tøffere. De har ikke aluminium, olje og gass, fisk og vannkraft. Som oftest er klær og skoproduksjon i sør-Europa utkonkurrert av Kina, India eller Vietnam. Eventuelt Bulgaria eller Øst-Europa? Da er det verre med lokale jobber.

Dersom Giske og Norge hadde lykkes med å få til en omfattende ny bilatereal handelsavtale med Kina, kunne vi fortsatt oppgangen i mange år til. Fredsprisen har i beste fall forsinket dette. Etter at Støre fikset delelinjen i nord med Russland, tror jeg de borgerlige (i selvopptatt forstand) skal være glad i Kina’s snubletråd…

Det gjelder å være smartere enn de andre i business og forhandlinger. Jeg tipper på at Kina ser Norge som en grei prøvekanin på en handelsavtale i 2011 likevel. Det er ganske mye råvarer, organisasjonslære og teknologierfaring norsk næringsliv kan tilføre vekstmotoren Kina.

Gang på gang kan vi slå fast at vi er heldige, vi er rike og vi er egenrådige!

Vi opplever lave renter, høy lønnsvekst, oljepriser på 75-90$ pr fat, vi får handle med EU uten å være medlem, vi får lekt med de store i miljøpolitikken. En stor andel kvinner i arbeid, tilgang på servicemindede svensker, byggearbeidere mfl fra Polen, sikrer arbeidskraften, selvom for mange er syke av vanlige nordmenn.

Hvilke problemer har vi? I makro, veldig få. Kanskje at ungdom ikke tror de trenger å jobbe. Muligens at for mange tenker staten tar vare på oss – uansett. Betingelser for lokale eiere og jobbskapere kunne vært bedre, men politikere ser ikke «problemet» i dag. Eller at hele Europa faller tilbake, og vi dras med i dragsuget. Vel, det kan bli ille. Men så lenge Kina kjører på, har vi noen fordeler!

I februar 2011 er det VM på ski her hjemme. Det kan bli «typisk norsk å være selvgod»?

**

Låt: Simply the Best, med Tina Turner.


Lykkelig økonomisk vekst…

november 29, 2010

Krf ønsker seg målinger av opplevd lykke. Det er en (liten) internasjonal trend. Følger vekst i økonomi og tilfredshet hverandre tett? Skal vi bremse forbruket og starte «slow living»? Det hadde vært spennende med flere tall og sammenlikninger. Har mer rikdom i Norge gjort oss mer lykkelige? Ifølge Norsk monitor ga målingen et ja svar, ved at folk føler det bedre i 2009 enn på 80- og 90-tallet. Men vil det fortsette fremover?

Ifølge Aftenposten idag er Tyskland «en øy av lykke i ett pessimistisk Europa«. Betyr det at de har målt lykkegraden i alle land? Nei. det er bare det at veksten i landet og konsumet er høyere enn problemlandene (PIGS) mfl. Da er i tilfelle Norge «et lykkeland langt foran Tyskland«. For i den gamle stormakten har konsumet (og kjøpekraft?) stått ganske stille i ca 10 år.

Jeg har sett noen lykkemålinger for en tid tilbake fra Japans gode øk utvikling. I en lang periode øker opplevd lykke med utviklingen i økonomien, men så stopper sammenhengen opp. Kommer alle problemene ved å penger som skal prioriteres? Skal vi kjøpe ny bil, ta mer utdanning eller utvide huset? Det er hvertfall slik at privatøkonomien ikke følger «opplevd lykke» 1 til 1. Det er viktigst med forbedring i starten (les grensenytten er høyest), feks ved å kjøpe sin første bil eller spise godt. Ved senere skifte av bil eller bedre mat, tipper jeg at lykkeøkningen stiger relativt mindre.

Samme dag som Tyskland (og Norge) er øyer av «lykke» pga økonomisk oppsving, opplever Irland, UK og sør-Europeiske land kriser. Delvis selvforskyldt, men ille for innbyggerne. I forhold til lykkeforskning kan vi spørre; Føles det mindre tungt med motgang når mange land i vesten opplever det samme? Denne typen forskning på livskvalitet og tilværelsen er vanskelig, men noen miljøer forsøker. Les mer om dette i NB 2010 og s174 i NB 2011.

For Norge sin del kan samfunnsdebatten tyde på at enorm rikdom (+60% på 10år i disp realinntekt!), gir flere misfornøyde velgergrupper. Hver eneste dag er aviser og TV fullt av klager; på helsevesen, på skole, på politi, eldreomsorg osv.

Det har blitt kalt «rikdommens dilemma». Mer privatøkonomisk vekst, gir større krav til «gratisgodene» og tjenestene i samfunnet. Egentlig kunne egenandelen økt for kanskje 1/3 av oss? Men nordmenn er visstnok relativt lykkelige…

Kanskje er det bare media som overdriver? Vel, det finnes mange uheldige eks. Og ja, det er overdrivelser også. Men vi er på ulike «inntektsnivåer», også i Norge, selvom det er mindre forskjeller her.

Lykke er og blir subjektivt:

Jeg føler lykke av å starte egen bedrift. Andre føler lykke ved en trygg statlig jobb.

Noen føler lykke av å se på ny flatskjerm-TV på hytta. Jeg er lykkelig for at vi ikke har TV på fjellet. Andre har ikke tilgang på hytte, og strever kanskje med det.

Jeg opplever en liten lykkerus av å besøke en cocker valp med familien. Men den må fortsatt kjøpes for penger…

Barna vil gjerne at den skal hete «Lucky». Det er søtt, og passer bra for de fleste som vokser opp i Norge i 2010. Men ikke alle, og i Irland, Hellas og USA er det verre…

**

Låt; Lucky med Radiohead.