Todelingen stanset opp.

Det er på ingen måte enkelt å spå om norsk økonomi i november 2013.

Når alt blir verre, blir todelingen mellom oljenæringen og annet næringsliv mindre. Da får Norge det verre, men balansen blir bedre.

Med rekordlave renter og lav arbeidsledighet er det likevel brems i forbruket her hjemme. Oljepris på 100 dollar og svak brems for oljeindustrien. Kanskje en sunn utvikling?

Europa våkner til liv igjen og etterspør noe mer varer og tjenester. Utfordringen er at kostnadsnivået er blitt helt bortenfor alle naturlige grenser, 60-70% over handelspartnere.

NHOs kvartalsrapport som samler inn 2000 bedriftssvar sier følgende om situasjonen:

Svakeste på 5 år

«Vi ser særlig en effekt av at bedriftene som leverer til petroleumssektoren, melder om enda svakere markeder enn i tredje kvartal».

Endelig får vi en mindre todeling i norsk næringsliv. Bygg& anlegg bremser ned, boligmarkedet kjølner og oljesektoren mister farten.

Veksten i norsk økonomi blir 1,75 -2 % i følge NHO. Det betyr i tilfelle at rentene blir liggende lavt de neste 2 årene, og kanskje settes ned i 2014.

Innlandet, Østfold og Telemark sliter.

På sysselsettingstall er forventningene svake til blant annet innlandsfylkene. Nord-Norge og Oslo Akershus suser ganske greit videre. Der styrer stat, byråkrati tjenestenæringene og de store hovedkontorene. I nord er oljeeventyret i Barentshavet på gang. Og offentlig jobber er en større andel av hele arbeidsmarkedet.

Hvis man skal tro på NHO bedriftene, så blir det vrient gjennom 2014. Men kanskje det er mer tilbake til «normale tider» vi snakker om?

Lysner det i Europa?

Det har kommet bedre signaler fra europeisk økonomi de seneste måneder. Oppgang på den fronten kan muligens forbedre tradisjonell industri.

Sammen med skattekutt, mer næringsrettet FoU og eventuelle nye krisepakker fra dagens regjering i Revidert budsjett – så er det vel ikke ragnarokk for oljestaten ennå?

Vi lever av kunnskap, husk det, ikke bare det sorte gullet. Når produktivitet er lavere enn reallønnsvekst, sliter vi.

Sjekk denne figuren som viser utvikling i arbeidsstyrke siste 12 år:

Onsdag kom det nye tall for det norske arbeidsmarkedet…

Arbeidsledighet litt opp til 3,4%, men lavere enn mange trodde. Og en ganske god oppgang i sysselsatte på 11.000 personer.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/akumnd/maaned/2013-11-27#content

Reklame

Sydenturisme hele året og netthandel gir konkursspøkelse

Hva skjer med verdens rikeste land?

Benyttes all økning i kjøpekraften til ferier og forbruk i utlandet?

Nye tall fra det blå regjeringsbudsjettet viser til over 40 % vekst i ferie og forbruk i utlandet fra 2009, men konsumet her hjemme kun har steget med 10 %.  

For ett år siden trodde finansdepartementet på 4 % vekst i privat konsum for 2013. God lønnsvekst, lave renter og høy sysselsetting ville sikre dette.

Fasiten eller ny prognose for 2013 er halvert til 2 % vekst. Da er det ikke rart at konkursene øker med historiske vekstrater på 20-35 %.

Forklaring 1 – Nordmenn og særlig seniorbølgen bruker ekstrapengene i utlandet.

Overhørt på t-banen: «vi dro til London med 3 tomme kofferter for å kjøpe klær og sportsutstyr og kom hjem med 3 fulle». Vi drar langt oftere ut av landet og flere har feriehus i utlandet.

De store seniorkullene drar enda oftere på ferier og tilbringer mer og mer tid i andre land.

Forklaring 2 – Alle pengene er brukt på dyre boliger!

Boligkjøp er mål nr 1 for nordmenn flest. 77% eier sin egen bolig som er på verdenstoppen i selveierskap.  Når boligene er blitt så dyre vil det være mindre igjen til økt forbruk?

Det kan være en forklaring, men ikke nok til 100% forståelse. En annen mekanisme kan være at levestandard, dvs ting og tang vi kjøper, har nådd en metning. Ifølge Norsk Monitor er nordmenn flest mer mette på materielle goder enn noen gang siden 1985.

Forklaring 3 – Internett er kommet for å bli.

De fleste nordmenn kjøper snart musikk på nett, film på nett, blomster på nett og middag på nett? Ja, i Storbritannia står det for 4% av dagligvarehandelen, i Norge kun 0,5% foreløpig! Uansett kjøper ikke minst unge mennesker i dag elektronikk, og masse annet fra norske og utenlandske nettsteder. Det er nok grovt undervurdert i SSB tallene på forbruket vårt?

Jeg tror at den trenden vil fortsette. IKEA starter nettbutikk, og jeg slipper gjerne 2 timer vandring på Ikea.

Forklaring 4 – Globalt arbeidsliv?

I tillegg er det mange flere nordmenn som jobber i internasjonale virksomheter. De kan handle taxfree på jobbreiser. De handler klær og annet utstyr hvis de har en halv dag fri osv.

Samtidig er mange nye landsmenn arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa og Sverige. De har lavere nivå på forbruk og hamstrer når de er hjemme. Dermed følger ikke økt jobbvekst og konsum samme trend lenger?

Forklaring 5 – Spa-samfunnet er her…

Hvis du har de fleste varer, flatskjermer og materielle goder er det tjenester og reiser som overtar. Da blir det til at flere gir SPA, weekend-Tur og opplevelser i julepresang.

Hvis du fortsatt lurer på hvorfor konkursbølgen treffer Norge og butikkene her til lands, er det tøffere konkurranse om kundene og høye lønninger som er svaret.

Fordelen er at vare- og tjenestetilbudet er billigere og mer omfattende enn noensinne for nordmenn.

For norske kjøpmenn og butikker er innovasjon og nye produkter et «must» for å overleve!

Sette byens boligmarked på hodet?

STERK ETTERSPØRSEL

Mennesker som kommer til Norge har behov for arbeid og tak over hodet. Sysselsettingsbehovet, spesielt innen visse bransjer, er for tiden meget stort. De nye gruppene arbeidsinnvandrere til norsk industri og byggbransje har en høyere inntekt enn tidligere innvandrergrupper. Vi trenger denne ekstra arbeidskraften i Norge for å holde hjulene igang! Etter hvert kommer også familien til Norge og flere ønsker å bosette seg over lenger tid.

Da øker etterspørsel etter boliger mer fundamentalt enn ved kortvarige opphold ved tidsbegrensede oppdrag. Vi ser også oftere eksempler på at polske familier kjøper egen bolig (se oppslag http://www.osloby.no/nyheter/Polakkene-bosetter-seg-i-Norge-5323821.html).

STORBYEN LOKKER

Samtidig er det slik at en stor andel av innvandrergruppene kommer til hovedstaden og de større byene. Det er slik at konsentrasjonen til Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland av alle innvandrere ligger på mellom 60 og 70 prosent andel av samlet innvandring til Norge. Derfor må det bygges mer, og kanskje spesielt tilrettelagt for grupper med svakere kjøpekraft enn nordmenn flest. Samtidig blir leiemarked også påvirket av «nye nordmenn» som kommer til landet.

50% ARBEIDSINNVANDRING

Innvandring som skyldes arbeid eller søken etter jobb er blitt klart største gruppe med rundt halvparten de siste årene. Det følger av utvidelse av EU i 2004 og enklere tilgang på ansatte fra nye land som Polen og Litauen. Den klart største gruppen innvandrere  i Norge i starten av 2013 er polakkene, som i stor grad skyldes byggeboom og veiprosjekter. Se figur:

SETTE BYENS BOLIGMARKED PÅ HODET?

I en rapport utført for Selvaag Bolig har NyAnalyse funnet at boligbehovet mot 2020 blir kraftig påvirket av den høye innvandringen. Dagens Næringsliv introduserte saken slik «Økonom tror Oslos nye innbyggere vil sette byens boligmarked på hodet», lenke her http://www.dn.no/eiendom/article2546967.ece

Det er kanskje å sette det på spissen, men det er drivkrefter som påvirker markedet. Basert på beregningene fant vi følgende viktige funn som et utgangspunkt for boligbyggingen fremover:

• I middelalternativet for innvandring vil vi nasjonalt trenge ca 162.000 flere boenheter som følge av innvandringsvekst alene innen 2020.
• I et scenario med høyere innvandring, fortsetter som i 2011, øker behovet nasjonalt med ca 42.000 boenheter til 204.000 boliger.

Regionen Oslo og Akershus vil trenge rundt 50.000 flere boliger i middelalternativet, men ytterligere 12.000 boliger i et scenario med høyere innvandring fremover.

Det er altså ganske store endringer i innbyggertallet vi snakker om, og dette må våre politikere se nærmere på! Er det riktig type boliger som bygges? Er det tilpasset økonomi og behov?

Ja, hvor skal vi bygge og hvor skal vi bo frem mot 2020?

Eurokrise: Full gass for Norge!

Det kom nye SSB-tall for Norges handel med olje, gass, fisk og aluminium 15.januar. Handelsoverskuddet økte med 30 nye milliarder kroner gjennom Eurokriseåret 2012.

I ly av Eurokrisen er det full fart for Norge. Oljeprisen steg fra 627 kr til 657 kr per fat. Men viktigere enn det er en rekordhøy eksport av naturgass på 245 mrd kroner. Det betyr faktisk at gassen nærmer seg oljeeksporten i verdi.

Kombinasjonen av høyere priser og mer gasseksport fikser greit problemet med lavere oljevolum på eksportsiden. Se tall her http://www.ssb.no/vis/muh/art-2013-01-15-02.html

Merker krisen ute

Problemene i sør-Europa forplanter seg til norsk eksport. Norge opplevde nedgang i eksportverdier med 15% til land som Spania, Italia og Portugal. Det er nok både kronekurs og volum som påvirker dette.

Den store fordelen for Norge i makro er at disse landene «kun» står for 3-4 % andel av total eksport av varer (utenom olje og gass). Det som betyr langt mer er utviklingen i land som Sverige, Tyskland, Nederland og Storbritannia som hadde rundt 35% av vår vareeksport i 2012. Nedgangen til Sverige og Tyskland er faktisk ca 7 mrd, så det gir helt sikkert utfordringer for enkelte eksportbransjer.

Det store spørsmålet er om det gir regionale problemer som vi senere ser i ledighetstall og trygde-regnskapet. Veldig mange skifter nok arbeidsplass over til en «sulten» oljeklynge. Helge Lund i Statoil var bekymret for kostnadsnivået i «verdens rikeste land» på NHOs årskonferanse, men kraftige drivkrefter fra oljeinvesteringer gir store vanskeligheter for lønnsveksten.

Særlig når offentlig sektor vokser i samme periode. Han sendte balllen videre til Holden 3-utvalget. Ja, det blir spennende å se hva professor Holden og 8 organisasjoner kan utføre av mirakler. Bør oljeansattes lønn tas ut av «frontfaget»? Kan lederlønninger tas inn i fronfaget?

Vi kommer til å få spennende diskusjoner fremover, og NyAnalyse gjør gjerne utredninger eller fremskaffer fakta!

Arbeidsinnvandringen redder oss?

De siste årene har innvandringen til Norge vært den viktigste «hjelper» mot overoppheting og press på rentene. Vi har fått 40-50.000 «nye nordmenn» til landet hvert år, og ca 60 % av sysselsettingsveksten etter 2005, kommer fra utlandet. På den måten har det vært mulig å holde produksjon igang og håndtere oljeeventyret. En tidvis sterk boligboom har også krevd mange tusen ansatte fra Polen og Øst-Europa.

Den store innvandringen har faktisk «kuttet» den direkte koblingen til oljepengebruken og renten, i de økonomiske modellene. Alt flyter i inngangen til valgåret 2013.

Hvis noen lurte, eksporter Norge fortsatt fisk for 51 mrd kroner i 2012. Det er feks nok til å lønne over 100.000 arbeidsinnvandrere i året.

På sofaen for nordmenn?

Jeg hørte at SV var bekymret for unge mennesker som ikke finner seg jobb pga alle svenskene. Globalisering og (nesten) fri flyt kan ha sin pris for enkeltgrupper. Næringslivet krever effektive medarbeidere. Utlendinger leverer i stor grad, og for mange andre havner midlertidig eller varig på trygd. Våre politikere og fagbevegelsen slipper ikke unna slike dilemmaer, eller uheldige bivirkninger.

Så lenge det er full gass for Norge, vil det store bildet være positivt. Dersom nedturen kommer, vil alt endre seg.

I følge Forbes Magazine er vi mest lykkelig i hele verden http://www.forbes.com/pictures/mef45jgim/1-norway/#./?&_suid=135826080171303325692506439638

EU: Norge er onkel Skrue og heldige Anton

Hvis Europa sammenliknes med Andeby, så er Norge en kombinasjon av rike Onkel Skrue og heldige fetter Anton!

Vi har rikdommen bortgjemt i Pensjonsfondet og har høyeste BNP per innbygger i verden. Vi er samtidig så heldige at vi har de naturressurser – råvarer – som verden, og særlig Kina, trenger. De billige ferdigvarene som Kina og Øst-Europa produserer, gir lavere priser og høyere reallønn for folket. Kina er vår tredje største importpartner.

EU er på mange måter Donald Duck med en masse sympatisk innsats og gode intensjoner, men uflaks dukker opp rundt hver eneste sving. Hellas har vært for kreative med tall for økonomien, rente og euro slår uheldig ut for land med svak konkurranseevne – og asiatiske land utkonkurrerer Europas ferdigvareindustri.

I makro forstand er veksten i norsk økonomi svært sterk på slutten av 2012 med nær 4 prosent BNP-vekst. Statistisk sentralbyrå spår også ca 3 prosent økonomisk vekst for fastlandsøkonomien i 2013. På grunn av nedgangstider i Europa opplever boliglånskundene her hjemme at Norges Bank tviholder på lav rente. Sammen med høy vekst i kjøpekraften som følge av lønnsvekst på ca 4 prosent årlig, betyr det at boligetterspørselen holder seg høy. I EU forventer man negativ BNP-utvikling eller resesjon. Verden er urettferdig!

Andre faktorer som tilsier vekst i boligprisene er at innbyggerveksten ser ut til å bli rekordhøy. Det skyldes ikke minst en kraftig nettoinnvandring på 50-60.000 mennesker hvert eneste år. Altså like mange som antall innbyggere i Asker! De trenger også tak over hodet, og det påvirker leie- og eiemarkedet i Norge. I 3.kvartal var nettoinnvandringen høyere enn noen gang før i ett enkelt kvartal, og utgjorde en vekst på 14.200 personer. Langt flere kan komme fra et EU i krise til Norge, med arbeidsløshet i sør på 20-25% og 10-11% i snitt.

Det er en heldig nyhet for rike Norge, fordi vi får tilgang på arbeidskraft vi trenger i olje- og verftsboom, boligboom og veibyggingen. Uten arbeidsinnvandring fra EU stopper Norge?

De siste prognosene fra SSB spår at renten på boliglån går ned fra 3,8 til 3,6% i 2013. Boligeiere kan takke EU og sentralbanken som holder renten på lave 0,75%.I Norges Bank strever de veldig for tiden. Arbeidsledighet og BNP-vekst tilsier langt høyere renter, men inflasjon og kronekurs trekker i motsatt retning.

Vi leser i avisene om at feriehus i Spania og Hellas er på billigsalg.Andres krise er rike nordmenns fordel. Da hjelper også en krone mot euro som ligger rundt 7,30 kr. Nordmenn reiser 9% mer enn ifjor, og bruker milliarder mer i utlandet enn før. Flere og flere arbeidsinnvandrere gjør de skitne jobbene for oss.

Handel er en unik mulighet for å utvikle land og bygge økonomisk vekst. Norge har lenge vært gratispassasjer med tilgang på de europeiske markedene.

Det er vondt å se hvordan økonomiene i Europa og mennesker strever med store etterdønninger av en finanskrise som ingen forutså.

Norge, eller Jagland, har gitt EU en vel fortjent fredspris som sikkert gleder lederne i Europa. For de arbeidsledige er det ikke særlig til hjelp.

Det føles ikke riktig å stå heldig utenfor og være helt annerledes i en utrolig krevende tid for våre naboland. Donald er da også langt mer sympatisk enn onkel Skrue og fetter Anton i Andeby…

Norge er da fortsatt et land i Europa – Ja, alle nordmenn i hus og hytte – vi er også europeere!       

Boligbonanza: Nordmenn handlet bolig for 100 milliarder!

De nyeste tallene fra SSB viser hvor sterk boligomsetningen er i 2012. I løpet av 3.kvartal var omsetningen av bolig, hytter og annen eiendom på 95,3 mrd kroner. Veksten er på 12 % målt mot 3.kvartal ifjor, og antall salg er økt med kun 2%. Aldri noensinne har ett enkelt kvartal hatt så høy boligomsetning.

Ola og Kari kjøper bolig som aldri før – og prisene har steget videre med ca 7% siden fjoråret. En gjennomsnittlig pris på bolig i Oslo er økt til 4,3 millioner kroner! For AS Norge er snittprisen på bolig, i følge SSB, på nær 3 millioner kroner. I Finnmark, Hedmark og Oppland lå boligomsetning per salg på ca 1,8 millioner. Det er altså store regionale forskjeller i boligmarkedet.

For Rogaland, Oslo og Akershus ligger bolig- og eiendomssalget (målt ved tinglysning) i 3.kvartal i år, på ca 14 milliarder kroner over 3.kvartal 2009. Det ser ut som at omsetningstallet for Rogaland og Oslo har steget med 50-60 prosent på 3 år. Dette følger av en kombinasjon av flere salg og prisøkninger, og det kan være ulik størrelse på objektene. For hele landet har omsetningsverdien steget med 30 mrd siden finanskrisen traff oss i 2008/2009.

Nordmenn sparer i bolig. Nordmenn konsumerer i bolig, og noen spekulerer også i bolig. Ja, det er også en måte å skjule formuesskatt på.

Samlet sett betyr dette at året 2012 blir «all time high» på antall boligsalg, omsetning og prisnivå – hvis ikke ragnarokk treffer oss i løpet av 1,5 måned.

Vi ser at norsk økonomi vokser med 3-4% og at lønningene stiger med 4%. Samtidig er rentene rekordlave, og ikke tilpasset en arbeidsledighet på 2,5-3%. Utenfor Norge er makrobildet langt tristere.

Huseiernes landsforbund og NyAnalyse slipper snart en fersk boligrapport om utviklingen i 2013. Så følg med videre på bloggen!

Tallene fra SSB finner dere her http://www.ssb.no/eiendomsoms/

Nyeste tabell om innbyggervekst; På topp for innenlandske flyttinger er kommuner som Fredrikstad, Bærum, Sandnes og Trondheim

Nordmenn er ikke bolighaier, men litt nyrike!

For 100 år siden var det storbønder, fabrikkeiere og næringslivsfolk som eide de flotte eiendommene. Skipsredere bygde sine slott og feriehus, mens den jevne borger hadde dårlig boligstandard.

Idag er hele middelklassen med på denne positive boligutviklingen. Ihvertfall de som har kommet inn i boligmarkedet eller har foreldre som hjelper med boliginvesteringen!

Gjennom industrialderen, og ikke minst oppbyggingen av landet etter 2. verdenskrig, ble norsk boligdrøm en realitet for langt flere familier. Det dukket opp drabantbyer på 1950- og 60-tallet som Grorud, Bøler og Vestli. Som sammen med en aktiv boligpolitikk bidro til å skape starten på det norske boligeventyret.

Men det kom problemer litt senere. Jappe-tiden på 1980-tallet og det påfølgende boligkrakket fra 1988-1992 påførte mange boligeiere store tap, og minnet denne generasjonen om at ”ingenting vokser inn i himmelen”. Boliglånene den gang hadde renter på opptil 20 prosent, men i dag minner det mer om dyre forbrukslån.

AS Norge har siden 1990-tallet utviklet økonomien og arbeidslivet på en gunstig måte. Olje- og gassformuen har gitt oss langt større rikdom enn landene rundt oss, og sparingen på pensjonsfondet sikrer en viktig del av fremtidig velferd. Samtidig skaper gode offentlige finanser en trygghet for arbeidsplasser i offentlig og privat sektor. Nordmenn kan dermed møte både eldrebølgen og fremtiden med de beste forutsetninger i verden.

Den glade boligeier har gjennom de siste 20 årene opplevd en boligprisvekst på over 400 prosent. De aller heldigste kjøpte første gang etter jappe-krisen i 1992-1993, men nesten alle kjøp de siste 20 årene har gitt god avkastning. Se nye tall her http://www.dinepenger.no/bruke/her-har-boligprisene-eksplodert/20236763

Selv om prisutviklingen har vært god, er det store forskjeller på prisveksten mellom de som valgte å bosette seg sentralt, og de som gikk for en mer landlig tilværelse. Prisveksten har vært høyest i Rogaland, Hordaland og Oslo. Den var lavest i Hedmark og Oppland. Les mer om dette i Huseiernes landsforbunds rapport her http://www.huseierne.no/Global/Markedsrapporter/2012/Huseiernes_Landsforbund_Rapport_2-2012_ver080512_3_web.pdf

The Missing link – FamilieBankene!

Som det står i rapporten «Nordmenn er ikke bolighaier som overbyr hverandre uten bakkekontakt. De fleste har en trygghet i familiens samlede formue, statens sparing i pensjonsfondet, og et godt arbeidsmarked. Vi kan også legge til at mange flere har høyere utdanning, og at kvinner bidrar mer til husholdningens økonomi.»

Figuren nedenfor skal illustrere dette!

Derfor er krakket rundt 1990 langt unna per idag. Vi er rett og slett mye rikere som nasjon og befolkning enn Finanstilsynet og myndighetene har klart å regne ut. Og alle vil bo i nærheten av en storby. Nesten alle, da?

Les forrige boligblogg også https://bluelines09.wordpress.com/2012/04/20/kamp-om-plassen-rundt-oslo-gryta/

Ps! Søndag kveld har 10.433 personer lest eller klikket på bloggen min, etter anbefalt av VG 🙂

Jeg lover mer boligstoff snart, for nye lesere.

3 dagers arbeidsuke, olje og Kina….

Hver eneste dag kommer det nye innspill i diskusjonen om at «verdens rikeste land» er i forfall. Det handler ofte om utenforskapet (uføre, trygdede mfl) eller ungdom som ikke vil jobbe. De velger «å Nave». I lørdagens Aftenposten står det tydelig at reallønnsvekst (økt kjøpekraft) de siste 30 årene, gjør at vi kunne jobbet 3 dagers uker! Hvis vi hadde tatt hele lønnsøkningen ut i mer fritid, men det er grenser for alt? I en undersøkelse Spekter har gjort svarte halvparten at de ville velge fri hver fredag sammenliknet med lønn ekstra for en dag. Der er vi idag, for veldig mange grupper ansatte.

Det er jo helt naturlig å redusere arbeidstiden når import av maskiner og arbeidskraft kan utføre en større del av «de tunge jobbene». Som økonomisk teori sier vil man etterspørre mer fritid når rikdommen stiger. Alle mennesker vil selvsagt ha sine ulike preferanser, men fritid er selvsagt noe positivt for de aller fleste.

AS Norge er de siste 10 årene truffet av en tsunami av positive makrohendelser som har sikret arbeid, lønnsomme bedrifter og velferd. Det er bla. følgende momenter:

1. Økt innfasing av oljepenger.

Politikerne bestemte i 2001 at vi skulle fase inn oljegaven fra himmelen i et ganske høyt, men stabilt tempo. Det er en regel for merbruk av oljepenger, men som sikrer velferd «uendelig». En klok tanke. Dette har selvsagt gjort at tusenvis av jobber er skapt i offentlig sektor. I tillegg er offentlig kjøp av varer og tjenester fra private på ca 400 mrd kroner årlig, eller rundt 95 investeringer i Bjørvika Operaer hvert år!

2. Enorme inntekter fra råvarepriser mv.

I den samme perioden har olje- og gasspriser gått til himmels, som tilsvarer en 3-4 dobling (nominelt) av oljeprisen. Det har gitt ett større oljefond enn noen kunne drømme om i 2001. Og ikke minst har det medført impulser på privat sysselsetting i oljeklyngen. En viktig årsak til økte priser på olje, gass, metaller, fisk, skipsfart og tjenester tilknyttet energi, skyldes Kinas inntreden i WTO i 2001. Videre har vi «fått» en mengde god arbeidskraft fra nye EU-land, Sverige mfl.

3. Fornøyde «fagforeningspamper»!

Samlet sett har de ansatte tjent enormt på denne utviklingen. Reallønnsveksten de siste 10 årene er 30% for norske ansatte (i privat sektor), mot 10-12% i Sverige, Finland og Danmark. I Tyskland har de nærmest ikke økt reelle lønninger i det hele tatt!

Derfor kan sjeføkonom Stein Reegård i landets mektigste fagforening LO, uttale dette om norsk lønnsutvikling: «…årene etter 2000 har vært utrolig bra for norske lønnstagere». Jeg tviler på om det er standard for mange andre europeiske land? Neppe.

Figuren over er fra TBU-rapporten, 30.mars, og viser hvor rått utviklingen i rikdom for Norge, har vært de siste 10-12 årene særlig.

4. Høyere utdanning, IKT, arbeidsinnvandring og smart organisering

Stikkordene for at vi har klart vekstperioden ganske godt er omstillingsdyktig næringsliv, mange kloke hoder, stor innvandring, IKT og langt smartere organisering. Vår effektivitet (ofte kalt produktivitet) har vært enorm. Se teabell her

Men på den annen side er det utviklingen i verdensmarkedspriser som virkelig drar på «produktiviteten» i norsk k-sektor eller industri. Dette var nye tall for min del, og svært interessant. Overskygger sterke råvarepriser den bakenforliggende effektivitet, slik at vi tilslutt ikke aner hva vi måler?

5. Utfordringene…

Vi ser at alt er strålende solskinn i makroforstand. Renten ligger lavere enn vi fortjener. Lønninger stiger. Jobbene er trygge for 90% av oss. Sykefraværet går ned. Oljeinvesteringer er skyhøye, og ringvirkninger store.

Det er nettopp derfor tegnene på «forfall» ofte dukker opp. Det å Nave, kostnadsnivået, lite fornyelse, utenforskapet og Kuwait-økonomi. Jeg vil heller kalle det bivirkninger i ett nyrikt samfunn.

For å si det enkelt; Når prisene på det vi selger boom’er, når 90% er i godt betalte jobber, når klær og Pc’er koster mindre enn før, når veldig mange tar høyere utdannelse, og kravene til effektivitet øker.

Ja, da er det helt naturlig at noen grupper faller utenfor. Det er ikke ønskelig, men vanskelig å hindre. Det er på mange måter slik at alle som jobber i verdens rikeste land, gjør det mulig å betale for mange hundretusen som NAV’er eller er på trygd. De fleste synes det er bedre enn korte 3 dagers uker. Det blir enda viktigere for samfunnet å forstå og forklare hvorfor det blir slik.

På dette området må politikere, økonomer, fagforeninger, NAV og den enkelte innbygger lete etter bedre løsninger!

Boligpriser og bølge av sør-europeere til Norge

Lenke til Rapporten hvor dette står nærmere omtalt og sak fra Nettavisen her http://www.huseierne.no/om-oss/nyheter/markedsrapport/

http://www.na24.no/article3326540.ece

2012 blir et spennende år i boligmarkedet. Vi fortsetter inn i en periode hvor usikkerheten i verdensøkonomien er høy. Norge er et av landene hvor mange arbeidsledige ønsker å flytte for å lete etter jobb. Hvis mange flere innvandrer til Norge, kan allerede høye boligpriser bli enda høyere. Dette kommer frem av en ny boligmarkedsrapport fra Huseiernes Landsforbund og NyAnalyse.

I hele EU er det rundt 23 millioner arbeidsledige, omlag 5,5 millioner av disse var under 25 år. Spania, Frankrike, England og Tyskland er landene med høyest antall ledige. I disse fire landene alene er det registrert over 13 millioner arbeidsledige, hvor over 3 millioner av disse er under 25 år.

Visste du at det i dag bor over 55.000 polakker, 32.000 svensker og 22.000 tyskere i Norge. Sammen utgjør de en stadig større gruppe av innvandrere i Norge. Ved inngangen til 2011 hadde totalt en halv million mennesker reist fra hjemlandet sitt for å starte et nytt liv her i nord. Da trenger de tak over hodet, dvs bolig.

Før 1990 var det ikke flere enn 150.000 innvandrere i Norge, så flyttet det 70.000 hit i løpet av 1990-tallet og ytterligere 220.000 i tiåret som fulgte årtusenskiftet. På bare ett år, i 2010, kom det ytterligere 40.000 mennesker.

I SSBs fremskrivninger tror man at innvandringen vil ligge på rundt 40.000 mennesker de neste årene. Det er dette nivået innvandringen har ligget på siden 2007. Innvandringstallene er usikre, og det kan komme flere mennesker enn de anslagene som i dag legges til grunn. En økning i netto tilflytting på 20.000 mennesker i løpet av 2012 og 2013 er en helt reell mulighet. Det betyr ca 25% flere innvandrere årlig. Norge fremstår som et paradis sammenliknet med mange andre land i Europa. Klima og språk er to ulemper.

Fra de fleste landene i EU-sonen kan du komme som arbeidsinnvandrer hvis du har høyere utdanning eller fagutdannelse. Du trenger ikke å ha jobb før du kommer til Norge, men fast arbeid er en av forutsetningene for å få godkjent tillatelse til å  bli værende over lengre perioder (ut over 6 måneder).

Hvis innvandringen til Norge blir høyere i de neste årene vil det trolig skyldes en ny trend, nemlig at unge faglærte fra sør- og vest-Europa kommer til Norge for å arbeide. Innvandringen fra landene sør i Europa er i dag begrenset. Men de tre siste årene har gruppen innvandrere med bakgrunn fra PIIGS-landene vokst med 30 prosent.

Hvor vil arbeidsinnvandrerne bosette seg?

NyAnalyse har gjort en beregning for Huseiernes landsforbund basert på hvor innvandrere har bosatt seg og hvor mange som bor i hver husholdning.

Ca 20.000 innvandrere utover gjeldende anslag i 2012-2013 kan bety et behov for så mye som 10-12.000 nye boliger. Hele 4 av 10 innvandrere bor i dag i Oslo eller Akershus, men en stor andel bor også i Rogaland og Hordaland (18 %).

Vi kan illustrere hvor 20.000 innvandrere vil bo geografisk i en figur her:

For mer informasjon eller nedlasting av hele rapporten, se Huseierne.no eller NyAnalyse.no

For mye Keynes medisin i Norge?

EU er fortsatt i krise. Arbeidsledigheten utgjør så mange som 23 millioner mennesker eller 10% i snitt.

På toppmøte ble det mandag bestemt at ungdomsarbeidsledigheten skal bekjempes gjennom tiltak for land med høyest ungdomsledighet. se her http://e24.no/makro-og-politikk/eu-vil-hjelpe-arbeidsledig-ungdom/20147705

Det er en viktig sak, og trolig en riktig prioritering for å hindre sosial uro mange steder. I Spania er ledigheten blant de unge på rundt 50%! Da ser fremtiden mørk ut –  også for mange høyt utdannede personer.

Utfordringene virker enorme. Det skyldes at to politiske og økonomiske tankesett gir ganske forskjellige råd.

For noen måneder siden; Den eneste muligheten er å vise styrke. Kutte utgifter og øke inntekter. Skape tro på at gjeldsbetalingen kunne håndteres.

I starten av 2012; Langt flere peker på at «massive kutt i offentlige budsjetter» i mange land samtidig har en ekstra negativ virkning på hele Europa (og USA mfl.)

Det blir Keynes i rewind, nemlig at offentlige etterspørsel drar ned konsum og import fra land som trenger etterspørsel. Derfor kommer det nok en mellomløsning.

Likevel er det kun verdiskaping gjennom særlig etterspørselsøkning globalt (mer handel) og bedring i konkurranseevnen, som kan løfte Europa. Derfor er utviklingen i USA, Kina, Brasil, India, Øst-Europa (og Norge) så utrolig viktig for vekst.

Vi må spørre oss om gevinstene fra handel er endret; fordi styrkeforholdet er endret til fordel for BRIC-landene og energi-eksport landene?

Er det slik at finanskrisen kombinert med tregheter for innovasjon, grønn vekst, uenigheter i de 27 EU-landene og svakere konkurranseevne, gir strukturelle næringsskift som må gi høy ledighet?

Når alle land importerer mer fra BRIC landene, taper veldig mange europeiske land markedsandeler og jobber.

Nye jobber kommer saktere enn de gamle som blir borte. Ferdigvareprodusenter i vesten får en dobbel smell; mindre konkurransedyktig på salget, dyrere energivarer globalt (olje, gass, fornybar).

I Norge har vi vært 10 år på Keynes-tiltak. Helt siden vi bestemte at mer oljepenger skulle fases inn i norsk økonomi gjennom H-regelen i 2001, har oljeprisen steget kraftig. Vi har kjøpt billigere, solgt dyrere og blitt mer internasjonale i «alt» vi gjør. Statsbudsjettet har vokst betydelig i antall milliarder. Folket er blitt vant til Keynes’ forsikringen i bunn.

NHO har sett på hvor mye oljepenger som er faset inn til «investeringer» som var intensjonen i 2001. Det ser litt skummelt ut. Ca 14% har gått til «de riktige tingene». Se her http://www.nho.no/oekonomisk-politikk-og-analyser/14-til-vekstfremmende-article24232-86.html

På den annen side er 10 år med Keynes-politikk, hvor skatteletten kom i starten og mest offentlig konsum på slutten, en veldig kurant politikk mot høy arbeidsledighet. Ikke glem at vi speed’et opp pengebruken kontant i 2009-2010, altså dobbel dose Keynes.

Det har fungert nærmest smertefritt pga høye priser på veldig mye av eksportvarene, og langt billigere innkjøp/import. Tilgang på ansatte fra nye EU-land i øst har også hjulpet til å unngå press i økonomien. Vi har noen regionale utfordringer og trygdeproblemer, men vi har råd til å skyve det under teppet ennå en stund.

Vi har handlet med EU, men vi har skvist våre handelspartnere. Norge, som andre, har hentet mer fra land utenom Europa, og verdensmarkedspris har gjort at EU har måttet betale dyrt til oss.

Med en arbeidsledighet på 3,4 % i Norge og 10% i EU, burde vi ha investert og brukt mer av våre olje- og Keynespenger i EU?

Men vi er for små til å løfte EU opp fra krisen. Og i Norge er ikke hele folket i arbeid, så vi kan bruke mer på oss selv en stund til?