Forenkle og forklare samfunnet vi lever i

juni 5, 2012

NyAnalyse har en visjon om å forenkle og forklare samfunnet. Det er ikke mangel på forskning og informasjon i samfunnet vårt. Det er mangel på de som kan forstå, oversette og benytte kunnskapen.

Min erfaring fra ulike virksomheter som SSB, finans, IKT og politikk driver frem nye måter å benytte gammel kunnskap. Vi setter tall på flyttinger sammen med kommunestørrelse. Vi finner regioner med størst forgubbing, og beregner gapet i behov for ansatte i 2030. Ofte får vi god hjelp fra tallmestere som SSB, NAV og Eurostat. Innovasjonen ligger i kundens problemstilling og konseptet NyAnalyse bygger rundt.

Ofte er kundens ønske å bidra i en samfunnsutfordring, som kan være eldrebølgen, sykefravær eller svak konkurranseevne. Basert på erfaring fra politikk, IKT og utredning forsøker vi å sette kundens virksomhet inn i samfunnsregnskapet. Det er alltid gøy når man oppdager at nye ideer virker i helt ulike settinger. Mine gode kolleger klarer å utvikle grafer og tall, og lande det meste i samarbeid med oppdragsgiver.

Vi har utredet om byråkrati i kommune-Norge, om helseteknologi  for Telenor, og smartere eldreomsorg for NHO service. For Virke så vi på de gode historiene bak norsk effektivitet og vekst. Etterhvert så ser vi nye sammenhenger og løsninger som senere kan bli innspill til politikk på viktige områder.

En ny kunde vil gjerne bidra til bedre omstilling og ledelse ved omorganisering. De ønsker å forstå og vite mer om samfunnet og drivere av omstilling. Flere ganger sa kunden at jeg hadde en utrolig spennende jobb! Og ja, vi samfunnsøkonomer har mye vi kan benytte til å sikre ny forståelse. Jeg får drive med det mest spennende av faglige temaer.

Imorgen skal jeg delta på Abelias årskonferanse «Frøken Norge» http://abelia.no/kalender/froeken-norge-aarskonferansen-2012-article1966-172.html , som bla handler om globalisering. Dette jobbet jeg masse med som makroøkonom i NHO med Tor Steig i 2002-2006. Det er hele tiden krefter som påvirker bedrifter, ansatte og samfunnet vi lever i.

Jeg gleder meg stort til årskonferansen, lære mer om innovasjon og Norge i verden! Treffe andre innovative bedrifter og kanskje utvikle nye konsepter for læring. Er det ikke talent, teknologi og toleranse, som kan sikre fremtidig verdiskaping? Kanskje noe herfra kan overføres til eldreomsorg eller kommuneadministrasjon i neste runde…

Den som forstår, forenkler og forklarer samfunnet vil mange lytte til. I NyAnalyse jobber vi hver dag for å bli best på dette!

**

Se hva vi gjorde for Virke med kortfilm og rapport http://www.nyanalyse.no/virke.html

Kundereferanse Telenor

«…med faglig dyktighet, stort engasjement og fremstiller resultatene på en kreativ, lettfattelig og kommuniserbar måte»!

Kundereferanse Adecco

» I tillegg agerer NyAnalyse proaktivt og også utenfor oppdraget får vi nyttige innspill, en nyttig merverdi i samarbeidet. Vi er meget fornøyd med NyAnalyse og anbefaler gladelig disse som samarbeidspartner.»


Flere kortreiste km mellom rådhus!

januar 4, 2012

Oppfølging av bloggen i går.

Se hvor kort det er mellom mange norske kommuneadministrasjoner og rådhus:

Skedsmo-Rælingen (mellom 5 og 6 minutter, 4.2km)

En trippel: Lørenskog-Skedsmo(7.8min, 7.8km), Skedsmo-Rælingen(se over) og Skedsmo-Fet(9.4min, 8.3km)

Klepp-Time (ca 7-8 min, 5km)

Tønsberg-Nøtterøy(ca 7min, 5km)

Lindås-Meland(7.5min, 6.7km)

Spydeberg-Askim(7.5min, 7km) og Spydeberg-Hobøl (8.3min, 8.3km)

Lier-Drammen (8min, 7.4km)

Bø-Sauherad(8.8min, 7.6km)

Sogndalen-Søgne(8.5min, 8.2km)

Øvre-Eiker-Nedre-Eiker(9.6min, 8.4km)

Bærum-Asker(7.4min, 8.8km)

Rygge-Råde(7.8min, 8.9km)

Moss-Rygge(9.4min, 9.4km)

Så kjør en tur, ta noen morsomme TV-bilder og intervju noen innbyggere!

Det er selvsagt forbehold om trafikkfrie veier, korte ventetider (evt ferje, annet), men viser tydelig at «Norge» er ganske annerledes enn på 1960-tallet.

Kilde: Data levert av GeoData. Takk for bidrag og hjelp derfra!


10 minutter mellom rådhusene i kommune-Norge

januar 3, 2012

Det er ikke fornuftig med 429 kommuner her til lands. Inderøy og Mosvik i Nord-Trøndelag slo seg sammen fra årsskifte! Konsekvensen er for mange byråkrater og for svake kompetansemiljøer innen helse og skole. Et lite omtalt moment for færre kommuner er kortere avstander gjennom broforbindelse og bedre vei enn for 20 år siden. Hvor mange kilometer er det mellom kommunesentra i Norge? Vi tar utgangspunkt i korteste vei uten trafikk og ventetid. Det er faktisk mange steder under 10 minutter. La oss se nærmere på hvor i Norge det er slik. Jeg har fått hjelp av GeoData til denne kartleggingen. På Romerike ligger Skedsmo og Rælingen bare drøye 4 km fra hverandre. Lørenskog og Fet ligger heller ikke langt unna. Det kan da ikke være rom for så mange kommuner i regionen? Her er andre på listen over korteste avstand mellom rådhus:

  • Klepp-Time i Rogaland (ca 7-8 min, 5km)
  • Tønsberg-Nøtterøy i Vestfold (ca 7min, 5km)
  • Lindås-Meland i Hordaland (7.5min, 6.7km)
  • Spydeberg-Askim i Østfold (7.5min, 7km)
  • Lier-Drammen i Buskerud (8min, 7.4km)

Det finnes mange andre eksempler der ute. Jeg oppfordrer til å finne en mer fornuftig organisering.  Stortinget må komme på banen. Det er uklokt å sette i gang storstilt samhandlingsreform før kommuner er sterkere enheter lokalt. Det viser seg fra NyAnalyses Byråkratibarometer at lønnsutgifter til politisk styring per innbygger varierer fra et par hundrelapper til over 2000 kroner i småkommuner. I enkelte kommuner er mer enn hver fjerde ansatt i kommunen innen administrasjon. Da er det ikke rart at velferden ikke alltid når fram til de eldre som trenger den. Det blir fortsatt mangel på lærere og pleiere lokalt hvis dette får fortsette.

  • Færre rådhus og større kommuner vil på sikt kunne frigjøre flere milliarder til bedre velferdstjenester.

Illustrasjon: Hvis alle kommuner kom ned på nivå med de 25 beste på lønnsutgifter til administrasjon og styring per innbygger, gir det ca 3,5 mrd kroner i innsparing. Det tilsvarer driften av rundt 5.000 sykehjemsplasser.

Et mål om 100 færre kommuner innen neste kommunevalg i 2015 hadde vært noe å strekke seg etter. Færre rådhus kan bli til flere sykehjem. Vi kan kanskje starte med listen over som et utgangspunkt? Vi må ikke gjøre samme feil som ved forrige korsvei; nemlig å peke på småkommuner i Nord-Norge. Ikke glem ulempene med lange avstander!


Borgerlig økonomisk kaos, eller nye takter?

november 23, 2011

Først til symbolene; nemlig de slagordene som beskriver alternativene til partiene. Krf satser på ”Barn og eldre først” og Venstre sier ”Folk først”. Mystisk likt i sentrum. Frp, som pleier å snakke om folk flest først,har denne gangen kjørt frem ”ambisjoner og handlekraft”. Er det et frieri til Høyre som har ”trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft”? En fusjon av slagordene til ett for de borgerlige mot 2013 blir ”trygghet for folket ved handlekraft og kunnskap først”! Det må nok effektiviseres ned med noen ord før valgkampen starter igjen.

Et veid gjennomsnitt av opposisjonspartienes skattelettelser for 2012 ville gitt ca 7 milliarder kroner i redusert skatt. Da har jeg vektet skatteforslag til parti med anslag på velgermakt i en tenkt firepartiregjering. Det er for eksempel nok til å kutte en fjerdedel av formuesskatten og redusert skatten på arbeid med noen tusenlapper. Hvis politikk var matematikk, er det altså mulig å justere ned skattenivået betydelig. Krf vil ha mest utfordring med et slikt kutt i skattenivået siden de faktisk øker skattene med 1,3 mrd kroner i sitt alternativ. De andre partiene vil ha problemer med Krf’s forslag om å innføre toppskatt trinn 3 på lønnsinntekter over 1,5 million. Hovedinnvendingen mot dette er at skattereformen skulle gjøre skatt på arbeid og kapital jevnere, og dermed hindre kreativ tilpasning.

Alle de fire borgerlige partiene på Stortinget har fremlagt sine alternative statsbudsjetter. Det er enighet om retningen i noen spørsmål innenfor forskning, frivillighet, privat sparing, momsreform og øremerkede u-landsinvesteringer i Statens Pensjonsfond. Partiene satt for første gang sammen på pressekonferanser og viste at de vil ha forandring for Norge. Men la meg se litt nærmere på skatter og oljepengebruken. Høyre og Frp har en profil på skattelettelsene som er ganske lik. Men på kvantitet er det fortsatt forskjeller. Frp kutter skatter og avgifter med drøyt 20 mrd kroner, og legger inn 5 mrd kroner i dynamiske effekter. Høyre kutter netto med ca 6 mrd kroner og har 300 millioner i dynamikk. Partiene foreslår omtrent samme kutt i formuesskatten med økninger i bunnfradraget og reduksjon i satsen. På skattereduksjoner på arbeid ligger Frp som vanlig noe høyere. Det er også slik at bilavgifter er det kun Frp som har ”råd” til å kutte. Det skyldes bla. at kutt i bistand og landbruk er ca 13 mrd kroner til sammen. I sentrum forsøker Krf og Venstre å øke grønne skatter og gi lettelser på arbeid, frukt og grønt samt sparing. Ingen umulighet å finne løsninger her. Venstre har 1 mrd kroner i skattelette, mens Krf foreslår drøyt 1 mrd kroner i økt skatt.

På oljepengebruken har det vært historisk store forskjeller mellom Frp og de andre partiene. For 2012 har de gjort et par grep som frir til de andre. Utenlandsbudsjettet – bruk av penger «uten» presseffekt ute – er borte. Videre er oljepengebruken sånn omtrent innenfor handlingsregelen – ”for de som er opptatt av det” skrev Frp selv. Nå vil jeg tro at H-regelen brytes i 2012 pga svakere vekst i finansdepartementets opplegg i RNB uansett. Hvis det legges noen milliarder på Frps oljepengebruk grunnet smart budsjettering, ville veid oljepengebruk for de fire partiene vært ca 1 mrd kroner utover regjeringen. I tillegg har Frp et par store ”under streken” (utenfor budsjett) bruk av penger på veifond og bompengegjeld. Men ingen er vel så naive at de tror politikk er matematikk uansett? Hvis viljen er til stede, kan budsjettalternativet for 2013 fra de borgerlige være langt mer samstemt!

Det som er farlig fremover er at dårligere tider ute og frykt for økende ledighet i Norge, kan gi alle partier en ustoppelig lyst til å bruke oljepenger. Da gjelder det å huske at målet ikke er å ansette 1.000-vis av nye byråkrater i stat og kommune, men at vi stimulerer næringslivet, støtter forskningen og bygger veier!

Bilde: ft.com

Sjekk lenke her http://www.ft.com/intl/cms/s/2/5749fbb8-100d-11e1-a468-00144feabdc0.html#axzz1eZejLRjB

Bra låt: «Blue lines» – med gruppen Massive attack.


Uendret rente! Selvsagt!

september 20, 2011

Det hadde vært en provokasjon dersom renten blir endret imorgen.

Går den opp – vil kronen styrkes og industrien rase!

Går den ned, vil boligpris boom og eufori forsterkes!

Så denne gangen er det al right å stå helt stille. Jeg er egentlig ganske enig i Bruce her http://e24.no/kommentarer/e24-kommentarer/mener-rentekutt-blir-for-dumt/20101291

Verden er utrolig skjør og usikker der ute. Vil Euroen og Hellas overleve de neste ukene?

Vil Obama få gjennom skatteøkninger og klare en ny president periode?

AS Norge er en ØY av velstand på et opprørt europeisk hav.

Vi har lav ledighet, ok vekst foreløpig, høye oljeinvesteringer – ok reallønnsvekst og folk kjøper bolig som aldri før – med lave realrenter.

Vil oljeprisen holde seg høy pga god vekst i BRIC landene?

Det kommer til å bli tøft å holde på i normal eksportsektor utenfor oljeklyngen og offentlig etterspørsel, med sterk krone – høye lønninger og svakere internasjonal etterspørsel.

Dobbel skvis for vanlig k-sektor altså. Men det er kanskje ikke meningen at vi skal leve av noe annet enn olje, gass og offentlig drevet konsum?

og hvilke virkninger får det for fraflytting og regional sysselsetting?

NyAnalyse gjør gjerne en utredning på dette spennende tema! kontakt terje@nyanalyse.no

**

Her lenke til noen saker om NyAnalyse

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article520117.ece

http://mobil.nordlys.no/nyheter/article5721612.ece

http://www.nationen.no/2011/09/03/nyheter/distrikt/distriktspolitikk/flyttestrom/utkanter/6876045/

http://www.nyanalyse.no/presseklipp/FA200811.jpg

Se også våre nettsider

http://www.nyanalyse.no/index.html

**

Hovedstyrets begrunnelse for rentebeslutningen

Møtet 21. september 2011

Utsiktene for verdensøkonomien er blitt vesentlig svakere i løpet av sommeren. Veksten avtar og arbeidsledigheten holder seg høy. Mange land har høy statsgjeld og store underskudd i statsfinansene som skaper store utfordringer og trolig vil dempe veksten i flere år fremover. Prisstigningen har avtatt noe i euroområdet, men er fortsatt høy i fremvoksende økonomier. Prisene på energi og råvarer holder seg på et høyt nivå.

Finansmarkedene preges av svakere vekstutsikter og usikkerhet om utviklingen i verdensøkonomien. Uroen knyttet til gjeldskrisen i Europa har tiltatt. Det har vært store bevegelser i aksje-, obligasjons- og valutamarkedene. Kronekursen har svingt mye, men har så langt i tredje kvartal samlet sett vært om lag som lagt til grunn i Pengepolitisk rapport i juni. Rentene på statsobligasjoner i land med svake statsfinanser har økt. Større sannsynlighet for å tape på investeringer i statsobligasjoner har økt motpartsrisikoen for europeiske banker. Bankenes finansiering er blitt dyrere og påslagene i pengemarkedet har steget. Svakere vekstutsikter og uro i finansmarkedene har bidratt til at forventede styringsrenter ute har falt markert. Den amerikanske sentralbanken har signalisert at den vil holde sin styringsrente nær null de neste to årene.

Utviklingen ute og uroen i finansmarkedene påvirker utsiktene for norsk økonomi. Produksjonen og etterspørselen her hjemme har vært noe lavere enn anslått, selv om veksten holder seg oppe. Arbeidsledigheten har holdt seg stabil. Privat forbruk har vokst mindre enn ventet, og husholdningene er mindre optimistiske enn tidligere. Samtidig har boliginvesteringene økt mye og boligprisene har fortsatt å stige. Veksten i konsumprisene har vært lavere enn ventet. Underliggende inflasjon anslås nå å være mellom 1 og 1¼ prosent.

Renten settes med sikte på at inflasjonen over tid skal være nær 2,5 prosent. I Pengepolitisk rapport i juni ble styringsrenten anslått å øke gjennom andre halvår i år. Lav prisvekst, svakere utsikter for produksjon og sysselsetting, økte påslag i pengemarkedet og svært lave renter ute tilsier nå at renten holdes lav lenger enn vi da så for oss. Det er uvanlig stor usikkerhet om utviklingen i renten videre fremover. Skulle pris- og kostnadsveksten skyte fart og vekstutsiktene styrkes, kan renten bli satt opp. Skulle norsk økonomi bli utsatt for nye, store forstyrrelser slik at utsiktene for vekst og inflasjon blir ytterligere svekket, kan renten bli satt ned.

En samlet vurdering av utsiktene og risikobildet tilsier at styringsrenten holdes uendret ved dette møtet.


Halve kommune-Norge uten økonomer?

september 19, 2011

«Ved nyttår hadde under halvparten av kommunene sivil- eller samfunnsøkonomer
ansatt, viser en ny rapport som ble presentert i Dagens Næringsliv lørdag.

Til sammen jobber det 551 «økonomer» i Kommune-Norge, viser tallene som også Kommunal Rapport har fått tilgang til. Over halvparten av disse befinner seg i de 25 største kommunene.»

– Jeg tror det betyr at behovet der ute er stort for samfunnsøkonomer, og at NyAnalyse kan utgjøre en forskjell ved utarbeidelse av langtidsbudsjetter mv.

Samtidig må vi huske at det er mange dyktige økonomer med kortere utdannelse som kan denne jobben godt. Mange har selvsagt lært seg kommuneøkonomi gjennom «learning by doing».

Det er likevel et varsko om for få med høyere økonomiutdanning mange steder!

«Samtidig hadde store kommuner som Ullensaker, Molde, Steinkjer og Levanger
ingen sivil- eller samfunnsøkonomer i sine staber per nyttår.

Tallene viser også at det er færre av disse økonomene i kommuner som er i Robek, enn i resten av landet. Av de 52 kommunene som før sommeren var på svarteliste, var det bare 20 som hadde sivil- eller samfunnsøkonomer – inkludert de ti største. Til sammen delte disse kommunene på 38 ansatte med så høy økonomiutdannelse.»

Sjekk Akademikerne (KS tall) her

http://www.kommunal-rapport.no/artikkel/etterlyser_terrautdanning_i_kommunene

Her er økonomlista med de som har flest økonomer:

Disse kommunene har ansatte med minst fem års økonomiutdannelse ansatt (tall
per 31.12.2010, kilde KS):

Oslo Økonomer

65

Bergen Økonomer

34

Bærum Økonomer

33

Bodø Økonomer

17

Trondheim Økonomer

14

Kristiansand Økonomer

10

Tromsø Økonomer

10

Asker Økonomer

9

Drammen Økonomer

9

Ringsaker Økonomer

9

Stavanger Økonomer

9

Sandefjord Økonomer

7


Karmøy, Porsgrunn og Ski best på byråkrati

september 2, 2011

Karmøy, Krf topper Byråkratibarometer 2011

«Færre rådhus gir flere sykehjem på sikt, sier Terje Strøm i NyAnalyse.

http://www.na24.no/article3221322.ece

http://www.nyanalyse.no/filer/BB_PM_2011.pdf

Det kan være 3,5 mrd i mulig innsparing hvis norske kommuner driver kommunen (byråkratiet) like effektivt som de 25 beste. Det betyr i tilfelle ca 5000 sykehjemsplasser ekstra i kommune-Norge.

Det er kun på adm og styring. I tillegg kommer de nesten 30 mrd Aftenposten legger frem på tjenestesiden (skole, helse, barnehage)!

Mer igjen for pengene er like aktuelt, selv om landet renner over av nye oljemilliarder, eller hva sier du, Erna?

**

De 20 beste kommuner på Byråkratibarometeret 2011 er:

Karmøy Rogaland
Porsgrunn Telemark
Ski Akershus
Ullensaker Akershus
Røyken Buskerud
Bergen Hordaland
Trondheim Sør-Trøndelag
Larvik Vestfold
Haugesund Rogaland
Horten Vestfold
Ålesund Møre
og Romsdal
Nedre
Eiker
Buskerud
Bømlo Hordaland
Sandnes Rogaland
Sandefjord Vestfold
Sogndal Sogn og Fjordane
Rana Nordland
Tønsberg Vestfold
Klepp Rogaland
Risør Aust-Agder