Oljestaten: Hvor skapes verdiene i Norge?

januar 4, 2013

I den siste SSB utgivelsen i desember kom svaret på hvor verdiskapingen skjer i AS Norge.

  • Over halvparten av verdiskapingen (bruttoproduktet) skjer i Oslo, Akershus, og Rogaland inkl. kontinentalsokkelen.
  • Ca 56% av skatteinngangen i 11 første måneder av 2012 kom fra samme fylker, hvorav 24,4% fra «oljå».
  • Nær halvparten av de sysselsatte jobbet i Oslo og Akershus, samt vestlandsfylkene Rogaland og Hordaland.
  • Ca 44 prosent av disponibel inntekt ble tjent i de samme fire fylkene.

De andre 15 fylkene stod for den andre halvparten av verdiskaping, sysselsetting og inntekter. Disse tallene gjelder året 2010, men trenden har forsterket seg de siste 2 årene. Oljen og ringvirkninger rundt har steget ytterligere, og urbaniseringen har økt på igjen etter noen års pause. En relativt ny trend er at Hedmark og Oppland faller tilbake. Nord-Trøndelag er helt på bånn, jf figur.

BNP per syss 2010

Verdiskaping per sysselsatt på topp i Oslo og Rogaland

Det skjer en kraftig verdiskaping i oljenæringen – og aldri noen gang tidligere har landets verdiskaping vært mer oljesmurt, hvis man tar med indirekte sysselsettingsvirkninger og skatteinngang. Rundt regnet 3/4 av selskapsskatten kommer fra oljeutvinningsselskaper, med 227 av 300 mrd kroner (2011).

Høy verdiskaping og høyere lønninger i Oslo-gryta og oljeklyngen i vest, gjør at verdiskaping per sysselsatt ligger 19% over snittet i Oslo, og 12 % over landssnittet i Rogaland.

  • Andelen husholdninger med årlig inntekt på mer enn ca 1 million kroner har høyest konsentrasjon i Stavanger og tilknyttede kommuner.

Det nærmer seg 1 av 5 husholdninger i denne ”nyrike” oljeregionen. Da er det ikke rart at boligpriser og handel opplever kraftig vekst for tiden.

På bunn ligger innlandsfylkene Hedmark og Oppland, samt region nord. Se tall her http://www.ssb.no/fnr/

Ringvirkning Oljå på Rogaland

Ca 11% av verdiskapingen i Rogaland følger av tjenester tilknyttet oljesektoren, i følge SSB. Og halvparten av verdiskapingen fra disse oljetjenestene i Norge, skjer i Rogaland. Er det rart at lønningene stiger her?

I kommuner som Sola og Stavanger er ca 15% av sysselsetting innen oljenæringen (inkl. petroleumsrelaterte næringer), se figur under. Stord i Hordaland ligger enda høyere.

Oljesysselsatte kommuner

Hele landet bidrar…

Det er selvsagt slik at mennesker i hele Norge bidrar til verdiskapingen. Vi må likevel lage ulike «regionregnskap» og følge opp viktige trender. I dagens Norge ser det ut til at noen få fylker nærmest støvsuger landet for kompetanse og ansatte. Et stadig økende lønnsnivå tiltrekker mange 1000 driftige mennesker til både vestlandet og hovedstaden. Det store spørsmålet for det politiske Norge er hva som kan gjøres med slike markedskrefter.

Fylker med høy andel offentlig ansatte kommer «dårligere» ut, og faktorer som alder og utdanning spiller en rolle i sammenlikninger som dette.

NyAnalyse har gjort flere utredninger gjennom 2012 på tema innen eldrebølge, innvandring, kjøpekraft og boligbehov – som oftest med regionperspektivet. Vi ser frem til å forenkle og forklare samfunnet frem mot Stortingsvalget i september!


Forenkle og forklare samfunnet vi lever i

juni 5, 2012

NyAnalyse har en visjon om å forenkle og forklare samfunnet. Det er ikke mangel på forskning og informasjon i samfunnet vårt. Det er mangel på de som kan forstå, oversette og benytte kunnskapen.

Min erfaring fra ulike virksomheter som SSB, finans, IKT og politikk driver frem nye måter å benytte gammel kunnskap. Vi setter tall på flyttinger sammen med kommunestørrelse. Vi finner regioner med størst forgubbing, og beregner gapet i behov for ansatte i 2030. Ofte får vi god hjelp fra tallmestere som SSB, NAV og Eurostat. Innovasjonen ligger i kundens problemstilling og konseptet NyAnalyse bygger rundt.

Ofte er kundens ønske å bidra i en samfunnsutfordring, som kan være eldrebølgen, sykefravær eller svak konkurranseevne. Basert på erfaring fra politikk, IKT og utredning forsøker vi å sette kundens virksomhet inn i samfunnsregnskapet. Det er alltid gøy når man oppdager at nye ideer virker i helt ulike settinger. Mine gode kolleger klarer å utvikle grafer og tall, og lande det meste i samarbeid med oppdragsgiver.

Vi har utredet om byråkrati i kommune-Norge, om helseteknologi  for Telenor, og smartere eldreomsorg for NHO service. For Virke så vi på de gode historiene bak norsk effektivitet og vekst. Etterhvert så ser vi nye sammenhenger og løsninger som senere kan bli innspill til politikk på viktige områder.

En ny kunde vil gjerne bidra til bedre omstilling og ledelse ved omorganisering. De ønsker å forstå og vite mer om samfunnet og drivere av omstilling. Flere ganger sa kunden at jeg hadde en utrolig spennende jobb! Og ja, vi samfunnsøkonomer har mye vi kan benytte til å sikre ny forståelse. Jeg får drive med det mest spennende av faglige temaer.

Imorgen skal jeg delta på Abelias årskonferanse «Frøken Norge» http://abelia.no/kalender/froeken-norge-aarskonferansen-2012-article1966-172.html , som bla handler om globalisering. Dette jobbet jeg masse med som makroøkonom i NHO med Tor Steig i 2002-2006. Det er hele tiden krefter som påvirker bedrifter, ansatte og samfunnet vi lever i.

Jeg gleder meg stort til årskonferansen, lære mer om innovasjon og Norge i verden! Treffe andre innovative bedrifter og kanskje utvikle nye konsepter for læring. Er det ikke talent, teknologi og toleranse, som kan sikre fremtidig verdiskaping? Kanskje noe herfra kan overføres til eldreomsorg eller kommuneadministrasjon i neste runde…

Den som forstår, forenkler og forklarer samfunnet vil mange lytte til. I NyAnalyse jobber vi hver dag for å bli best på dette!

**

Se hva vi gjorde for Virke med kortfilm og rapport http://www.nyanalyse.no/virke.html

Kundereferanse Telenor

«…med faglig dyktighet, stort engasjement og fremstiller resultatene på en kreativ, lettfattelig og kommuniserbar måte»!

Kundereferanse Adecco

» I tillegg agerer NyAnalyse proaktivt og også utenfor oppdraget får vi nyttige innspill, en nyttig merverdi i samarbeidet. Vi er meget fornøyd med NyAnalyse og anbefaler gladelig disse som samarbeidspartner.»


3 dagers arbeidsuke, olje og Kina….

mars 31, 2012

Hver eneste dag kommer det nye innspill i diskusjonen om at «verdens rikeste land» er i forfall. Det handler ofte om utenforskapet (uføre, trygdede mfl) eller ungdom som ikke vil jobbe. De velger «å Nave». I lørdagens Aftenposten står det tydelig at reallønnsvekst (økt kjøpekraft) de siste 30 årene, gjør at vi kunne jobbet 3 dagers uker! Hvis vi hadde tatt hele lønnsøkningen ut i mer fritid, men det er grenser for alt? I en undersøkelse Spekter har gjort svarte halvparten at de ville velge fri hver fredag sammenliknet med lønn ekstra for en dag. Der er vi idag, for veldig mange grupper ansatte.

Det er jo helt naturlig å redusere arbeidstiden når import av maskiner og arbeidskraft kan utføre en større del av «de tunge jobbene». Som økonomisk teori sier vil man etterspørre mer fritid når rikdommen stiger. Alle mennesker vil selvsagt ha sine ulike preferanser, men fritid er selvsagt noe positivt for de aller fleste.

AS Norge er de siste 10 årene truffet av en tsunami av positive makrohendelser som har sikret arbeid, lønnsomme bedrifter og velferd. Det er bla. følgende momenter:

1. Økt innfasing av oljepenger.

Politikerne bestemte i 2001 at vi skulle fase inn oljegaven fra himmelen i et ganske høyt, men stabilt tempo. Det er en regel for merbruk av oljepenger, men som sikrer velferd «uendelig». En klok tanke. Dette har selvsagt gjort at tusenvis av jobber er skapt i offentlig sektor. I tillegg er offentlig kjøp av varer og tjenester fra private på ca 400 mrd kroner årlig, eller rundt 95 investeringer i Bjørvika Operaer hvert år!

2. Enorme inntekter fra råvarepriser mv.

I den samme perioden har olje- og gasspriser gått til himmels, som tilsvarer en 3-4 dobling (nominelt) av oljeprisen. Det har gitt ett større oljefond enn noen kunne drømme om i 2001. Og ikke minst har det medført impulser på privat sysselsetting i oljeklyngen. En viktig årsak til økte priser på olje, gass, metaller, fisk, skipsfart og tjenester tilknyttet energi, skyldes Kinas inntreden i WTO i 2001. Videre har vi «fått» en mengde god arbeidskraft fra nye EU-land, Sverige mfl.

3. Fornøyde «fagforeningspamper»!

Samlet sett har de ansatte tjent enormt på denne utviklingen. Reallønnsveksten de siste 10 årene er 30% for norske ansatte (i privat sektor), mot 10-12% i Sverige, Finland og Danmark. I Tyskland har de nærmest ikke økt reelle lønninger i det hele tatt!

Derfor kan sjeføkonom Stein Reegård i landets mektigste fagforening LO, uttale dette om norsk lønnsutvikling: «…årene etter 2000 har vært utrolig bra for norske lønnstagere». Jeg tviler på om det er standard for mange andre europeiske land? Neppe.

Figuren over er fra TBU-rapporten, 30.mars, og viser hvor rått utviklingen i rikdom for Norge, har vært de siste 10-12 årene særlig.

4. Høyere utdanning, IKT, arbeidsinnvandring og smart organisering

Stikkordene for at vi har klart vekstperioden ganske godt er omstillingsdyktig næringsliv, mange kloke hoder, stor innvandring, IKT og langt smartere organisering. Vår effektivitet (ofte kalt produktivitet) har vært enorm. Se teabell her

Men på den annen side er det utviklingen i verdensmarkedspriser som virkelig drar på «produktiviteten» i norsk k-sektor eller industri. Dette var nye tall for min del, og svært interessant. Overskygger sterke råvarepriser den bakenforliggende effektivitet, slik at vi tilslutt ikke aner hva vi måler?

5. Utfordringene…

Vi ser at alt er strålende solskinn i makroforstand. Renten ligger lavere enn vi fortjener. Lønninger stiger. Jobbene er trygge for 90% av oss. Sykefraværet går ned. Oljeinvesteringer er skyhøye, og ringvirkninger store.

Det er nettopp derfor tegnene på «forfall» ofte dukker opp. Det å Nave, kostnadsnivået, lite fornyelse, utenforskapet og Kuwait-økonomi. Jeg vil heller kalle det bivirkninger i ett nyrikt samfunn.

For å si det enkelt; Når prisene på det vi selger boom’er, når 90% er i godt betalte jobber, når klær og Pc’er koster mindre enn før, når veldig mange tar høyere utdannelse, og kravene til effektivitet øker.

Ja, da er det helt naturlig at noen grupper faller utenfor. Det er ikke ønskelig, men vanskelig å hindre. Det er på mange måter slik at alle som jobber i verdens rikeste land, gjør det mulig å betale for mange hundretusen som NAV’er eller er på trygd. De fleste synes det er bedre enn korte 3 dagers uker. Det blir enda viktigere for samfunnet å forstå og forklare hvorfor det blir slik.

På dette området må politikere, økonomer, fagforeninger, NAV og den enkelte innbygger lete etter bedre løsninger!


Glem det, Olsen!

februar 16, 2012

I årstalen 16.februar lanserte sentralbanksjefen ideen om å benytte 3% istedenfor 4% av oljefondet over tid. http://www.norges-bank.no/pages/88046/arstale_2012.pdf

Det har vært diskutert innstramming i Handlingsregelen de siste årene. Dels pga lavere forventet avkastning, dels pga økt lønn og svakere konkurranseevne. Et problem for industrien, særlig i distriktene.

Men det er helt urealistisk prosjekt nå. Det har vist seg at arbeidsinnvandring, lavere inflasjon fra Kina, og en bedre fungerende økonomi har gitt mindre press på inflasjon i høykonjunktur. I tillegg er det litt trist at «alle» har gitt opp at innovasjon, vekst, handel og globalisering, samt kapitalisme, igjen kan heve avkastningen. Jeg velger å være optimistisk i oljefondets uendelige horisont. Før finanskrisen lå avkastningen noe over 4%.

Det er også slik at Handlingsregelen er skjør nok idag med ulike tolkninger av varige skatteinntekter, og problemer tilknyttet ulike virkninger av offentlig utgifter og investeringer på press i økonomien. Mange politikere støtter denne konstruksjonen basert på sunne prinsipper, ikke at den er optimal. Videre at den er laget for å holde Frps oljepengebruk ute av ansvarlig sone.

Å forbedre kommunikasjonen om virkninger fra oljepengebruk, ny struktur i en globalisert verden med økt tilgang på arbeidskraft og uvanlig lav rente; er viktig å følge opp. Men de faglige miljøene bør ha langt bedre oversikt før et forslag om 3% oljepengebruk kan bli aktuelt.

Det er en klok mann som taler, men her råder politikkens handlingsrom. Jeg tror det kun er en flertallsregjering med 3 år til neste valg som kan gjøre noe så risikofylt som å stramme inn via tekniske endringer. Spesielt i et regime som egentlig svært få økonomer skjønner seg ordentlig på!

Glem det, Olsen! Men det var et godt forsøk.


Enøyde eksperter om boligboble?

februar 6, 2012

Det er grunn til skepsis når IMF og Shiller sier det er en boligboble i Norge!

Se relevant sak http://www.dn.no/eiendom/article2331340.ece

Norge er et boligparadis for alle som har bolig. For andre kan det være et økonomisk mareritt. Leiepriser stiger og inngangsbillett øker år for år. Boligprisene har doblet seg siden dotcom perioden i år 2000. De har firedoblet seg siden forrige bankkrise. Det er usikkert om det vil fortsette i samme tempo, men debatten om boligboble er enøyd til tusen.

La meg forklare litt om Norges unike situasjon i verden;

Oljeprisen har firedoblet seg de siste 10 årene. Nedgang i volum på eksport er mer enn kompensert av oljepris og gasseksport. Nye funn står i kø, og flere vil komme neste 5-10 år.

– Hele nasjonalinntekten er omtrent doblet de siste 10-12 årene.

– Pensjonsfondet har økt fra 4-500 mrd kroner til 3000 mrd kroner det siste 10-året.

– Varebyttet i handelen har vært unikt og til norsk fordel. Vi og norske bedrifter kjøper billig og selger dyrt!

– Andelen med høyere utdanning er på verdenstoppen, andel kvinnelig sysselsatte er høy og velferdsordningene synes sikre. Vi kan selvsagt utnytte pengene enda mer effektivt, men gjør det generelt godt.

– I tillegg er vi gode på IKT og jobber smartere enn mange andre land.

Derfor blir det litt latterlig når Finanstilsynet og andre økonomiske eksperter sier at boliger er overpriset. De kan like gjerne ha vært underpriset tidligere? Da våget man ikke tro på oljeeventyr, gass, fisk, skipsfart, subsea, metaller, energi mv. Nordmenn visste ikke hvor rike vi kom til å bli.

Siden år 2000 har faktisk svenske boligpriser steget mer enn norske, før den lille bremsen de opplever nå. Det står i rapporten som kan leses her http://www.huseierne.no/om-oss/nyheter/markedsrapport/

Man må derfor spørre seg om hvordan et land med klart svakere utvikling i BNP per innbygger og langt mindre penger på bok, kan matche norsk vekst i boligpriser.

Min hypotese er:

Nordmenn stoler på fremtidig velferd. De tror at forsikringsordningene kan ordne opp hvis de mister jobben eller blir syke.

Nordmenn har tro på det norske arbeidsmarkedet og tviler på at de vil miste jobben på varig basis. For personer med middels- eller høy utdanning er det nokså opplagt at det ikke vil skje i stor grad. Tryggheten for inveteringer er tilstede, men noen vil alltid låne for mye. Slik er det bare, men det trenger ikke tilsi boligboble!

Innbyggerne forstår bedre enn «ekspertene» at besteforeldre og foreldre har store boligformuer (inkl hytter og ferieboliger). De ser at forskudd på arv eller annen økonomisk hjelp er eller blir mulig. Det er et moment som ofte glemmes når gjeld måles ift inntekt i husholdningene.

På 1990-tallet var Norge er umodent samfunn med nylig liberalisert kredittmarked, fattigere stat, mindre velstående innbyggere, høye renter og ikke noen Kina etterspørsel etter norske råvarer som drev prisene i samme grad.

Hvis verden går nedenom, hvis oljeprisen faller plutselig til 30-40 dollar. Hvis alle andre norske eksportvarer blir upopulære, da kan vi få en korreksjon. Da kan Stavanger få kjenne på nedturen – trolig bare midlertidig.

I tillegg favoriserer skattesystemet bolig og eiendom, og nordmenn er risikoaverse når det gjelder aksjer og eierskap i bedrifter. Innføres plutselige endringer i rentefradraget for boliglånet, eller større skatteøkninger for boligeiere og/eller boligspekulasjon vil prisene gå ned.

Men det tror jeg ikke politikerne tør å gjøre noe med det før i 2014-2015?

Boligrapporten til NyAnalyse og Huseierne tar opp den høye innvandringen og behovet for boliger på sikt. Befolkningsvekst, urbanisering og lave renter gir også drivere mot økende priser.

Norske boligkjøpere er generelt ikke spekulative. De har bare oppdaget at AS Norge er verdens rikeste oljestat!

**

Se innlegg i finansavisen her  http://www.nyanalyse.no/presseklipp/FA080212.jpg


Verden i krise, Jens i skatteparadis?

januar 23, 2012

Europa sliter, USA er ingen kraftig motor for verdensøkonomien, men Asia og Brasil holder global vekst oppe. Ja, og lille Norge, Sverige og Tyskland klarer seg bra.

Fredag 20.januar kom de nye skattetallene fra SSB. De viste at Norge er en egen økonomisk planet. Staten og kommunene hentet inn ca 800 mrd kroner i 2011, som var hele 93 mrd kroner mer i skatteinntekter enn året før. En vekst på 13%, og oljeskattene står for over halvparten av denne veksten – drøyt 50 mrd kroner.

Bytte økonomi med Sverige – aldri i verden.

Spørsmålet er hypotetisk, men litt artig. Det hadde jo vært mer spennende å konkurrere med andre land i makro, uten massiv drahjelp fra olje og gass, men spenning er ikke alt her i livet. Norge har nylig passert Sveriges totale produksjon (BNP), og for mye lenger siden løpt fra svenskenes inntekt per innbygger. Jeg tror nok at Erna Solberg mente bytte statssjef – og ikke statskasse med svenskene?

Så i det året verden opplever enorme gjeldsproblemer, tar Jens Stoltenberg og finansdepartementet inn nesten 100 mrd kroner mer enn året før. Blant annet for å sikre velferden. Eller det vil si; Regjeringen har tatt inn 30-40 mrd kroner mer fra varige, strukturelle skatteinntekter de siste 4-5 årene. Svært få forstår denne beregningen, og særlig logikken ved at skattenivået skal være uendret.

Skatteparadiset til Jens er altså bygd på bla. et omstillingsdyktig næringsliv, økende reallønn, sterk handel og enorme oljeinntekter. Vi kan gjerne legge til en «touch» av nordisk likestilling innen utdanning, arbeids- og familielivet.

I et langt fattigere land trodde man at oljeinntektene kanskje kunne bli tilsvarende Tobakksavgiften i 1973-74 (oljemeldingen). I 2012 er anslaget ca 8,2 mrd kroner. Fra oljeskattene fikk man direkte inn 206 mrd kroner i 2011. Videre kommer det andre inntekter, som utbytte Statoil, skatt på lønn fra offshorearbeidere som tjener 60.000 i måneden osv.

Trykk på figur!

Oljeskattene øker med ca 33% fra 2010 til 2011. Se tall her http://www.ssb.no/skatteregn/

Og så er et par viktige spørsmål:

Hvor mye skal vi spare til neste økonomiske storm?

Hvor mye tåler norsk økonomi?

Det er ingen enkle svar. Det vil alltid gå utover noen grupper. Politikk er alltid en type prioritering mellom ulike gode formål. Et par hypoteser er:

For mye oljepengebruk på feil tidspunkt? Gir for rask industridød utenom oljeklyngen, tøffere tider for hotell og reiseliv! Ja, mange av jobbene i distriktene. I tillegg for lite press på effektive tjenester i offentlig sektor.

For lite oljepengebruk nå? Gir for dårlig veistandard, for mange fattige, lange helsekøer, for lite kvalitet i FoU, høyere skatter enn ellers, osv.

Passe oljepengebruk? God omstilling, lav varig arbeidsledighet, «god nok» konkurranseevne, reformvilje i offentlig sektor, og ikke minst en fortsatt sulten befolkning – på jobbskaping, suksess og mer kunnskap.

Men ingen vet egentlig hvor krittstreken går; de siste 10 årene er preget av viktige drivere som:

– Press nedover på importpriser i vestlige land fra Kina, som gir uvanlig lave renter.

– Svake europeiske økonomier som holder renter og lønninger nede i Europa.

– Asiatisk etterspørsel med press opp på oljepris og mange andre råvarer (metaller, fisk, skipsfart, ingeniørtjenester mv).

– Arbeidsinnvandring fra nye EU-land som Polen med press ned på lønnsøkning.

Kan det være slik at norsk økonomi er helt annerledes enn da Handlingsregelen og inflasjonsmålet kom inn i styringen av norsk økonomi for 10 år siden?

Bilde Aftenposten, Statsbudsjettdagen 6.oktober 2011:


2011: Oljepris på 634 kroner, import av 195.000 biler, what crisis?

januar 16, 2012

I Norge er vi heldige.

I 2011 økte handelsoverskuddet med 17% fra 2010. Kun 2008 har noensinne vært høyere. Det skyldes ikke økte mengder med oljeeksport, men en enorm prisøkning fra 487 kr til 634 kr/fat. Volum av oljeeksport er faktisk ca 1/3 av nivået for 10 år siden. Gass bidrar til å kompensere for dette fallet. Eksportverdien nærmer seg 200 mrd kroner.

Av Norges totale vareeksport i 2011 er faktisk 60% fra olje, gass og kondensater mv. Altså langt viktigere i verdi enn all annen vareeksport tilsammen. I tillegg har vi tjenesteeksport innen skipsfart, teknologi og telekom. Fiskeeksporten har steget kraftig de siste årene, men går litt ned i 2011 til ca 52 mrd kroner.

Handelsoverskuddet er utrolige 393 mrd kroner inkl olje og gass, men vi går med betydelig underskudd uten olje- og gassnæringene. Det blir likevel feil å regne norsk økonomi uten oljeklyngen. Den er kommet for å bli her, lenge, lenge ennå.

Import av 195.000 personbiler

Så hva får vi kjøpt for oljen, gassen og fisken vår som vi ikke lager selv? Jo, Norge importerte nesten 200.000 personbiler bare i 2011. Det var en økning på ca 12.000 biler og helt oppe på historiske toppnivåer (bla. 2007). Summen utgjør ca 49 mrd kroner og er en økning på 12,6% fra 2010. Det gir penger også i statskassa gjennom alle bilavgifter, toll mv. Det ble importert 18.662 biler i desember måned 2011, som var 3.135 flere enn året før.

Hvor stor er andelen handel med Europa?

Andelen av vareeksporten utenom olje, gass mv til Europa utgjør ca 63%, og er fortsatt vår viktigste handelspartner. På importsiden er handelsandel på ca 65%. Det er en betydelig nedgang siste 10 år.

De asiatiske landene, særlig Kina, har blitt viktigere handelsland for Norge de siste 10 årene. Nå er eksportandel med Asia på ca 15%, og importandel på ca 16%. Bare fra Kina økte importen med 5,5 mrd kroner fra 2010! Import fra Brasil (kaffe, matvarer mv) økte med ca 20% i 2011.

Det var altså ingen som helst tegn til krise for norsk handel i året 2011. For 2012 er situasjonen langt mer usikker, men global etterspørsel etter energi er fortsatt sterk.

Se tabell for detaljerte vekst-tall på handel og andeler for totalen i 2001 og 2011:

En årsak til at EU sliter er at Norge – og alle andre land – importerer mer og billigere fra Asia enn for 10 år siden, og relativt mindre fra Europa. Samtidig selger vi våre energivarer dyrere til EU. Vi er altså ekstremt heldige med bytteforholdet i handelen siden 2001.

Trykk på figur for å lese!

Nyttig figur fra NOU om EØS-avtalen:

Lenke til SSB http://www.ssb.no/vis/muh/art-2012-01-16-02.html


10.000 flere oljejobber i Nord-Norge?

januar 10, 2012

Hvor mange flere jobber i oljeklyngen i dag enn i 2003?

Ny NRK sak 25.jan http://nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.7967936

Ansatte innen olje-gassnæringen har økt med 15.000 eller 31% fra 2003 til 2010. Hva blir ferden videre med nye store oljefunn? se aktuell sak her http://www.na24.no/article3342528.ece

Fra 49.000 i 2003 til 64.000 totalt, inkl utlendinger i 2010.

Oljeprisen er mer enn tredoblet siden 2003 til over 100$ per fat.

I starten av 2012 ligger oljeprisen på rundt 110 dollar.

Norske sysselsatte har økt med 29%, utlendinger omtrent doblet fra 1500 til 3000 pers.

Fylkene som har flest oljeansatte i 2010 er (norsk bosted):

1.Rogaland 25.000 (+ ca 5000 siden 2003) +25%

2.Hordaland 13,500 (+ 2400 …) + 21%

3. Oslo og Akershus 4500 (+ 1800) +67%!

4. Møre og romsdal 3,800 (+ 1900) +100%

Osv.

15. Finnmark 600 (+ 500!) 6 gangen, opp fra siste plass i 2003 (før Snøhvit etc) Husk at det er bosted, så mange bor i andre fylker.

Nå kommer det flere jobber i nord etter funn i Barentshavet. Kanskje blir det noe ved delelinjen eller Sthocman?

Born lucky

Jeg er født samme året de fant olje på Ekofisk (1969). Siden den gang har vi hentet opp olje- og gass til en verdi av ca 8.000 mrd kroner! Men oljealderen og kunnskapen derfra vil vare lenge, lenge. Gi eksportinntekter og sørge for godt betalte jobber.

  • Oljefunn der oppe er nok det perfekte virkemiddel for region Nord-Norge. Hindre fraflytting, øke fødselstall, skape verdier og optimisme.
  • Innlandsfylker i sør uten særlig ringvirkninger fra oljeklyngen vil få det tøffest fremover?

– Som makroøkonom i NHO i 2006 spådde jeg 10.000 nye jobber på 20 år i Nord-Norge. Da sammenliknet vi sysselsatte i Rogaland med utvikling i nord. Det har gått fremover ”sakte” frem til nå (+ca 1000 med bosted i nordlige fylker), men kun 6 år er gått. Jeg står ved prognosen fra 2006. Kanskje den er litt forsiktig?

Nå er det vel liten tvil om at det er nord-Norge sin tur!

Sjekk oljehistorien her http://olf.no/no/Faktasider/Oljehistorie/

Hvis noen ønsker foredrag om «de gode historiene» fra Ekofisk til Havis. Utviklingen av næringslivet og velferden, så send epost om dette til post@nyanalyse.no

Oppslag nyttårsaften 2005:


Flere kortreiste km mellom rådhus!

januar 4, 2012

Oppfølging av bloggen i går.

Se hvor kort det er mellom mange norske kommuneadministrasjoner og rådhus:

Skedsmo-Rælingen (mellom 5 og 6 minutter, 4.2km)

En trippel: Lørenskog-Skedsmo(7.8min, 7.8km), Skedsmo-Rælingen(se over) og Skedsmo-Fet(9.4min, 8.3km)

Klepp-Time (ca 7-8 min, 5km)

Tønsberg-Nøtterøy(ca 7min, 5km)

Lindås-Meland(7.5min, 6.7km)

Spydeberg-Askim(7.5min, 7km) og Spydeberg-Hobøl (8.3min, 8.3km)

Lier-Drammen (8min, 7.4km)

Bø-Sauherad(8.8min, 7.6km)

Sogndalen-Søgne(8.5min, 8.2km)

Øvre-Eiker-Nedre-Eiker(9.6min, 8.4km)

Bærum-Asker(7.4min, 8.8km)

Rygge-Råde(7.8min, 8.9km)

Moss-Rygge(9.4min, 9.4km)

Så kjør en tur, ta noen morsomme TV-bilder og intervju noen innbyggere!

Det er selvsagt forbehold om trafikkfrie veier, korte ventetider (evt ferje, annet), men viser tydelig at «Norge» er ganske annerledes enn på 1960-tallet.

Kilde: Data levert av GeoData. Takk for bidrag og hjelp derfra!


Se etter mulighetene i 2012!

desember 30, 2011

Året 2011 ble helt annerledes enn noen av oss kunne forvente. Det ble det året da Norge opplevde sitt verste angrep på ungdom og demokrati. Heldigvis klarte det norske folk å samle seg å vise fellesskap og styrke. Det kunne like gjerne gitt hat og nye konflikter. La oss håpe at noe slikt aldri skjer igjen.

På den økonomiske arenaen var det gjeldskrisen i europeiske økonomier som dominerte nyhetsbildet. Da de fleste trodde finanskrisen var på hell, kom nye problemer på banen. Både Hellas, Spania og Italia har levd over evne og de unge har dårlige fremtidsutsikter i store deler av Europa. Vi kan bare begynne å spekulere i konsekvenser for økonomi, flyttestrømmer og politikk i EU. Jeg velger å tro at USA og Europa klarer seg noe bedre enn fryktet. De økonomiske nøkkeltall for USA har vist noen positive tendenser. Da kan veksten i Euroland ta seg opp i annet halvår av 2012.

For Norge i økonomisk forstand er utfordringene langt mindre. Vi lever godt av høye priser på det sorte gullet og fant i tillegg uventede oljefunn i 2011. Rett utenfor Stavanger. Det er kun Statfjord (1974) og Ekofisk (1969) som er større funn, slik det vurderes per i dag. Det gir enorme ringvirkninger for regionene som har direkte og indirekte fordeler av olje- og gassvirksomheten. Derfor er det ikke overraskende at Stavanger-regionen vinner NHOs nærings-NM med bla. lønnsomhet og vekst som kriterier. I kommuner som Sola, Stavanger, Rennesøy og Randaberg er omtrent hver syvende arbeidstaker tilknyttet oljeklyngen. Ifølge SSB er det likevel verftskommunen Stord i Hordaland som har høyest andel oljetilknyttede jobber med 21% av jobbene.

I årets første 11 måneder økte skatteinngangen til AS Norge med ca 84 milliarder kroner, eller 12,5%, sammenliknet med 2010. Omtrent halvparten av økningen følger av oljeskattene, men indirekte er det selvsagt langt høyere.

Særnorske vanskeligheter

For Norge er de største utfordringene at forskjellene i ulike regioner vil forsterke seg videre. Regioner rundt storbyene og/eller med positive virkninger fra oljeklyngen vil ha innflytting og vekst. Som oljenæringen selv sier er det fare for overoppheting med økende lønninger og boligmangel lokalt. Det gir høyere lønnskostnader og gjør det vanskelig for mange andre bransjer uten «ekstraordinær» lønnsomhet.

Tall for befolkningsendringer fra SSB som NyAnalyse har sett nærmere på, viser at 50% av all innbyggervekst i 2011 vil komme i fylkene Rogaland, Oslo og Akershus. Det er langt høyere enn andelen på drøyt 30% i starten av året. Samtidig viser analyser at veksten i urbaniseringen har avtatt noe de siste årene, som sikkert vil tas frem av SP-lederen på NHOs årskonferanse 5.januar.

I regioner preget av store forskjeller i næringsstruktur, alder, kompetanse og eldrebølgen som nærmer seg raskt, vil det stå nye politiske slag om virkemidlene for vekst i hele landet i 2012. Det gjelder på områdene kommunesammenslåing, samhandlingsreform og jordbruksstøtte, men bør ta med seg skatt og samferdsel. Det er altså ikke om arbeidsledigheten blir 3,5 eller 4 % som er utfordringen, men hvor i landet unge og dyktige mennesker vil finne spennende jobber de neste årene. Vi kan lure på om ny teknologi vil gjøre det lettere å jobbe «hjemmefra» i en småkommune langt borte fra hovedkontoret?

For vårt lille land er det viktig at vi tar vare på mulighetene. Vi har en fantastisk kompetanse i menneskene som bor her på berget. For 2012 håper jeg vi klarer å ta vare på hverandre og se nye muligheter. Det er alltid en ny mulighet rundt neste hjørne!

€€

NyAnalyses siste sak her http://www.nyanalyse.no/presseklipp/AB221211.pdf

Artikkel om Norge i Financial Times, til ettertanke, her http://www.ft.com/intl/cms/s/2/5749fbb8-100d-11e1-a468-00144feabdc0.html#axzz1i1yuE9lf

Om nye oljefunn i 2011 http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.7935278