Oljestaten: Hvor skapes verdiene i Norge?

januar 4, 2013

I den siste SSB utgivelsen i desember kom svaret på hvor verdiskapingen skjer i AS Norge.

  • Over halvparten av verdiskapingen (bruttoproduktet) skjer i Oslo, Akershus, og Rogaland inkl. kontinentalsokkelen.
  • Ca 56% av skatteinngangen i 11 første måneder av 2012 kom fra samme fylker, hvorav 24,4% fra «oljå».
  • Nær halvparten av de sysselsatte jobbet i Oslo og Akershus, samt vestlandsfylkene Rogaland og Hordaland.
  • Ca 44 prosent av disponibel inntekt ble tjent i de samme fire fylkene.

De andre 15 fylkene stod for den andre halvparten av verdiskaping, sysselsetting og inntekter. Disse tallene gjelder året 2010, men trenden har forsterket seg de siste 2 årene. Oljen og ringvirkninger rundt har steget ytterligere, og urbaniseringen har økt på igjen etter noen års pause. En relativt ny trend er at Hedmark og Oppland faller tilbake. Nord-Trøndelag er helt på bånn, jf figur.

BNP per syss 2010

Verdiskaping per sysselsatt på topp i Oslo og Rogaland

Det skjer en kraftig verdiskaping i oljenæringen – og aldri noen gang tidligere har landets verdiskaping vært mer oljesmurt, hvis man tar med indirekte sysselsettingsvirkninger og skatteinngang. Rundt regnet 3/4 av selskapsskatten kommer fra oljeutvinningsselskaper, med 227 av 300 mrd kroner (2011).

Høy verdiskaping og høyere lønninger i Oslo-gryta og oljeklyngen i vest, gjør at verdiskaping per sysselsatt ligger 19% over snittet i Oslo, og 12 % over landssnittet i Rogaland.

  • Andelen husholdninger med årlig inntekt på mer enn ca 1 million kroner har høyest konsentrasjon i Stavanger og tilknyttede kommuner.

Det nærmer seg 1 av 5 husholdninger i denne ”nyrike” oljeregionen. Da er det ikke rart at boligpriser og handel opplever kraftig vekst for tiden.

På bunn ligger innlandsfylkene Hedmark og Oppland, samt region nord. Se tall her http://www.ssb.no/fnr/

Ringvirkning Oljå på Rogaland

Ca 11% av verdiskapingen i Rogaland følger av tjenester tilknyttet oljesektoren, i følge SSB. Og halvparten av verdiskapingen fra disse oljetjenestene i Norge, skjer i Rogaland. Er det rart at lønningene stiger her?

I kommuner som Sola og Stavanger er ca 15% av sysselsetting innen oljenæringen (inkl. petroleumsrelaterte næringer), se figur under. Stord i Hordaland ligger enda høyere.

Oljesysselsatte kommuner

Hele landet bidrar…

Det er selvsagt slik at mennesker i hele Norge bidrar til verdiskapingen. Vi må likevel lage ulike «regionregnskap» og følge opp viktige trender. I dagens Norge ser det ut til at noen få fylker nærmest støvsuger landet for kompetanse og ansatte. Et stadig økende lønnsnivå tiltrekker mange 1000 driftige mennesker til både vestlandet og hovedstaden. Det store spørsmålet for det politiske Norge er hva som kan gjøres med slike markedskrefter.

Fylker med høy andel offentlig ansatte kommer «dårligere» ut, og faktorer som alder og utdanning spiller en rolle i sammenlikninger som dette.

NyAnalyse har gjort flere utredninger gjennom 2012 på tema innen eldrebølge, innvandring, kjøpekraft og boligbehov – som oftest med regionperspektivet. Vi ser frem til å forenkle og forklare samfunnet frem mot Stortingsvalget i september!

Advertisements

3 dagers arbeidsuke, olje og Kina….

mars 31, 2012

Hver eneste dag kommer det nye innspill i diskusjonen om at «verdens rikeste land» er i forfall. Det handler ofte om utenforskapet (uføre, trygdede mfl) eller ungdom som ikke vil jobbe. De velger «å Nave». I lørdagens Aftenposten står det tydelig at reallønnsvekst (økt kjøpekraft) de siste 30 årene, gjør at vi kunne jobbet 3 dagers uker! Hvis vi hadde tatt hele lønnsøkningen ut i mer fritid, men det er grenser for alt? I en undersøkelse Spekter har gjort svarte halvparten at de ville velge fri hver fredag sammenliknet med lønn ekstra for en dag. Der er vi idag, for veldig mange grupper ansatte.

Det er jo helt naturlig å redusere arbeidstiden når import av maskiner og arbeidskraft kan utføre en større del av «de tunge jobbene». Som økonomisk teori sier vil man etterspørre mer fritid når rikdommen stiger. Alle mennesker vil selvsagt ha sine ulike preferanser, men fritid er selvsagt noe positivt for de aller fleste.

AS Norge er de siste 10 årene truffet av en tsunami av positive makrohendelser som har sikret arbeid, lønnsomme bedrifter og velferd. Det er bla. følgende momenter:

1. Økt innfasing av oljepenger.

Politikerne bestemte i 2001 at vi skulle fase inn oljegaven fra himmelen i et ganske høyt, men stabilt tempo. Det er en regel for merbruk av oljepenger, men som sikrer velferd «uendelig». En klok tanke. Dette har selvsagt gjort at tusenvis av jobber er skapt i offentlig sektor. I tillegg er offentlig kjøp av varer og tjenester fra private på ca 400 mrd kroner årlig, eller rundt 95 investeringer i Bjørvika Operaer hvert år!

2. Enorme inntekter fra råvarepriser mv.

I den samme perioden har olje- og gasspriser gått til himmels, som tilsvarer en 3-4 dobling (nominelt) av oljeprisen. Det har gitt ett større oljefond enn noen kunne drømme om i 2001. Og ikke minst har det medført impulser på privat sysselsetting i oljeklyngen. En viktig årsak til økte priser på olje, gass, metaller, fisk, skipsfart og tjenester tilknyttet energi, skyldes Kinas inntreden i WTO i 2001. Videre har vi «fått» en mengde god arbeidskraft fra nye EU-land, Sverige mfl.

3. Fornøyde «fagforeningspamper»!

Samlet sett har de ansatte tjent enormt på denne utviklingen. Reallønnsveksten de siste 10 årene er 30% for norske ansatte (i privat sektor), mot 10-12% i Sverige, Finland og Danmark. I Tyskland har de nærmest ikke økt reelle lønninger i det hele tatt!

Derfor kan sjeføkonom Stein Reegård i landets mektigste fagforening LO, uttale dette om norsk lønnsutvikling: «…årene etter 2000 har vært utrolig bra for norske lønnstagere». Jeg tviler på om det er standard for mange andre europeiske land? Neppe.

Figuren over er fra TBU-rapporten, 30.mars, og viser hvor rått utviklingen i rikdom for Norge, har vært de siste 10-12 årene særlig.

4. Høyere utdanning, IKT, arbeidsinnvandring og smart organisering

Stikkordene for at vi har klart vekstperioden ganske godt er omstillingsdyktig næringsliv, mange kloke hoder, stor innvandring, IKT og langt smartere organisering. Vår effektivitet (ofte kalt produktivitet) har vært enorm. Se teabell her

Men på den annen side er det utviklingen i verdensmarkedspriser som virkelig drar på «produktiviteten» i norsk k-sektor eller industri. Dette var nye tall for min del, og svært interessant. Overskygger sterke råvarepriser den bakenforliggende effektivitet, slik at vi tilslutt ikke aner hva vi måler?

5. Utfordringene…

Vi ser at alt er strålende solskinn i makroforstand. Renten ligger lavere enn vi fortjener. Lønninger stiger. Jobbene er trygge for 90% av oss. Sykefraværet går ned. Oljeinvesteringer er skyhøye, og ringvirkninger store.

Det er nettopp derfor tegnene på «forfall» ofte dukker opp. Det å Nave, kostnadsnivået, lite fornyelse, utenforskapet og Kuwait-økonomi. Jeg vil heller kalle det bivirkninger i ett nyrikt samfunn.

For å si det enkelt; Når prisene på det vi selger boom’er, når 90% er i godt betalte jobber, når klær og Pc’er koster mindre enn før, når veldig mange tar høyere utdannelse, og kravene til effektivitet øker.

Ja, da er det helt naturlig at noen grupper faller utenfor. Det er ikke ønskelig, men vanskelig å hindre. Det er på mange måter slik at alle som jobber i verdens rikeste land, gjør det mulig å betale for mange hundretusen som NAV’er eller er på trygd. De fleste synes det er bedre enn korte 3 dagers uker. Det blir enda viktigere for samfunnet å forstå og forklare hvorfor det blir slik.

På dette området må politikere, økonomer, fagforeninger, NAV og den enkelte innbygger lete etter bedre løsninger!


Enøyde eksperter om boligboble?

februar 6, 2012

Det er grunn til skepsis når IMF og Shiller sier det er en boligboble i Norge!

Se relevant sak http://www.dn.no/eiendom/article2331340.ece

Norge er et boligparadis for alle som har bolig. For andre kan det være et økonomisk mareritt. Leiepriser stiger og inngangsbillett øker år for år. Boligprisene har doblet seg siden dotcom perioden i år 2000. De har firedoblet seg siden forrige bankkrise. Det er usikkert om det vil fortsette i samme tempo, men debatten om boligboble er enøyd til tusen.

La meg forklare litt om Norges unike situasjon i verden;

Oljeprisen har firedoblet seg de siste 10 årene. Nedgang i volum på eksport er mer enn kompensert av oljepris og gasseksport. Nye funn står i kø, og flere vil komme neste 5-10 år.

– Hele nasjonalinntekten er omtrent doblet de siste 10-12 årene.

– Pensjonsfondet har økt fra 4-500 mrd kroner til 3000 mrd kroner det siste 10-året.

– Varebyttet i handelen har vært unikt og til norsk fordel. Vi og norske bedrifter kjøper billig og selger dyrt!

– Andelen med høyere utdanning er på verdenstoppen, andel kvinnelig sysselsatte er høy og velferdsordningene synes sikre. Vi kan selvsagt utnytte pengene enda mer effektivt, men gjør det generelt godt.

– I tillegg er vi gode på IKT og jobber smartere enn mange andre land.

Derfor blir det litt latterlig når Finanstilsynet og andre økonomiske eksperter sier at boliger er overpriset. De kan like gjerne ha vært underpriset tidligere? Da våget man ikke tro på oljeeventyr, gass, fisk, skipsfart, subsea, metaller, energi mv. Nordmenn visste ikke hvor rike vi kom til å bli.

Siden år 2000 har faktisk svenske boligpriser steget mer enn norske, før den lille bremsen de opplever nå. Det står i rapporten som kan leses her http://www.huseierne.no/om-oss/nyheter/markedsrapport/

Man må derfor spørre seg om hvordan et land med klart svakere utvikling i BNP per innbygger og langt mindre penger på bok, kan matche norsk vekst i boligpriser.

Min hypotese er:

Nordmenn stoler på fremtidig velferd. De tror at forsikringsordningene kan ordne opp hvis de mister jobben eller blir syke.

Nordmenn har tro på det norske arbeidsmarkedet og tviler på at de vil miste jobben på varig basis. For personer med middels- eller høy utdanning er det nokså opplagt at det ikke vil skje i stor grad. Tryggheten for inveteringer er tilstede, men noen vil alltid låne for mye. Slik er det bare, men det trenger ikke tilsi boligboble!

Innbyggerne forstår bedre enn «ekspertene» at besteforeldre og foreldre har store boligformuer (inkl hytter og ferieboliger). De ser at forskudd på arv eller annen økonomisk hjelp er eller blir mulig. Det er et moment som ofte glemmes når gjeld måles ift inntekt i husholdningene.

På 1990-tallet var Norge er umodent samfunn med nylig liberalisert kredittmarked, fattigere stat, mindre velstående innbyggere, høye renter og ikke noen Kina etterspørsel etter norske råvarer som drev prisene i samme grad.

Hvis verden går nedenom, hvis oljeprisen faller plutselig til 30-40 dollar. Hvis alle andre norske eksportvarer blir upopulære, da kan vi få en korreksjon. Da kan Stavanger få kjenne på nedturen – trolig bare midlertidig.

I tillegg favoriserer skattesystemet bolig og eiendom, og nordmenn er risikoaverse når det gjelder aksjer og eierskap i bedrifter. Innføres plutselige endringer i rentefradraget for boliglånet, eller større skatteøkninger for boligeiere og/eller boligspekulasjon vil prisene gå ned.

Men det tror jeg ikke politikerne tør å gjøre noe med det før i 2014-2015?

Boligrapporten til NyAnalyse og Huseierne tar opp den høye innvandringen og behovet for boliger på sikt. Befolkningsvekst, urbanisering og lave renter gir også drivere mot økende priser.

Norske boligkjøpere er generelt ikke spekulative. De har bare oppdaget at AS Norge er verdens rikeste oljestat!

**

Se innlegg i finansavisen her  http://www.nyanalyse.no/presseklipp/FA080212.jpg


Boligpriser og bølge av sør-europeere til Norge

februar 1, 2012

Lenke til Rapporten hvor dette står nærmere omtalt og sak fra Nettavisen her http://www.huseierne.no/om-oss/nyheter/markedsrapport/

http://www.na24.no/article3326540.ece

2012 blir et spennende år i boligmarkedet. Vi fortsetter inn i en periode hvor usikkerheten i verdensøkonomien er høy. Norge er et av landene hvor mange arbeidsledige ønsker å flytte for å lete etter jobb. Hvis mange flere innvandrer til Norge, kan allerede høye boligpriser bli enda høyere. Dette kommer frem av en ny boligmarkedsrapport fra Huseiernes Landsforbund og NyAnalyse.

I hele EU er det rundt 23 millioner arbeidsledige, omlag 5,5 millioner av disse var under 25 år. Spania, Frankrike, England og Tyskland er landene med høyest antall ledige. I disse fire landene alene er det registrert over 13 millioner arbeidsledige, hvor over 3 millioner av disse er under 25 år.

Visste du at det i dag bor over 55.000 polakker, 32.000 svensker og 22.000 tyskere i Norge. Sammen utgjør de en stadig større gruppe av innvandrere i Norge. Ved inngangen til 2011 hadde totalt en halv million mennesker reist fra hjemlandet sitt for å starte et nytt liv her i nord. Da trenger de tak over hodet, dvs bolig.

Før 1990 var det ikke flere enn 150.000 innvandrere i Norge, så flyttet det 70.000 hit i løpet av 1990-tallet og ytterligere 220.000 i tiåret som fulgte årtusenskiftet. På bare ett år, i 2010, kom det ytterligere 40.000 mennesker.

I SSBs fremskrivninger tror man at innvandringen vil ligge på rundt 40.000 mennesker de neste årene. Det er dette nivået innvandringen har ligget på siden 2007. Innvandringstallene er usikre, og det kan komme flere mennesker enn de anslagene som i dag legges til grunn. En økning i netto tilflytting på 20.000 mennesker i løpet av 2012 og 2013 er en helt reell mulighet. Det betyr ca 25% flere innvandrere årlig. Norge fremstår som et paradis sammenliknet med mange andre land i Europa. Klima og språk er to ulemper.

Fra de fleste landene i EU-sonen kan du komme som arbeidsinnvandrer hvis du har høyere utdanning eller fagutdannelse. Du trenger ikke å ha jobb før du kommer til Norge, men fast arbeid er en av forutsetningene for å få godkjent tillatelse til å  bli værende over lengre perioder (ut over 6 måneder).

Hvis innvandringen til Norge blir høyere i de neste årene vil det trolig skyldes en ny trend, nemlig at unge faglærte fra sør- og vest-Europa kommer til Norge for å arbeide. Innvandringen fra landene sør i Europa er i dag begrenset. Men de tre siste årene har gruppen innvandrere med bakgrunn fra PIIGS-landene vokst med 30 prosent.

Hvor vil arbeidsinnvandrerne bosette seg?

NyAnalyse har gjort en beregning for Huseiernes landsforbund basert på hvor innvandrere har bosatt seg og hvor mange som bor i hver husholdning.

Ca 20.000 innvandrere utover gjeldende anslag i 2012-2013 kan bety et behov for så mye som 10-12.000 nye boliger. Hele 4 av 10 innvandrere bor i dag i Oslo eller Akershus, men en stor andel bor også i Rogaland og Hordaland (18 %).

Vi kan illustrere hvor 20.000 innvandrere vil bo geografisk i en figur her:

For mer informasjon eller nedlasting av hele rapporten, se Huseierne.no eller NyAnalyse.no


10.000 flere oljejobber i Nord-Norge?

januar 10, 2012

Hvor mange flere jobber i oljeklyngen i dag enn i 2003?

Ny NRK sak 25.jan http://nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.7967936

Ansatte innen olje-gassnæringen har økt med 15.000 eller 31% fra 2003 til 2010. Hva blir ferden videre med nye store oljefunn? se aktuell sak her http://www.na24.no/article3342528.ece

Fra 49.000 i 2003 til 64.000 totalt, inkl utlendinger i 2010.

Oljeprisen er mer enn tredoblet siden 2003 til over 100$ per fat.

I starten av 2012 ligger oljeprisen på rundt 110 dollar.

Norske sysselsatte har økt med 29%, utlendinger omtrent doblet fra 1500 til 3000 pers.

Fylkene som har flest oljeansatte i 2010 er (norsk bosted):

1.Rogaland 25.000 (+ ca 5000 siden 2003) +25%

2.Hordaland 13,500 (+ 2400 …) + 21%

3. Oslo og Akershus 4500 (+ 1800) +67%!

4. Møre og romsdal 3,800 (+ 1900) +100%

Osv.

15. Finnmark 600 (+ 500!) 6 gangen, opp fra siste plass i 2003 (før Snøhvit etc) Husk at det er bosted, så mange bor i andre fylker.

Nå kommer det flere jobber i nord etter funn i Barentshavet. Kanskje blir det noe ved delelinjen eller Sthocman?

Born lucky

Jeg er født samme året de fant olje på Ekofisk (1969). Siden den gang har vi hentet opp olje- og gass til en verdi av ca 8.000 mrd kroner! Men oljealderen og kunnskapen derfra vil vare lenge, lenge. Gi eksportinntekter og sørge for godt betalte jobber.

  • Oljefunn der oppe er nok det perfekte virkemiddel for region Nord-Norge. Hindre fraflytting, øke fødselstall, skape verdier og optimisme.
  • Innlandsfylker i sør uten særlig ringvirkninger fra oljeklyngen vil få det tøffest fremover?

– Som makroøkonom i NHO i 2006 spådde jeg 10.000 nye jobber på 20 år i Nord-Norge. Da sammenliknet vi sysselsatte i Rogaland med utvikling i nord. Det har gått fremover ”sakte” frem til nå (+ca 1000 med bosted i nordlige fylker), men kun 6 år er gått. Jeg står ved prognosen fra 2006. Kanskje den er litt forsiktig?

Nå er det vel liten tvil om at det er nord-Norge sin tur!

Sjekk oljehistorien her http://olf.no/no/Faktasider/Oljehistorie/

Hvis noen ønsker foredrag om «de gode historiene» fra Ekofisk til Havis. Utviklingen av næringslivet og velferden, så send epost om dette til post@nyanalyse.no

Oppslag nyttårsaften 2005:


Flere kortreiste km mellom rådhus!

januar 4, 2012

Oppfølging av bloggen i går.

Se hvor kort det er mellom mange norske kommuneadministrasjoner og rådhus:

Skedsmo-Rælingen (mellom 5 og 6 minutter, 4.2km)

En trippel: Lørenskog-Skedsmo(7.8min, 7.8km), Skedsmo-Rælingen(se over) og Skedsmo-Fet(9.4min, 8.3km)

Klepp-Time (ca 7-8 min, 5km)

Tønsberg-Nøtterøy(ca 7min, 5km)

Lindås-Meland(7.5min, 6.7km)

Spydeberg-Askim(7.5min, 7km) og Spydeberg-Hobøl (8.3min, 8.3km)

Lier-Drammen (8min, 7.4km)

Bø-Sauherad(8.8min, 7.6km)

Sogndalen-Søgne(8.5min, 8.2km)

Øvre-Eiker-Nedre-Eiker(9.6min, 8.4km)

Bærum-Asker(7.4min, 8.8km)

Rygge-Råde(7.8min, 8.9km)

Moss-Rygge(9.4min, 9.4km)

Så kjør en tur, ta noen morsomme TV-bilder og intervju noen innbyggere!

Det er selvsagt forbehold om trafikkfrie veier, korte ventetider (evt ferje, annet), men viser tydelig at «Norge» er ganske annerledes enn på 1960-tallet.

Kilde: Data levert av GeoData. Takk for bidrag og hjelp derfra!


10 minutter mellom rådhusene i kommune-Norge

januar 3, 2012

Det er ikke fornuftig med 429 kommuner her til lands. Inderøy og Mosvik i Nord-Trøndelag slo seg sammen fra årsskifte! Konsekvensen er for mange byråkrater og for svake kompetansemiljøer innen helse og skole. Et lite omtalt moment for færre kommuner er kortere avstander gjennom broforbindelse og bedre vei enn for 20 år siden. Hvor mange kilometer er det mellom kommunesentra i Norge? Vi tar utgangspunkt i korteste vei uten trafikk og ventetid. Det er faktisk mange steder under 10 minutter. La oss se nærmere på hvor i Norge det er slik. Jeg har fått hjelp av GeoData til denne kartleggingen. På Romerike ligger Skedsmo og Rælingen bare drøye 4 km fra hverandre. Lørenskog og Fet ligger heller ikke langt unna. Det kan da ikke være rom for så mange kommuner i regionen? Her er andre på listen over korteste avstand mellom rådhus:

  • Klepp-Time i Rogaland (ca 7-8 min, 5km)
  • Tønsberg-Nøtterøy i Vestfold (ca 7min, 5km)
  • Lindås-Meland i Hordaland (7.5min, 6.7km)
  • Spydeberg-Askim i Østfold (7.5min, 7km)
  • Lier-Drammen i Buskerud (8min, 7.4km)

Det finnes mange andre eksempler der ute. Jeg oppfordrer til å finne en mer fornuftig organisering.  Stortinget må komme på banen. Det er uklokt å sette i gang storstilt samhandlingsreform før kommuner er sterkere enheter lokalt. Det viser seg fra NyAnalyses Byråkratibarometer at lønnsutgifter til politisk styring per innbygger varierer fra et par hundrelapper til over 2000 kroner i småkommuner. I enkelte kommuner er mer enn hver fjerde ansatt i kommunen innen administrasjon. Da er det ikke rart at velferden ikke alltid når fram til de eldre som trenger den. Det blir fortsatt mangel på lærere og pleiere lokalt hvis dette får fortsette.

  • Færre rådhus og større kommuner vil på sikt kunne frigjøre flere milliarder til bedre velferdstjenester.

Illustrasjon: Hvis alle kommuner kom ned på nivå med de 25 beste på lønnsutgifter til administrasjon og styring per innbygger, gir det ca 3,5 mrd kroner i innsparing. Det tilsvarer driften av rundt 5.000 sykehjemsplasser.

Et mål om 100 færre kommuner innen neste kommunevalg i 2015 hadde vært noe å strekke seg etter. Færre rådhus kan bli til flere sykehjem. Vi kan kanskje starte med listen over som et utgangspunkt? Vi må ikke gjøre samme feil som ved forrige korsvei; nemlig å peke på småkommuner i Nord-Norge. Ikke glem ulempene med lange avstander!