Forenkle og forklare samfunnet vi lever i

juni 5, 2012

NyAnalyse har en visjon om å forenkle og forklare samfunnet. Det er ikke mangel på forskning og informasjon i samfunnet vårt. Det er mangel på de som kan forstå, oversette og benytte kunnskapen.

Min erfaring fra ulike virksomheter som SSB, finans, IKT og politikk driver frem nye måter å benytte gammel kunnskap. Vi setter tall på flyttinger sammen med kommunestørrelse. Vi finner regioner med størst forgubbing, og beregner gapet i behov for ansatte i 2030. Ofte får vi god hjelp fra tallmestere som SSB, NAV og Eurostat. Innovasjonen ligger i kundens problemstilling og konseptet NyAnalyse bygger rundt.

Ofte er kundens ønske å bidra i en samfunnsutfordring, som kan være eldrebølgen, sykefravær eller svak konkurranseevne. Basert på erfaring fra politikk, IKT og utredning forsøker vi å sette kundens virksomhet inn i samfunnsregnskapet. Det er alltid gøy når man oppdager at nye ideer virker i helt ulike settinger. Mine gode kolleger klarer å utvikle grafer og tall, og lande det meste i samarbeid med oppdragsgiver.

Vi har utredet om byråkrati i kommune-Norge, om helseteknologi  for Telenor, og smartere eldreomsorg for NHO service. For Virke så vi på de gode historiene bak norsk effektivitet og vekst. Etterhvert så ser vi nye sammenhenger og løsninger som senere kan bli innspill til politikk på viktige områder.

En ny kunde vil gjerne bidra til bedre omstilling og ledelse ved omorganisering. De ønsker å forstå og vite mer om samfunnet og drivere av omstilling. Flere ganger sa kunden at jeg hadde en utrolig spennende jobb! Og ja, vi samfunnsøkonomer har mye vi kan benytte til å sikre ny forståelse. Jeg får drive med det mest spennende av faglige temaer.

Imorgen skal jeg delta på Abelias årskonferanse «Frøken Norge» http://abelia.no/kalender/froeken-norge-aarskonferansen-2012-article1966-172.html , som bla handler om globalisering. Dette jobbet jeg masse med som makroøkonom i NHO med Tor Steig i 2002-2006. Det er hele tiden krefter som påvirker bedrifter, ansatte og samfunnet vi lever i.

Jeg gleder meg stort til årskonferansen, lære mer om innovasjon og Norge i verden! Treffe andre innovative bedrifter og kanskje utvikle nye konsepter for læring. Er det ikke talent, teknologi og toleranse, som kan sikre fremtidig verdiskaping? Kanskje noe herfra kan overføres til eldreomsorg eller kommuneadministrasjon i neste runde…

Den som forstår, forenkler og forklarer samfunnet vil mange lytte til. I NyAnalyse jobber vi hver dag for å bli best på dette!

**

Se hva vi gjorde for Virke med kortfilm og rapport http://www.nyanalyse.no/virke.html

Kundereferanse Telenor

«…med faglig dyktighet, stort engasjement og fremstiller resultatene på en kreativ, lettfattelig og kommuniserbar måte»!

Kundereferanse Adecco

» I tillegg agerer NyAnalyse proaktivt og også utenfor oppdraget får vi nyttige innspill, en nyttig merverdi i samarbeidet. Vi er meget fornøyd med NyAnalyse og anbefaler gladelig disse som samarbeidspartner.»


Borgerlig økonomisk kaos, eller nye takter?

november 23, 2011

Først til symbolene; nemlig de slagordene som beskriver alternativene til partiene. Krf satser på ”Barn og eldre først” og Venstre sier ”Folk først”. Mystisk likt i sentrum. Frp, som pleier å snakke om folk flest først,har denne gangen kjørt frem ”ambisjoner og handlekraft”. Er det et frieri til Høyre som har ”trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft”? En fusjon av slagordene til ett for de borgerlige mot 2013 blir ”trygghet for folket ved handlekraft og kunnskap først”! Det må nok effektiviseres ned med noen ord før valgkampen starter igjen.

Et veid gjennomsnitt av opposisjonspartienes skattelettelser for 2012 ville gitt ca 7 milliarder kroner i redusert skatt. Da har jeg vektet skatteforslag til parti med anslag på velgermakt i en tenkt firepartiregjering. Det er for eksempel nok til å kutte en fjerdedel av formuesskatten og redusert skatten på arbeid med noen tusenlapper. Hvis politikk var matematikk, er det altså mulig å justere ned skattenivået betydelig. Krf vil ha mest utfordring med et slikt kutt i skattenivået siden de faktisk øker skattene med 1,3 mrd kroner i sitt alternativ. De andre partiene vil ha problemer med Krf’s forslag om å innføre toppskatt trinn 3 på lønnsinntekter over 1,5 million. Hovedinnvendingen mot dette er at skattereformen skulle gjøre skatt på arbeid og kapital jevnere, og dermed hindre kreativ tilpasning.

Alle de fire borgerlige partiene på Stortinget har fremlagt sine alternative statsbudsjetter. Det er enighet om retningen i noen spørsmål innenfor forskning, frivillighet, privat sparing, momsreform og øremerkede u-landsinvesteringer i Statens Pensjonsfond. Partiene satt for første gang sammen på pressekonferanser og viste at de vil ha forandring for Norge. Men la meg se litt nærmere på skatter og oljepengebruken. Høyre og Frp har en profil på skattelettelsene som er ganske lik. Men på kvantitet er det fortsatt forskjeller. Frp kutter skatter og avgifter med drøyt 20 mrd kroner, og legger inn 5 mrd kroner i dynamiske effekter. Høyre kutter netto med ca 6 mrd kroner og har 300 millioner i dynamikk. Partiene foreslår omtrent samme kutt i formuesskatten med økninger i bunnfradraget og reduksjon i satsen. På skattereduksjoner på arbeid ligger Frp som vanlig noe høyere. Det er også slik at bilavgifter er det kun Frp som har ”råd” til å kutte. Det skyldes bla. at kutt i bistand og landbruk er ca 13 mrd kroner til sammen. I sentrum forsøker Krf og Venstre å øke grønne skatter og gi lettelser på arbeid, frukt og grønt samt sparing. Ingen umulighet å finne løsninger her. Venstre har 1 mrd kroner i skattelette, mens Krf foreslår drøyt 1 mrd kroner i økt skatt.

På oljepengebruken har det vært historisk store forskjeller mellom Frp og de andre partiene. For 2012 har de gjort et par grep som frir til de andre. Utenlandsbudsjettet – bruk av penger «uten» presseffekt ute – er borte. Videre er oljepengebruken sånn omtrent innenfor handlingsregelen – ”for de som er opptatt av det” skrev Frp selv. Nå vil jeg tro at H-regelen brytes i 2012 pga svakere vekst i finansdepartementets opplegg i RNB uansett. Hvis det legges noen milliarder på Frps oljepengebruk grunnet smart budsjettering, ville veid oljepengebruk for de fire partiene vært ca 1 mrd kroner utover regjeringen. I tillegg har Frp et par store ”under streken” (utenfor budsjett) bruk av penger på veifond og bompengegjeld. Men ingen er vel så naive at de tror politikk er matematikk uansett? Hvis viljen er til stede, kan budsjettalternativet for 2013 fra de borgerlige være langt mer samstemt!

Det som er farlig fremover er at dårligere tider ute og frykt for økende ledighet i Norge, kan gi alle partier en ustoppelig lyst til å bruke oljepenger. Da gjelder det å huske at målet ikke er å ansette 1.000-vis av nye byråkrater i stat og kommune, men at vi stimulerer næringslivet, støtter forskningen og bygger veier!

Bilde: ft.com

Sjekk lenke her http://www.ft.com/intl/cms/s/2/5749fbb8-100d-11e1-a468-00144feabdc0.html#axzz1eZejLRjB

Bra låt: «Blue lines» – med gruppen Massive attack.


Høyres alternative budsjett: Fortsatt forsiktige!

november 15, 2011

Hovedpunkter; uten at jeg har lest alt:

– Samme oljepengebruk som Regjeringen

– Skatteletter på 5-10 mrd kroner, hvor lavere skatt på arbeid og formue dominerer med ca 3 mrd hver. Henter inn 2 mrd kr ved ett prosentpoeng mer på moms og 1 kr i plastposeavgift.

– 500 mill mer til etterutdanning av lærere og mer til FoU. 1 mrd mer på vei.

– Kutter 2 mrd i jordbruket og 0,5 mrd på nettolønn for sjøfolk.

Det likner i stor grad på de siste års alternative budsjetter. Fortsatt forsiktige altså!

Jeg har selv vært med å lage alternative statsbudsjetter for noen år tilbake. Det er ikke enkelt. For det første er det basert på Regjeringens opplegg. For det andre er det basert på Finansdepartementets anslag og økonomiske vurderinger. Fanget i en slags «modell»-felle på en måte.

Høyre viser et par viktige sider av sin politikk. Forutsigbar og til å stole på. Og noen signaler om større satsing på kunnskap, vei og næringslivet, men de store reformprosjektene mangler litt. Helse er også et område som blir viktigere og viktigere for partiet. Dette er et område regjeringen sliter på. Mange velgere er opptatt av problemene her.

Dynamiske effekter

Jeg hadde trodd at Høyre ville ta mer dynamiske effekter med i sitt alternativ enn 10%. Både SSB, Civita og andre har langt høyere dynamiske virkninger. Regjeringen selv legger inn mye arbeidstilbud som følge av pensjonsreformen og ved endringer i avgifter. Mer tro på dynamikk ville gjort satsinger større, men kunne fått kritikk fra regjerings hold. Lavere skatt til 62-66 åringer som står i jobb er et bra tiltak, men de 6000 kr burde nok vært tredoblet for god nok effekt.

Borgerlige budsjetter og felles standpunkter

Det er noen mindre symbolske fellessatsinger i budsjettene som lover bra for neste statsbudsjett. Samtidig er jeg ganske sikker på at Regjeringen vil få ekstra bonuspoeng fra krisen i Eurosonen. Derfor er det helt åpent foran 2013 valget per idag. Frp kommer med sitt «på kanten» til uansvarlig budsjett imorgen. Da vet vi mer om avstanden i norsk økonomisk politikk.

I året som kommer bør sammenkjøring av en plattform for samarbeid på borgerlig side være jobb nr 1. Og bare Høyre kan ta den jobben nå.

30% partiet bør vise styrke?

Det nye alternativet til statsbudsjett er trygt og forutsigbart, men jeg er noe overrasket over at fornyelsen ikke er større. Særlig på basis av 30% i ryggen mot 12-15% for 2-3 år siden. Jeg tenker meg at det neste året kan vise et mer kreativt Høyre med virkelig selvtillitt.

En tanke som slår meg er at dette budsjettet ligger omtrent midtveis mellom Frp på den ene siden og Krf/V på den andre. Neppe tilfeldig det.


En billion til besvær

oktober 6, 2011

Press i norsk økonomi: Avhenger av oljepengebruk,
men også valgene til senior-Norge

Jeg har valgt å omtale noen deler av Statsbudsjett 2012 i dag, og komme tilbake med andre vurderinger senere.

Nøytralt budsjett over 2 år, men fra historisk høyt nivå

Det kan argumenteres for at 2011 og 2012 kan virke nøytralt på norsk økonomi samlet sett. Dette fordi indikatorene, som departementet bruker, hhv 0,3 og -0,3 ligger på hver sin side av nøytralt. Noe innstrammende i 2011 og noe ekspansivt i 2012. Men vi må huske at vi ligger på et historisk høyt nivå på oljepengebruken før offentlig utgifter vokser videre. Vi er heldige som har ca 120 mrd kr å bruke i tillegg på gode formål, hvert år – innenfor «ansvarlig oljepengebruk» som de sier. Regjeringen bruker 10 mrd kroner mer oljepenger, men ligger 2,4 mrd innenfor 4%’en.

Usikkerheten er uansett stor omkring en større, ukjent samhandlingsreform – og om 62-åringer som har tatt ut tidligpensjon vil stå videre i arbeid i årene fremover.

Stor eldrebølge allerede

Den enorme veksten på Folketrygdens budsjett viser at eldrebølgen treffer oss raskere enn vi trodde etter innføring av ny pensjonsordning i 2011. Det skyldes høyere sykefravær (+1,1 mrd kr ift saldert 2011), flere på uføretrygd (+3,7 mrd kr, inkl arbeidsavklaring) og langt flere alders- og tidligpensjonister (+17,8 kr mrd!). Den enorme økningen i kroner for alderspensjonister er vanskelig å skylde på regjeringen. Det følger av konsensus (eks Frp) om Pensjonsreform og valgene som 62-66 åringer gjør angående tidligpensjon i 2011 og 2012.

Siden vi blir så vidt mye eldre i de neste generasjoner burde kanskje aldersgrensen for fleksibel pensjon vært på 64 år. Det er lagt inn rundt 11 mrd 2012-kroner i økning på alderspensjoner de nærmeste årene. Det blir spennende å se om regjeringen treffer i nærheten av blinken. Det står svart på hvitt i Statsbudsjettet at anslaget på 19.000 tidligpensjonister ved inngangen til 2012, er oppjustert til 35.000, som er 84 % høyere.

Det betyr at detaljerte beregninger for hvordan tidligpensjonister benytter sin økte kjøpekraft (beholder normalt lønn hvis de jobber) og valgfrihet, vil ha betydning for om presset i økonomien øker.

Spaniapensjonist eller jobbende senior?

Enkelt fortalt; hvis alle tidligpensjonister bosetter seg i Spania, hele eller halve året, vil etterspørselsveksten i Norge bli lavere. Andelen som velger å jobbe videre, i Norge, vil bety en del for produksjonskapasiteten i norsk økonomi før lønns- og rentepress slår inn. Gruppen seniorer (store etterkrigskull) vil påvirke både tilbuds- og etterspørselssiden i økonomien.

Skatteproblem…

Videre har regjeringen lagt inn nye 4 mrd kroner i høyere strukturell skatteinngang i 2011, som bla. ble begrunnet med høyere innvandring og større arbeidsstyrke. Det kan gi høyere varig skatteinntekt, men også flere ledige og trygdede i neste nedgangstid. Her er det også stor usikkerhet, og dette regnestykket er så vidt jeg ser ikke omtalt i detalj i Statsbudsjettet.

De nærmeste årene er den underliggende veksten i skatteinngangen oppjustert til 16 mrd 2012-kroner årlig. Mon tro om dette holder mot den massive unge eldrebølgen av 62-67 åringer?


Da Keynes kom til kommune-Norge!

juni 16, 2011

Jens og Keynes reddet AS Norge fra Finanskrisen. De landet sammen med SP trygt ute i kommune_Norge.

De siste 5 årene har sysselsetting i store og små kommuner økt med 14% i årsverk, 11 % i sysselsetting – og nå krysser vi den magiske halv milion ansatte i norske kommuner.

Er det bare Jens og Keynes? Nei, alle partier har vært med på ferden. Men det kunne vært noe mindre vekst hvis pengene kunne gå til bredere satsinger enn offentlig ansatte.

Hva er så konsekvensen?

1. Høyere lønnsvekst, slik det kom frem til RNB 2011. Dvs et høyere kostnadsnivå og samme regionstruktur. Uheldig.

2. Flere byråkrater (noen trenger vi, men…) – hver 6.kommuneansatt er regnet som Byråkrat (adm posten).

3. Ingen kommune sammenslåinger (pengene kommer jo hvert år) – svake incentiver sier vi økonomer.

4. Store reformer – overdragelse av barnehageansvaret til kommuner, fylkesveier til fylkeskommuner (17mrd?) og ny Samhandlingsreform – uheldig at dette kommer før justering av antall kommuner. Men vi har råd i makro…

Konsekvenser av da Keynes, Jens og SP ryddet opp i Finanskrisen. Stillstand og Status quo! Og nå vil Samhandlingsreformen måtte smøres med noen mrd – og INGEN har oversikt over alle disse sektorene. Litt som årsaken bak kollapsen i internasjonalt finansmarked i nasjonal forstand?

Vi står stille på den rike oljeøya vår – alle andre land rykker tilbake til start.

Det er typisk norsk å være – god… på bruk av oljepenger til offentlig sysselsetting og holde uendret skattenivå.

Vel, hvis vi ser bort fra et par milliarder (opp til 7,1 mrd) i eiendomsskatt – og bompenger fra bilistene – men det er jo bare monopolpenger…


Koselige tall om kommuner! Kostra – NEW

juni 15, 2011

http://www.ssb.no/vis/kostra/art-2011-06-15-01.html

Fra Kommunal Rapport;

Nye tal frå Statistisk sentralbyrå syner at det ved årsskiftet var 499.000 tilsette i kommunal sektor. Det er over 3.500 fleire tilsette enn SSB rekna med, då byrået la fram førebelse tal for tre månader sidan.

Samstundes er talet på årsverk omtrent uendra frå dei førebelse tala i mars. Det tyder at dei tilsette i kommunane arbeider meir deltid og mindre fulltid. Ei kommunal stilling er i snitt på 76,8 prosent no, mot 77,1 prosent i 2008, syner tala frå byrået.

Det er i kommunane veksten har vore større enn venta. Samanlikna med 2009 har talet på tilsette auka med 2 prosent, eller nær 10.000 personar.

**

Så mye tar din kommune i eiendomsskatt

Aldri før har så mange kommuner hentet inn så mange kroner på eiendomsskatt. Eiere av hus og hytter må ta mesteparten av den økte regningen. Her kan du se hva kommunene krever av boligeierne.

Liste over kommuner som tar mest;

http://www.kommunal-rapport.no/id/11207094.0

Tabell;

 


Ny vekstboom i Norge – forsterker ulikhetene!

juni 9, 2011

Nye SSB tall idag.

Rått gode makroprognoser. Kun en ny finanskrise kan stoppe veksten i AS Norge nå?

 Og dersom en ny krise kommer, vil bare politikerne ansette enda flere i kommunale og statlige jobber. Muligheten for sløsing i offentlig sektor er stor, og gode reformer skyves ut i tid?

 Nye penger kommer inn pga høye oljepriser og mer skatteinntekter. Handlingsregel kommer under nytt press om fornyelse. Hva er riktig oljepengebruk fremover?

 Boligprisene rundt storbyene fortsetter oppover. Er det boble eller bare verdens sterkeste økonomi?

 Ledigheten kommer ned på nivåer under naturlig ledighetsrate, og lønnsveksten gjør det utrolig vanskelig for k-sektor utenom oljeklyngen.

 Jeg tror SSB er naive i sin tro om at kronen legger seg pent på 7,80 kr vs euro med en rentedifferanse mot 2,5-3% poeng, med så høye oljepriser, godt over 100 $.

 Det vil forsterke todelingen av næringslivet og regioner i Norge, hvor bare oljeklyngen og bedrifter tilknyttet offentlig etterspørsel vil overleve på mellomlang sikt.

 Kampen om de gode hodene og varme hendene tiltar. Vanlig k-sektor skvises av offentlig vekst og oljeboom!

Vanskelige avveininger i både penge- og finanspolitikken fremover. Og behov for nytt distriktspolitisk verktøy?

Se SSB makroprognoser her http://www.ssb.no/kt/

**

NyAnalyse leverer fakta og utredninger om utviklingen i regioner i hele Norge. Ta kontakt på epost terje@nyanalyse.no

**

Låt; Higher med Sly & the family Stone.