Gladmeldingen fra Norges Bank?

februar 15, 2013

Jeg har vel sjelden opplevd en så feststemt sentralbanksjef.

Ja, han er bekymret. Det skal en mann i hans stilling være. Alltid. Uansett.

Men det er en optimistisk årstale der han slår klart fast hvor heldige vi  er i Norge med oljerikdommen. Han sier faktisk tydelig at den vil vare lenge; uvanlig for en sentralbank, men jeg liker det jeg hører…

”Norsk økonomi er i en særstilling. Rikdommen i vår tid er ikke kortvarig. Vi vil trolig nyte godt av inntekter og positive impulser fra oljevirksomheten i mange tiår fremover”.

Han avslutter mer tradisjonelt med å advare oss alle mot overbegeistring;

Men kilden springer ikke evig. Skal vi opprettholde velferden over tid og redusere sårbarheten mot fall i oljeinntektene, må vi få frem flere lønnsomme investeringer også i fastlandsøkonomien – både i offentlig og i privat sektor. Og vi må i større grad stimulere til deltagelse i yrkesliv og verdiskaping”.

Det var likevel en ganske optimistisk sentralbanksjef som ga oss sine perspektiver på norsk økonomi i går.

Andre viktige budskap var:

Vi er blitt enda mer oljeavhengige, og nærmere 2/3 av vår eksport er i  dag tilknyttet oljevirksomheten.

Norsk økonomi ser på overflaten helt utrolig ut med god vekst og lav arbeidsledighet, men vi bør helst ha flere ben å stå på. Og oljeinntektene driver opp lønninger, boligpriser og gjeld.

Vi jobber langt mindre enn våre naboland, og en stor andel av suksessen i Norge de siste 10 årene er høye priser på det vi selger og lavere importpriser. Det kan snu tilbake.

Olsen er også bekymret for at vi er mindre produktive enn tidligere. Det skyldes i stor grad en kraftig arbeidsinnvandring og at ”sysselsettingen har kommet i arbeidsintensive sektorer med relativt lav produktivitet”.

Han er tydelig på at offentlig konsum har vokst langt mer enn investeringer. Det går rett inn i Stortingsvalgkampen 2013, hvor partiene slåss om veiinvesteringer opp mot andre formål.

På næringspolitikken blander han seg indirekte inn i både skattediskusjonen (fomuesskatt), og Holden 3 med kostnadsnivået:

» …både i offentlig sektor og i det private næringslivet på fastlandet har vanskeligheter med å finne lønnsomme investeringsprosjekter.»

Tolkningen: Offentlige lønninger og oljeklyngens enorme vekst skviser vanlig næringsliv, veibygging og andre viktige investeringer. For en gavepakke til borgerlige politikere…

Noen må jobbe mer. Noen må snakke sammen. Men utviklingen i Kina betyr mer enn noe annet?

Ja, for en gladmelding Olsen leverte til norsk samfunnselite!

Reklame

Eurokrise: Full gass for Norge!

januar 15, 2013

Det kom nye SSB-tall for Norges handel med olje, gass, fisk og aluminium 15.januar. Handelsoverskuddet økte med 30 nye milliarder kroner gjennom Eurokriseåret 2012.

I ly av Eurokrisen er det full fart for Norge. Oljeprisen steg fra 627 kr til 657 kr per fat. Men viktigere enn det er en rekordhøy eksport av naturgass på 245 mrd kroner. Det betyr faktisk at gassen nærmer seg oljeeksporten i verdi.

Kombinasjonen av høyere priser og mer gasseksport fikser greit problemet med lavere oljevolum på eksportsiden. Se tall her http://www.ssb.no/vis/muh/art-2013-01-15-02.html

Merker krisen ute

Problemene i sør-Europa forplanter seg til norsk eksport. Norge opplevde nedgang i eksportverdier med 15% til land som Spania, Italia og Portugal. Det er nok både kronekurs og volum som påvirker dette.

Den store fordelen for Norge i makro er at disse landene «kun» står for 3-4 % andel av total eksport av varer (utenom olje og gass). Det som betyr langt mer er utviklingen i land som Sverige, Tyskland, Nederland og Storbritannia som hadde rundt 35% av vår vareeksport i 2012. Nedgangen til Sverige og Tyskland er faktisk ca 7 mrd, så det gir helt sikkert utfordringer for enkelte eksportbransjer.

Det store spørsmålet er om det gir regionale problemer som vi senere ser i ledighetstall og trygde-regnskapet. Veldig mange skifter nok arbeidsplass over til en «sulten» oljeklynge. Helge Lund i Statoil var bekymret for kostnadsnivået i «verdens rikeste land» på NHOs årskonferanse, men kraftige drivkrefter fra oljeinvesteringer gir store vanskeligheter for lønnsveksten.

Særlig når offentlig sektor vokser i samme periode. Han sendte balllen videre til Holden 3-utvalget. Ja, det blir spennende å se hva professor Holden og 8 organisasjoner kan utføre av mirakler. Bør oljeansattes lønn tas ut av «frontfaget»? Kan lederlønninger tas inn i fronfaget?

Vi kommer til å få spennende diskusjoner fremover, og NyAnalyse gjør gjerne utredninger eller fremskaffer fakta!

olje og gass 2012

Arbeidsinnvandringen redder oss?

De siste årene har innvandringen til Norge vært den viktigste «hjelper» mot overoppheting og press på rentene. Vi har fått 40-50.000 «nye nordmenn» til landet hvert år, og ca 60 % av sysselsettingsveksten etter 2005, kommer fra utlandet. På den måten har det vært mulig å holde produksjon igang og håndtere oljeeventyret. En tidvis sterk boligboom har også krevd mange tusen ansatte fra Polen og Øst-Europa.

Den store innvandringen har faktisk «kuttet» den direkte koblingen til oljepengebruken og renten, i de økonomiske modellene. Alt flyter i inngangen til valgåret 2013.

Hvis noen lurte, eksporter Norge fortsatt fisk for 51 mrd kroner i 2012. Det er feks nok til å lønne over 100.000 arbeidsinnvandrere i året.

På sofaen for nordmenn?

Jeg hørte at SV var bekymret for unge mennesker som ikke finner seg jobb pga alle svenskene. Globalisering og (nesten) fri flyt kan ha sin pris for enkeltgrupper. Næringslivet krever effektive medarbeidere. Utlendinger leverer i stor grad, og for mange andre havner midlertidig eller varig på trygd. Våre politikere og fagbevegelsen slipper ikke unna slike dilemmaer, eller uheldige bivirkninger.

Så lenge det er full gass for Norge, vil det store bildet være positivt. Dersom nedturen kommer, vil alt endre seg.

I følge Forbes Magazine er vi mest lykkelig i hele verden http://www.forbes.com/pictures/mef45jgim/1-norway/#./?&_suid=135826080171303325692506439638

Olje og gass prod Jens' fig Solamøtet


Samfunnsnyttige kapitalister og skatt

desember 3, 2012

Målet med skattesystemet er å gjøre kapitalistene til samfunnsnyttige jobbskapere! I dag går overskuddskapitalen til dyre leiligheter.

I dag legges det opp til at enhver mellomstor bedriftseier tar opp lån og investerer i luksusleiligheter. Det er slik man klarer å krympe ned formuesskatten.

Jeg holdt innledning på BedreSkatt seminar i forrige uke, hvor NyAnalyse la frem hovedfunn fra rapporten om fritak for arbeidskapitalen bak jobbene i distrikts-Norge. Lenke http://bedreskatt.no/node/352

Et viktig statement er at «99 av 100 som betaler formuesskatt er ikke milliardærer som Olav Thon eller Røkke. De er vanlige eiere, ofte familieeide, små og mellomstore bedrifter

Vi satte sammen en hjørnesteinsbedrift av 8 norsk eide bedrifter sine reelle regnskaper. Vi fant følgende:

  • Vår illustrasjon av en typisk lokal hjørnesteinsbedrift med 70 ansatte viser at hver arbeidsplass krever rundt en halv million kroner i egenkapital.
  • Samfunnsregnskapet viser at regionen kan få 10-15 nye jobber ved fjerning av formuesskatt på gjennomsnittsbedriften vår.
  • Bankenes øker for tiden kravene til egenkapital ved investeringer i bedrifts-Norge.
  • Bedriftene og eierne i svake næringsregioner blir hardere rammet av kombinasjonen stigende krav til egenkapital, høyt kostnadsnivå og særnorsk eierbeskatning.

De har ikke noen kø av alternative kapitalister som vil satse på investeringer i arbeidsplasser som skaper bredde i norsk næringsliv. Vi trenger altså den samfunnsnyttige jobbskaper, og derfor bør skattesystemet justeres. Tapping av arbeidskapital som enten trygger eller skaper jobber, og bidrar til mer innovasjon i norske bedrifter er uklok næringspolitikk.

En eier sa det slik; Gunnar Haagensen, Jangaard Export i Møre og Romsdal med 336 ansatte langs hele kysten:

«Slik formuesskatten er i dag oppmuntrer staten oss til å investere i «døde bygninger» i sentrale strøk i stedet for i bedrifter i utkant-Norge der vi opprettholder arbeidsplasser og aktivitet».

Mer skatteinngang. Sist fredag kom nye anslag for oljepengebruk for 2012, den såkalte NySalderingen av budsjettet. Her dukket det opp nye 11 milliarder fra skatter i fastlandsøkonomien, som hypotetisk kunne finansiert store kutt i formuesskatten eller andre lettelser. Se nye tall her http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2012/oppdaterte-budsjettall-for-2012.html?id=708835

Varig oljepengebruk er nedjustert med 7 mrd. Tilfeldigvis det samme som skatten på arbeidende kapital, og som tilsvarer ca 0,7% av samlet skatteinngang gjennom året. Se figur under. Jeg ser heller ikke dette som velferdens undergang, særlig med tanke på at Sverige og de fleste andre OECD-land klarer seg uten…

Skatt 2012

Norge trenger ikke enda flere eiendomsbaroner, men vi behøver flere som satser tid og krefter på å bli samfunnsnyttige, jobbskapende kapitalister!


Trippelsmell for bedrifter i distrikts-Norge

november 27, 2012

I makro går AS Norge så det suser, men det er en fare for jobbene i distrikts-Norge ved at høy lønnsvekst spiser opp lønnsomheten i små og mellomstore bedrifter. På toppen kommer formuesskatten på maskiner og utstyr mv, som eierne ofte tar utbytte for å betale.

Vi kan på mange måter slå fast at normalt næringsliv utenom oljeklyngens ekstraordinære lønnsomhet, opplever press fra alle kanter. Blant annet:

  • Lavere etterspørsel, men økende konkurranse fra Europa => tøffere marked, press på marginer
  • Oljeklyngens investeringer og ekstraordinære lønnsomhet => press opp på lønninger
  • Offentlig sektors ekspansjon og lønnsutvikling => sterkere kr, senere økte renter?
  • Kapital som dras mot «raske penger» innen olje eller eiendom…

I økonomisk litteratur er offentlig ekspansjon regnet som en trussel mot private investeringer. I Norge har en stadig høyere oljepengebruk på offentlige budsjetter gitt press oppover på lønninger. I tillegg kommer virkningene fra skyhøye oljeinvesteringer som forsterker kampen om kompetanse, kapital og ansatte. Utviklingen er positiv i den forstand at arbeidsledigheten i et nasjonalt perspektiv er svært lav. Lønnsomheten i oljenæringen og industrien som leverer innsatsfaktorer til en raskt voksende oljeklynge er gjennomgående meget høy. Dermed øker kostnadsnivået for hele næringslivet.

  • Offentlig sysselsetting har vokst med 100.000 personer siden 2003, til 800.000.
  • Ansatte innen olje er omtrent doblet fra 2003 – 2011 (idag ca 60-65.000 ansatte)
  • Oljeinvesteringene er også doblet i samme periode, og SSB  spår investeringer for 204 mrd kroner i 2013. 

Norsk økonomi går så det suser, men det skjer en raskere forflytning av ressurser fra tidligere konkurranseutsatt sektor (enn statistikker viser?) til oljeklyngen og offentlig sektor. Vi opplever en nokså sterk fortrengningseffekt, såkalt «crowding out», på investeringer i normal næringsvirksomhet i store deler av landet vårt.

NHO sa følgende i sin kvartalsrapport i mai 2012: ”Investeringene i fastlands-Norge er på et historisk lavmål. Selv om mye går bedre i næringslivet harvi ikke hatt samme lave investeringsnivå de siste 40 årene”.

Skyggedalen sliter. Figuren under viser tydelig hvor svak veksten i privat sysselsetting har vært i mindre kommuner. Nå ligger lønnskostnader 55-60 % over handelspartnere innen industrisektoren. Dermed vil norske svake regioner merke tyngdekraften i enda sterkere grad i nær fremtid. Hva skjer når renten går opp, kronen eventuelt styrker seg mer eller arbeidsinnvandringen stopper opp?

På toppen følger uheldige virkninger fra formuesskatt på næringslivet.

Skattesystemet, slik det er utformet i dag, drar også i retning av vekst i bolig- og eiendomsinvesteringer på bekostning av mer produktive investeringer i norsk næringsliv. Nesten alle partier har erkjent problemet, men ser kanskje litt for enøyd på intensjonen om rettferdig fordeling. OECD sa følgende i sin evaluering av  bla. skattesystemet i Norge i 2012:

«Investigate the impact of the wealth tax on effective tax rates, on tax avoidance and on incentives to invest. Phase out or reduce the wealth tax if the growth-redistribution trade-off is too unfavourable
to growth».

Gjennom et prosjekt NyAnalyse har gjort for stiftelsen BedreSkatt (http://bedreskatt.no/)  fant vi følgende:

  • Det er en samfunnsøkonomisk uheldig skatteform som gjør det mindre lønnsomt å investere i arbeidsplasser enn i bolig og eiendom siden verdsettelsen er høyere.
  • Eierne må betale formuesskatt uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd, noe som oppleves svært urimelig av norske eiere.
  • Formuesskatten på næringsvirksomhet straffer norske eiere fremfor utenlandske.
  • 4 av 10 eiere som pålegges formuesskatt tar utbytte som reduserer bedriftens investeringsmidler.

Det virker som at mye ressurser benyttes for å omgå formuesskatten, både gjennom skatteplanlegging og overinvesteringer i bolig, hytter og annen eiendom. Et samfunnsregnskap viser at kapitaleiere og egenkapitalen i bedriftene gir grunnlag for arbeidsplasser.

  • Fritak for arbeidende kapital i formuesskatten er derfor viktig for å sikre brobyggingen mellom kapitalen og nye arbeidsplasser i Norge. Det gjelder kanskje aller mest for å opprettholde private, kompetansearbeidsplasser i distrikts-Norge.

Våre funn viser at det er viktig at flere politikere innser betydningen av arbeidskapitalen som står bak hver eneste arbeidsplass i distriktene.

På et seminar i Oslo torsdag 29.november legger vi frem flere funn fra rapporten, og BedreSkatt har satt sammen et spennende panel med politikere og eksperter.


Forenkle og forklare samfunnet vi lever i

juni 5, 2012

NyAnalyse har en visjon om å forenkle og forklare samfunnet. Det er ikke mangel på forskning og informasjon i samfunnet vårt. Det er mangel på de som kan forstå, oversette og benytte kunnskapen.

Min erfaring fra ulike virksomheter som SSB, finans, IKT og politikk driver frem nye måter å benytte gammel kunnskap. Vi setter tall på flyttinger sammen med kommunestørrelse. Vi finner regioner med størst forgubbing, og beregner gapet i behov for ansatte i 2030. Ofte får vi god hjelp fra tallmestere som SSB, NAV og Eurostat. Innovasjonen ligger i kundens problemstilling og konseptet NyAnalyse bygger rundt.

Ofte er kundens ønske å bidra i en samfunnsutfordring, som kan være eldrebølgen, sykefravær eller svak konkurranseevne. Basert på erfaring fra politikk, IKT og utredning forsøker vi å sette kundens virksomhet inn i samfunnsregnskapet. Det er alltid gøy når man oppdager at nye ideer virker i helt ulike settinger. Mine gode kolleger klarer å utvikle grafer og tall, og lande det meste i samarbeid med oppdragsgiver.

Vi har utredet om byråkrati i kommune-Norge, om helseteknologi  for Telenor, og smartere eldreomsorg for NHO service. For Virke så vi på de gode historiene bak norsk effektivitet og vekst. Etterhvert så ser vi nye sammenhenger og løsninger som senere kan bli innspill til politikk på viktige områder.

En ny kunde vil gjerne bidra til bedre omstilling og ledelse ved omorganisering. De ønsker å forstå og vite mer om samfunnet og drivere av omstilling. Flere ganger sa kunden at jeg hadde en utrolig spennende jobb! Og ja, vi samfunnsøkonomer har mye vi kan benytte til å sikre ny forståelse. Jeg får drive med det mest spennende av faglige temaer.

Imorgen skal jeg delta på Abelias årskonferanse «Frøken Norge» http://abelia.no/kalender/froeken-norge-aarskonferansen-2012-article1966-172.html , som bla handler om globalisering. Dette jobbet jeg masse med som makroøkonom i NHO med Tor Steig i 2002-2006. Det er hele tiden krefter som påvirker bedrifter, ansatte og samfunnet vi lever i.

Jeg gleder meg stort til årskonferansen, lære mer om innovasjon og Norge i verden! Treffe andre innovative bedrifter og kanskje utvikle nye konsepter for læring. Er det ikke talent, teknologi og toleranse, som kan sikre fremtidig verdiskaping? Kanskje noe herfra kan overføres til eldreomsorg eller kommuneadministrasjon i neste runde…

Den som forstår, forenkler og forklarer samfunnet vil mange lytte til. I NyAnalyse jobber vi hver dag for å bli best på dette!

**

Se hva vi gjorde for Virke med kortfilm og rapport http://www.nyanalyse.no/virke.html

Kundereferanse Telenor

«…med faglig dyktighet, stort engasjement og fremstiller resultatene på en kreativ, lettfattelig og kommuniserbar måte»!

Kundereferanse Adecco

» I tillegg agerer NyAnalyse proaktivt og også utenfor oppdraget får vi nyttige innspill, en nyttig merverdi i samarbeidet. Vi er meget fornøyd med NyAnalyse og anbefaler gladelig disse som samarbeidspartner.»


3 dagers arbeidsuke, olje og Kina….

mars 31, 2012

Hver eneste dag kommer det nye innspill i diskusjonen om at «verdens rikeste land» er i forfall. Det handler ofte om utenforskapet (uføre, trygdede mfl) eller ungdom som ikke vil jobbe. De velger «å Nave». I lørdagens Aftenposten står det tydelig at reallønnsvekst (økt kjøpekraft) de siste 30 årene, gjør at vi kunne jobbet 3 dagers uker! Hvis vi hadde tatt hele lønnsøkningen ut i mer fritid, men det er grenser for alt? I en undersøkelse Spekter har gjort svarte halvparten at de ville velge fri hver fredag sammenliknet med lønn ekstra for en dag. Der er vi idag, for veldig mange grupper ansatte.

Det er jo helt naturlig å redusere arbeidstiden når import av maskiner og arbeidskraft kan utføre en større del av «de tunge jobbene». Som økonomisk teori sier vil man etterspørre mer fritid når rikdommen stiger. Alle mennesker vil selvsagt ha sine ulike preferanser, men fritid er selvsagt noe positivt for de aller fleste.

AS Norge er de siste 10 årene truffet av en tsunami av positive makrohendelser som har sikret arbeid, lønnsomme bedrifter og velferd. Det er bla. følgende momenter:

1. Økt innfasing av oljepenger.

Politikerne bestemte i 2001 at vi skulle fase inn oljegaven fra himmelen i et ganske høyt, men stabilt tempo. Det er en regel for merbruk av oljepenger, men som sikrer velferd «uendelig». En klok tanke. Dette har selvsagt gjort at tusenvis av jobber er skapt i offentlig sektor. I tillegg er offentlig kjøp av varer og tjenester fra private på ca 400 mrd kroner årlig, eller rundt 95 investeringer i Bjørvika Operaer hvert år!

2. Enorme inntekter fra råvarepriser mv.

I den samme perioden har olje- og gasspriser gått til himmels, som tilsvarer en 3-4 dobling (nominelt) av oljeprisen. Det har gitt ett større oljefond enn noen kunne drømme om i 2001. Og ikke minst har det medført impulser på privat sysselsetting i oljeklyngen. En viktig årsak til økte priser på olje, gass, metaller, fisk, skipsfart og tjenester tilknyttet energi, skyldes Kinas inntreden i WTO i 2001. Videre har vi «fått» en mengde god arbeidskraft fra nye EU-land, Sverige mfl.

3. Fornøyde «fagforeningspamper»!

Samlet sett har de ansatte tjent enormt på denne utviklingen. Reallønnsveksten de siste 10 årene er 30% for norske ansatte (i privat sektor), mot 10-12% i Sverige, Finland og Danmark. I Tyskland har de nærmest ikke økt reelle lønninger i det hele tatt!

Derfor kan sjeføkonom Stein Reegård i landets mektigste fagforening LO, uttale dette om norsk lønnsutvikling: «…årene etter 2000 har vært utrolig bra for norske lønnstagere». Jeg tviler på om det er standard for mange andre europeiske land? Neppe.

Figuren over er fra TBU-rapporten, 30.mars, og viser hvor rått utviklingen i rikdom for Norge, har vært de siste 10-12 årene særlig.

4. Høyere utdanning, IKT, arbeidsinnvandring og smart organisering

Stikkordene for at vi har klart vekstperioden ganske godt er omstillingsdyktig næringsliv, mange kloke hoder, stor innvandring, IKT og langt smartere organisering. Vår effektivitet (ofte kalt produktivitet) har vært enorm. Se teabell her

Men på den annen side er det utviklingen i verdensmarkedspriser som virkelig drar på «produktiviteten» i norsk k-sektor eller industri. Dette var nye tall for min del, og svært interessant. Overskygger sterke råvarepriser den bakenforliggende effektivitet, slik at vi tilslutt ikke aner hva vi måler?

5. Utfordringene…

Vi ser at alt er strålende solskinn i makroforstand. Renten ligger lavere enn vi fortjener. Lønninger stiger. Jobbene er trygge for 90% av oss. Sykefraværet går ned. Oljeinvesteringer er skyhøye, og ringvirkninger store.

Det er nettopp derfor tegnene på «forfall» ofte dukker opp. Det å Nave, kostnadsnivået, lite fornyelse, utenforskapet og Kuwait-økonomi. Jeg vil heller kalle det bivirkninger i ett nyrikt samfunn.

For å si det enkelt; Når prisene på det vi selger boom’er, når 90% er i godt betalte jobber, når klær og Pc’er koster mindre enn før, når veldig mange tar høyere utdannelse, og kravene til effektivitet øker.

Ja, da er det helt naturlig at noen grupper faller utenfor. Det er ikke ønskelig, men vanskelig å hindre. Det er på mange måter slik at alle som jobber i verdens rikeste land, gjør det mulig å betale for mange hundretusen som NAV’er eller er på trygd. De fleste synes det er bedre enn korte 3 dagers uker. Det blir enda viktigere for samfunnet å forstå og forklare hvorfor det blir slik.

På dette området må politikere, økonomer, fagforeninger, NAV og den enkelte innbygger lete etter bedre løsninger!


Problemrenten til Norges Bank

mars 9, 2012

E24-innlegg 2 dager etterpå hvor andre økonomer sier omtrent det samme jeg skrev under. http://e24.no/makro-og-politikk/eksperter-venter-uendret-styringsrente/20163472

Idag, fredag 9.mars, kom nye inflasjonstall. De står bom stille på 1,3% målt ved Norges Banks viktigste måltall, KPIJAE. Men i bakgrunnen lurer lønnsinflasjonen. Offentlig sektor går trolig inn for 4% lønnsvekst, og oljeklyngen sliter veldig med å holde tilbake. Særlig vil dette gjelde lokale tillegg gjennom høsten.

Hvis en dyktig medarbeider sier at hun får 100.000 kr mer i årslønn ved å skifte til oljebedriften over gata, er det ofte vanskelig å si nei. Jeg vet ikke hvor man havner tilslutt, men tror at 3,5% kan være sannsynlig for året 2012.

Isolert sett bør Norges Bank sette opp renten pga lav ledighet, høy oljepengebruk og kamp om arbeidskraften. På den annen side er kronen på det sterkeste siden januar 2003, og det er vanskelig for mange lokalsamfunn med stor andel eksport utenom olje- og gassnæringen. Da bør ikke kronen markedsføres med rentedifferanse mot andre land. Enorme oljeinvesteringer og oljepris over 120 dollar burde tilsi høyere rente.

Norges Bank skal bestemme ny rente 14.mars. Det er ingen enkel oppgave for Øystein Olsen og co. Boligprisene og gjeldsgraden er også høyere enn de liker i Finanstilsynet og på bankplassen. En stor del av oljelandet Norge lever fortsatt i sus og dus. Da er det ikke enkelt å be alle om moderasjon på lønnssiden. Og hvor sterk krone tåler egentlig de ulike eksportbransjene? Det påvirker reiseliv, fisk, alluminium, verft, papirindustri og olje/energi i ulik grad. Lønnsoppgjøret kan bli tidenes diplomatiske øvelse.

Etter dagens inflasjonstall, sterk krone og en fortsatt sunn norsk økonomi i 2012, er det klart beste tipset for renten i neste uke – uendret! Så vil kommunikasjon rundt helt sikkert være om sakte oppgang i renten neste 2 år. Hvis ikke norsk økonomi rammes av uventede sjokk, som er en kurant helgardering.

God helg med fortsatt lav rente på boliglånet!


Glem det, Olsen!

februar 16, 2012

I årstalen 16.februar lanserte sentralbanksjefen ideen om å benytte 3% istedenfor 4% av oljefondet over tid. http://www.norges-bank.no/pages/88046/arstale_2012.pdf

Det har vært diskutert innstramming i Handlingsregelen de siste årene. Dels pga lavere forventet avkastning, dels pga økt lønn og svakere konkurranseevne. Et problem for industrien, særlig i distriktene.

Men det er helt urealistisk prosjekt nå. Det har vist seg at arbeidsinnvandring, lavere inflasjon fra Kina, og en bedre fungerende økonomi har gitt mindre press på inflasjon i høykonjunktur. I tillegg er det litt trist at «alle» har gitt opp at innovasjon, vekst, handel og globalisering, samt kapitalisme, igjen kan heve avkastningen. Jeg velger å være optimistisk i oljefondets uendelige horisont. Før finanskrisen lå avkastningen noe over 4%.

Det er også slik at Handlingsregelen er skjør nok idag med ulike tolkninger av varige skatteinntekter, og problemer tilknyttet ulike virkninger av offentlig utgifter og investeringer på press i økonomien. Mange politikere støtter denne konstruksjonen basert på sunne prinsipper, ikke at den er optimal. Videre at den er laget for å holde Frps oljepengebruk ute av ansvarlig sone.

Å forbedre kommunikasjonen om virkninger fra oljepengebruk, ny struktur i en globalisert verden med økt tilgang på arbeidskraft og uvanlig lav rente; er viktig å følge opp. Men de faglige miljøene bør ha langt bedre oversikt før et forslag om 3% oljepengebruk kan bli aktuelt.

Det er en klok mann som taler, men her råder politikkens handlingsrom. Jeg tror det kun er en flertallsregjering med 3 år til neste valg som kan gjøre noe så risikofylt som å stramme inn via tekniske endringer. Spesielt i et regime som egentlig svært få økonomer skjønner seg ordentlig på!

Glem det, Olsen! Men det var et godt forsøk.


Enøyde eksperter om boligboble?

februar 6, 2012

Det er grunn til skepsis når IMF og Shiller sier det er en boligboble i Norge!

Se relevant sak http://www.dn.no/eiendom/article2331340.ece

Norge er et boligparadis for alle som har bolig. For andre kan det være et økonomisk mareritt. Leiepriser stiger og inngangsbillett øker år for år. Boligprisene har doblet seg siden dotcom perioden i år 2000. De har firedoblet seg siden forrige bankkrise. Det er usikkert om det vil fortsette i samme tempo, men debatten om boligboble er enøyd til tusen.

La meg forklare litt om Norges unike situasjon i verden;

Oljeprisen har firedoblet seg de siste 10 årene. Nedgang i volum på eksport er mer enn kompensert av oljepris og gasseksport. Nye funn står i kø, og flere vil komme neste 5-10 år.

– Hele nasjonalinntekten er omtrent doblet de siste 10-12 årene.

– Pensjonsfondet har økt fra 4-500 mrd kroner til 3000 mrd kroner det siste 10-året.

– Varebyttet i handelen har vært unikt og til norsk fordel. Vi og norske bedrifter kjøper billig og selger dyrt!

– Andelen med høyere utdanning er på verdenstoppen, andel kvinnelig sysselsatte er høy og velferdsordningene synes sikre. Vi kan selvsagt utnytte pengene enda mer effektivt, men gjør det generelt godt.

– I tillegg er vi gode på IKT og jobber smartere enn mange andre land.

Derfor blir det litt latterlig når Finanstilsynet og andre økonomiske eksperter sier at boliger er overpriset. De kan like gjerne ha vært underpriset tidligere? Da våget man ikke tro på oljeeventyr, gass, fisk, skipsfart, subsea, metaller, energi mv. Nordmenn visste ikke hvor rike vi kom til å bli.

Siden år 2000 har faktisk svenske boligpriser steget mer enn norske, før den lille bremsen de opplever nå. Det står i rapporten som kan leses her http://www.huseierne.no/om-oss/nyheter/markedsrapport/

Man må derfor spørre seg om hvordan et land med klart svakere utvikling i BNP per innbygger og langt mindre penger på bok, kan matche norsk vekst i boligpriser.

Min hypotese er:

Nordmenn stoler på fremtidig velferd. De tror at forsikringsordningene kan ordne opp hvis de mister jobben eller blir syke.

Nordmenn har tro på det norske arbeidsmarkedet og tviler på at de vil miste jobben på varig basis. For personer med middels- eller høy utdanning er det nokså opplagt at det ikke vil skje i stor grad. Tryggheten for inveteringer er tilstede, men noen vil alltid låne for mye. Slik er det bare, men det trenger ikke tilsi boligboble!

Innbyggerne forstår bedre enn «ekspertene» at besteforeldre og foreldre har store boligformuer (inkl hytter og ferieboliger). De ser at forskudd på arv eller annen økonomisk hjelp er eller blir mulig. Det er et moment som ofte glemmes når gjeld måles ift inntekt i husholdningene.

På 1990-tallet var Norge er umodent samfunn med nylig liberalisert kredittmarked, fattigere stat, mindre velstående innbyggere, høye renter og ikke noen Kina etterspørsel etter norske råvarer som drev prisene i samme grad.

Hvis verden går nedenom, hvis oljeprisen faller plutselig til 30-40 dollar. Hvis alle andre norske eksportvarer blir upopulære, da kan vi få en korreksjon. Da kan Stavanger få kjenne på nedturen – trolig bare midlertidig.

I tillegg favoriserer skattesystemet bolig og eiendom, og nordmenn er risikoaverse når det gjelder aksjer og eierskap i bedrifter. Innføres plutselige endringer i rentefradraget for boliglånet, eller større skatteøkninger for boligeiere og/eller boligspekulasjon vil prisene gå ned.

Men det tror jeg ikke politikerne tør å gjøre noe med det før i 2014-2015?

Boligrapporten til NyAnalyse og Huseierne tar opp den høye innvandringen og behovet for boliger på sikt. Befolkningsvekst, urbanisering og lave renter gir også drivere mot økende priser.

Norske boligkjøpere er generelt ikke spekulative. De har bare oppdaget at AS Norge er verdens rikeste oljestat!

**

Se innlegg i finansavisen her  http://www.nyanalyse.no/presseklipp/FA080212.jpg


For mye Keynes medisin i Norge?

januar 30, 2012

EU er fortsatt i krise. Arbeidsledigheten utgjør så mange som 23 millioner mennesker eller 10% i snitt.

På toppmøte ble det mandag bestemt at ungdomsarbeidsledigheten skal bekjempes gjennom tiltak for land med høyest ungdomsledighet. se her http://e24.no/makro-og-politikk/eu-vil-hjelpe-arbeidsledig-ungdom/20147705

Det er en viktig sak, og trolig en riktig prioritering for å hindre sosial uro mange steder. I Spania er ledigheten blant de unge på rundt 50%! Da ser fremtiden mørk ut –  også for mange høyt utdannede personer.

Utfordringene virker enorme. Det skyldes at to politiske og økonomiske tankesett gir ganske forskjellige råd.

For noen måneder siden; Den eneste muligheten er å vise styrke. Kutte utgifter og øke inntekter. Skape tro på at gjeldsbetalingen kunne håndteres.

I starten av 2012; Langt flere peker på at «massive kutt i offentlige budsjetter» i mange land samtidig har en ekstra negativ virkning på hele Europa (og USA mfl.)

Det blir Keynes i rewind, nemlig at offentlige etterspørsel drar ned konsum og import fra land som trenger etterspørsel. Derfor kommer det nok en mellomløsning.

Likevel er det kun verdiskaping gjennom særlig etterspørselsøkning globalt (mer handel) og bedring i konkurranseevnen, som kan løfte Europa. Derfor er utviklingen i USA, Kina, Brasil, India, Øst-Europa (og Norge) så utrolig viktig for vekst.

Vi må spørre oss om gevinstene fra handel er endret; fordi styrkeforholdet er endret til fordel for BRIC-landene og energi-eksport landene?

Er det slik at finanskrisen kombinert med tregheter for innovasjon, grønn vekst, uenigheter i de 27 EU-landene og svakere konkurranseevne, gir strukturelle næringsskift som må gi høy ledighet?

Når alle land importerer mer fra BRIC landene, taper veldig mange europeiske land markedsandeler og jobber.

Nye jobber kommer saktere enn de gamle som blir borte. Ferdigvareprodusenter i vesten får en dobbel smell; mindre konkurransedyktig på salget, dyrere energivarer globalt (olje, gass, fornybar).

I Norge har vi vært 10 år på Keynes-tiltak. Helt siden vi bestemte at mer oljepenger skulle fases inn i norsk økonomi gjennom H-regelen i 2001, har oljeprisen steget kraftig. Vi har kjøpt billigere, solgt dyrere og blitt mer internasjonale i «alt» vi gjør. Statsbudsjettet har vokst betydelig i antall milliarder. Folket er blitt vant til Keynes’ forsikringen i bunn.

NHO har sett på hvor mye oljepenger som er faset inn til «investeringer» som var intensjonen i 2001. Det ser litt skummelt ut. Ca 14% har gått til «de riktige tingene». Se her http://www.nho.no/oekonomisk-politikk-og-analyser/14-til-vekstfremmende-article24232-86.html

På den annen side er 10 år med Keynes-politikk, hvor skatteletten kom i starten og mest offentlig konsum på slutten, en veldig kurant politikk mot høy arbeidsledighet. Ikke glem at vi speed’et opp pengebruken kontant i 2009-2010, altså dobbel dose Keynes.

Det har fungert nærmest smertefritt pga høye priser på veldig mye av eksportvarene, og langt billigere innkjøp/import. Tilgang på ansatte fra nye EU-land i øst har også hjulpet til å unngå press i økonomien. Vi har noen regionale utfordringer og trygdeproblemer, men vi har råd til å skyve det under teppet ennå en stund.

Vi har handlet med EU, men vi har skvist våre handelspartnere. Norge, som andre, har hentet mer fra land utenom Europa, og verdensmarkedspris har gjort at EU har måttet betale dyrt til oss.

Med en arbeidsledighet på 3,4 % i Norge og 10% i EU, burde vi ha investert og brukt mer av våre olje- og Keynespenger i EU?

Men vi er for små til å løfte EU opp fra krisen. Og i Norge er ikke hele folket i arbeid, så vi kan bruke mer på oss selv en stund til?