Et Oljeeventyr fra virkeligheten

Det var en gang en samfunnsøkonom som het Jens. Han ble statsminister i verdens rikeste land. For å sørge for at oljepengene skulle bidra til alle fremtidige generasjoner, snekret han og Øystein Olsen en regel. Ikke bruk mer enn 4%  eller avkastningen av oljefondet Norge har på bok, befalte Jens og Øystein. De kalte regelen over alle regler for Handlingsregelen. Hvordan gikk det med egentlig med dette rare landet?

Rikdommen vokste og vokste…

Gjennom mer enn 10 år har alle troverdige økonomer med makt og innflytelse i AS Norge holdt på seg til den hellige regelen. Den er veiledende i sin form, men ansvarligheten er bastant.

I løpet av denne perioden ble norsk økonomi truffet av flere sjokk. Globaliseringen og Kinas inntog i WTO (2001) gjorde Norge enda rikere ved at oljeprisen doblet seg fra 30 til 60 dollar. Senere fikk dette annerledeslandet tilgang på millioner av nye hender fra utvidelsen av EU med de øst-europeiske statene i 2004. Oljepengebruken steg til nye høyder under Finanskrisen, men det var god gammeldags Keynes-politikk – og Jens holdt arbeidsledigheten i sjakk ved å bruke milliarder på milliarder.

Selv med tre globale sjokk – lavere prisimpulser fra Kina-effekter, kraftige oljeprisøkninger og bytteforhold i handelen som unike bidrag, betydelig tilgang på arbeidskraft som stoppet lønnsjaget i flere bransjer og full stopp i handelen, var det ingen grunn til å korrigere handlingsregelen til Jens.

I dette landet levde alle lykkelige uvitende om at oljeavhengigheten økte, konkurransekraften forsvant og arbeidslysten hadde fått en smell. Bilkøen var enorme på torsdag ettermiddag mot fjellet eller sjøen. Produktiviteten og våre gevinster i handel med nye stormakter lot oss være konger for en dag! Den egentlige regningen ble sendt videre til neste regjering og statsminister Erna Solberg.

Blå styring på vei

Ved fremleggelsen av sitt første statsbudsjett gjorde Siv og Erna en fantastisk unna manøver i tråd med handlingsregelens prinsipper. Etter at Siv var blitt oljepengebruk prinsesse og rådde over vever- og skredderøkonomene i Finansdepartementet, som hennes parti hadde vært skeptiske til, var det endelig Frp-time. Fra statsbudsjettet til Jens ble lagt fram 14.oktober til 8.november steg oljefondet med ufattelige 250-300 milliarder kroner som følge av tilfeldigheter ute i den store verden, eller god kapitalforvaltning.

Samkjøringen med at 1000-vis av unge eldre tok ut tidlig pensjon i alderen 62-66 år, og 140.000 babyer fra 1946-1947 ble alderspensjonister, stjal mye av handlingsrommet i pengebruken. Heldigvis viste det seg at 125.000 nye pensjonister siden 2010, også skaffet landet skatteinntekter. 64% av unge, friske eldre under 67 år, jobbet nemlig mye eller lite – på si.

En klart lavere økonomisk prognose fra økonomene i finansdepartementet gjorde det mulig å benytte handlingsregelen til å øke pengebruken. For når økonomien bremser er det lov å benytte mer oljepenger, sa den ansvarlige Frp-statsråden.

Genialt ansvarlig

Svennestykket fra Siv og co ble dermed like genialt som det var artig for Norges økonomiske elite. Det ble lagt frem et statsbudsjett som var mer ansvarlig enn Jens’ sitt, men det inneholdt mer penger til satsinger og valgløfter.

Ingen bønder gråt i gatene. Ingen sentralbanksjef truet med høyere renter. Alle Høyre-folk i hus og hytte hadde ansvarligheten i behold.

Industrien pustet lettet ut, forskningen fikk mer, noen skatteletter kom det og lærerne ble sendt på mattekurs.

Annerledeslandet var fortsatt annerledes. Bare blå i fargen og med krigsplaner for 2015-budsjettet.

Tiden går og Handlingsregelen består. Og folket levde lykkelig uvitende alle sine dager.

Reklame

3 dagers arbeidsuke, olje og Kina….

Hver eneste dag kommer det nye innspill i diskusjonen om at «verdens rikeste land» er i forfall. Det handler ofte om utenforskapet (uføre, trygdede mfl) eller ungdom som ikke vil jobbe. De velger «å Nave». I lørdagens Aftenposten står det tydelig at reallønnsvekst (økt kjøpekraft) de siste 30 årene, gjør at vi kunne jobbet 3 dagers uker! Hvis vi hadde tatt hele lønnsøkningen ut i mer fritid, men det er grenser for alt? I en undersøkelse Spekter har gjort svarte halvparten at de ville velge fri hver fredag sammenliknet med lønn ekstra for en dag. Der er vi idag, for veldig mange grupper ansatte.

Det er jo helt naturlig å redusere arbeidstiden når import av maskiner og arbeidskraft kan utføre en større del av «de tunge jobbene». Som økonomisk teori sier vil man etterspørre mer fritid når rikdommen stiger. Alle mennesker vil selvsagt ha sine ulike preferanser, men fritid er selvsagt noe positivt for de aller fleste.

AS Norge er de siste 10 årene truffet av en tsunami av positive makrohendelser som har sikret arbeid, lønnsomme bedrifter og velferd. Det er bla. følgende momenter:

1. Økt innfasing av oljepenger.

Politikerne bestemte i 2001 at vi skulle fase inn oljegaven fra himmelen i et ganske høyt, men stabilt tempo. Det er en regel for merbruk av oljepenger, men som sikrer velferd «uendelig». En klok tanke. Dette har selvsagt gjort at tusenvis av jobber er skapt i offentlig sektor. I tillegg er offentlig kjøp av varer og tjenester fra private på ca 400 mrd kroner årlig, eller rundt 95 investeringer i Bjørvika Operaer hvert år!

2. Enorme inntekter fra råvarepriser mv.

I den samme perioden har olje- og gasspriser gått til himmels, som tilsvarer en 3-4 dobling (nominelt) av oljeprisen. Det har gitt ett større oljefond enn noen kunne drømme om i 2001. Og ikke minst har det medført impulser på privat sysselsetting i oljeklyngen. En viktig årsak til økte priser på olje, gass, metaller, fisk, skipsfart og tjenester tilknyttet energi, skyldes Kinas inntreden i WTO i 2001. Videre har vi «fått» en mengde god arbeidskraft fra nye EU-land, Sverige mfl.

3. Fornøyde «fagforeningspamper»!

Samlet sett har de ansatte tjent enormt på denne utviklingen. Reallønnsveksten de siste 10 årene er 30% for norske ansatte (i privat sektor), mot 10-12% i Sverige, Finland og Danmark. I Tyskland har de nærmest ikke økt reelle lønninger i det hele tatt!

Derfor kan sjeføkonom Stein Reegård i landets mektigste fagforening LO, uttale dette om norsk lønnsutvikling: «…årene etter 2000 har vært utrolig bra for norske lønnstagere». Jeg tviler på om det er standard for mange andre europeiske land? Neppe.

Figuren over er fra TBU-rapporten, 30.mars, og viser hvor rått utviklingen i rikdom for Norge, har vært de siste 10-12 årene særlig.

4. Høyere utdanning, IKT, arbeidsinnvandring og smart organisering

Stikkordene for at vi har klart vekstperioden ganske godt er omstillingsdyktig næringsliv, mange kloke hoder, stor innvandring, IKT og langt smartere organisering. Vår effektivitet (ofte kalt produktivitet) har vært enorm. Se teabell her

Men på den annen side er det utviklingen i verdensmarkedspriser som virkelig drar på «produktiviteten» i norsk k-sektor eller industri. Dette var nye tall for min del, og svært interessant. Overskygger sterke råvarepriser den bakenforliggende effektivitet, slik at vi tilslutt ikke aner hva vi måler?

5. Utfordringene…

Vi ser at alt er strålende solskinn i makroforstand. Renten ligger lavere enn vi fortjener. Lønninger stiger. Jobbene er trygge for 90% av oss. Sykefraværet går ned. Oljeinvesteringer er skyhøye, og ringvirkninger store.

Det er nettopp derfor tegnene på «forfall» ofte dukker opp. Det å Nave, kostnadsnivået, lite fornyelse, utenforskapet og Kuwait-økonomi. Jeg vil heller kalle det bivirkninger i ett nyrikt samfunn.

For å si det enkelt; Når prisene på det vi selger boom’er, når 90% er i godt betalte jobber, når klær og Pc’er koster mindre enn før, når veldig mange tar høyere utdannelse, og kravene til effektivitet øker.

Ja, da er det helt naturlig at noen grupper faller utenfor. Det er ikke ønskelig, men vanskelig å hindre. Det er på mange måter slik at alle som jobber i verdens rikeste land, gjør det mulig å betale for mange hundretusen som NAV’er eller er på trygd. De fleste synes det er bedre enn korte 3 dagers uker. Det blir enda viktigere for samfunnet å forstå og forklare hvorfor det blir slik.

På dette området må politikere, økonomer, fagforeninger, NAV og den enkelte innbygger lete etter bedre løsninger!

Verden i krise, Jens i skatteparadis?

Europa sliter, USA er ingen kraftig motor for verdensøkonomien, men Asia og Brasil holder global vekst oppe. Ja, og lille Norge, Sverige og Tyskland klarer seg bra.

Fredag 20.januar kom de nye skattetallene fra SSB. De viste at Norge er en egen økonomisk planet. Staten og kommunene hentet inn ca 800 mrd kroner i 2011, som var hele 93 mrd kroner mer i skatteinntekter enn året før. En vekst på 13%, og oljeskattene står for over halvparten av denne veksten – drøyt 50 mrd kroner.

Bytte økonomi med Sverige – aldri i verden.

Spørsmålet er hypotetisk, men litt artig. Det hadde jo vært mer spennende å konkurrere med andre land i makro, uten massiv drahjelp fra olje og gass, men spenning er ikke alt her i livet. Norge har nylig passert Sveriges totale produksjon (BNP), og for mye lenger siden løpt fra svenskenes inntekt per innbygger. Jeg tror nok at Erna Solberg mente bytte statssjef – og ikke statskasse med svenskene?

Så i det året verden opplever enorme gjeldsproblemer, tar Jens Stoltenberg og finansdepartementet inn nesten 100 mrd kroner mer enn året før. Blant annet for å sikre velferden. Eller det vil si; Regjeringen har tatt inn 30-40 mrd kroner mer fra varige, strukturelle skatteinntekter de siste 4-5 årene. Svært få forstår denne beregningen, og særlig logikken ved at skattenivået skal være uendret.

Skatteparadiset til Jens er altså bygd på bla. et omstillingsdyktig næringsliv, økende reallønn, sterk handel og enorme oljeinntekter. Vi kan gjerne legge til en «touch» av nordisk likestilling innen utdanning, arbeids- og familielivet.

I et langt fattigere land trodde man at oljeinntektene kanskje kunne bli tilsvarende Tobakksavgiften i 1973-74 (oljemeldingen). I 2012 er anslaget ca 8,2 mrd kroner. Fra oljeskattene fikk man direkte inn 206 mrd kroner i 2011. Videre kommer det andre inntekter, som utbytte Statoil, skatt på lønn fra offshorearbeidere som tjener 60.000 i måneden osv.

Trykk på figur!

Oljeskattene øker med ca 33% fra 2010 til 2011. Se tall her http://www.ssb.no/skatteregn/

Og så er et par viktige spørsmål:

Hvor mye skal vi spare til neste økonomiske storm?

Hvor mye tåler norsk økonomi?

Det er ingen enkle svar. Det vil alltid gå utover noen grupper. Politikk er alltid en type prioritering mellom ulike gode formål. Et par hypoteser er:

For mye oljepengebruk på feil tidspunkt? Gir for rask industridød utenom oljeklyngen, tøffere tider for hotell og reiseliv! Ja, mange av jobbene i distriktene. I tillegg for lite press på effektive tjenester i offentlig sektor.

For lite oljepengebruk nå? Gir for dårlig veistandard, for mange fattige, lange helsekøer, for lite kvalitet i FoU, høyere skatter enn ellers, osv.

Passe oljepengebruk? God omstilling, lav varig arbeidsledighet, «god nok» konkurranseevne, reformvilje i offentlig sektor, og ikke minst en fortsatt sulten befolkning – på jobbskaping, suksess og mer kunnskap.

Men ingen vet egentlig hvor krittstreken går; de siste 10 årene er preget av viktige drivere som:

– Press nedover på importpriser i vestlige land fra Kina, som gir uvanlig lave renter.

– Svake europeiske økonomier som holder renter og lønninger nede i Europa.

– Asiatisk etterspørsel med press opp på oljepris og mange andre råvarer (metaller, fisk, skipsfart, ingeniørtjenester mv).

– Arbeidsinnvandring fra nye EU-land som Polen med press ned på lønnsøkning.

Kan det være slik at norsk økonomi er helt annerledes enn da Handlingsregelen og inflasjonsmålet kom inn i styringen av norsk økonomi for 10 år siden?

Bilde Aftenposten, Statsbudsjettdagen 6.oktober 2011:

Flere kortreiste km mellom rådhus!

Oppfølging av bloggen i går.

Se hvor kort det er mellom mange norske kommuneadministrasjoner og rådhus:

Skedsmo-Rælingen (mellom 5 og 6 minutter, 4.2km)

En trippel: Lørenskog-Skedsmo(7.8min, 7.8km), Skedsmo-Rælingen(se over) og Skedsmo-Fet(9.4min, 8.3km)

Klepp-Time (ca 7-8 min, 5km)

Tønsberg-Nøtterøy(ca 7min, 5km)

Lindås-Meland(7.5min, 6.7km)

Spydeberg-Askim(7.5min, 7km) og Spydeberg-Hobøl (8.3min, 8.3km)

Lier-Drammen (8min, 7.4km)

Bø-Sauherad(8.8min, 7.6km)

Sogndalen-Søgne(8.5min, 8.2km)

Øvre-Eiker-Nedre-Eiker(9.6min, 8.4km)

Bærum-Asker(7.4min, 8.8km)

Rygge-Råde(7.8min, 8.9km)

Moss-Rygge(9.4min, 9.4km)

Så kjør en tur, ta noen morsomme TV-bilder og intervju noen innbyggere!

Det er selvsagt forbehold om trafikkfrie veier, korte ventetider (evt ferje, annet), men viser tydelig at «Norge» er ganske annerledes enn på 1960-tallet.

Kilde: Data levert av GeoData. Takk for bidrag og hjelp derfra!

Finansavisen: Norske kjerneverdier – effektiv, likestilt og ansvarlig

Dette makroinnlegget stod på trykk i Finansavisen 12.november:

NyAnalyse har beregnet at hvis Norge enda en gang lykkes med å heve veksten i produktivitet til historiske høyder nær tre prosent, vil det
kunne bety økt produksjon tilsvarende verdien av åtte oljefond innen 2060. Det er slik at verdien av arbeidskraften i dag og i fremtiden er ca 85 prosent av nasjonalformuen i landet. Derfor er smart bruk av arbeidskraften vår betydelig viktigere enn oljefunn i Nordsjøen og forvaltningen av Pensjonsfondet.

En forklaring bak økonomisk oppgang og produktivitet er handel og spesialisering. Norge har tjent mye på økende globalisering og handel. Fordelen er at vi kjøper billigere varer fra Asia, og selger norske råvarer dyrere til utlandet. Vi er omstillingsdyktige, og har beholdt de mest effektive bedriftene. Med et produktivt næringsliv og effektive ansatte kan vi ha høy lønn og lav ledighet. I tillegg har en massiv utdanningsbølge slått inn over Norge de siste 30 årene. Årsakene bak er at produksjonen i samfunnet gikk fra fysisk arbeid til mer kontorarbeid og tekniske oppgaver. Tjenestesektorer som bankvesen, advokatkontorer og IKT -virksomhet økte i omfang. Videre vokste byråkratsamfunnet for å følge opp regelverk og vår nyvunne oljerikdom. Å ha en raskt voksende andel høyt utdannede mennesker er en viktig vekstfaktor i samfunnet. I dag tar 4 ganger flere av ungdommen en universitets- eller høyskoleutdanning. Utviklingen av et kompetansedrevet samfunn er en viktig X-faktor for vekst og produktivitet.

Norsk arbeidsliv har gjennom kvinnebølgen de siste 40 årene fått tilgang på hundretusener av dyktige medarbeidere i både offentlig og privat sektor. Fra 1986 har jenter vært i flertall innen utdanning utover videregående skole. Det var en ekstra og viktig ressurs for norsk økonomi i denne vekstperioden. En bedring i offentlige finanser pga oljen gjorde det mulig å finansiere utviklingen med blant annet jobber innen helse og undervisning. Utbygging av barnehageplasser, mer åpenhet for deltid og lengre permisjonsordninger gjorde det enklere å ta i bruk kvinners arbeidskraft. Det betyr at en nordisk samfunnsmodell har bidratt. Men politikere fra alle partier må ikke glemme at vi stadig må evaluere om modellen fungerer optimalt.

I forrige uke satt hovedorganisasjonen Virke tema effektivitet på dagsorden. Ja, hva er det som kan bidra til å løfte Norge videre? For vi kan ikke bare leve av oljen og statlige arbeidsplasser. Det er sannsynligvis en kombinasjon av ulike tjenester og nye innovasjoner som vil bidra til en bedre vekstperiode. Ikke en enkelt fantastisk oppfinnelse, men smartere bruk av mange nye løsninger og ringvirkninger på hele økonomien. En essensiell faktor for vekst vil være læringen mellom forskningen og bedriftene, både ute og hjemme. Videre vil overføringen av teknologi og kunnskap mellom privat og offentlig virksomhet stå sentralt. Hvis ansatte skiftet jobb oftere, kan kunnskapsflyten øke betydelig. I en slik prosess vil nye muligheter via internett, flere kommunikasjonskanaler og digital arbeidsdeling gi oss drahjelp. Jeg tenker meg at internett og datamaskiner er like viktig som oppfinnelsen av bilen for transportsektoren. Vi har bare ikke sett mulighetene helt ennå! Det blir spennende å følge moderniseringen av arbeidslivet fremover. Vil fagforeninger spille på lag med næringslivet angående omstillinger og behov for fleksible arbeidstidsordninger i fremtiden? Det blir særs viktig for effektivitet og fremgang i hele økonomien.

I disse dager kommer de borgerlige partiene med sine alternative statsbudsjetter. De vil forsøke å stå sammen i viktige saker som viser forskjell fra de rødgrønne partiene i regjering. Det blir ikke enkelt. La meg begrunne dette. Hele systemet rundt statsbudsjettene er laget for å beskytte det sittende regime. Alle forsøk på fornyelse på skattesiden må godkjennes av departementet for å komme i betraktning. Kun departementets egne modeller gjelder. Eksempler er omfanget av dynamiske effekter ved skattereduksjoner og anslag på langtidseffekter fra tiltak på trygd og helsekøer. Urettferdig.

I finanskriseåret 2009 gikk oljepengebruken kraftig oppover. Men man brukte fortsatt historisk mye oljepenger i 2010 og 2011, eller samlet rundt 210 mrd kroner. Det er likevel nær 80 mrd kroner lavere enn anslaget til departementet året før. Er det fornuftig eller uklok pengebruk? Det avhenger av hvem man spør – og ikke minst når man spør! Finansdepartementet har svart på et spørsmål fra Venstre på Stortinget. Over perioden 2006 til 2011 viser det seg at faktisk oljepengebruk er ca 24 mrd kroner lavere per år i gjennomsnitt enn regjeringen trodde i statsbudsjettet. Det er viktig å huske at nesten alt i statsbudsjettet er anslag. Altså ingen fasit om virkeligheten. Derfor bør kanskje ansvarligheten i den økonomiske politikken måles med ett intervall istedenfor regjeringens punktanslag. Det blir for enkelt å si at alt annet enn regjeringens pengebruk er uansvarlig når de selv bommer såpass mye. Samtidig mener jeg det betyr at 10-15 mrd kroner i mer eller mindre bruk på statsbudsjettet ikke kan bety himmel eller helvete for norsk økonomi.

Det er hvordan pengene blir brukt som er viktigst, og selvsagt hvordan valutamarkedet oppfatter signalene. Ingen ønsker at kronekursen skal styrke seg kraftig og gjøre skade på eksportnæringer innen industri og reiseliv.

Grønt gress og frisk luft ikke nok for unge kvinner

Morsom overskrift dette! Ikke vår denne gangen. Det er overskriften i Vårt Land over saken Aftenposten lagde 3.sept. lenke her http://m.vl.no/samfunn/article142573.zrm

AP sak http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article4216380.ece

Valget gikk i favør av Høyre denne gangen. Er det blitt slik at de unge som flytter fra mindre kommuner og inn til byene, endrer politiske preferanser?

Kan det være slik at Høyres fremgang skyldes at flinke jenter og gutter er blitt «slaver» av byens politiske strømninger?

Stemmer ikke disse unge slik deres foreldre gjør eller gjorde lenger?

Er tidligere odelsgutter- og jenter blitt til jobb- og karrieresøkende innbyggere i byen?

Er fersk melk fra egne kuer skiftet ut med Caffe latte på hjørnet?

Er det lokale treffstedet i Rendalen skiftet ut med nettdating og fest til 03.00 i Oslo?

Det er i hvertfall tydelig at Høyre i 2011 fikk flest velgere i byene, i store deler av landet, eks Trondheim.

Å beholde troen på SP politikk når man bor langt hjemmefra er nok ikke lett. Dersom det var spennende private jobber i hjemkommunen, ville hjemflytting være langt enklere.

Det partiet som klarer å overbevise «bønder i by’n» om beste helhetlige og fremtidsrettede politikk, gjerne litt grønn også – vinner nok valget i 2013!

**

Ta kontakt hvis dere ønsker en regionanalyse med fokus på forgubbing, fraflytting, babyboom eller innvandring. epost terje@nyanalyse.no

**

Låt: Delillos med Suser avgårde og Sveve over byen?

RNB: Mindre oljepengebruk skyldes ikke kutt!

 

Oljepengebruken kom godt under 4%-banen, slik NyAnalyse spådde det allerede i januar iår, se NRK-sak her http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.7475418

Grei oppsummering av RNB hovedtall her http://www.na24.no/article3150511.ece

Regjeringen seiler videre på en bølge av økonomisk medgang.

De får ca 7 mrd i høyere statsutbytter, og 2,5 mrd fra et større fond. Pluss nye 13 mrd fra økt (strukturell, varig…) skatteinngang, som gjør at de nok en gang slipper å kutte noe som helst. Verdens heldigste finansminister, fortsatt!

Oljeprisanslaget er oppjustert med 90 kr til 575 kr per fat. Bare sterkere krone ødelegger for enda større markedsverdi.

Skatteinngangen er oppjustert med 24 mrd for 2010, hvorav 11 mrd bare siden forrige høst.

Findep legger også inn 13 mrd nye skatteinntekter i 2011, en klar oppjustering også det. Kanskje på tide å la bedrifter og eiere beholde litt av økte skatteveksten?

En utfordring er at kommune- og offentlig sektor begynner å bli lønnsledende i samfunnet. Det er ikke slik frontfag-modellen skal fungere. Det er en farlig vei for K-sektor utenom oljeklyngen(e). På den annen side er det lett å skjønne frustrasjonen til helseansatte, som er den mest nødvendige kompetansen – uten at markedet virker direkte inn på lønnsutvikingen!

Så går høyere lønns- og trygdeutgifter opp med 4 mrd. Greit nok, men gjør lite når alt annet går riktig vei.

Likevel blir det latterlig lett å la være å bruke alle mrd’ene, når det kommer inn 18-20 mrd i nye inntekter. Ny informasjon kaller de det. Det er hvertfall ikke kutt!

Den delen av Finansdepartementet får ikke noe gjennomslag i et kommunevalg. Hvor ble det av de store effektiviseringsplanene, til Sigbjørn?

De gjør visstnok noe for å stimulere kommunesammenslåinger, samtidig som de tåkelegger med samkommuner. Enda mer byråkrati, kanskje?

Nå blir den store utfordringen hva Høyrepartiene gjør. Det vanlige er at Frp ligger 10-15 mrd over på pengebruk og Høyre ligger 2-3 mrd under.

Hvis Høyrepartiene begynner med overbud på kommuneøkonomi, pga et kommunevalg, er det skuffende.

 Folk flest bor i en (fattig) kommune, men gi meg navnet på den ordfører eller rådmann som sier seg fornøyd med pengesekken i ett enkelt år.

Incentiver til sammenslåing, mindre byråkrati, moderat lønnsvekst kommunalt (lønnsleder i 2011!) forsvinner helt uten stramme budsjettrammer!

Nå gjelder det å ikke miste vettet på Tinget. Husk at SP har godkjent dette. Det sier vel alt.

**

Låt: Infinity, med The XX.

Jobb som svenskene, spar en ekstra pensjonsreform?

Det står en artig artikkel i Finansavisen tordag. Overskriften er;

«Halve pensjonsreformen kan gå tapt»! pga ikke-vestlige innvandrere…

Selvsagt ligger det klare forutsetninger til grunn, bla halvering av innvandringen etter 2016. Er det samlet innvandring (asyl og arbeidsinnvandring) det snakkes om? Her blir det viktig å skille på jobbdeltakelsen, og bakgrunnen til menneskene.

Mer interessant er det at svensker i Norge har enormt mye høyere sysselsettingsgrad enn snitt i Norge og nordmenn. Helt opp i 80% yrkesandel. De andre nordiske land, og EU land i vest- og øst-Europa det samme. Det er altså fristende å konkludere med at hvis nordmenn jobber like mye som svensker, så SPARER Stoltenberg en ekstra Pensjonsreform!

De kommer til Norge for å jobbe og har samme språk, god service- og jobbinnstilling – så det skulle bare mangle at de jobber bra. Det viser tydelig forskjellen på arbeidsinnvandring fra EU og annen humanitær innvandring. Og at mange tusen (etniske) nordmenn også sitter i trygdefella? 

http://www.ssb.no/innvarbl/tab-2011-05-11-01.html

http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selecttable/hovedtabellHjem.asp&KortnavnWeb=aku

Forts. senere!

* Renten bør settes opp idag!

* Vi trenger arbeidsinnvandring for å holde lønns- og rentepresset nede. De har også bygget landet, særlig etter EU utvidelsen i 2004 og norsk byggeboom!

* Asylhjelp kan ikke skaffe mest produktive ansatte, men spisset arbeidskraft import kan bli tydeligere (green card, a la Canada?)

**

Låt: Waterloo med ABBA?

Kuwait-økonomi eller må 50% av kvinner jobbe innen helse!?

Hvor jobber Kari og Ola Nordmann?

Det er rundt 2,5 millioner nordmenn som er sysselsatt og jobber i Norge. Det var 2 511 000 sysselsatte per 1kv 2011.

 Helse og sosialyrkene har hver femte eller en halv million av de sysselsatte (545.000 per 1.kv 2011). 4 av 5 i denne sektoren er kvinner.

Av disse er ca 445.000 kvinner som betyr at hver tredje kvinne i arbeid, jobber innen helse og omsorg.

 Det er flere mennesker som jobber innen helse og sosial enn i industrien inkl. oljeutvinning (282.000), byggenæringen (184.000) og hotell/restaurant (63.000). Samlet er det ca 529.000 sysselsatte.

 OPS!  Og det er før eldrebølgen virkelig slår inn fra 2020 og utover.

 http://www.ssb.no/emner/06/01/aku/tab-2011-05-04-11.html

 Deltid (fakta)

 Kvinner: 490.000 av 1,2 mill kvinner i jobb er på deltid, eller ca 41% (mer enn 4 av 10).

 Menn: 179.000 av 1,3 mill menn er på deltid, eller 14% av menn som jobber.

 http://www.ssb.no/emner/06/01/aku/tab-2011-05-04-09.html

Utfordringen i fremtiden mot 2020 er:

 Enorme behov for arbeidskraft i helse og omsorgssektoren pga eldrebølgen, vi lever lenger mv.

 For få unge er interessert i å jobbe med helse og sosial, pga lønn og status, spesielt hos gutta.

 Kvinner velger i stor grad deltid, ofte for at tidsklemma skal løses.

Arbeidskraft fra Øst-Europa bidro til å bygge boliger, næringsbygg og hytter de siste 5-10 årene.

Den eneste muligheten til å sikre nok varme hender i helse og omsorgssektoren, er import av ansatte fra andre land.

Effektivisering, flytting av byråkrater og nye roboter er også viktig, men vi kommer ikke utenom arbeidskraftimport!

Jeg ser at Brochman-utvalget ser på noen av utfordringene. Men det er to hovedtyper innvandring; folk AS Norge har bruk for, kapasitet og kompetanse – og de som vi hjelper i en vanskelig verden. Her er det behov for flere spissede analyser på deltemaer fremover…

Les om utvalget her

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/pressesenter/pressemeldinger/2011/velferd-og-migrasjon-den-norske-modellen.html?id=642566

**

Låt: Bright lit Blue skies, med Ariel Pink’s…

Solstikk i annerledeslandet? FinansavisenPåske

Innlegg Finansavisen påske 20-24.april:

Fredag før påske ble det publisert to spennende tallserier. Den ene slår fast at norsk handelsoverskudd med utlandet stiger til nye høyder. Ifølge SSB økte vareeksporten med nær 13 prosent sammenliknet med mars i fjor. Det er første gang siden oktober 2008 at vareeksporten passerer 80 milliarder kroner. Handelsoverskuddet var opp 8 prosent til hele 32 milliarder. En økning i oljeprisen fra 475 til 653 dollar per fat var et viktig bidrag, men fastlandseksporten var også høy. Det man ofte glemmer er at Norge har langt mer enn olje og gass som populære handelsvarer som andre land ønsker seg. Noen eksempler er fisk og sjømat, skipsfart, aluminium og metaller samt tjenester. Hvem hadde trodd at fiskeeksporten kunne utgjøre nesten 5 milliarder per måned for noen tiår siden?

Den andre statistikken som kom rett før påske var litt mindre hyggelig lesning. NAV kom med nye tall for antallet uføretrygdede i Norge. Ved utgangen av 2010 var hele 9,5 prosent av befolkningen i alderen 18-67 år på uføretrygd. Rundt 301.000 personer fikk uførepensjon fra NAV i desember 2010. Det var 4800 flere enn på samme tid året før. Jeg synes utviklingen med flere unge uføre er mest dramatisk. Videre er det slik at fylker som Oslo, Rogaland og Akershus har færre på uføretrygd enn Telemark, Nord-Trøndelag og Østfold. Men andelen uførepensjonister har økt i alle fylker unntatt i Oslo og Sogn og Fjordane. Størst økning var det i Vest-Agder og Nord-Trøndelag med ca 4 prosent. Telemark har høyest andel uførepensjonister med 12,9 prosent og Oslo har lavest andel med 5,7 prosent. Hvorfor tar jeg opp Norges eksportsuksess og økningen i uføreantallet i samme innlegg? Jo, fordi det kan være en kobling. La meg forsøke å forklare en mulig sammenheng. 

Internasjonal etterspørsel etter norske eksportvarer og kunnskapstunge tjenester bidrar til at lønninger i slike næringer øker kraftig over tid. I tillegg øker verdien av pensjonsfondet langt raskere enn finansdepartementet trodde ved opprettelsen i 2001. En forventning på ca 1800 mrd i 2010 ble til ca 3000 mrd kroner. Altså 1200 mrd eller 67 prosent høyere enn forutsatt. Selvsagt hyggelig for statskassen, men det bidrar til høyere press på lønninger i offentlig sektor. Politikere bruker, naturlig nok, handlingsrommet de får innenfor regelen for oljepengebruk (handlingsregelen). De globale kreftene har bidratt til lavere inflasjon og større arbeidstilbud fra spesielt Øst-Europa. Kombinasjonen av høye norske lønninger og tilhørende god produktivitet sikrer økonomien for husholdninger flest. Utfordringen er at for mange faller ut av vanlig arbeidsliv. Det er en mulig sammenheng i tallseriene jeg viste til. Ansatte førtidspensjoneres eller kommer på uføretrygd. Noen grupper ansatte har ”feil” kompetanse eller jobber i en bransje som globaliseringen rammer hardt. Av den grunn er alle prioriteringer for å sikre kunnskap hos ansatte en svært viktig offentlig oppgave.

Vi sitter altså på den grønne gren i Norge med all vår rikdom og suksess innen internasjonal handel. På den annen side klarer ikke alle å være like produktive som norske lønninger krever. På kort sikt med tilsvarende utvikling i råvarepriser og vekst i handelen har vi som nasjon ingenting å frykte – på lang tid. Men enkeltgrupper får problemer og det er ikke god samfunnsøkonomi å ha ansatte gående passive lenge. Norge er i ferd med å bli et todelt land. Oljeeventyret sikrer Vestlandsfylkene og næringslivet der. Nye kunnskapsnæringer og hovedstadsfunksjoner bidrar til fremgang i Oslo-regionen. Utfordringene er langt større i mange innlandsfylker, deler av Nord-Norge og noen flere fylker.

Det er slik at eldrebølgen slår inn for fullt rundt 2020. I bygd og by vil helsetjenester og kommuneøkonomi oppleve tøffere tider. Verst blir det for bygdene. Neste generasjon eldre vil være mer kravstore og de blir mange. Da kan egenandeler bli mer utbredt enn i dag. Allerede de neste årene er veksttakten for nye pensjonister (over 67 år) dobbelt av i dag pga store kull rett etter krigen. Jeg håper norske politikere klarer å holde hodet kaldt og planlegge godt. NyAnalyse bidrar gjerne med våre region- og befolkningsrapporter. Det betyr ikke at Norge vil møte veggen etter ett fantastisk tiår preget av oppgang. Dessverre tar ting tid også for en rik oljestat som Norge. Det gjelder reformer og effektivisering i offentlig virksomheter og ny kommunestruktur. Det er lett å utsette slike vanskelige prioriteringer nå. Finansminister Johnsen snakket om et nytt fokus på effektivisering gjennom høsten 2009 og våren 2010. Men så ble det helt stille. Skatteinntektene kom tilbake. Oljeprisen steg kraftig. Investeringene i oljeklyngen økte igjen. Fiskeeksporten tok av og etterspørsel fra Asia dro oss videre frem. Jeg er nesten fristet til å spørre om finansministeren fikk et lite økonomisk solstikk? Det er problemer i sikte for annerledeslandet Norge.

Økt kostnadsnivå, sterk krone og økende renter er rene påskekrimen for en statsråd i finansdepartementet. For konkurranseutsatt næringsliv uten store ringvirkninger fra olje og råvarepriser, blir det en skikkelig thriller. Riktig god påske!