Todelingen stanset opp.

Det er på ingen måte enkelt å spå om norsk økonomi i november 2013.

Når alt blir verre, blir todelingen mellom oljenæringen og annet næringsliv mindre. Da får Norge det verre, men balansen blir bedre.

Med rekordlave renter og lav arbeidsledighet er det likevel brems i forbruket her hjemme. Oljepris på 100 dollar og svak brems for oljeindustrien. Kanskje en sunn utvikling?

Europa våkner til liv igjen og etterspør noe mer varer og tjenester. Utfordringen er at kostnadsnivået er blitt helt bortenfor alle naturlige grenser, 60-70% over handelspartnere.

NHOs kvartalsrapport som samler inn 2000 bedriftssvar sier følgende om situasjonen:

Svakeste på 5 år

«Vi ser særlig en effekt av at bedriftene som leverer til petroleumssektoren, melder om enda svakere markeder enn i tredje kvartal».

Endelig får vi en mindre todeling i norsk næringsliv. Bygg& anlegg bremser ned, boligmarkedet kjølner og oljesektoren mister farten.

Veksten i norsk økonomi blir 1,75 -2 % i følge NHO. Det betyr i tilfelle at rentene blir liggende lavt de neste 2 årene, og kanskje settes ned i 2014.

Innlandet, Østfold og Telemark sliter.

På sysselsettingstall er forventningene svake til blant annet innlandsfylkene. Nord-Norge og Oslo Akershus suser ganske greit videre. Der styrer stat, byråkrati tjenestenæringene og de store hovedkontorene. I nord er oljeeventyret i Barentshavet på gang. Og offentlig jobber er en større andel av hele arbeidsmarkedet.

Hvis man skal tro på NHO bedriftene, så blir det vrient gjennom 2014. Men kanskje det er mer tilbake til «normale tider» vi snakker om?

Lysner det i Europa?

Det har kommet bedre signaler fra europeisk økonomi de seneste måneder. Oppgang på den fronten kan muligens forbedre tradisjonell industri.

Sammen med skattekutt, mer næringsrettet FoU og eventuelle nye krisepakker fra dagens regjering i Revidert budsjett – så er det vel ikke ragnarokk for oljestaten ennå?

Vi lever av kunnskap, husk det, ikke bare det sorte gullet. Når produktivitet er lavere enn reallønnsvekst, sliter vi.

Sjekk denne figuren som viser utvikling i arbeidsstyrke siste 12 år:

Onsdag kom det nye tall for det norske arbeidsmarkedet…

Arbeidsledighet litt opp til 3,4%, men lavere enn mange trodde. Og en ganske god oppgang i sysselsatte på 11.000 personer.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/akumnd/maaned/2013-11-27#content

Reklame

Sydenturisme hele året og netthandel gir konkursspøkelse

Hva skjer med verdens rikeste land?

Benyttes all økning i kjøpekraften til ferier og forbruk i utlandet?

Nye tall fra det blå regjeringsbudsjettet viser til over 40 % vekst i ferie og forbruk i utlandet fra 2009, men konsumet her hjemme kun har steget med 10 %.  

For ett år siden trodde finansdepartementet på 4 % vekst i privat konsum for 2013. God lønnsvekst, lave renter og høy sysselsetting ville sikre dette.

Fasiten eller ny prognose for 2013 er halvert til 2 % vekst. Da er det ikke rart at konkursene øker med historiske vekstrater på 20-35 %.

Forklaring 1 – Nordmenn og særlig seniorbølgen bruker ekstrapengene i utlandet.

Overhørt på t-banen: «vi dro til London med 3 tomme kofferter for å kjøpe klær og sportsutstyr og kom hjem med 3 fulle». Vi drar langt oftere ut av landet og flere har feriehus i utlandet.

De store seniorkullene drar enda oftere på ferier og tilbringer mer og mer tid i andre land.

Forklaring 2 – Alle pengene er brukt på dyre boliger!

Boligkjøp er mål nr 1 for nordmenn flest. 77% eier sin egen bolig som er på verdenstoppen i selveierskap.  Når boligene er blitt så dyre vil det være mindre igjen til økt forbruk?

Det kan være en forklaring, men ikke nok til 100% forståelse. En annen mekanisme kan være at levestandard, dvs ting og tang vi kjøper, har nådd en metning. Ifølge Norsk Monitor er nordmenn flest mer mette på materielle goder enn noen gang siden 1985.

Forklaring 3 – Internett er kommet for å bli.

De fleste nordmenn kjøper snart musikk på nett, film på nett, blomster på nett og middag på nett? Ja, i Storbritannia står det for 4% av dagligvarehandelen, i Norge kun 0,5% foreløpig! Uansett kjøper ikke minst unge mennesker i dag elektronikk, og masse annet fra norske og utenlandske nettsteder. Det er nok grovt undervurdert i SSB tallene på forbruket vårt?

Jeg tror at den trenden vil fortsette. IKEA starter nettbutikk, og jeg slipper gjerne 2 timer vandring på Ikea.

Forklaring 4 – Globalt arbeidsliv?

I tillegg er det mange flere nordmenn som jobber i internasjonale virksomheter. De kan handle taxfree på jobbreiser. De handler klær og annet utstyr hvis de har en halv dag fri osv.

Samtidig er mange nye landsmenn arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa og Sverige. De har lavere nivå på forbruk og hamstrer når de er hjemme. Dermed følger ikke økt jobbvekst og konsum samme trend lenger?

Forklaring 5 – Spa-samfunnet er her…

Hvis du har de fleste varer, flatskjermer og materielle goder er det tjenester og reiser som overtar. Da blir det til at flere gir SPA, weekend-Tur og opplevelser i julepresang.

Hvis du fortsatt lurer på hvorfor konkursbølgen treffer Norge og butikkene her til lands, er det tøffere konkurranse om kundene og høye lønninger som er svaret.

Fordelen er at vare- og tjenestetilbudet er billigere og mer omfattende enn noensinne for nordmenn.

For norske kjøpmenn og butikker er innovasjon og nye produkter et «must» for å overleve!

Et Oljeeventyr fra virkeligheten

Det var en gang en samfunnsøkonom som het Jens. Han ble statsminister i verdens rikeste land. For å sørge for at oljepengene skulle bidra til alle fremtidige generasjoner, snekret han og Øystein Olsen en regel. Ikke bruk mer enn 4%  eller avkastningen av oljefondet Norge har på bok, befalte Jens og Øystein. De kalte regelen over alle regler for Handlingsregelen. Hvordan gikk det med egentlig med dette rare landet?

Rikdommen vokste og vokste…

Gjennom mer enn 10 år har alle troverdige økonomer med makt og innflytelse i AS Norge holdt på seg til den hellige regelen. Den er veiledende i sin form, men ansvarligheten er bastant.

I løpet av denne perioden ble norsk økonomi truffet av flere sjokk. Globaliseringen og Kinas inntog i WTO (2001) gjorde Norge enda rikere ved at oljeprisen doblet seg fra 30 til 60 dollar. Senere fikk dette annerledeslandet tilgang på millioner av nye hender fra utvidelsen av EU med de øst-europeiske statene i 2004. Oljepengebruken steg til nye høyder under Finanskrisen, men det var god gammeldags Keynes-politikk – og Jens holdt arbeidsledigheten i sjakk ved å bruke milliarder på milliarder.

Selv med tre globale sjokk – lavere prisimpulser fra Kina-effekter, kraftige oljeprisøkninger og bytteforhold i handelen som unike bidrag, betydelig tilgang på arbeidskraft som stoppet lønnsjaget i flere bransjer og full stopp i handelen, var det ingen grunn til å korrigere handlingsregelen til Jens.

I dette landet levde alle lykkelige uvitende om at oljeavhengigheten økte, konkurransekraften forsvant og arbeidslysten hadde fått en smell. Bilkøen var enorme på torsdag ettermiddag mot fjellet eller sjøen. Produktiviteten og våre gevinster i handel med nye stormakter lot oss være konger for en dag! Den egentlige regningen ble sendt videre til neste regjering og statsminister Erna Solberg.

Blå styring på vei

Ved fremleggelsen av sitt første statsbudsjett gjorde Siv og Erna en fantastisk unna manøver i tråd med handlingsregelens prinsipper. Etter at Siv var blitt oljepengebruk prinsesse og rådde over vever- og skredderøkonomene i Finansdepartementet, som hennes parti hadde vært skeptiske til, var det endelig Frp-time. Fra statsbudsjettet til Jens ble lagt fram 14.oktober til 8.november steg oljefondet med ufattelige 250-300 milliarder kroner som følge av tilfeldigheter ute i den store verden, eller god kapitalforvaltning.

Samkjøringen med at 1000-vis av unge eldre tok ut tidlig pensjon i alderen 62-66 år, og 140.000 babyer fra 1946-1947 ble alderspensjonister, stjal mye av handlingsrommet i pengebruken. Heldigvis viste det seg at 125.000 nye pensjonister siden 2010, også skaffet landet skatteinntekter. 64% av unge, friske eldre under 67 år, jobbet nemlig mye eller lite – på si.

En klart lavere økonomisk prognose fra økonomene i finansdepartementet gjorde det mulig å benytte handlingsregelen til å øke pengebruken. For når økonomien bremser er det lov å benytte mer oljepenger, sa den ansvarlige Frp-statsråden.

Genialt ansvarlig

Svennestykket fra Siv og co ble dermed like genialt som det var artig for Norges økonomiske elite. Det ble lagt frem et statsbudsjett som var mer ansvarlig enn Jens’ sitt, men det inneholdt mer penger til satsinger og valgløfter.

Ingen bønder gråt i gatene. Ingen sentralbanksjef truet med høyere renter. Alle Høyre-folk i hus og hytte hadde ansvarligheten i behold.

Industrien pustet lettet ut, forskningen fikk mer, noen skatteletter kom det og lærerne ble sendt på mattekurs.

Annerledeslandet var fortsatt annerledes. Bare blå i fargen og med krigsplaner for 2015-budsjettet.

Tiden går og Handlingsregelen består. Og folket levde lykkelig uvitende alle sine dager.

Det nye tekno-Norge

Velkommen til det nye arbeidslivet i Norge!

I dag har 9 av 10 norske husholdninger tilgang på PC og internett. Norge ligger langt fremme globalt her. Mobiltelefoner, IPad’er og bærbare Pc’er kombinert med epost og internett har gjort oss mer effektive.

La oss illustrere dette med et par gode historier fra Norge anno 2013.

Utnytt kø, kork og kaos!

Hver eneste dag forflytter hundretusenvis av mennesker i Norge seg på vei til og fra arbeidsplassen. Det er høye køkostnader tilknyttet innfarten til de store byene. Den ansatte, bedriften og samfunnet taper på unødig lange køer.

Teknologi har for mange ansatte gjort det mulig å benytte tiden på vei til jobben til noe nyttig. De nye smarttelefonene kombinert med sterkere og mer utbygd mobilnett gjør hverdagen enklere. Ja, tenk på hvor mye epost-håndtering norske (kontor-)ansatte og andre utfører under reise eller på fritiden.

Hvis 500.000 mennesker kan jobbe effektivt i 20-30 minutter på buss, tog eller ferje før de kommer på arbeidsplassen?

ER det mulig å beregne mulig verdiskaping, tidssparing og nytteverdi for:

◦       Den ansatte?

◦       Bedriften/arbeidsgiver?

◦       Samfunnet/verdiskaping?

Og bør arbeidstid og avlønning tilpasses det nye tekno-arbeidslivet?

Er det slik at arbeidsdagen må begynne kl 0800 eller kan vi endre på dette gammeldagse mønsteret? Ulik start på dagen  for Oslo-folk ville gitt bedre miljø og mindre køer!

Manpower-undersøkelsen viser at et flertall velger å jobbe hjemmefra av gode grunner. 43 prosent gjør dette for å jobbe mer
effektivt, 33 prosent gjør ting de ikke rekker i kontortiden, og 26 prosent gjør det for å slippe jobbreisen!

Tilbakeblikk

Før 2000: Stasjonære PC’er koblet til internett via kabler. Søke opp informasjon og sende epost viktigst. Det har skjedd en revolusjon i bruken av internett og mobiltelefoner siden midten av 1990-tallet.

—

Voksende e-handel, kjøper alt fra reiser, hotell, kinobilletter, musikk og film, klær, blomster til datautstyr online. En viktig grunn til økende andel konkurser i detaljhandelen?

—Jobber annerledes: Ansatte jobber ofte ”online” med mobil/PC på flyplasser, restauranter, buss og tog, samt fra hytta og Sydenferien. —Ifølge McKinsey er 2-2,5 milliarder mennesker på nettet daglig.

—

Diskusjon: For liten vekst i jobber? Google har ca 20.000 ansatte og Facebook har langt færre, Twitter noen hundre ansatte. Men underliggende vekst i de fleste økonomier er avhengig av IKT som vann i springen eller strøm i veggen.

—

—Uansett: Kombinasjon internett og digitale medier er og blir en X-faktor for produktivitet og vekst i det nye Norge.

De siste årene har også fildeling, prosjektområder og «cloud» (sky) teknologi dratt prosjektarbeidet til nye høyder med effektiv tidsbruk.

Hva kan politikerne gjøre for å fremme et fremtidsrettet og smartere arbeidsliv?

Bo grønt, med super teknologi

IKT-revolusjonen, hjemmekontor og grønt gress

Kjennetegn

–          IKT-samfunnet snur urbaniseringstrenden og kunnskapsmedarbeidere bor i distriktene.

–          Mobildekning og bredbånd er utbygget til hele landet.

–          Arbeidsmarkedet er todelt: Industri og landbruk styrker bygdens rolle. Kunnskapsintensiv næring vokser, og innovasjon innen tjenestebransjen (eks. eldretilpassede IKT-løsninger mv.) sikrer betydningen av tjenestesektoren.

–         Høye boligpriser i byene presser folk ut på landet

–         Hurtigere tog og stadig mer miljøvennlige biler gjør det enkelt å bo på landet og jobbe i byen.

–         Bedre veier og en kraftigere kollektivsatsning, bla intercity triangel, kan gi regionale arbeidsmarkeder som går langt utenfor storbyene?

–         Kulturelle trender gjør ”slow living”, husarbeid, storfamilien, håndverk og bygdelivet til en positiv trend i samfunnet igjen.

For en drøm for Senterpartiet dette kan bli?

Hvilken nærings, IKT og kunnskapspolitikk trenger vi for å lykkes med dette?

Hvor mange ulike IT-systemer har man opprettet i offentlig sektor, i 428 kommuner, 19 fylkeskommuner og sykehussektoren?

Heldigvis skal tidligere Abelia-sjef Paul Chaffey fikse opp i alt dette, rett mann på rett plass!

Gladmeldingen fra Norges Bank?

Jeg har vel sjelden opplevd en så feststemt sentralbanksjef.

Ja, han er bekymret. Det skal en mann i hans stilling være. Alltid. Uansett.

Men det er en optimistisk årstale der han slår klart fast hvor heldige vi  er i Norge med oljerikdommen. Han sier faktisk tydelig at den vil vare lenge; uvanlig for en sentralbank, men jeg liker det jeg hører…

”Norsk økonomi er i en særstilling. Rikdommen i vår tid er ikke kortvarig. Vi vil trolig nyte godt av inntekter og positive impulser fra oljevirksomheten i mange tiår fremover”.

Han avslutter mer tradisjonelt med å advare oss alle mot overbegeistring;

”Men kilden springer ikke evig. Skal vi opprettholde velferden over tid og redusere sårbarheten mot fall i oljeinntektene, må vi få frem flere lønnsomme investeringer også i fastlandsøkonomien – både i offentlig og i privat sektor. Og vi må i større grad stimulere til deltagelse i yrkesliv og verdiskaping”.

Det var likevel en ganske optimistisk sentralbanksjef som ga oss sine perspektiver på norsk økonomi i går.

Andre viktige budskap var:

Vi er blitt enda mer oljeavhengige, og nærmere 2/3 av vår eksport er i  dag tilknyttet oljevirksomheten.

Norsk økonomi ser på overflaten helt utrolig ut med god vekst og lav arbeidsledighet, men vi bør helst ha flere ben å stå på. Og oljeinntektene driver opp lønninger, boligpriser og gjeld.

Vi jobber langt mindre enn våre naboland, og en stor andel av suksessen i Norge de siste 10 årene er høye priser på det vi selger og lavere importpriser. Det kan snu tilbake.

Olsen er også bekymret for at vi er mindre produktive enn tidligere. Det skyldes i stor grad en kraftig arbeidsinnvandring og at ”sysselsettingen har kommet i arbeidsintensive sektorer med relativt lav produktivitet”.

Han er tydelig på at offentlig konsum har vokst langt mer enn investeringer. Det går rett inn i Stortingsvalgkampen 2013, hvor partiene slåss om veiinvesteringer opp mot andre formål.

På næringspolitikken blander han seg indirekte inn i både skattediskusjonen (fomuesskatt), og Holden 3 med kostnadsnivået:

» …både i offentlig sektor og i det private næringslivet på fastlandet har vanskeligheter med å finne lønnsomme investeringsprosjekter.»

Tolkningen: Offentlige lønninger og oljeklyngens enorme vekst skviser vanlig næringsliv, veibygging og andre viktige investeringer. For en gavepakke til borgerlige politikere…

Noen må jobbe mer. Noen må snakke sammen. Men utviklingen i Kina betyr mer enn noe annet?

Ja, for en gladmelding Olsen leverte til norsk samfunnselite!

Sette byens boligmarked på hodet?

STERK ETTERSPØRSEL

Mennesker som kommer til Norge har behov for arbeid og tak over hodet. Sysselsettingsbehovet, spesielt innen visse bransjer, er for tiden meget stort. De nye gruppene arbeidsinnvandrere til norsk industri og byggbransje har en høyere inntekt enn tidligere innvandrergrupper. Vi trenger denne ekstra arbeidskraften i Norge for å holde hjulene igang! Etter hvert kommer også familien til Norge og flere ønsker å bosette seg over lenger tid.

Da øker etterspørsel etter boliger mer fundamentalt enn ved kortvarige opphold ved tidsbegrensede oppdrag. Vi ser også oftere eksempler på at polske familier kjøper egen bolig (se oppslag http://www.osloby.no/nyheter/Polakkene-bosetter-seg-i-Norge-5323821.html).

STORBYEN LOKKER

Samtidig er det slik at en stor andel av innvandrergruppene kommer til hovedstaden og de større byene. Det er slik at konsentrasjonen til Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland av alle innvandrere ligger på mellom 60 og 70 prosent andel av samlet innvandring til Norge. Derfor må det bygges mer, og kanskje spesielt tilrettelagt for grupper med svakere kjøpekraft enn nordmenn flest. Samtidig blir leiemarked også påvirket av «nye nordmenn» som kommer til landet.

50% ARBEIDSINNVANDRING

Innvandring som skyldes arbeid eller søken etter jobb er blitt klart største gruppe med rundt halvparten de siste årene. Det følger av utvidelse av EU i 2004 og enklere tilgang på ansatte fra nye land som Polen og Litauen. Den klart største gruppen innvandrere  i Norge i starten av 2013 er polakkene, som i stor grad skyldes byggeboom og veiprosjekter. Se figur:

SETTE BYENS BOLIGMARKED PÅ HODET?

I en rapport utført for Selvaag Bolig har NyAnalyse funnet at boligbehovet mot 2020 blir kraftig påvirket av den høye innvandringen. Dagens Næringsliv introduserte saken slik «Økonom tror Oslos nye innbyggere vil sette byens boligmarked på hodet», lenke her http://www.dn.no/eiendom/article2546967.ece

Det er kanskje å sette det på spissen, men det er drivkrefter som påvirker markedet. Basert på beregningene fant vi følgende viktige funn som et utgangspunkt for boligbyggingen fremover:

• I middelalternativet for innvandring vil vi nasjonalt trenge ca 162.000 flere boenheter som følge av innvandringsvekst alene innen 2020.
• I et scenario med høyere innvandring, fortsetter som i 2011, øker behovet nasjonalt med ca 42.000 boenheter til 204.000 boliger.

Regionen Oslo og Akershus vil trenge rundt 50.000 flere boliger i middelalternativet, men ytterligere 12.000 boliger i et scenario med høyere innvandring fremover.

Det er altså ganske store endringer i innbyggertallet vi snakker om, og dette må våre politikere se nærmere på! Er det riktig type boliger som bygges? Er det tilpasset økonomi og behov?

Ja, hvor skal vi bygge og hvor skal vi bo frem mot 2020?

Mer skatt inn, flere byråkrater?

2012: Et godt skatteår for landet! Oljen bidrar mer, men går det bare til flere byråkrater?

Det er igjen kommet tall som viser at skatteinntektene øker i Norge. Denne gangen er det vekst på 51 mrd kroner fra 2011 til 2012, eller 6,5 % vekst.

Da kan politikerne bruke penger på «alle gode formål» og holde offentlig sysselsettingsvekst oppe. Vi har over 830.000 offentlig ansatte i landet vårt.

Se sysselsatte i figuren her:

Er det slik at vi ansetter nye byråkrater i offentlig sektor på autopilot?

Eller bør vi se på hvordan IKT-bidraget kan forenkle saksbehandlingen og modernisere statsadministrasjonen? På Stortinget gikk man fra faksmaskin til epost på spørsmål/svar til departementet vedr. Statsbudsjett i 2009. Sent, men godt. Er det andre muligheter?

Hvor ble det av det store «effektiviseringsprosjektet» til Sigbjørn Johnsen?

**

Samlet skatteinngang øker videre med 6,5% fra 2011 til 2012, til ca 850 mrd kroner, og det betyr nok ganske sikkert at vi kommer lenger unna 4-%’en (handlingsregel for oljepengebruk). Men er det ikke på tide å gi noen skattekroner tilbake til de som skaper verdiene i norske bedrifter? Se utredning om dette her http://bedreskatt.no/node/352

Noen fakta om skatt i 2012

• Skatteinngangen øker med 11,2% fra Kontinentalsokkelen, som betyr en andel på ca 27,5% (opp fra 26,3%).
• Andel fra Oslo og Akershus er nærmere en fjerdedel, eller 24,1%. 1 av 7 skattekroner kom fra Rogaland og Hordaland (15%) i 2012.

Vest-Agder er fylke med mest oppgang, nemlig 12,2%. Oslo faller tilbake pga langt mindre restskatt innbetalt fra Oslo-bedrifter i 2012 enn 2011, altså helt spesielle forhold?

Nord-Trøndelag og Innlandet sliter med lavere skatteøkninger enn snittet for landet, mens Rogaland og Vestfold ligger over snitt (7,9 og 8,8% vekst).

Se figuren her, trykk for større.

Smarte reformer

Vi er heldige i AS Norge, men vi kan ikke glemme nyttige reformer for å jobbe smartere i offentlig sektor. Fordelen med økt produktivitet i stat og kommuner er at skattebetalere og «kunder» får mer igjen.

Ulempen er at ettårige budsjetter gir svært lite igjen for investeringer i bedre IKT, enten det er omsorgsteknologi eller raskere saksbehandling av byggesaker. Se Telenor prosjektet vi gjorde her http://www.telenor.no/om/samfunnsansvar/teknologi.jsp

At mange kommunerepresentanter har fått egen IPAD, kan sikkert frigjøre mye tid – men det er sikkert flere muligheter!

Jens Stoltenberg sa «jeg har enorm tillit til sosialøkonomer» på NHOs årskonferanse. Ja, naturligvis – han er jo det selv…

Husk også at NyAnalyse er et dyktig fagmiljø som vil forenkle og forklare samfunnet!

Oljestaten: Hvor skapes verdiene i Norge?

I den siste SSB utgivelsen i desember kom svaret på hvor verdiskapingen skjer i AS Norge.

• Over halvparten av verdiskapingen (bruttoproduktet) skjer i Oslo, Akershus, og Rogaland inkl. kontinentalsokkelen.
• Ca 56% av skatteinngangen i 11 første måneder av 2012 kom fra samme fylker, hvorav 24,4% fra «oljå».
• Nær halvparten av de sysselsatte jobbet i Oslo og Akershus, samt vestlandsfylkene Rogaland og Hordaland.
• Ca 44 prosent av disponibel inntekt ble tjent i de samme fire fylkene.

De andre 15 fylkene stod for den andre halvparten av verdiskaping, sysselsetting og inntekter. Disse tallene gjelder året 2010, men trenden har forsterket seg de siste 2 årene. Oljen og ringvirkninger rundt har steget ytterligere, og urbaniseringen har økt på igjen etter noen års pause. En relativt ny trend er at Hedmark og Oppland faller tilbake. Nord-Trøndelag er helt på bånn, jf figur.

Verdiskaping per sysselsatt på topp i Oslo og Rogaland

Det skjer en kraftig verdiskaping i oljenæringen – og aldri noen gang tidligere har landets verdiskaping vært mer oljesmurt, hvis man tar med indirekte sysselsettingsvirkninger og skatteinngang. Rundt regnet 3/4 av selskapsskatten kommer fra oljeutvinningsselskaper, med 227 av 300 mrd kroner (2011).

Høy verdiskaping og høyere lønninger i Oslo-gryta og oljeklyngen i vest, gjør at verdiskaping per sysselsatt ligger 19% over snittet i Oslo, og 12 % over landssnittet i Rogaland.

• Andelen husholdninger med årlig inntekt på mer enn ca 1 million kroner har høyest konsentrasjon i Stavanger og tilknyttede kommuner.

Det nærmer seg 1 av 5 husholdninger i denne ”nyrike” oljeregionen. Da er det ikke rart at boligpriser og handel opplever kraftig vekst for tiden.

På bunn ligger innlandsfylkene Hedmark og Oppland, samt region nord. Se tall her http://www.ssb.no/fnr/

Ringvirkning Oljå på Rogaland

Ca 11% av verdiskapingen i Rogaland følger av tjenester tilknyttet oljesektoren, i følge SSB. Og halvparten av verdiskapingen fra disse oljetjenestene i Norge, skjer i Rogaland. Er det rart at lønningene stiger her?

I kommuner som Sola og Stavanger er ca 15% av sysselsetting innen oljenæringen (inkl. petroleumsrelaterte næringer), se figur under. Stord i Hordaland ligger enda høyere.

Hele landet bidrar…

Det er selvsagt slik at mennesker i hele Norge bidrar til verdiskapingen. Vi må likevel lage ulike «regionregnskap» og følge opp viktige trender. I dagens Norge ser det ut til at noen få fylker nærmest støvsuger landet for kompetanse og ansatte. Et stadig økende lønnsnivå tiltrekker mange 1000 driftige mennesker til både vestlandet og hovedstaden. Det store spørsmålet for det politiske Norge er hva som kan gjøres med slike markedskrefter.

Fylker med høy andel offentlig ansatte kommer «dårligere» ut, og faktorer som alder og utdanning spiller en rolle i sammenlikninger som dette.

NyAnalyse har gjort flere utredninger gjennom 2012 på tema innen eldrebølge, innvandring, kjøpekraft og boligbehov – som oftest med regionperspektivet. Vi ser frem til å forenkle og forklare samfunnet frem mot Stortingsvalget i september!

EU: Norge er onkel Skrue og heldige Anton

Hvis Europa sammenliknes med Andeby, så er Norge en kombinasjon av rike Onkel Skrue og heldige fetter Anton!

Vi har rikdommen bortgjemt i Pensjonsfondet og har høyeste BNP per innbygger i verden. Vi er samtidig så heldige at vi har de naturressurser – råvarer – som verden, og særlig Kina, trenger. De billige ferdigvarene som Kina og Øst-Europa produserer, gir lavere priser og høyere reallønn for folket. Kina er vår tredje største importpartner.

EU er på mange måter Donald Duck med en masse sympatisk innsats og gode intensjoner, men uflaks dukker opp rundt hver eneste sving. Hellas har vært for kreative med tall for økonomien, rente og euro slår uheldig ut for land med svak konkurranseevne – og asiatiske land utkonkurrerer Europas ferdigvareindustri.

I makro forstand er veksten i norsk økonomi svært sterk på slutten av 2012 med nær 4 prosent BNP-vekst. Statistisk sentralbyrå spår også ca 3 prosent økonomisk vekst for fastlandsøkonomien i 2013. På grunn av nedgangstider i Europa opplever boliglånskundene her hjemme at Norges Bank tviholder på lav rente. Sammen med høy vekst i kjøpekraften som følge av lønnsvekst på ca 4 prosent årlig, betyr det at boligetterspørselen holder seg høy. I EU forventer man negativ BNP-utvikling eller resesjon. Verden er urettferdig!

Andre faktorer som tilsier vekst i boligprisene er at innbyggerveksten ser ut til å bli rekordhøy. Det skyldes ikke minst en kraftig nettoinnvandring på 50-60.000 mennesker hvert eneste år. Altså like mange som antall innbyggere i Asker! De trenger også tak over hodet, og det påvirker leie- og eiemarkedet i Norge. I 3.kvartal var nettoinnvandringen høyere enn noen gang før i ett enkelt kvartal, og utgjorde en vekst på 14.200 personer. Langt flere kan komme fra et EU i krise til Norge, med arbeidsløshet i sør på 20-25% og 10-11% i snitt.

Det er en heldig nyhet for rike Norge, fordi vi får tilgang på arbeidskraft vi trenger i olje- og verftsboom, boligboom og veibyggingen. Uten arbeidsinnvandring fra EU stopper Norge?

De siste prognosene fra SSB spår at renten på boliglån går ned fra 3,8 til 3,6% i 2013. Boligeiere kan takke EU og sentralbanken som holder renten på lave 0,75%.I Norges Bank strever de veldig for tiden. Arbeidsledighet og BNP-vekst tilsier langt høyere renter, men inflasjon og kronekurs trekker i motsatt retning.

Vi leser i avisene om at feriehus i Spania og Hellas er på billigsalg.Andres krise er rike nordmenns fordel. Da hjelper også en krone mot euro som ligger rundt 7,30 kr. Nordmenn reiser 9% mer enn ifjor, og bruker milliarder mer i utlandet enn før. Flere og flere arbeidsinnvandrere gjør de skitne jobbene for oss.

Handel er en unik mulighet for å utvikle land og bygge økonomisk vekst. Norge har lenge vært gratispassasjer med tilgang på de europeiske markedene.

Det er vondt å se hvordan økonomiene i Europa og mennesker strever med store etterdønninger av en finanskrise som ingen forutså.

Norge, eller Jagland, har gitt EU en vel fortjent fredspris som sikkert gleder lederne i Europa. For de arbeidsledige er det ikke særlig til hjelp.

Det føles ikke riktig å stå heldig utenfor og være helt annerledes i en utrolig krevende tid for våre naboland. Donald er da også langt mer sympatisk enn onkel Skrue og fetter Anton i Andeby…

Norge er da fortsatt et land i Europa – Ja, alle nordmenn i hus og hytte – vi er også europeere!       

Trippelsmell for bedrifter i distrikts-Norge

I makro går AS Norge så det suser, men det er en fare for jobbene i distrikts-Norge ved at høy lønnsvekst spiser opp lønnsomheten i små og mellomstore bedrifter. På toppen kommer formuesskatten på maskiner og utstyr mv, som eierne ofte tar utbytte for å betale.

Vi kan på mange måter slå fast at normalt næringsliv utenom oljeklyngens ekstraordinære lønnsomhet, opplever press fra alle kanter. Blant annet:

• Lavere etterspørsel, men økende konkurranse fra Europa => tøffere marked, press på marginer
• Oljeklyngens investeringer og ekstraordinære lønnsomhet => press opp på lønninger
• Offentlig sektors ekspansjon og lønnsutvikling => sterkere kr, senere økte renter?
• Kapital som dras mot «raske penger» innen olje eller eiendom…

I økonomisk litteratur er offentlig ekspansjon regnet som en trussel mot private investeringer. I Norge har en stadig høyere oljepengebruk på offentlige budsjetter gitt press oppover på lønninger. I tillegg kommer virkningene fra skyhøye oljeinvesteringer som forsterker kampen om kompetanse, kapital og ansatte. Utviklingen er positiv i den forstand at arbeidsledigheten i et nasjonalt perspektiv er svært lav. Lønnsomheten i oljenæringen og industrien som leverer innsatsfaktorer til en raskt voksende oljeklynge er gjennomgående meget høy. Dermed øker kostnadsnivået for hele næringslivet.

• Offentlig sysselsetting har vokst med 100.000 personer siden 2003, til 800.000.
• Ansatte innen olje er omtrent doblet fra 2003 – 2011 (idag ca 60-65.000 ansatte)
• Oljeinvesteringene er også doblet i samme periode, og SSB  spår investeringer for 204 mrd kroner i 2013. 

Norsk økonomi går så det suser, men det skjer en raskere forflytning av ressurser fra tidligere konkurranseutsatt sektor (enn statistikker viser?) til oljeklyngen og offentlig sektor. Vi opplever en nokså sterk fortrengningseffekt, såkalt «crowding out», på investeringer i normal næringsvirksomhet i store deler av landet vårt.

NHO sa følgende i sin kvartalsrapport i mai 2012: ”Investeringene i fastlands-Norge er på et historisk lavmål. Selv om mye går bedre i næringslivet harvi ikke hatt samme lave investeringsnivå de siste 40 årene”.

Skyggedalen sliter. Figuren under viser tydelig hvor svak veksten i privat sysselsetting har vært i mindre kommuner. Nå ligger lønnskostnader 55-60 % over handelspartnere innen industrisektoren. Dermed vil norske svake regioner merke tyngdekraften i enda sterkere grad i nær fremtid. Hva skjer når renten går opp, kronen eventuelt styrker seg mer eller arbeidsinnvandringen stopper opp?

På toppen følger uheldige virkninger fra formuesskatt på næringslivet.

Skattesystemet, slik det er utformet i dag, drar også i retning av vekst i bolig- og eiendomsinvesteringer på bekostning av mer produktive investeringer i norsk næringsliv. Nesten alle partier har erkjent problemet, men ser kanskje litt for enøyd på intensjonen om rettferdig fordeling. OECD sa følgende i sin evaluering av  bla. skattesystemet i Norge i 2012:

«Investigate the impact of the wealth tax on effective tax rates, on tax avoidance and on incentives to invest. Phase out or reduce the wealth tax if the growth-redistribution trade-off is too unfavourable
to growth».

Gjennom et prosjekt NyAnalyse har gjort for stiftelsen BedreSkatt (http://bedreskatt.no/)  fant vi følgende:

• Det er en samfunnsøkonomisk uheldig skatteform som gjør det mindre lønnsomt å investere i arbeidsplasser enn i bolig og eiendom siden verdsettelsen er høyere.
• Eierne må betale formuesskatt uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd, noe som oppleves svært urimelig av norske eiere.
• Formuesskatten på næringsvirksomhet straffer norske eiere fremfor utenlandske.
• 4 av 10 eiere som pålegges formuesskatt tar utbytte som reduserer bedriftens investeringsmidler.

Det virker som at mye ressurser benyttes for å omgå formuesskatten, både gjennom skatteplanlegging og overinvesteringer i bolig, hytter og annen eiendom. Et samfunnsregnskap viser at kapitaleiere og egenkapitalen i bedriftene gir grunnlag for arbeidsplasser.

• Fritak for arbeidende kapital i formuesskatten er derfor viktig for å sikre brobyggingen mellom kapitalen og nye arbeidsplasser i Norge. Det gjelder kanskje aller mest for å opprettholde private, kompetansearbeidsplasser i distrikts-Norge.

Våre funn viser at det er viktig at flere politikere innser betydningen av arbeidskapitalen som står bak hver eneste arbeidsplass i distriktene.

På et seminar i Oslo torsdag 29.november legger vi frem flere funn fra rapporten, og BedreSkatt har satt sammen et spennende panel med politikere og eksperter.