Pengene flyr ut av landet

april 4, 2013

Nordmenn reiser mer og mer. Vi kjøper varer og tjenester i utlandet. Vi investerer i feriehus i land som Spania, Sverige og Danmark.

Oljerikdommen gjør det mulig.

Sterk krone gjør det billig.

Fra 2001 til 2011 har nordmenn økt antallet eiendommer i utlandet fra ca 8.000 til hele 51.400 feriehus og andre eiendommer. Det må sies å være en utrolig utvikling som beviser rikdommen på oljeberget.

Samtidig som finanskrisen har herjet med våre europeiske naboland har «ola og kari» også gjort store investeringer gjennom Oljefondets oppkjøp i Regent street i London og deler av Paris.

Enorm vekst i kjøpekraften

Norske lønninger øker langt mer enn hos våre handelspartnere. Siste tall fra TBU: Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri var i 2012 anslagsvis 69 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, målt i felles valuta.

En reell vekst i kjøpekraften på ca 40 prosent er unikt for et allerede velutviklet samfunn. Og hva går pengene til?

  • Flere og lengre reiser
  • Mer fritid
  • Bolig, hytter og leiligheter i utlandet.

utenlandsreiser

Reiseundersøkelsen til SSB viste at særlig utenlandsreiser har økt de siste 10 årene, ja, faktisk med ca 50 prosent, hvis 2012 tas med i bildet. De skriver følgende;

«Reiseundersøkelsen viser at vi nordmenn hadde nesten 23 millioner overnattingsreiser i

2010. Det vil si at hver person har om lag seks reiser hver i løpet av året. Om lag hver tredje overnattingsreise gikk til utlandet. Det har vært økning i reisevirksomheten siden 2004, der

antall utenlandsreiser har økt mest» . Det er kommet nye tall på flygninger som viser at det er langt høyere i 2012.

Pengene flyr altså ut av Norge!

Les mer her http://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/_attachment/64966?_ts=136e383e288

Hva skjer fremover?

Både eldrebølgen og flere senioransatte med mer ferie, gode avspaseringsmuligheter i særlig offentlig jobber, og fleksibel arbeidstid (frynsegode) bør sikre høy reisevirksomhet fremover.

Økonomi, rente og arbeidsmarked motstrider ikke dette.

Et større omfang av innvandrere i Norge vil også bety flere reiser «hjem» og mer forbruk i utlandet.

NB! Ifølge Aftenposten kostet en Mallorca-tur 1525 kr ved oppstart i 1959, som tilsvarer ca 17.000 kr i dag. Heldige nordmenn får mye mer igjen for feriepengene i 2013…

fly til utlandet

Reklamer

Produktiviteten skaper usikkerhet

mars 11, 2013

Ingen kan være uenig om at effektiv produksjon er bedre enn lite effektiv produksjon.

I Norge er mange miljøer veldig skeptisk til utviklingen i produktivitet innen bygg og anlegg. En stadig større del av norsk økonomi tilhører disse sektorene, og vil gi utslag som i tabell nedenfor!

Det er nettopp disse tallene som sammen med massiv arbeidsinnvandring og selvsagt Finanskrisen, som har dratt norsk produktivitet ned.

prod vekst usikker Bygg og anlegg

Den andre historien er hvor mye produktiviteten øker nå for tiden?

Hele basisen for bedringer i arbeids- og faktorproduktivitet, slik Stoltenberg smiler av på forsiden i DN i dag, synes å ligge i en svært usikker del av den «norske modellen». Det kan bli lange diskusjoner på budsjettkonferansen på Thorbjørnrud.

I Perspektivmeldingen 2013 stod står det dette: «En årlig vekst i total faktorproduktivitet i bedriftene i fastlandsøkonomien på 1,6 pst.» Jeg er ganske sikker på at det er en nedjustering fra 2 prosent i forrige Perspektivmelding fra 2009…

SSB skriver dette i Økonomisk Utsyn 2012 tilknyttet tema og sektoren bygg& anlegg:

«For annen vareproduksjon, hvor primærnæringer, kraftforsyning og bygg- og anlegg inngår, var produktivitetsveksten generelt sterk frem til begynnelsen av 1990-tallet, men klart lavere deretter.

Dette bildet kan være påvirket av måleproblemer. Spesielt er det vanskelig å fastlegge hvor mye av økningen i produksjonsverdien i bygg og anleggsvirksomheten som skal fordeles på prisøkning og volumøkning.

Bygg og anleggsvirksomhet markerer seg med en betydelig svakere produktivitetsvekst enn andre næringer med unntak av utviklingen i 2012 som er særlig usikker.»

feil fakta

Er det kvalitetsforskjeller i hvordan boliger bygges som ikke kommer med i produksjonsverdien? En bil er ikke det samme som for 30 år siden. Slik er det med boliger også. Det er ikke rart at SSB og andre miljø sliter.

Her trengs det nok en opprydding i tallene og forutsetningene…

Ellers vil partiene skyggebokse helt frem til valget 9.september?


Forenkle og forklare samfunnet vi lever i

juni 5, 2012

NyAnalyse har en visjon om å forenkle og forklare samfunnet. Det er ikke mangel på forskning og informasjon i samfunnet vårt. Det er mangel på de som kan forstå, oversette og benytte kunnskapen.

Min erfaring fra ulike virksomheter som SSB, finans, IKT og politikk driver frem nye måter å benytte gammel kunnskap. Vi setter tall på flyttinger sammen med kommunestørrelse. Vi finner regioner med størst forgubbing, og beregner gapet i behov for ansatte i 2030. Ofte får vi god hjelp fra tallmestere som SSB, NAV og Eurostat. Innovasjonen ligger i kundens problemstilling og konseptet NyAnalyse bygger rundt.

Ofte er kundens ønske å bidra i en samfunnsutfordring, som kan være eldrebølgen, sykefravær eller svak konkurranseevne. Basert på erfaring fra politikk, IKT og utredning forsøker vi å sette kundens virksomhet inn i samfunnsregnskapet. Det er alltid gøy når man oppdager at nye ideer virker i helt ulike settinger. Mine gode kolleger klarer å utvikle grafer og tall, og lande det meste i samarbeid med oppdragsgiver.

Vi har utredet om byråkrati i kommune-Norge, om helseteknologi  for Telenor, og smartere eldreomsorg for NHO service. For Virke så vi på de gode historiene bak norsk effektivitet og vekst. Etterhvert så ser vi nye sammenhenger og løsninger som senere kan bli innspill til politikk på viktige områder.

En ny kunde vil gjerne bidra til bedre omstilling og ledelse ved omorganisering. De ønsker å forstå og vite mer om samfunnet og drivere av omstilling. Flere ganger sa kunden at jeg hadde en utrolig spennende jobb! Og ja, vi samfunnsøkonomer har mye vi kan benytte til å sikre ny forståelse. Jeg får drive med det mest spennende av faglige temaer.

Imorgen skal jeg delta på Abelias årskonferanse «Frøken Norge» http://abelia.no/kalender/froeken-norge-aarskonferansen-2012-article1966-172.html , som bla handler om globalisering. Dette jobbet jeg masse med som makroøkonom i NHO med Tor Steig i 2002-2006. Det er hele tiden krefter som påvirker bedrifter, ansatte og samfunnet vi lever i.

Jeg gleder meg stort til årskonferansen, lære mer om innovasjon og Norge i verden! Treffe andre innovative bedrifter og kanskje utvikle nye konsepter for læring. Er det ikke talent, teknologi og toleranse, som kan sikre fremtidig verdiskaping? Kanskje noe herfra kan overføres til eldreomsorg eller kommuneadministrasjon i neste runde…

Den som forstår, forenkler og forklarer samfunnet vil mange lytte til. I NyAnalyse jobber vi hver dag for å bli best på dette!

**

Se hva vi gjorde for Virke med kortfilm og rapport http://www.nyanalyse.no/virke.html

Kundereferanse Telenor

«…med faglig dyktighet, stort engasjement og fremstiller resultatene på en kreativ, lettfattelig og kommuniserbar måte»!

Kundereferanse Adecco

» I tillegg agerer NyAnalyse proaktivt og også utenfor oppdraget får vi nyttige innspill, en nyttig merverdi i samarbeidet. Vi er meget fornøyd med NyAnalyse og anbefaler gladelig disse som samarbeidspartner.»


For mye Keynes medisin i Norge?

januar 30, 2012

EU er fortsatt i krise. Arbeidsledigheten utgjør så mange som 23 millioner mennesker eller 10% i snitt.

På toppmøte ble det mandag bestemt at ungdomsarbeidsledigheten skal bekjempes gjennom tiltak for land med høyest ungdomsledighet. se her http://e24.no/makro-og-politikk/eu-vil-hjelpe-arbeidsledig-ungdom/20147705

Det er en viktig sak, og trolig en riktig prioritering for å hindre sosial uro mange steder. I Spania er ledigheten blant de unge på rundt 50%! Da ser fremtiden mørk ut –  også for mange høyt utdannede personer.

Utfordringene virker enorme. Det skyldes at to politiske og økonomiske tankesett gir ganske forskjellige råd.

For noen måneder siden; Den eneste muligheten er å vise styrke. Kutte utgifter og øke inntekter. Skape tro på at gjeldsbetalingen kunne håndteres.

I starten av 2012; Langt flere peker på at «massive kutt i offentlige budsjetter» i mange land samtidig har en ekstra negativ virkning på hele Europa (og USA mfl.)

Det blir Keynes i rewind, nemlig at offentlige etterspørsel drar ned konsum og import fra land som trenger etterspørsel. Derfor kommer det nok en mellomløsning.

Likevel er det kun verdiskaping gjennom særlig etterspørselsøkning globalt (mer handel) og bedring i konkurranseevnen, som kan løfte Europa. Derfor er utviklingen i USA, Kina, Brasil, India, Øst-Europa (og Norge) så utrolig viktig for vekst.

Vi må spørre oss om gevinstene fra handel er endret; fordi styrkeforholdet er endret til fordel for BRIC-landene og energi-eksport landene?

Er det slik at finanskrisen kombinert med tregheter for innovasjon, grønn vekst, uenigheter i de 27 EU-landene og svakere konkurranseevne, gir strukturelle næringsskift som må gi høy ledighet?

Når alle land importerer mer fra BRIC landene, taper veldig mange europeiske land markedsandeler og jobber.

Nye jobber kommer saktere enn de gamle som blir borte. Ferdigvareprodusenter i vesten får en dobbel smell; mindre konkurransedyktig på salget, dyrere energivarer globalt (olje, gass, fornybar).

I Norge har vi vært 10 år på Keynes-tiltak. Helt siden vi bestemte at mer oljepenger skulle fases inn i norsk økonomi gjennom H-regelen i 2001, har oljeprisen steget kraftig. Vi har kjøpt billigere, solgt dyrere og blitt mer internasjonale i «alt» vi gjør. Statsbudsjettet har vokst betydelig i antall milliarder. Folket er blitt vant til Keynes’ forsikringen i bunn.

NHO har sett på hvor mye oljepenger som er faset inn til «investeringer» som var intensjonen i 2001. Det ser litt skummelt ut. Ca 14% har gått til «de riktige tingene». Se her http://www.nho.no/oekonomisk-politikk-og-analyser/14-til-vekstfremmende-article24232-86.html

På den annen side er 10 år med Keynes-politikk, hvor skatteletten kom i starten og mest offentlig konsum på slutten, en veldig kurant politikk mot høy arbeidsledighet. Ikke glem at vi speed’et opp pengebruken kontant i 2009-2010, altså dobbel dose Keynes.

Det har fungert nærmest smertefritt pga høye priser på veldig mye av eksportvarene, og langt billigere innkjøp/import. Tilgang på ansatte fra nye EU-land i øst har også hjulpet til å unngå press i økonomien. Vi har noen regionale utfordringer og trygdeproblemer, men vi har råd til å skyve det under teppet ennå en stund.

Vi har handlet med EU, men vi har skvist våre handelspartnere. Norge, som andre, har hentet mer fra land utenom Europa, og verdensmarkedspris har gjort at EU har måttet betale dyrt til oss.

Med en arbeidsledighet på 3,4 % i Norge og 10% i EU, burde vi ha investert og brukt mer av våre olje- og Keynespenger i EU?

Men vi er for små til å løfte EU opp fra krisen. Og i Norge er ikke hele folket i arbeid, så vi kan bruke mer på oss selv en stund til?


Se etter mulighetene i 2012!

desember 30, 2011

Året 2011 ble helt annerledes enn noen av oss kunne forvente. Det ble det året da Norge opplevde sitt verste angrep på ungdom og demokrati. Heldigvis klarte det norske folk å samle seg å vise fellesskap og styrke. Det kunne like gjerne gitt hat og nye konflikter. La oss håpe at noe slikt aldri skjer igjen.

På den økonomiske arenaen var det gjeldskrisen i europeiske økonomier som dominerte nyhetsbildet. Da de fleste trodde finanskrisen var på hell, kom nye problemer på banen. Både Hellas, Spania og Italia har levd over evne og de unge har dårlige fremtidsutsikter i store deler av Europa. Vi kan bare begynne å spekulere i konsekvenser for økonomi, flyttestrømmer og politikk i EU. Jeg velger å tro at USA og Europa klarer seg noe bedre enn fryktet. De økonomiske nøkkeltall for USA har vist noen positive tendenser. Da kan veksten i Euroland ta seg opp i annet halvår av 2012.

For Norge i økonomisk forstand er utfordringene langt mindre. Vi lever godt av høye priser på det sorte gullet og fant i tillegg uventede oljefunn i 2011. Rett utenfor Stavanger. Det er kun Statfjord (1974) og Ekofisk (1969) som er større funn, slik det vurderes per i dag. Det gir enorme ringvirkninger for regionene som har direkte og indirekte fordeler av olje- og gassvirksomheten. Derfor er det ikke overraskende at Stavanger-regionen vinner NHOs nærings-NM med bla. lønnsomhet og vekst som kriterier. I kommuner som Sola, Stavanger, Rennesøy og Randaberg er omtrent hver syvende arbeidstaker tilknyttet oljeklyngen. Ifølge SSB er det likevel verftskommunen Stord i Hordaland som har høyest andel oljetilknyttede jobber med 21% av jobbene.

I årets første 11 måneder økte skatteinngangen til AS Norge med ca 84 milliarder kroner, eller 12,5%, sammenliknet med 2010. Omtrent halvparten av økningen følger av oljeskattene, men indirekte er det selvsagt langt høyere.

Særnorske vanskeligheter

For Norge er de største utfordringene at forskjellene i ulike regioner vil forsterke seg videre. Regioner rundt storbyene og/eller med positive virkninger fra oljeklyngen vil ha innflytting og vekst. Som oljenæringen selv sier er det fare for overoppheting med økende lønninger og boligmangel lokalt. Det gir høyere lønnskostnader og gjør det vanskelig for mange andre bransjer uten «ekstraordinær» lønnsomhet.

Tall for befolkningsendringer fra SSB som NyAnalyse har sett nærmere på, viser at 50% av all innbyggervekst i 2011 vil komme i fylkene Rogaland, Oslo og Akershus. Det er langt høyere enn andelen på drøyt 30% i starten av året. Samtidig viser analyser at veksten i urbaniseringen har avtatt noe de siste årene, som sikkert vil tas frem av SP-lederen på NHOs årskonferanse 5.januar.

I regioner preget av store forskjeller i næringsstruktur, alder, kompetanse og eldrebølgen som nærmer seg raskt, vil det stå nye politiske slag om virkemidlene for vekst i hele landet i 2012. Det gjelder på områdene kommunesammenslåing, samhandlingsreform og jordbruksstøtte, men bør ta med seg skatt og samferdsel. Det er altså ikke om arbeidsledigheten blir 3,5 eller 4 % som er utfordringen, men hvor i landet unge og dyktige mennesker vil finne spennende jobber de neste årene. Vi kan lure på om ny teknologi vil gjøre det lettere å jobbe «hjemmefra» i en småkommune langt borte fra hovedkontoret?

For vårt lille land er det viktig at vi tar vare på mulighetene. Vi har en fantastisk kompetanse i menneskene som bor her på berget. For 2012 håper jeg vi klarer å ta vare på hverandre og se nye muligheter. Det er alltid en ny mulighet rundt neste hjørne!

€€

NyAnalyses siste sak her http://www.nyanalyse.no/presseklipp/AB221211.pdf

Artikkel om Norge i Financial Times, til ettertanke, her http://www.ft.com/intl/cms/s/2/5749fbb8-100d-11e1-a468-00144feabdc0.html#axzz1i1yuE9lf

Om nye oljefunn i 2011 http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.7935278


Fri, uavhengig budsjett-evaluering – look to Sweden!

desember 12, 2011

12.desember avholdt Modell-utvalget til Finansdepartementet, ledet av professor Steinar Holden, et åpent fagseminar hvor bla. oljepenger, offentlige finanser og skatt er tema. Mange av økonomene som ønsket et helt uavhengig utvalg til å evaluere budsjett-, olje- og skattegrunnlaget er nå gisler i selve utvalget. Samtidig sitter to ekspedisjonssjefer i Finansdepartementet i Modell-utvalget. Kan det tolkes som at sensuren rammer en viktig økonomisk diskusjon for fornyelse?

I den forbindelse relanserer jeg noen tanker fra et veldig spennende seminar som «Finanspolitiske rådet» i Sverige holdt for et år siden.

Tema var ”Uavhengige finanspolitiske institusjoner – en internasjonal trend”. Det ble diskutert erfaringer fra flere uavhengige finanspolitiske råd, i landene Danmark, Nederland og Storbritannia. Videre gikk man nærmere inn på fordeler og ulemper med Sveriges finanspolitiske råd i dag (3). I tillegg til undertegnede var eneste norske deltager fra utredningsseksjonen på Stortinget. Professor Steinar Holden (UiO) deltok i panelet med sine synspunkter fra norsk side. Det norske finansdepartementet glimret med sitt fravær, men jeg fikk inntrykk av at de hadde tatt kontakt med det svenske rådet tidligere. Jeg håper det stemmer. På deltagerlisten var det hele 35 personer fra det svenske finansdepartementet. Jeg ser det som et bevis på at rådet, den gang ledet av Lars Calmfors, har en god ”standing” i den svenske økonomi- og samfunnsdebatten. Det er faktisk slik at fagfolk i departementene må skjerpe seg og holde høyt faglig nivå, uttalte statssekretæren i finansdepartementet i paneldebatten. Steinar Holden (prof, UiO) er blitt medlem i det svenske uavhengige rådet etter dette.

Vi fikk høre om erfaringene fra Danmark, Nederland og Storbritannia, i tillegg til Sverige. Danskene har hatt et slikt uavhengig råd, også kalt de vise menn, helt siden 1962. Og Nederland har hatt sitt råd, ”CPB”, siden 1947. Det var fascinerende å høre om hvordan de nasjonale uavhengige rådene evaluerte både regjeringen og finansdepartementet. Selv om de er forskjellige kom det tydelig frem at langsiktsperspektivet på offentlige finanser er et viktig holdepunkt. Videre er målet om transparens i rådets arbeid og et høyt akademisk nivå på utredningene sentralt. En type ”vakthund” som skal sikre mest mulig uavhengige vurderinger av statsbudsjettet eller tiltakspakker er bra. Det mente da også et stort flertall av paneldeltagerne, inkludert professor Steinar Holden fra Norge. Det var finansminister Anders Borg (M) selv som gikk inn for et slikt uavhengig råd som ble opprettet i 2007. I midten av november har det vært en diskusjon i avisene mellom Calmfors og Borg, hvor bla. ressurser til rådets virksomhet er tema. Det er ofte slik at opposisjonen benytter vakthunden til å fremme faglig fundert kritikk av regjeringens tiltak eller finanspolitikk. Derfor er det sikkert plagsomt for en finansminister i lengden, men jeg er overbevist om at det øker demokratisk kontroll med budsjett- og finanspolitikken. I Sverige er de 8 personer i rådet hvorav 6 er økonomer og 2 er eks-politikere, samt en liten stab på 4 personer. I Danmark og Nederland er rådets virksomhet langt større.

Vi fikk også høre om ulike syn på om rådet burde ligge under regjeringen, finansdepartement eller parlamentet. Det er noen formelle utfordringer med å være underlagt finansdepartementet som bevilger midler til samme instans som skal evaluere deg. Samtidig er det slik at et Finanspolitisk råd oppnår en spesialbehandling ift. andre ”vakthunder” (f.eks. Datatilsynet eller Forbrukerrådet), hvis de får ligge under Stortinget. Det bør uansett ikke stå i veien for at Norge får sitt eget råd.

Vi er et lite land med et relativt begrenset makroøkonomisk miljø. Det er en utfordring at mange dyktige fagøkonomer sitter lenge på sentrale posisjoner i for eksempel finansdepartement, Norges Bank, SSB og Finanstilsynet. Noen snakker sammen ofte og det er bra, men er det riktig med slike dialoger uten mer demokratisk åpenhet? Det er en fare for at embetsmannsstaten igjen får en for stor del av påvirkningen i samfunnet. Norge med sin enorme olje- og gassformue plassert i Statens pensjonsfond, bør ikke skape noen tvil om at fagøkonomer er rådgivere og ikke direkte beslutningstakere. Den viktige fordelingen og forvaltningen av oljepenger for de kommende generasjonene fortjener en åpen og mer systemkritisk oppfølging. Jeg tror et slikt Uavhengig Råd for Oljepengebruken, ironisk forkortet til URO, kan gi et positivt bidrag i riktig retning. Detaljene rundt utformingen av mandat og antall medlemmer får komme i neste omgang.

Vi må huske at med stor nasjonal rikdom følger også mer ansvar. I et system med noe ensidig og sterk makt – i hvert fall indirekte – konsentrert i ett fagdepartement, bør det følge mer åpenhet og evaluering. Et uavhengig råd kan for eksempel begynne med å evaluere aktivitetskorrigeringen av oljepengebruken de siste 5 årene. Jeg synes SSB gjorde en veldig god ”ad hoc” innsats tilknyttet dette i 2010 (bla i fagtidsskriftet Samfunnsøkonomen). Vi trenger så absolutt mer av dette.

Viktig veiskille for økonomifaget

Samfunnsutviklingen både nasjonalt og globalt er i stadig endring. Det er ikke fornuftig å stå imot endringene for lenge. Derfor bør også modellen for det finanspolitiske regime gjennomgå en reform. Det gjelder å utnytte kreftene i en kommende fornyelse til noe positivt for økonomifaget. På mange måter er vi kommet til et viktig veiskille hvor samfunnsøkonomiske maktstrukturer har muligheten til å velge mellom åpenhet og samarbeid til felles beste, eller å tviholde på gårsdagens monopoltilstander. I den sammenheng bør vi se på opprettelsen av et uavhengig råd, samt mer bruk av dynamiske virkninger og flerårig statsbudsjetter. Personlig er jeg overbevist om at vi må fornye og forbedre det finanspolitiske regime i Norge.

Hvis vi lykkes med dette, kan samfunnsøkonomer fortsatt spille en viktig rolle i utviklingen av et moderne økonomisk samfunn. Mislykkes vi, er det kun oss selv å bebreide dersom andre fagmiljøer oppnår mer innflytelse på bekostning av samfunnsøkonomene.

Modell-utvalget som ble nedsatt av finansministeren er kun en faglig og rådgivende gruppe med økonomieksperter som kan hjelpe departementet på sporet. Jeg er svært tvilende til reell nytteverdi. Faktisk kan det i verste fall øke ubalansen mellom kunnskapen i Regjeringen og på Stortinget som er tydelig i dagens økonomiske opplegg.

**

lenke til tre tilknyttede saker:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/aktuelt/nyheter/2011/analyser-av-langsiktig-barekraft-i-offen.html?id=664485

http://www.nyanalyse.no/presseklipp/MM210311.jpg

http://nyanalyse.no/presseklipp/SO141210.pdf

Foredrag om varige skatteinntekter mv.

http://www.regjeringen.no/Upload/FIN/Vedlegg/OA/metodeutvalg/fins_beregning_av_strukturell_balanse.pdf


Pengene renner inn i krisetid – hva nå?

desember 5, 2011

http://stavrum.nettavisen.no/?p=3953

Nordmenn er mer pessimistiske enn under Finanskrisen. Det er ganske naturlig med den mediestormen om krisen i europeiske økonomier de siste månedene.

Det verste som kan skje på kort sikt hvis vi rammes hardt av krisen er at mange tusen ansatte vil permitteres eller miste jobben. Forrige gang det var krisetid ble mange flere sykmeldt enn det normale, bla i byggenæringen. En slik overdreven effekt bør vi være på vakt ovenfor.

På et par års sikt er det vanskelig å unngå at flere tusen blir ansatt i norske kommuner, fylkeskommuner, direktorater og statsadministrasjonen. Det er uheldig for et land som allerede har 1/3 av de ansatte i offentlig sektor.

Utfordringen er at ethvert tiltak som virker mot økende arbeidsledighet får en politisk gjennomslagskraft. Andre – bedre tiltak – for samfunnsøkonomien på sikt kommer ikke på listen over prioriteringer. Det kan gjelde både forskning, bruk av private krefter i velferdsproduksjonen og skattereduksjoner for hele næringslivet.

Det tallene om skatteinngang tydelig viser er at effekt av skattereform, inntektsøkning og høykonjunktur har gitt langt større skatteinntekter de siste 5 årene enn forventet.

Samtidig vil Norge igangsette krisetiltak slik Europa gjør, men med et krisenivå som er en bris sammenliknet med storm.

Et par gode råd har vært fremme i debatten:

* Få satt igang raskere og tyngre infrastrukturprosjekter.

* Gi bidrag til konkurranseevne for norske bedrifter. Eksempler er lavere skatt; både arbeidsgiveravgift og formuesskatt på norske eiere, høyere avskrivningssatser for investeringer, fradrag for FoU og kompetansebygging i bedriftene.

Det er alltid farlig for at gode penger følges opp av dårlige penger. Tiden for reform burde være riktig, men alt fokus er kortsiktig.

Ideer: Sterke regioner, bedre og raskere planlegging av samferdsel, en budsjettreform som gjør at tiltak måles lenger enn ett budsjettår, samt bedre oversikt på dynamiske skattevirkninger. Ulike læringsprosjekter mellom private og offentlige produsenter av eldreomsorg kan også gi et bidrag til høyere produktivitetsvekst i totaløkonomien.

**

Låt: Us against the world, med Coldplay.