Flere kortreiste km mellom rådhus!

januar 4, 2012

Oppfølging av bloggen i går.

Se hvor kort det er mellom mange norske kommuneadministrasjoner og rådhus:

Skedsmo-Rælingen (mellom 5 og 6 minutter, 4.2km)

En trippel: Lørenskog-Skedsmo(7.8min, 7.8km), Skedsmo-Rælingen(se over) og Skedsmo-Fet(9.4min, 8.3km)

Klepp-Time (ca 7-8 min, 5km)

Tønsberg-Nøtterøy(ca 7min, 5km)

Lindås-Meland(7.5min, 6.7km)

Spydeberg-Askim(7.5min, 7km) og Spydeberg-Hobøl (8.3min, 8.3km)

Lier-Drammen (8min, 7.4km)

Bø-Sauherad(8.8min, 7.6km)

Sogndalen-Søgne(8.5min, 8.2km)

Øvre-Eiker-Nedre-Eiker(9.6min, 8.4km)

Bærum-Asker(7.4min, 8.8km)

Rygge-Råde(7.8min, 8.9km)

Moss-Rygge(9.4min, 9.4km)

Så kjør en tur, ta noen morsomme TV-bilder og intervju noen innbyggere!

Det er selvsagt forbehold om trafikkfrie veier, korte ventetider (evt ferje, annet), men viser tydelig at «Norge» er ganske annerledes enn på 1960-tallet.

Kilde: Data levert av GeoData. Takk for bidrag og hjelp derfra!

Reklame

Se etter mulighetene i 2012!

desember 30, 2011

Året 2011 ble helt annerledes enn noen av oss kunne forvente. Det ble det året da Norge opplevde sitt verste angrep på ungdom og demokrati. Heldigvis klarte det norske folk å samle seg å vise fellesskap og styrke. Det kunne like gjerne gitt hat og nye konflikter. La oss håpe at noe slikt aldri skjer igjen.

På den økonomiske arenaen var det gjeldskrisen i europeiske økonomier som dominerte nyhetsbildet. Da de fleste trodde finanskrisen var på hell, kom nye problemer på banen. Både Hellas, Spania og Italia har levd over evne og de unge har dårlige fremtidsutsikter i store deler av Europa. Vi kan bare begynne å spekulere i konsekvenser for økonomi, flyttestrømmer og politikk i EU. Jeg velger å tro at USA og Europa klarer seg noe bedre enn fryktet. De økonomiske nøkkeltall for USA har vist noen positive tendenser. Da kan veksten i Euroland ta seg opp i annet halvår av 2012.

For Norge i økonomisk forstand er utfordringene langt mindre. Vi lever godt av høye priser på det sorte gullet og fant i tillegg uventede oljefunn i 2011. Rett utenfor Stavanger. Det er kun Statfjord (1974) og Ekofisk (1969) som er større funn, slik det vurderes per i dag. Det gir enorme ringvirkninger for regionene som har direkte og indirekte fordeler av olje- og gassvirksomheten. Derfor er det ikke overraskende at Stavanger-regionen vinner NHOs nærings-NM med bla. lønnsomhet og vekst som kriterier. I kommuner som Sola, Stavanger, Rennesøy og Randaberg er omtrent hver syvende arbeidstaker tilknyttet oljeklyngen. Ifølge SSB er det likevel verftskommunen Stord i Hordaland som har høyest andel oljetilknyttede jobber med 21% av jobbene.

I årets første 11 måneder økte skatteinngangen til AS Norge med ca 84 milliarder kroner, eller 12,5%, sammenliknet med 2010. Omtrent halvparten av økningen følger av oljeskattene, men indirekte er det selvsagt langt høyere.

Særnorske vanskeligheter

For Norge er de største utfordringene at forskjellene i ulike regioner vil forsterke seg videre. Regioner rundt storbyene og/eller med positive virkninger fra oljeklyngen vil ha innflytting og vekst. Som oljenæringen selv sier er det fare for overoppheting med økende lønninger og boligmangel lokalt. Det gir høyere lønnskostnader og gjør det vanskelig for mange andre bransjer uten «ekstraordinær» lønnsomhet.

Tall for befolkningsendringer fra SSB som NyAnalyse har sett nærmere på, viser at 50% av all innbyggervekst i 2011 vil komme i fylkene Rogaland, Oslo og Akershus. Det er langt høyere enn andelen på drøyt 30% i starten av året. Samtidig viser analyser at veksten i urbaniseringen har avtatt noe de siste årene, som sikkert vil tas frem av SP-lederen på NHOs årskonferanse 5.januar.

I regioner preget av store forskjeller i næringsstruktur, alder, kompetanse og eldrebølgen som nærmer seg raskt, vil det stå nye politiske slag om virkemidlene for vekst i hele landet i 2012. Det gjelder på områdene kommunesammenslåing, samhandlingsreform og jordbruksstøtte, men bør ta med seg skatt og samferdsel. Det er altså ikke om arbeidsledigheten blir 3,5 eller 4 % som er utfordringen, men hvor i landet unge og dyktige mennesker vil finne spennende jobber de neste årene. Vi kan lure på om ny teknologi vil gjøre det lettere å jobbe «hjemmefra» i en småkommune langt borte fra hovedkontoret?

For vårt lille land er det viktig at vi tar vare på mulighetene. Vi har en fantastisk kompetanse i menneskene som bor her på berget. For 2012 håper jeg vi klarer å ta vare på hverandre og se nye muligheter. Det er alltid en ny mulighet rundt neste hjørne!

€€

NyAnalyses siste sak her http://www.nyanalyse.no/presseklipp/AB221211.pdf

Artikkel om Norge i Financial Times, til ettertanke, her http://www.ft.com/intl/cms/s/2/5749fbb8-100d-11e1-a468-00144feabdc0.html#axzz1i1yuE9lf

Om nye oljefunn i 2011 http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.7935278


Topp og bånn 20 Innbyggervekst – kommuner 2011

desember 28, 2011

Topp 3: Optimisme!

Ørskog i Møre og Romsdal topper med relativ vekst på 4,2% (+90 innbyggere), deretter følger Rennesøy i Rogaland med 3,9% (165 innbyggere) og Hemsedal med 3,8% økning (81 innbyggere).

Bånn 3: Pessimisme?

Fjaler kommune i Sogn og Fjordane med 3,7% innbyggernedgang (-109 innbyggere), Bjarkøy i Troms med 3,6% nedgang og Granvin i Hordaland med -3,2%.

Twitter tilbakemeldinger sier at tallet på studenter overstyrer folketallet i Fjaler, som jeg ikke har fått sett nærmere på!

Til SSB tall http://www.ssb.no/emner/02/01/10/folkber/

For fjorårets tall sjekk her http://www.ssb.no/emner/02/01/10/folkber/arkiv/

SSB skriver dette om beregningene:

Berekningane er utførte for heile landet, fylka og kommunane. Folkevekst og folkemengd er berekna ut frå dei folkeregisteropplysningane om fødslar, dødsfall og flyttingar som var komne inn før 1. desember 2011. For desember 2011 er det i kvar einskild kommune rekna med tilsvarande endringar i folkemengda som i desember 2010. Dersom mønsteret for flyttingar, fødslar og dødsfall i desember 2011 skulle vise seg å bli mykje ulikt det i desember året før, vil endelege tal for folkemengda 1. januar 2012 (og folkeveksten i 2011) avvike i samsvar med nye endringar.

Ein lyt difor sjå på berekna tal som førebels!

**

FYLKESTOPPEN 2011

NyAnalyse gjør gjerne beregninger som ser nøyere på utviklingen i innbyggere, omfanget av bedrifter, skatteinngangen og utdanning i ditt lokalsamfunn. Ta kontakt på epost terje@nyanalyse.no

**

Dagens album (fra vinylsamlingen): Sgt. Pepper’s lonely hearts club band – the Beatles (1967).


Pengene renner inn i krisetid – hva nå?

desember 5, 2011

http://stavrum.nettavisen.no/?p=3953

Nordmenn er mer pessimistiske enn under Finanskrisen. Det er ganske naturlig med den mediestormen om krisen i europeiske økonomier de siste månedene.

Det verste som kan skje på kort sikt hvis vi rammes hardt av krisen er at mange tusen ansatte vil permitteres eller miste jobben. Forrige gang det var krisetid ble mange flere sykmeldt enn det normale, bla i byggenæringen. En slik overdreven effekt bør vi være på vakt ovenfor.

På et par års sikt er det vanskelig å unngå at flere tusen blir ansatt i norske kommuner, fylkeskommuner, direktorater og statsadministrasjonen. Det er uheldig for et land som allerede har 1/3 av de ansatte i offentlig sektor.

Utfordringen er at ethvert tiltak som virker mot økende arbeidsledighet får en politisk gjennomslagskraft. Andre – bedre tiltak – for samfunnsøkonomien på sikt kommer ikke på listen over prioriteringer. Det kan gjelde både forskning, bruk av private krefter i velferdsproduksjonen og skattereduksjoner for hele næringslivet.

Det tallene om skatteinngang tydelig viser er at effekt av skattereform, inntektsøkning og høykonjunktur har gitt langt større skatteinntekter de siste 5 årene enn forventet.

Samtidig vil Norge igangsette krisetiltak slik Europa gjør, men med et krisenivå som er en bris sammenliknet med storm.

Et par gode råd har vært fremme i debatten:

* Få satt igang raskere og tyngre infrastrukturprosjekter.

* Gi bidrag til konkurranseevne for norske bedrifter. Eksempler er lavere skatt; både arbeidsgiveravgift og formuesskatt på norske eiere, høyere avskrivningssatser for investeringer, fradrag for FoU og kompetansebygging i bedriftene.

Det er alltid farlig for at gode penger følges opp av dårlige penger. Tiden for reform burde være riktig, men alt fokus er kortsiktig.

Ideer: Sterke regioner, bedre og raskere planlegging av samferdsel, en budsjettreform som gjør at tiltak måles lenger enn ett budsjettår, samt bedre oversikt på dynamiske skattevirkninger. Ulike læringsprosjekter mellom private og offentlige produsenter av eldreomsorg kan også gi et bidrag til høyere produktivitetsvekst i totaløkonomien.

**

Låt: Us against the world, med Coldplay.


Borgerlig økonomisk kaos, eller nye takter?

november 23, 2011

Først til symbolene; nemlig de slagordene som beskriver alternativene til partiene. Krf satser på ”Barn og eldre først” og Venstre sier ”Folk først”. Mystisk likt i sentrum. Frp, som pleier å snakke om folk flest først,har denne gangen kjørt frem ”ambisjoner og handlekraft”. Er det et frieri til Høyre som har ”trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft”? En fusjon av slagordene til ett for de borgerlige mot 2013 blir ”trygghet for folket ved handlekraft og kunnskap først”! Det må nok effektiviseres ned med noen ord før valgkampen starter igjen.

Et veid gjennomsnitt av opposisjonspartienes skattelettelser for 2012 ville gitt ca 7 milliarder kroner i redusert skatt. Da har jeg vektet skatteforslag til parti med anslag på velgermakt i en tenkt firepartiregjering. Det er for eksempel nok til å kutte en fjerdedel av formuesskatten og redusert skatten på arbeid med noen tusenlapper. Hvis politikk var matematikk, er det altså mulig å justere ned skattenivået betydelig. Krf vil ha mest utfordring med et slikt kutt i skattenivået siden de faktisk øker skattene med 1,3 mrd kroner i sitt alternativ. De andre partiene vil ha problemer med Krf’s forslag om å innføre toppskatt trinn 3 på lønnsinntekter over 1,5 million. Hovedinnvendingen mot dette er at skattereformen skulle gjøre skatt på arbeid og kapital jevnere, og dermed hindre kreativ tilpasning.

Alle de fire borgerlige partiene på Stortinget har fremlagt sine alternative statsbudsjetter. Det er enighet om retningen i noen spørsmål innenfor forskning, frivillighet, privat sparing, momsreform og øremerkede u-landsinvesteringer i Statens Pensjonsfond. Partiene satt for første gang sammen på pressekonferanser og viste at de vil ha forandring for Norge. Men la meg se litt nærmere på skatter og oljepengebruken. Høyre og Frp har en profil på skattelettelsene som er ganske lik. Men på kvantitet er det fortsatt forskjeller. Frp kutter skatter og avgifter med drøyt 20 mrd kroner, og legger inn 5 mrd kroner i dynamiske effekter. Høyre kutter netto med ca 6 mrd kroner og har 300 millioner i dynamikk. Partiene foreslår omtrent samme kutt i formuesskatten med økninger i bunnfradraget og reduksjon i satsen. På skattereduksjoner på arbeid ligger Frp som vanlig noe høyere. Det er også slik at bilavgifter er det kun Frp som har ”råd” til å kutte. Det skyldes bla. at kutt i bistand og landbruk er ca 13 mrd kroner til sammen. I sentrum forsøker Krf og Venstre å øke grønne skatter og gi lettelser på arbeid, frukt og grønt samt sparing. Ingen umulighet å finne løsninger her. Venstre har 1 mrd kroner i skattelette, mens Krf foreslår drøyt 1 mrd kroner i økt skatt.

På oljepengebruken har det vært historisk store forskjeller mellom Frp og de andre partiene. For 2012 har de gjort et par grep som frir til de andre. Utenlandsbudsjettet – bruk av penger «uten» presseffekt ute – er borte. Videre er oljepengebruken sånn omtrent innenfor handlingsregelen – ”for de som er opptatt av det” skrev Frp selv. Nå vil jeg tro at H-regelen brytes i 2012 pga svakere vekst i finansdepartementets opplegg i RNB uansett. Hvis det legges noen milliarder på Frps oljepengebruk grunnet smart budsjettering, ville veid oljepengebruk for de fire partiene vært ca 1 mrd kroner utover regjeringen. I tillegg har Frp et par store ”under streken” (utenfor budsjett) bruk av penger på veifond og bompengegjeld. Men ingen er vel så naive at de tror politikk er matematikk uansett? Hvis viljen er til stede, kan budsjettalternativet for 2013 fra de borgerlige være langt mer samstemt!

Det som er farlig fremover er at dårligere tider ute og frykt for økende ledighet i Norge, kan gi alle partier en ustoppelig lyst til å bruke oljepenger. Da gjelder det å huske at målet ikke er å ansette 1.000-vis av nye byråkrater i stat og kommune, men at vi stimulerer næringslivet, støtter forskningen og bygger veier!

Bilde: ft.com

Sjekk lenke her http://www.ft.com/intl/cms/s/2/5749fbb8-100d-11e1-a468-00144feabdc0.html#axzz1eZejLRjB

Bra låt: «Blue lines» – med gruppen Massive attack.


Finansavisen: Norske kjerneverdier – effektiv, likestilt og ansvarlig

november 14, 2011

Dette makroinnlegget stod på trykk i Finansavisen 12.november:

NyAnalyse har beregnet at hvis Norge enda en gang lykkes med å heve veksten i produktivitet til historiske høyder nær tre prosent, vil det
kunne bety økt produksjon tilsvarende verdien av åtte oljefond innen 2060. Det er slik at verdien av arbeidskraften i dag og i fremtiden er ca 85 prosent av nasjonalformuen i landet. Derfor er smart bruk av arbeidskraften vår betydelig viktigere enn oljefunn i Nordsjøen og forvaltningen av Pensjonsfondet.

En forklaring bak økonomisk oppgang og produktivitet er handel og spesialisering. Norge har tjent mye på økende globalisering og handel. Fordelen er at vi kjøper billigere varer fra Asia, og selger norske råvarer dyrere til utlandet. Vi er omstillingsdyktige, og har beholdt de mest effektive bedriftene. Med et produktivt næringsliv og effektive ansatte kan vi ha høy lønn og lav ledighet. I tillegg har en massiv utdanningsbølge slått inn over Norge de siste 30 årene. Årsakene bak er at produksjonen i samfunnet gikk fra fysisk arbeid til mer kontorarbeid og tekniske oppgaver. Tjenestesektorer som bankvesen, advokatkontorer og IKT -virksomhet økte i omfang. Videre vokste byråkratsamfunnet for å følge opp regelverk og vår nyvunne oljerikdom. Å ha en raskt voksende andel høyt utdannede mennesker er en viktig vekstfaktor i samfunnet. I dag tar 4 ganger flere av ungdommen en universitets- eller høyskoleutdanning. Utviklingen av et kompetansedrevet samfunn er en viktig X-faktor for vekst og produktivitet.

Norsk arbeidsliv har gjennom kvinnebølgen de siste 40 årene fått tilgang på hundretusener av dyktige medarbeidere i både offentlig og privat sektor. Fra 1986 har jenter vært i flertall innen utdanning utover videregående skole. Det var en ekstra og viktig ressurs for norsk økonomi i denne vekstperioden. En bedring i offentlige finanser pga oljen gjorde det mulig å finansiere utviklingen med blant annet jobber innen helse og undervisning. Utbygging av barnehageplasser, mer åpenhet for deltid og lengre permisjonsordninger gjorde det enklere å ta i bruk kvinners arbeidskraft. Det betyr at en nordisk samfunnsmodell har bidratt. Men politikere fra alle partier må ikke glemme at vi stadig må evaluere om modellen fungerer optimalt.

I forrige uke satt hovedorganisasjonen Virke tema effektivitet på dagsorden. Ja, hva er det som kan bidra til å løfte Norge videre? For vi kan ikke bare leve av oljen og statlige arbeidsplasser. Det er sannsynligvis en kombinasjon av ulike tjenester og nye innovasjoner som vil bidra til en bedre vekstperiode. Ikke en enkelt fantastisk oppfinnelse, men smartere bruk av mange nye løsninger og ringvirkninger på hele økonomien. En essensiell faktor for vekst vil være læringen mellom forskningen og bedriftene, både ute og hjemme. Videre vil overføringen av teknologi og kunnskap mellom privat og offentlig virksomhet stå sentralt. Hvis ansatte skiftet jobb oftere, kan kunnskapsflyten øke betydelig. I en slik prosess vil nye muligheter via internett, flere kommunikasjonskanaler og digital arbeidsdeling gi oss drahjelp. Jeg tenker meg at internett og datamaskiner er like viktig som oppfinnelsen av bilen for transportsektoren. Vi har bare ikke sett mulighetene helt ennå! Det blir spennende å følge moderniseringen av arbeidslivet fremover. Vil fagforeninger spille på lag med næringslivet angående omstillinger og behov for fleksible arbeidstidsordninger i fremtiden? Det blir særs viktig for effektivitet og fremgang i hele økonomien.

I disse dager kommer de borgerlige partiene med sine alternative statsbudsjetter. De vil forsøke å stå sammen i viktige saker som viser forskjell fra de rødgrønne partiene i regjering. Det blir ikke enkelt. La meg begrunne dette. Hele systemet rundt statsbudsjettene er laget for å beskytte det sittende regime. Alle forsøk på fornyelse på skattesiden må godkjennes av departementet for å komme i betraktning. Kun departementets egne modeller gjelder. Eksempler er omfanget av dynamiske effekter ved skattereduksjoner og anslag på langtidseffekter fra tiltak på trygd og helsekøer. Urettferdig.

I finanskriseåret 2009 gikk oljepengebruken kraftig oppover. Men man brukte fortsatt historisk mye oljepenger i 2010 og 2011, eller samlet rundt 210 mrd kroner. Det er likevel nær 80 mrd kroner lavere enn anslaget til departementet året før. Er det fornuftig eller uklok pengebruk? Det avhenger av hvem man spør – og ikke minst når man spør! Finansdepartementet har svart på et spørsmål fra Venstre på Stortinget. Over perioden 2006 til 2011 viser det seg at faktisk oljepengebruk er ca 24 mrd kroner lavere per år i gjennomsnitt enn regjeringen trodde i statsbudsjettet. Det er viktig å huske at nesten alt i statsbudsjettet er anslag. Altså ingen fasit om virkeligheten. Derfor bør kanskje ansvarligheten i den økonomiske politikken måles med ett intervall istedenfor regjeringens punktanslag. Det blir for enkelt å si at alt annet enn regjeringens pengebruk er uansvarlig når de selv bommer såpass mye. Samtidig mener jeg det betyr at 10-15 mrd kroner i mer eller mindre bruk på statsbudsjettet ikke kan bety himmel eller helvete for norsk økonomi.

Det er hvordan pengene blir brukt som er viktigst, og selvsagt hvordan valutamarkedet oppfatter signalene. Ingen ønsker at kronekursen skal styrke seg kraftig og gjøre skade på eksportnæringer innen industri og reiseliv.


Skattetrøbbel i OECD

oktober 18, 2011

I Norge er skattespørsmål et veldig brennbart økonomisk materiale. Skatt skiller visstnok «de gode fra de onde» kreftene innen politikk og næringsliv. Det skyldes selvfølgelig at Stoltenberg og Arbeiderpartiet har sitt skatteløfte om uendret 2004-nivå, og at de borgerlige partiene ønsker lavere skatter. Alt fra at det skal lønne seg å jobbe til at formuesskatt og eiendomsskatt er uheldige for bedrifter og boligeiere. Er du for eller imot velferdsalliansen i norsk politikk?

Når OECD (se http://www.na24.no/article3252956.ece) kommer med en skatterapport vil norske politiske miljøer følge nøye med. Denne gangen sier OECD at lavere skatt på enkeltgrupper er gode veksttiltak for mange OECD økonomier i krise. De trenger sårt høyere vekst. Det er riktig at arbeidsgiveravgiften er en ekstraskatt for å ha ansatte, ofte på ca 14% i Norge. Og jeg benyttet anledningen til å utfordre politikere fra AP, Frp og Høyre om dette på «speed-dating» på en konferanse. Mitt poeng var at nyetablerte bedrifter kunne trenge et bedre incentiv i form av fritak for arbeidsgiveravgift for å ansette flere. Det er ikke alle bedrifter som vil og kan lete seg frem i en jungel av rigide støtteordninger. Jeg fikk noen svevende nei og kanskje-svar i retur.

Her er svaret fra Findep på mulig kostnad:

Tabell Provenytap ved en halvering av arbeidsgiveravgiften de tre første årene for nye foretak med færre enn hhv. 5 og 10 ansatte. Mill. kroner. 2012

Påløpt Bokført
Færre enn 5 ansatte 390 325
Færre enn 10 ansatte 730 610

Kilde: Finansdepartementet.

Statsbudsjettet for 2012 nådde milepælen 1000 mrd kroner (en billion) for totale utgifter. Men vi nådde også grensen 800 mrd kroner i samlede skatter fra fastlands-Norge. De siste årene har skatteinngangen økt betydelig og avviket til Finansdepartementets anslag året før har vært stort (10-25 mrd). Det betyr at det er rom for å prioritere lavere skatt hvis man tror det fremmer verdiskaping på sikt. Men her kommer hovedproblemet. Hele budsjettopplegget i dag er basert på ettårige statsbudsjetter. Det betyr at gode virkninger av tiltak som gir flere i arbeid og høyere skatteinngang senere, ikke får noen plass i Finansdebatten.

Det er nemlig helt riktig som OECD påpeker at noen grupper er sensitive for skatt på arbeid. Noen grupper er seniorer og kvinner på deltid, men det gjelder langt flere. SSB har tidligere funnet effekter på 25 til 56% i selvfinansieringsgrad. Finansdepartementet har sagt seg villig til å ta større endringer inn i beregninger tilknyttet Statsbudsjettene. En politikk som virker til å få flere i arbeid og et bærekraftig næringsliv er viktigere enn de årlige budsjettene viser.

I Langtidsprogrammet 1970-1973 ble det faktisk offentliggjort noe som minner om et flerårig statsbudsjett. Og det er begrunnet slik: ”Et langtidsbudsjett utarbeides ikke for å binde seg til visse beslutninger i framtiden, men for å få best mulig grunnlag for de beslutninger som må fattes i dag”. Klokt sagt.

Den forrige krisehåndteringen var i hovedsak vellykket fra Regjeringens side, men tiltakene var noe ensidig rettet inn mot offentlig sysselsetting. Det har en tendens til å løfte utgiftsnivået permanent. Hvis krisen igjen treffer AS Norge bør man utnytte flere virkemidler fra verktøykassa.

Da kan det også være naturlig å vurdere skattetiltakene som OECD foreslo. Og like viktig er det at positive effekter følges og måles over mer enn ett enkelt budsjettår. For virkeligheten er mer dynamisk enn som så.

Tillegg; spm fra Stortinget og svar finansdepartementet

Kortsiktig budsjettfokus beskrives som en utfordring når det gjelder dynamiske skatteeffekter. Er departementet enig i at modellene slik de i dag fungerer og brukes medfører en risiko og tendens til å sette skattenivået for høyt.

Svar;

I Norge er statsbudsjettet ettårig og basert på kontantprinsippet. Det vil si at det er de faktiske inn- og utbetalingene på statsbudsjettet som vedtas. Kravet til realistisk og ansvarlig budsjettering tilsier at provenyanslagene av skatteendringer bør treffe de faktiske skatteinnbetalingene best mulig. Kravet til et godt beslutningsgrunnlag tilsier at de ettårige budsjettanslagene bør suppleres med analyser av hvilke virkninger tiltakene har over tid.

En statisk modell vil kunne ha en tendens til å overvurdere provenyeffekten av skatteendringer. Dette gjelder både for skatteskjerpelser og skattelettelser. To eksempler kan illustrere dette. Ved en økning i skatten på arbeid vil arbeidstilbudet kunne reduseres. En statisk modell tar ikke hensyn til dette. Dette trekker i retning av at en statisk modell vil overvurdere provenyøkningen av en skatteskjerpelse. Ved en reduksjon i skatten på arbeid vil arbeidstilbudet kunne økes. En statisk modell tar ikke hensyn til dette. Dette trekker i retning av at en statisk modell vil overvurdere provenytapet av en skattelettelse.

Låt for dagen: Suburban war, med Arcade Fire.


Formuesskatt: Svaret til LO lederen

oktober 5, 2011

Det har vært en oppfriskende uke med nye momenter og allianser i skattedebatten. Jeg mener det var på tide at SP og LO gikk i kompaniskap med Frp, NHO og Høyre. Stakkars Flåthen ville jo bare ha en utredning. Vel, det kan han gjerne få. Men imellomtiden kan du hygge deg med to små historier og et luftig svar fra Finansdepartementet.

Solsiden kommune i vekst

Både byene på Østlandet og Vestlandet, samt boom-regionen Rogaland er preget av innflytting og boligprisvekst. Bedriftsetableringer har i mange kommuner økt med 20 prosent de siste 10 årene. Driftige gründere og entreprenører strømmer til regionen. Ungdom flest er positive til fremtiden. Utdannelses- og jobbmulighetene er gode. Det er større forskjeller mellom gode og dårlige kommuner. Lokal velferdsproduksjon er i stor grad tuftet på innsatsen til innbyggere, bedrifter og deres eiere. Solsiden er en vekstkraftig kommune!

Skyggesiden kommune sliter

Et helt annet sted i landet vårt ligger ”Skyggesiden” kommune hvor fraflytting og pessimisme råder. De unge har flyttet til storbyen for å ta utdannelse. Andelen eldre og uføre er høyest i landet. NAV kontoret er bygdas største arbeidsgiver ved siden av kommunen. Offentlige jobber er i flertall. Det finnes få grundere og kun to av bedriftene i kommunen har over 50 ansatte. Bedriften ”Møbelproduksjon AS” er en familieeid norsk virksomhet innen møbelindustri.

Langt høyere lønnsvekst enn i konkurrentlandene i EU og lenger avstand til markedene gjør
det vanskelig å konkurrere om markedsandeler både ute og hjemme. Eierne er frustrert over at formuesskatten tapper bedriftens egenkapital, uansett om driften viser underskudd. Banken har også strammet inn på lånevilkårene etter finanskrisen. Den andre bedriften med over 50 ansatte er ”Industriproduksjon AS”. Disse to bedriftene er særdeles viktige byggesteiner for verdiskaping og  fremtidig vekst. Det er snart det eneste stedet som tar inn lærlinger og med  stor nok produksjon til å lage ringer i vannet for bedriftene rundt. De to bedriftene er ryggraden for hele næringslivet i kommunen, men tiden jobber mot våre lokale helter.

Hva kan vi gjøre med dette, LO leder? Aha, det er nettopp her problemet ligger…

Svaret fra departementet vedlagt under.

Finansdepartementets syn på formuesskatt og vekst

(Kilde: spm og svar fra partiene på Stortinget til Finansdepartementet)

  • Hvilken økt vekst i norsk økonomi ville man kunne forvente ved å fjerne formuesskatten? Tall ønskes også på lenger sikt.

«Hovedbegrunnelsen for formuesskatten er det offentliges behov for skatteinntekter, og fordelingshensyn. Generelt vil all skattlegging innebære et effektivitetstap ved at det vrir for eksempel arbeidstilbudet eller sparingen, noe som isolert sett vil ha en negativ
virkning på den økonomiske veksten. Den mulige effektivitetskostnaden ved formuesskatt
ligger i at den kan svekke incentivene til sparing og eventuelt vri sparesammensetningen som følge av forskjellig verdsetting av ulike formuesobjekter.

Det hevdes at norske investorer kan velge å investere i utlandet i stedet for i Norge for å unngå formuesskatt. Departementet vil minne om at formuesskatten i utgangspunktet ikke har
betydning for lønnsomheten for norske investorer av å investere i Norge sammenliknet med i andre land, ettersom formue i utlandet skal formuesbeskattes på lik linje med formue i Norge. For å slippe formuesskatt (på lovlig vis) må investoren faktisk bosette seg i et annet land som ikke har formuesskatt. En slik beslutning vil normalt basere seg på mer enn skattemessige forhold. Det er uansett vanskelig å se at investor har incentiver til å trekke seg ut av, eller unngå å investere i, lønnsomme prosjekter i Norge selv om vedkommende skulle flytte ut.

En samlet vurdering av mulige virkninger på den økonomiske veksten av å fjerne formuesskatten måtte inkludere virkningene av eventuelle inndekningstiltak, jf. at inntektene fra formuesskatten er anslått til om lag 14 mrd. kroner i 2011. Økning av andre skatter og avgifter vil i de aller
fleste tilfeller medføre vridninger som isolert sett kan virke negativt på økonomisk vekst. Tilsvarende vil inndekning gjennom utgiftsreduksjoner isolert sett kunne redusere veksten gjennom redusert aktivitetsnivå eller reduserte offentlige utgifter til formål som øker vekstevnen i norsk økonomi, blant annet utdanning, barnehager, forskning og investeringer.

På denne bakgrunn er det ikke mulig for departementet å presentere konkrete tall som svar på spørsmålet.»

Hva synes LO lederen om dette svaret? Eller kanskje på tide med en større utredning på tema fortsatt…


Si nei før du sier hei, Jens!

september 27, 2011

Jens Stoltenberg holdt en god tale til Arbeiderpartiets landsstyre på tirsdag. Han fortalte i en enkel stil om hvordan landene rundt oss har rotet seg bort i finanspolitikken. Det gjelder selvsagt ikke alle, men særlig PIGS-landene. De har gått inn for skattenivå som i USA og velferd som i Norden. Ifølge Jens en umulighet, og det er lett å være enig med ham her.

Det er derfor talen er god, fordi den bare skraper i overflaten – og gir det ønskede inntrykket om at kun Norge og de rødgrønne har skjønt det. Ikke ta opp gjeld, men spar det du kan til dårligere tider! Kanskje litt juks å ikke nevne at oljeprisen doblet seg fra 2005 til 2011 for den lille oljestaten Norge? Det har etterhvert gitt 125 mrd «ekstra»å benytte innenfor Handlingsregelen.

Jens advarer lobbyorganisasjoner og velgere om at de blir skuffet når statsbudsjettet kommer i neste uke. «Det vil komme protester i høst. Ja, kanskje sterkere enn vi har sett før. Og det vil komme høylytte krav», sa han. Det er et velkjent triks i læreboka, slik at folk forventer en hardere virkelighet. Kanskje blir innstrammingene en dråpe i havet? Vi må ikke glemme at dette kommer etter tidenes offentlige kjøpefest med finanskrisepakke mm.

Han går likevel sterkt ut når han sier at det skal bli «en dyd å si nei i høst». Enhver som følger politikere vet at økonomisk dydighet er vanskelig. Jeg anbefaler Jens å bruke det litt mer vanlige rådet fra erfarne økonomer i Finansdepartementet; nemlig «si nei før du sier hei» til både statsråder og lobbyister. Du kan aldri vite når TV2 ligger på lur med skjult kamera.

Hva kan det ligge av realiteter med varsel om kutt i statsbudsjettet?

– Det kan bety at skatteinngangen har sviktet og at penger til satsing er lavere enn de trodde før sommeren. Oljefondet sliter med å klare ca 3350 mrd ved inngangen til 2012, og det gir noen tapte mrd i handlingsrom.

– Det kan bety at flere tidligpensjonister under ny ordning har tatt penger fra andre gode formål.

– Det kan også bety at satsinger på enten samferdsel eller helse utsettes for å ha det i reserve hvis verden blir helt mørk?

– Eller det kan være at høyere trygdeutgifter igjen har tatt penger fra skole eller helse!

Jeg støtter fullt ut lavere offentlig utgiftsvekst nå, men vet at Keynes dukker opp så snart Jens har sjansen igjen. Det vil holde ledighet nede, men hindre nødvendig fornyelse.

Det som er sikkert er at en flertallsregjering med et sterkt faglig finansdepartement i ryggen kan gjøre snuoperasjoner på bakrommet. De har en mengde verktøy som anslag på vekst, ledighet og oljepris som kan «styres» noe. Videre er det stor usikkerhet om hvordan strukturelle (varige) skatter egentlig spiller inn på oljepengebruken. Ekspert- og metodeutvalget ledet av professor Holden (UiO) er nok ikke kommet særlig langt.

Det vi hadde trengt i Norge er et helt uavhengig finansråd, slik de har i Sverige, som kunne evaluert og sjekket den økonomiske politikken. Nå er vi alle hjelpesløse tilskuere til et fast budsjett-ritual hver høst.

En endring i skattenivå på 20 milliarder høres mye ut, men tenk på at det er innenfor feilmarginen i årlig anslag fra regjeringen de siste 3 årene!

«Alt på statsbudsjettet er anslag» sa ekspedisjonssjef Moum på et seminar. Ja, nettopp. Ingen har fasit på økonomisk kunnskap.

I tillegg til uavhengig finansråd vil mer dynamisk budsjettering med anslag på 2-3 års virkning på viktige områder forbedre budsjettopplegget. Alle skjønner jo at endring i skatt, bilavgift, trygd eller egenandel kan påvirke utover første budsjettår.

Og lavere dieselavgift for noen år siden fikk 7 av 10 nordmenn til å kjøpe dieselbil. Det er bevis godt nok. Her og for elbiler kommer det ifølge ryktene endringer. Det kalles fiskale avgifter som betyr «vi tar den fordi du tjener nok uansett».

Den forrige finanskrisen og rotet på borgerlig side reddet 2009-valget for Jens sist gang. Hvis vi skal se på Oslo, Trondheim og de mørke skyene over Euroland nå, ser det ut til å bli tøff kamp i 2013. Og hvis de rødgrønne kjører kutt i velferden i 2012-budsjettet, kan de dra på litt inn i valgbudsjettet? Jeg tipper at Dokka i Nordre Land trenger nye jobber og flere klistremerker med «Landsbyen Dokka!»

Men da skal vel Jens egentlig dydig holde seg til «nei før han sier hei»-linja?


Erna tøff mot syke Jens…

mai 5, 2011

 

Ja, for Jens ligger nede med bihulebetennelse og sms’er kommandoer til SP om å holde igjen i jordbruksoppgjøret – blir det nye mrd til bøndene?

Og da knuser jern-Erna til og tar teten mot 2013. Det er jo helt uvirkelig med 27% oppslutning og støtte fra en haug kvinnelige velgere. Begynner de å like skatt og næringspolitikk? Ja, noen flere gjør det.

Men så har også Erna og co snudd fokus fra milliarder til mennesker. Fra harde saker til bløte sykesenger, og hun slipper unna med det også. Nå skal vi huske at både Erna og nestleder Bent Høie sitter i helsekomiteen. Da jeg var rådgiver på Tinget kom det som et lite sjokk.

Som samfunnsøkonom ser jeg at milliarder skaffer pleie til mennesker. Jeg skrev om dette i DN og fikk hyggelige tilbakemeldinger. Og noen sinte – bra! http://www.nyanalyse.no/presseklipp/DN060411.jpg

Effektivisering, modernisering, mindre byråkrati, smartere løsninger, lære av de beste, spesialisering, mer bruk av private (noen er ganske flinke…), og det ligger der på lur hos Erna og.

Så på Twitter noe om roboter i helsesektoren – genialt – så slipper kvinner i helse og omsorgen å løfte tungt! Mindre sykefravær og mer tid til samvær. Høres fint ut det.

 Ser frem til Bedriftskanalens møte imorgen. Velferd er hovedtema, men jeg regner med at noen fortsatt tror på private bedrifter, konkurranse og markedskrefter i det blå partiet…

**

Legger ved noen valgkamp fakta for Bergen:

Låt; Tøff i pysjamas, med De lillos,

Himmel med Fjorden Baby! og Hundeår med John olav og gjengen.!!