Et Oljeeventyr fra virkeligheten

Det var en gang en samfunnsøkonom som het Jens. Han ble statsminister i verdens rikeste land. For å sørge for at oljepengene skulle bidra til alle fremtidige generasjoner, snekret han og Øystein Olsen en regel. Ikke bruk mer enn 4%  eller avkastningen av oljefondet Norge har på bok, befalte Jens og Øystein. De kalte regelen over alle regler for Handlingsregelen. Hvordan gikk det med egentlig med dette rare landet?

Rikdommen vokste og vokste…

Gjennom mer enn 10 år har alle troverdige økonomer med makt og innflytelse i AS Norge holdt på seg til den hellige regelen. Den er veiledende i sin form, men ansvarligheten er bastant.

I løpet av denne perioden ble norsk økonomi truffet av flere sjokk. Globaliseringen og Kinas inntog i WTO (2001) gjorde Norge enda rikere ved at oljeprisen doblet seg fra 30 til 60 dollar. Senere fikk dette annerledeslandet tilgang på millioner av nye hender fra utvidelsen av EU med de øst-europeiske statene i 2004. Oljepengebruken steg til nye høyder under Finanskrisen, men det var god gammeldags Keynes-politikk – og Jens holdt arbeidsledigheten i sjakk ved å bruke milliarder på milliarder.

Selv med tre globale sjokk – lavere prisimpulser fra Kina-effekter, kraftige oljeprisøkninger og bytteforhold i handelen som unike bidrag, betydelig tilgang på arbeidskraft som stoppet lønnsjaget i flere bransjer og full stopp i handelen, var det ingen grunn til å korrigere handlingsregelen til Jens.

I dette landet levde alle lykkelige uvitende om at oljeavhengigheten økte, konkurransekraften forsvant og arbeidslysten hadde fått en smell. Bilkøen var enorme på torsdag ettermiddag mot fjellet eller sjøen. Produktiviteten og våre gevinster i handel med nye stormakter lot oss være konger for en dag! Den egentlige regningen ble sendt videre til neste regjering og statsminister Erna Solberg.

Blå styring på vei

Ved fremleggelsen av sitt første statsbudsjett gjorde Siv og Erna en fantastisk unna manøver i tråd med handlingsregelens prinsipper. Etter at Siv var blitt oljepengebruk prinsesse og rådde over vever- og skredderøkonomene i Finansdepartementet, som hennes parti hadde vært skeptiske til, var det endelig Frp-time. Fra statsbudsjettet til Jens ble lagt fram 14.oktober til 8.november steg oljefondet med ufattelige 250-300 milliarder kroner som følge av tilfeldigheter ute i den store verden, eller god kapitalforvaltning.

Samkjøringen med at 1000-vis av unge eldre tok ut tidlig pensjon i alderen 62-66 år, og 140.000 babyer fra 1946-1947 ble alderspensjonister, stjal mye av handlingsrommet i pengebruken. Heldigvis viste det seg at 125.000 nye pensjonister siden 2010, også skaffet landet skatteinntekter. 64% av unge, friske eldre under 67 år, jobbet nemlig mye eller lite – på si.

En klart lavere økonomisk prognose fra økonomene i finansdepartementet gjorde det mulig å benytte handlingsregelen til å øke pengebruken. For når økonomien bremser er det lov å benytte mer oljepenger, sa den ansvarlige Frp-statsråden.

Genialt ansvarlig

Svennestykket fra Siv og co ble dermed like genialt som det var artig for Norges økonomiske elite. Det ble lagt frem et statsbudsjett som var mer ansvarlig enn Jens’ sitt, men det inneholdt mer penger til satsinger og valgløfter.

Ingen bønder gråt i gatene. Ingen sentralbanksjef truet med høyere renter. Alle Høyre-folk i hus og hytte hadde ansvarligheten i behold.

Industrien pustet lettet ut, forskningen fikk mer, noen skatteletter kom det og lærerne ble sendt på mattekurs.

Annerledeslandet var fortsatt annerledes. Bare blå i fargen og med krigsplaner for 2015-budsjettet.

Tiden går og Handlingsregelen består. Og folket levde lykkelig uvitende alle sine dager.

Reklame

Eurokrise: Full gass for Norge!

Det kom nye SSB-tall for Norges handel med olje, gass, fisk og aluminium 15.januar. Handelsoverskuddet økte med 30 nye milliarder kroner gjennom Eurokriseåret 2012.

I ly av Eurokrisen er det full fart for Norge. Oljeprisen steg fra 627 kr til 657 kr per fat. Men viktigere enn det er en rekordhøy eksport av naturgass på 245 mrd kroner. Det betyr faktisk at gassen nærmer seg oljeeksporten i verdi.

Kombinasjonen av høyere priser og mer gasseksport fikser greit problemet med lavere oljevolum på eksportsiden. Se tall her http://www.ssb.no/vis/muh/art-2013-01-15-02.html

Merker krisen ute

Problemene i sør-Europa forplanter seg til norsk eksport. Norge opplevde nedgang i eksportverdier med 15% til land som Spania, Italia og Portugal. Det er nok både kronekurs og volum som påvirker dette.

Den store fordelen for Norge i makro er at disse landene «kun» står for 3-4 % andel av total eksport av varer (utenom olje og gass). Det som betyr langt mer er utviklingen i land som Sverige, Tyskland, Nederland og Storbritannia som hadde rundt 35% av vår vareeksport i 2012. Nedgangen til Sverige og Tyskland er faktisk ca 7 mrd, så det gir helt sikkert utfordringer for enkelte eksportbransjer.

Det store spørsmålet er om det gir regionale problemer som vi senere ser i ledighetstall og trygde-regnskapet. Veldig mange skifter nok arbeidsplass over til en «sulten» oljeklynge. Helge Lund i Statoil var bekymret for kostnadsnivået i «verdens rikeste land» på NHOs årskonferanse, men kraftige drivkrefter fra oljeinvesteringer gir store vanskeligheter for lønnsveksten.

Særlig når offentlig sektor vokser i samme periode. Han sendte balllen videre til Holden 3-utvalget. Ja, det blir spennende å se hva professor Holden og 8 organisasjoner kan utføre av mirakler. Bør oljeansattes lønn tas ut av «frontfaget»? Kan lederlønninger tas inn i fronfaget?

Vi kommer til å få spennende diskusjoner fremover, og NyAnalyse gjør gjerne utredninger eller fremskaffer fakta!

Arbeidsinnvandringen redder oss?

De siste årene har innvandringen til Norge vært den viktigste «hjelper» mot overoppheting og press på rentene. Vi har fått 40-50.000 «nye nordmenn» til landet hvert år, og ca 60 % av sysselsettingsveksten etter 2005, kommer fra utlandet. På den måten har det vært mulig å holde produksjon igang og håndtere oljeeventyret. En tidvis sterk boligboom har også krevd mange tusen ansatte fra Polen og Øst-Europa.

Den store innvandringen har faktisk «kuttet» den direkte koblingen til oljepengebruken og renten, i de økonomiske modellene. Alt flyter i inngangen til valgåret 2013.

Hvis noen lurte, eksporter Norge fortsatt fisk for 51 mrd kroner i 2012. Det er feks nok til å lønne over 100.000 arbeidsinnvandrere i året.

På sofaen for nordmenn?

Jeg hørte at SV var bekymret for unge mennesker som ikke finner seg jobb pga alle svenskene. Globalisering og (nesten) fri flyt kan ha sin pris for enkeltgrupper. Næringslivet krever effektive medarbeidere. Utlendinger leverer i stor grad, og for mange andre havner midlertidig eller varig på trygd. Våre politikere og fagbevegelsen slipper ikke unna slike dilemmaer, eller uheldige bivirkninger.

Så lenge det er full gass for Norge, vil det store bildet være positivt. Dersom nedturen kommer, vil alt endre seg.

I følge Forbes Magazine er vi mest lykkelig i hele verden http://www.forbes.com/pictures/mef45jgim/1-norway/#./?&_suid=135826080171303325692506439638

Samfunnsnyttige kapitalister og skatt

Målet med skattesystemet er å gjøre kapitalistene til samfunnsnyttige jobbskapere! I dag går overskuddskapitalen til dyre leiligheter.

I dag legges det opp til at enhver mellomstor bedriftseier tar opp lån og investerer i luksusleiligheter. Det er slik man klarer å krympe ned formuesskatten.

Jeg holdt innledning på BedreSkatt seminar i forrige uke, hvor NyAnalyse la frem hovedfunn fra rapporten om fritak for arbeidskapitalen bak jobbene i distrikts-Norge. Lenke http://bedreskatt.no/node/352

Et viktig statement er at «99 av 100 som betaler formuesskatt er ikke milliardærer som Olav Thon eller Røkke. De er vanlige eiere, ofte familieeide, små og mellomstore bedrifter

Vi satte sammen en hjørnesteinsbedrift av 8 norsk eide bedrifter sine reelle regnskaper. Vi fant følgende:

• Vår illustrasjon av en typisk lokal hjørnesteinsbedrift med 70 ansatte viser at hver arbeidsplass krever rundt en halv million kroner i egenkapital.
• Samfunnsregnskapet viser at regionen kan få 10-15 nye jobber ved fjerning av formuesskatt på gjennomsnittsbedriften vår.
• Bankenes øker for tiden kravene til egenkapital ved investeringer i bedrifts-Norge.
• Bedriftene og eierne i svake næringsregioner blir hardere rammet av kombinasjonen stigende krav til egenkapital, høyt kostnadsnivå og særnorsk eierbeskatning.

De har ikke noen kø av alternative kapitalister som vil satse på investeringer i arbeidsplasser som skaper bredde i norsk næringsliv. Vi trenger altså den samfunnsnyttige jobbskaper, og derfor bør skattesystemet justeres. Tapping av arbeidskapital som enten trygger eller skaper jobber, og bidrar til mer innovasjon i norske bedrifter er uklok næringspolitikk.

En eier sa det slik; Gunnar Haagensen, Jangaard Export i Møre og Romsdal med 336 ansatte langs hele kysten:

«Slik formuesskatten er i dag oppmuntrer staten oss til å investere i «døde bygninger» i sentrale strøk i stedet for i bedrifter i utkant-Norge der vi opprettholder arbeidsplasser og aktivitet».

Mer skatteinngang. Sist fredag kom nye anslag for oljepengebruk for 2012, den såkalte NySalderingen av budsjettet. Her dukket det opp nye 11 milliarder fra skatter i fastlandsøkonomien, som hypotetisk kunne finansiert store kutt i formuesskatten eller andre lettelser. Se nye tall her http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2012/oppdaterte-budsjettall-for-2012.html?id=708835

Varig oljepengebruk er nedjustert med 7 mrd. Tilfeldigvis det samme som skatten på arbeidende kapital, og som tilsvarer ca 0,7% av samlet skatteinngang gjennom året. Se figur under. Jeg ser heller ikke dette som velferdens undergang, særlig med tanke på at Sverige og de fleste andre OECD-land klarer seg uten…

Norge trenger ikke enda flere eiendomsbaroner, men vi behøver flere som satser tid og krefter på å bli samfunnsnyttige, jobbskapende kapitalister!

Trippelsmell for bedrifter i distrikts-Norge

I makro går AS Norge så det suser, men det er en fare for jobbene i distrikts-Norge ved at høy lønnsvekst spiser opp lønnsomheten i små og mellomstore bedrifter. På toppen kommer formuesskatten på maskiner og utstyr mv, som eierne ofte tar utbytte for å betale.

Vi kan på mange måter slå fast at normalt næringsliv utenom oljeklyngens ekstraordinære lønnsomhet, opplever press fra alle kanter. Blant annet:

• Lavere etterspørsel, men økende konkurranse fra Europa => tøffere marked, press på marginer
• Oljeklyngens investeringer og ekstraordinære lønnsomhet => press opp på lønninger
• Offentlig sektors ekspansjon og lønnsutvikling => sterkere kr, senere økte renter?
• Kapital som dras mot «raske penger» innen olje eller eiendom…

I økonomisk litteratur er offentlig ekspansjon regnet som en trussel mot private investeringer. I Norge har en stadig høyere oljepengebruk på offentlige budsjetter gitt press oppover på lønninger. I tillegg kommer virkningene fra skyhøye oljeinvesteringer som forsterker kampen om kompetanse, kapital og ansatte. Utviklingen er positiv i den forstand at arbeidsledigheten i et nasjonalt perspektiv er svært lav. Lønnsomheten i oljenæringen og industrien som leverer innsatsfaktorer til en raskt voksende oljeklynge er gjennomgående meget høy. Dermed øker kostnadsnivået for hele næringslivet.

• Offentlig sysselsetting har vokst med 100.000 personer siden 2003, til 800.000.
• Ansatte innen olje er omtrent doblet fra 2003 – 2011 (idag ca 60-65.000 ansatte)
• Oljeinvesteringene er også doblet i samme periode, og SSB  spår investeringer for 204 mrd kroner i 2013. 

Norsk økonomi går så det suser, men det skjer en raskere forflytning av ressurser fra tidligere konkurranseutsatt sektor (enn statistikker viser?) til oljeklyngen og offentlig sektor. Vi opplever en nokså sterk fortrengningseffekt, såkalt «crowding out», på investeringer i normal næringsvirksomhet i store deler av landet vårt.

NHO sa følgende i sin kvartalsrapport i mai 2012: ”Investeringene i fastlands-Norge er på et historisk lavmål. Selv om mye går bedre i næringslivet harvi ikke hatt samme lave investeringsnivå de siste 40 årene”.

Skyggedalen sliter. Figuren under viser tydelig hvor svak veksten i privat sysselsetting har vært i mindre kommuner. Nå ligger lønnskostnader 55-60 % over handelspartnere innen industrisektoren. Dermed vil norske svake regioner merke tyngdekraften i enda sterkere grad i nær fremtid. Hva skjer når renten går opp, kronen eventuelt styrker seg mer eller arbeidsinnvandringen stopper opp?

På toppen følger uheldige virkninger fra formuesskatt på næringslivet.

Skattesystemet, slik det er utformet i dag, drar også i retning av vekst i bolig- og eiendomsinvesteringer på bekostning av mer produktive investeringer i norsk næringsliv. Nesten alle partier har erkjent problemet, men ser kanskje litt for enøyd på intensjonen om rettferdig fordeling. OECD sa følgende i sin evaluering av  bla. skattesystemet i Norge i 2012:

«Investigate the impact of the wealth tax on effective tax rates, on tax avoidance and on incentives to invest. Phase out or reduce the wealth tax if the growth-redistribution trade-off is too unfavourable
to growth».

Gjennom et prosjekt NyAnalyse har gjort for stiftelsen BedreSkatt (http://bedreskatt.no/)  fant vi følgende:

• Det er en samfunnsøkonomisk uheldig skatteform som gjør det mindre lønnsomt å investere i arbeidsplasser enn i bolig og eiendom siden verdsettelsen er høyere.
• Eierne må betale formuesskatt uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd, noe som oppleves svært urimelig av norske eiere.
• Formuesskatten på næringsvirksomhet straffer norske eiere fremfor utenlandske.
• 4 av 10 eiere som pålegges formuesskatt tar utbytte som reduserer bedriftens investeringsmidler.

Det virker som at mye ressurser benyttes for å omgå formuesskatten, både gjennom skatteplanlegging og overinvesteringer i bolig, hytter og annen eiendom. Et samfunnsregnskap viser at kapitaleiere og egenkapitalen i bedriftene gir grunnlag for arbeidsplasser.

• Fritak for arbeidende kapital i formuesskatten er derfor viktig for å sikre brobyggingen mellom kapitalen og nye arbeidsplasser i Norge. Det gjelder kanskje aller mest for å opprettholde private, kompetansearbeidsplasser i distrikts-Norge.

Våre funn viser at det er viktig at flere politikere innser betydningen av arbeidskapitalen som står bak hver eneste arbeidsplass i distriktene.

På et seminar i Oslo torsdag 29.november legger vi frem flere funn fra rapporten, og BedreSkatt har satt sammen et spennende panel med politikere og eksperter.

Handlingsregler og andre skumle dyr

Det finnes ingen fasit på riktig oljepengebruk i norsk økonomi. Vi har de siste 5 årene sett at enorme skatteinntekter har gitt store ekstrainntekter til statskassen.  Finansdepartementet  forsøker å forklare både velgere og politikere  at det kan gå galt! Det er ikke enkelt i verdens rikeste land. I årets 8 første måneder ligger skatteinngang fra fastlandsøkonomien over 20% høyere enn i 2008, før finanskrisen slo til. Se sak i Finansavisen 26.september.

En historisk høy innvandring har skapt press på tjenester og boliger i Norge. I samme periode  har det økte arbeidstibudet fra EØS-borgere holdt renter og delvis lønninger nede Nye nordmenn har bygget landetsom jeg har blogget om tidligere. De har vært en viktig ressurs når nordmenn jobber kortere dager og tar lenger ferie.

Handlingsregelen har tjent oss vel, men den er et farlig politisk verktøy. Den må altså håndteres med forsiktighet. Oljefondet vokser i gode tider for landet vårt. Da er sysselsettingen høyest og press på lønninger høyest. 3% av et stort oljefond kan være langt mer enn 5% av et klart mindre fond. Vi skal benytte mindre penger i oppgangstider  og mer i krisetider. På den annen side må en historisk høy innvandring kreve større offentlig utgifter, kanskje spesielt på kommunebudsjetter.

Er det en ide å korrigere oljepengebruken opp mot innbyggervekst og innvandring? Skatteproblemet er like vrient. Det er ekspertene i Finansdepartementet som bestemmer hvor mange milliarder ekstra som regnes som varige (strukturelle) på statsbudsjettet.På denne måten har de hentet inn 20-30 mrd kroner til velferd, uten å øke skattenivået- i løpet avde siste 3 årene. Dette er et handlingsrom med betydelig rom for usikkerhet, og det innrømmer økonomene i finansdepartementet. SSB har sett på muligheten til å endre aktivitetskorrigeringen i handlingsregelen til å ta med andre faktorer enn skatt og arbeidsledighetstrygd. Er det ikke slik at andre trygder varierer sterkt med konjunkturene?

Det er veldig interessant at kvalitetssikring og tanker om fornyelse av en «politisk» handlingsregel blir oppfattet som å tukle med skaperverket. Ja, vi trenger en grense eller krittstrek for offentlige utgifter.

Men for meg virker det som at Norge er veldig ulikt anno 2012 sammenliknet med 2001, og det er vel meningen at kartet skal tilpasses terrenget?  Kanskje vi også skulle innføre en regel om å effektivisere offentlig byråkrati med 1% i året.

Schizofren norsk økonomi – hvilken krise?

Det er ikke lett å spå om norsk økonomi for tiden. En overskrift om ny stor industrikrise står side om side med lavest ledighet i Europa.

Vi er på mange måter en helt schizofren økonomi med sterke makrotall, som lønn og ledighet, konsum og oljepengevekst. På den annen side er det Norsk Industris «fordømte plikt» å advare politikere og starte kriseplanlegging. Det skjer raskt i internasjonale finansmarkeder når det først skjer. Her hjemme er boligmarkedet hett, og Aftenposten har førstesiden «Norske boligpriser øker mest i verden». Det er mulig leiligheter i Stavanger er overpriset pga oljeboom. Men vær klar over at inntektsvekst i region Stavanger med nabokommuner topper rankingen snart, og vi lever i verdens rikeste land.

SSB og Eurostat har oversikt over lands utvikling gjennom måling av nasjonalinntekt og vekst. Det er faktisk slik at AS Norge har opplevd en vekst  siden rundt 1990, som jeg tør påstå ikke noe annet vestlig land har hatt fra et tilsvarende velferdsnivå. Vår økonomi har passert Sverige i BNP/capita for lenge siden og tar snart igjen BNP-nivået, selv om de er langt flere mennesker. Nasjonalinntekten i Norge er ca 12 millioner per innbygger, og det ligger 1,7 ganger OECD snittet  (vestlige utviklede land).

Det er altså slik at vår heldige oljerikdom og høyt utdannede befolkning sikrer oss mot de verste kriser. Den sterke kronen er vanskelig for industri tilknyttet dårlige markeder i Europa. Og selvsagt vil mange kunne miste jobbene sine i enkeltbransjer. Kroneproblemet er nok noe overdrevet i samfunnsdebatten.

Stoltenberg har sagt at krisen traff Norge hardt på 90-tallet, samtidig som vi hadde oljepenger. Riktig nok, men det er store forskjeller også. Vi satte de første 1,9 mrd på oljefondet i 1996, i dag har vi 3600 mrd kroner på bok. Vi har et nivå på oljeinvesteringer som er ufattelig høyt. Vi er bedre utdannet, og har omstilt gamle industrigrener.

Figuren under fra Oljedirektoratets «Fakta 2012» viser mye av utviklingen av oljestaten:

ca 50% av eksporten, nær 30% av statens inntekter og over 20% av investeringer og BNP.

Asia har kommet som et nytt viktig marked for energivarer, fisk, finans og skipsfart mv.

Vi må fortsatt jobbe smart, og er avhengig av eksport for å utvikle samfunnet. Oljefondet på 3600 mrd gjør at alle ansatte kan ligge på sofaen i 2 år. Dvs produsere ingenting i fastlands-Norge. En stor reserve, men etter at det er brukt opp – er vi en mer normal økonomi.

På godt og vondt med store og vanskeligere svingninger i ledighet og vekst, men uten en sovepute for annerledeslandet…

Forenkle og forklare samfunnet vi lever i

NyAnalyse har en visjon om å forenkle og forklare samfunnet. Det er ikke mangel på forskning og informasjon i samfunnet vårt. Det er mangel på de som kan forstå, oversette og benytte kunnskapen.

Min erfaring fra ulike virksomheter som SSB, finans, IKT og politikk driver frem nye måter å benytte gammel kunnskap. Vi setter tall på flyttinger sammen med kommunestørrelse. Vi finner regioner med størst forgubbing, og beregner gapet i behov for ansatte i 2030. Ofte får vi god hjelp fra tallmestere som SSB, NAV og Eurostat. Innovasjonen ligger i kundens problemstilling og konseptet NyAnalyse bygger rundt.

Ofte er kundens ønske å bidra i en samfunnsutfordring, som kan være eldrebølgen, sykefravær eller svak konkurranseevne. Basert på erfaring fra politikk, IKT og utredning forsøker vi å sette kundens virksomhet inn i samfunnsregnskapet. Det er alltid gøy når man oppdager at nye ideer virker i helt ulike settinger. Mine gode kolleger klarer å utvikle grafer og tall, og lande det meste i samarbeid med oppdragsgiver.

Vi har utredet om byråkrati i kommune-Norge, om helseteknologi  for Telenor, og smartere eldreomsorg for NHO service. For Virke så vi på de gode historiene bak norsk effektivitet og vekst. Etterhvert så ser vi nye sammenhenger og løsninger som senere kan bli innspill til politikk på viktige områder.

En ny kunde vil gjerne bidra til bedre omstilling og ledelse ved omorganisering. De ønsker å forstå og vite mer om samfunnet og drivere av omstilling. Flere ganger sa kunden at jeg hadde en utrolig spennende jobb! Og ja, vi samfunnsøkonomer har mye vi kan benytte til å sikre ny forståelse. Jeg får drive med det mest spennende av faglige temaer.

Imorgen skal jeg delta på Abelias årskonferanse «Frøken Norge» http://abelia.no/kalender/froeken-norge-aarskonferansen-2012-article1966-172.html , som bla handler om globalisering. Dette jobbet jeg masse med som makroøkonom i NHO med Tor Steig i 2002-2006. Det er hele tiden krefter som påvirker bedrifter, ansatte og samfunnet vi lever i.

Jeg gleder meg stort til årskonferansen, lære mer om innovasjon og Norge i verden! Treffe andre innovative bedrifter og kanskje utvikle nye konsepter for læring. Er det ikke talent, teknologi og toleranse, som kan sikre fremtidig verdiskaping? Kanskje noe herfra kan overføres til eldreomsorg eller kommuneadministrasjon i neste runde…

Den som forstår, forenkler og forklarer samfunnet vil mange lytte til. I NyAnalyse jobber vi hver dag for å bli best på dette!

**

Se hva vi gjorde for Virke med kortfilm og rapport http://www.nyanalyse.no/virke.html

Kundereferanse Telenor

«…med faglig dyktighet, stort engasjement og fremstiller resultatene på en kreativ, lettfattelig og kommuniserbar måte»!

Kundereferanse Adecco

» I tillegg agerer NyAnalyse proaktivt og også utenfor oppdraget får vi nyttige innspill, en nyttig merverdi i samarbeidet. Vi er meget fornøyd med NyAnalyse og anbefaler gladelig disse som samarbeidspartner.»

Problemrenten til Norges Bank

E24-innlegg 2 dager etterpå hvor andre økonomer sier omtrent det samme jeg skrev under. http://e24.no/makro-og-politikk/eksperter-venter-uendret-styringsrente/20163472

Idag, fredag 9.mars, kom nye inflasjonstall. De står bom stille på 1,3% målt ved Norges Banks viktigste måltall, KPIJAE. Men i bakgrunnen lurer lønnsinflasjonen. Offentlig sektor går trolig inn for 4% lønnsvekst, og oljeklyngen sliter veldig med å holde tilbake. Særlig vil dette gjelde lokale tillegg gjennom høsten.

Hvis en dyktig medarbeider sier at hun får 100.000 kr mer i årslønn ved å skifte til oljebedriften over gata, er det ofte vanskelig å si nei. Jeg vet ikke hvor man havner tilslutt, men tror at 3,5% kan være sannsynlig for året 2012.

Isolert sett bør Norges Bank sette opp renten pga lav ledighet, høy oljepengebruk og kamp om arbeidskraften. På den annen side er kronen på det sterkeste siden januar 2003, og det er vanskelig for mange lokalsamfunn med stor andel eksport utenom olje- og gassnæringen. Da bør ikke kronen markedsføres med rentedifferanse mot andre land. Enorme oljeinvesteringer og oljepris over 120 dollar burde tilsi høyere rente.

Norges Bank skal bestemme ny rente 14.mars. Det er ingen enkel oppgave for Øystein Olsen og co. Boligprisene og gjeldsgraden er også høyere enn de liker i Finanstilsynet og på bankplassen. En stor del av oljelandet Norge lever fortsatt i sus og dus. Da er det ikke enkelt å be alle om moderasjon på lønnssiden. Og hvor sterk krone tåler egentlig de ulike eksportbransjene? Det påvirker reiseliv, fisk, alluminium, verft, papirindustri og olje/energi i ulik grad. Lønnsoppgjøret kan bli tidenes diplomatiske øvelse.

Etter dagens inflasjonstall, sterk krone og en fortsatt sunn norsk økonomi i 2012, er det klart beste tipset for renten i neste uke – uendret! Så vil kommunikasjon rundt helt sikkert være om sakte oppgang i renten neste 2 år. Hvis ikke norsk økonomi rammes av uventede sjokk, som er en kurant helgardering.

God helg med fortsatt lav rente på boliglånet!

Glem det, Olsen!

I årstalen 16.februar lanserte sentralbanksjefen ideen om å benytte 3% istedenfor 4% av oljefondet over tid. http://www.norges-bank.no/pages/88046/arstale_2012.pdf

Det har vært diskutert innstramming i Handlingsregelen de siste årene. Dels pga lavere forventet avkastning, dels pga økt lønn og svakere konkurranseevne. Et problem for industrien, særlig i distriktene.

Men det er helt urealistisk prosjekt nå. Det har vist seg at arbeidsinnvandring, lavere inflasjon fra Kina, og en bedre fungerende økonomi har gitt mindre press på inflasjon i høykonjunktur. I tillegg er det litt trist at «alle» har gitt opp at innovasjon, vekst, handel og globalisering, samt kapitalisme, igjen kan heve avkastningen. Jeg velger å være optimistisk i oljefondets uendelige horisont. Før finanskrisen lå avkastningen noe over 4%.

Det er også slik at Handlingsregelen er skjør nok idag med ulike tolkninger av varige skatteinntekter, og problemer tilknyttet ulike virkninger av offentlig utgifter og investeringer på press i økonomien. Mange politikere støtter denne konstruksjonen basert på sunne prinsipper, ikke at den er optimal. Videre at den er laget for å holde Frps oljepengebruk ute av ansvarlig sone.

Å forbedre kommunikasjonen om virkninger fra oljepengebruk, ny struktur i en globalisert verden med økt tilgang på arbeidskraft og uvanlig lav rente; er viktig å følge opp. Men de faglige miljøene bør ha langt bedre oversikt før et forslag om 3% oljepengebruk kan bli aktuelt.

Det er en klok mann som taler, men her råder politikkens handlingsrom. Jeg tror det kun er en flertallsregjering med 3 år til neste valg som kan gjøre noe så risikofylt som å stramme inn via tekniske endringer. Spesielt i et regime som egentlig svært få økonomer skjønner seg ordentlig på!

Glem det, Olsen! Men det var et godt forsøk.

Verden i krise, Jens i skatteparadis?

Europa sliter, USA er ingen kraftig motor for verdensøkonomien, men Asia og Brasil holder global vekst oppe. Ja, og lille Norge, Sverige og Tyskland klarer seg bra.

Fredag 20.januar kom de nye skattetallene fra SSB. De viste at Norge er en egen økonomisk planet. Staten og kommunene hentet inn ca 800 mrd kroner i 2011, som var hele 93 mrd kroner mer i skatteinntekter enn året før. En vekst på 13%, og oljeskattene står for over halvparten av denne veksten – drøyt 50 mrd kroner.

Bytte økonomi med Sverige – aldri i verden.

Spørsmålet er hypotetisk, men litt artig. Det hadde jo vært mer spennende å konkurrere med andre land i makro, uten massiv drahjelp fra olje og gass, men spenning er ikke alt her i livet. Norge har nylig passert Sveriges totale produksjon (BNP), og for mye lenger siden løpt fra svenskenes inntekt per innbygger. Jeg tror nok at Erna Solberg mente bytte statssjef – og ikke statskasse med svenskene?

Så i det året verden opplever enorme gjeldsproblemer, tar Jens Stoltenberg og finansdepartementet inn nesten 100 mrd kroner mer enn året før. Blant annet for å sikre velferden. Eller det vil si; Regjeringen har tatt inn 30-40 mrd kroner mer fra varige, strukturelle skatteinntekter de siste 4-5 årene. Svært få forstår denne beregningen, og særlig logikken ved at skattenivået skal være uendret.

Skatteparadiset til Jens er altså bygd på bla. et omstillingsdyktig næringsliv, økende reallønn, sterk handel og enorme oljeinntekter. Vi kan gjerne legge til en «touch» av nordisk likestilling innen utdanning, arbeids- og familielivet.

I et langt fattigere land trodde man at oljeinntektene kanskje kunne bli tilsvarende Tobakksavgiften i 1973-74 (oljemeldingen). I 2012 er anslaget ca 8,2 mrd kroner. Fra oljeskattene fikk man direkte inn 206 mrd kroner i 2011. Videre kommer det andre inntekter, som utbytte Statoil, skatt på lønn fra offshorearbeidere som tjener 60.000 i måneden osv.

Trykk på figur!

Oljeskattene øker med ca 33% fra 2010 til 2011. Se tall her http://www.ssb.no/skatteregn/

Og så er et par viktige spørsmål:

Hvor mye skal vi spare til neste økonomiske storm?

Hvor mye tåler norsk økonomi?

Det er ingen enkle svar. Det vil alltid gå utover noen grupper. Politikk er alltid en type prioritering mellom ulike gode formål. Et par hypoteser er:

For mye oljepengebruk på feil tidspunkt? Gir for rask industridød utenom oljeklyngen, tøffere tider for hotell og reiseliv! Ja, mange av jobbene i distriktene. I tillegg for lite press på effektive tjenester i offentlig sektor.

For lite oljepengebruk nå? Gir for dårlig veistandard, for mange fattige, lange helsekøer, for lite kvalitet i FoU, høyere skatter enn ellers, osv.

Passe oljepengebruk? God omstilling, lav varig arbeidsledighet, «god nok» konkurranseevne, reformvilje i offentlig sektor, og ikke minst en fortsatt sulten befolkning – på jobbskaping, suksess og mer kunnskap.

Men ingen vet egentlig hvor krittstreken går; de siste 10 årene er preget av viktige drivere som:

– Press nedover på importpriser i vestlige land fra Kina, som gir uvanlig lave renter.

– Svake europeiske økonomier som holder renter og lønninger nede i Europa.

– Asiatisk etterspørsel med press opp på oljepris og mange andre råvarer (metaller, fisk, skipsfart, ingeniørtjenester mv).

– Arbeidsinnvandring fra nye EU-land som Polen med press ned på lønnsøkning.

Kan det være slik at norsk økonomi er helt annerledes enn da Handlingsregelen og inflasjonsmålet kom inn i styringen av norsk økonomi for 10 år siden?

Bilde Aftenposten, Statsbudsjettdagen 6.oktober 2011: