Handlingsregler og andre skumle dyr

september 27, 2012

Det finnes ingen fasit på riktig oljepengebruk i norsk økonomi. Vi har de siste 5 årene sett at enorme skatteinntekter har gitt store ekstrainntekter til statskassen.  Finansdepartementet  forsøker å forklare både velgere og politikere  at det kan gå galt! Det er ikke enkelt i verdens rikeste land. I årets 8 første måneder ligger skatteinngang fra fastlandsøkonomien over 20% høyere enn i 2008, før finanskrisen slo til. Se sak i Finansavisen 26.september.

En historisk høy innvandring har skapt press på tjenester og boliger i Norge. I samme periode  har det økte arbeidstibudet fra EØS-borgere holdt renter og delvis lønninger nede Nye nordmenn har bygget landetsom jeg har blogget om tidligere. De har vært en viktig ressurs når nordmenn jobber kortere dager og tar lenger ferie.

Handlingsregelen har tjent oss vel, men den er et farlig politisk verktøy. Den må altså håndteres med forsiktighet. Oljefondet vokser i gode tider for landet vårt. Da er sysselsettingen høyest og press på lønninger høyest. 3% av et stort oljefond kan være langt mer enn 5% av et klart mindre fond. Vi skal benytte mindre penger i oppgangstider  og mer i krisetider. På den annen side må en historisk høy innvandring kreve større offentlig utgifter, kanskje spesielt på kommunebudsjetter.

Er det en ide å korrigere oljepengebruken opp mot innbyggervekst og innvandring? Skatteproblemet er like vrient. Det er ekspertene i Finansdepartementet som bestemmer hvor mange milliarder ekstra som regnes som varige (strukturelle) på statsbudsjettet.På denne måten har de hentet inn 20-30 mrd kroner til velferd, uten å øke skattenivået- i løpet avde siste 3 årene. Dette er et handlingsrom med betydelig rom for usikkerhet, og det innrømmer økonomene i finansdepartementet. SSB har sett på muligheten til å endre aktivitetskorrigeringen i handlingsregelen til å ta med andre faktorer enn skatt og arbeidsledighetstrygd. Er det ikke slik at andre trygder varierer sterkt med konjunkturene?

Det er veldig interessant at kvalitetssikring og tanker om fornyelse av en «politisk» handlingsregel blir oppfattet som å tukle med skaperverket. Ja, vi trenger en grense eller krittstrek for offentlige utgifter.

Men for meg virker det som at Norge er veldig ulikt anno 2012 sammenliknet med 2001, og det er vel meningen at kartet skal tilpasses terrenget?  Kanskje vi også skulle innføre en regel om å effektivisere offentlig byråkrati med 1% i året.

Advertisements

Forenkle og forklare samfunnet vi lever i

juni 5, 2012

NyAnalyse har en visjon om å forenkle og forklare samfunnet. Det er ikke mangel på forskning og informasjon i samfunnet vårt. Det er mangel på de som kan forstå, oversette og benytte kunnskapen.

Min erfaring fra ulike virksomheter som SSB, finans, IKT og politikk driver frem nye måter å benytte gammel kunnskap. Vi setter tall på flyttinger sammen med kommunestørrelse. Vi finner regioner med størst forgubbing, og beregner gapet i behov for ansatte i 2030. Ofte får vi god hjelp fra tallmestere som SSB, NAV og Eurostat. Innovasjonen ligger i kundens problemstilling og konseptet NyAnalyse bygger rundt.

Ofte er kundens ønske å bidra i en samfunnsutfordring, som kan være eldrebølgen, sykefravær eller svak konkurranseevne. Basert på erfaring fra politikk, IKT og utredning forsøker vi å sette kundens virksomhet inn i samfunnsregnskapet. Det er alltid gøy når man oppdager at nye ideer virker i helt ulike settinger. Mine gode kolleger klarer å utvikle grafer og tall, og lande det meste i samarbeid med oppdragsgiver.

Vi har utredet om byråkrati i kommune-Norge, om helseteknologi  for Telenor, og smartere eldreomsorg for NHO service. For Virke så vi på de gode historiene bak norsk effektivitet og vekst. Etterhvert så ser vi nye sammenhenger og løsninger som senere kan bli innspill til politikk på viktige områder.

En ny kunde vil gjerne bidra til bedre omstilling og ledelse ved omorganisering. De ønsker å forstå og vite mer om samfunnet og drivere av omstilling. Flere ganger sa kunden at jeg hadde en utrolig spennende jobb! Og ja, vi samfunnsøkonomer har mye vi kan benytte til å sikre ny forståelse. Jeg får drive med det mest spennende av faglige temaer.

Imorgen skal jeg delta på Abelias årskonferanse «Frøken Norge» http://abelia.no/kalender/froeken-norge-aarskonferansen-2012-article1966-172.html , som bla handler om globalisering. Dette jobbet jeg masse med som makroøkonom i NHO med Tor Steig i 2002-2006. Det er hele tiden krefter som påvirker bedrifter, ansatte og samfunnet vi lever i.

Jeg gleder meg stort til årskonferansen, lære mer om innovasjon og Norge i verden! Treffe andre innovative bedrifter og kanskje utvikle nye konsepter for læring. Er det ikke talent, teknologi og toleranse, som kan sikre fremtidig verdiskaping? Kanskje noe herfra kan overføres til eldreomsorg eller kommuneadministrasjon i neste runde…

Den som forstår, forenkler og forklarer samfunnet vil mange lytte til. I NyAnalyse jobber vi hver dag for å bli best på dette!

**

Se hva vi gjorde for Virke med kortfilm og rapport http://www.nyanalyse.no/virke.html

Kundereferanse Telenor

«…med faglig dyktighet, stort engasjement og fremstiller resultatene på en kreativ, lettfattelig og kommuniserbar måte»!

Kundereferanse Adecco

» I tillegg agerer NyAnalyse proaktivt og også utenfor oppdraget får vi nyttige innspill, en nyttig merverdi i samarbeidet. Vi er meget fornøyd med NyAnalyse og anbefaler gladelig disse som samarbeidspartner.»


3 dagers arbeidsuke, olje og Kina….

mars 31, 2012

Hver eneste dag kommer det nye innspill i diskusjonen om at «verdens rikeste land» er i forfall. Det handler ofte om utenforskapet (uføre, trygdede mfl) eller ungdom som ikke vil jobbe. De velger «å Nave». I lørdagens Aftenposten står det tydelig at reallønnsvekst (økt kjøpekraft) de siste 30 årene, gjør at vi kunne jobbet 3 dagers uker! Hvis vi hadde tatt hele lønnsøkningen ut i mer fritid, men det er grenser for alt? I en undersøkelse Spekter har gjort svarte halvparten at de ville velge fri hver fredag sammenliknet med lønn ekstra for en dag. Der er vi idag, for veldig mange grupper ansatte.

Det er jo helt naturlig å redusere arbeidstiden når import av maskiner og arbeidskraft kan utføre en større del av «de tunge jobbene». Som økonomisk teori sier vil man etterspørre mer fritid når rikdommen stiger. Alle mennesker vil selvsagt ha sine ulike preferanser, men fritid er selvsagt noe positivt for de aller fleste.

AS Norge er de siste 10 årene truffet av en tsunami av positive makrohendelser som har sikret arbeid, lønnsomme bedrifter og velferd. Det er bla. følgende momenter:

1. Økt innfasing av oljepenger.

Politikerne bestemte i 2001 at vi skulle fase inn oljegaven fra himmelen i et ganske høyt, men stabilt tempo. Det er en regel for merbruk av oljepenger, men som sikrer velferd «uendelig». En klok tanke. Dette har selvsagt gjort at tusenvis av jobber er skapt i offentlig sektor. I tillegg er offentlig kjøp av varer og tjenester fra private på ca 400 mrd kroner årlig, eller rundt 95 investeringer i Bjørvika Operaer hvert år!

2. Enorme inntekter fra råvarepriser mv.

I den samme perioden har olje- og gasspriser gått til himmels, som tilsvarer en 3-4 dobling (nominelt) av oljeprisen. Det har gitt ett større oljefond enn noen kunne drømme om i 2001. Og ikke minst har det medført impulser på privat sysselsetting i oljeklyngen. En viktig årsak til økte priser på olje, gass, metaller, fisk, skipsfart og tjenester tilknyttet energi, skyldes Kinas inntreden i WTO i 2001. Videre har vi «fått» en mengde god arbeidskraft fra nye EU-land, Sverige mfl.

3. Fornøyde «fagforeningspamper»!

Samlet sett har de ansatte tjent enormt på denne utviklingen. Reallønnsveksten de siste 10 årene er 30% for norske ansatte (i privat sektor), mot 10-12% i Sverige, Finland og Danmark. I Tyskland har de nærmest ikke økt reelle lønninger i det hele tatt!

Derfor kan sjeføkonom Stein Reegård i landets mektigste fagforening LO, uttale dette om norsk lønnsutvikling: «…årene etter 2000 har vært utrolig bra for norske lønnstagere». Jeg tviler på om det er standard for mange andre europeiske land? Neppe.

Figuren over er fra TBU-rapporten, 30.mars, og viser hvor rått utviklingen i rikdom for Norge, har vært de siste 10-12 årene særlig.

4. Høyere utdanning, IKT, arbeidsinnvandring og smart organisering

Stikkordene for at vi har klart vekstperioden ganske godt er omstillingsdyktig næringsliv, mange kloke hoder, stor innvandring, IKT og langt smartere organisering. Vår effektivitet (ofte kalt produktivitet) har vært enorm. Se teabell her

Men på den annen side er det utviklingen i verdensmarkedspriser som virkelig drar på «produktiviteten» i norsk k-sektor eller industri. Dette var nye tall for min del, og svært interessant. Overskygger sterke råvarepriser den bakenforliggende effektivitet, slik at vi tilslutt ikke aner hva vi måler?

5. Utfordringene…

Vi ser at alt er strålende solskinn i makroforstand. Renten ligger lavere enn vi fortjener. Lønninger stiger. Jobbene er trygge for 90% av oss. Sykefraværet går ned. Oljeinvesteringer er skyhøye, og ringvirkninger store.

Det er nettopp derfor tegnene på «forfall» ofte dukker opp. Det å Nave, kostnadsnivået, lite fornyelse, utenforskapet og Kuwait-økonomi. Jeg vil heller kalle det bivirkninger i ett nyrikt samfunn.

For å si det enkelt; Når prisene på det vi selger boom’er, når 90% er i godt betalte jobber, når klær og Pc’er koster mindre enn før, når veldig mange tar høyere utdannelse, og kravene til effektivitet øker.

Ja, da er det helt naturlig at noen grupper faller utenfor. Det er ikke ønskelig, men vanskelig å hindre. Det er på mange måter slik at alle som jobber i verdens rikeste land, gjør det mulig å betale for mange hundretusen som NAV’er eller er på trygd. De fleste synes det er bedre enn korte 3 dagers uker. Det blir enda viktigere for samfunnet å forstå og forklare hvorfor det blir slik.

På dette området må politikere, økonomer, fagforeninger, NAV og den enkelte innbygger lete etter bedre løsninger!


Problemrenten til Norges Bank

mars 9, 2012

E24-innlegg 2 dager etterpå hvor andre økonomer sier omtrent det samme jeg skrev under. http://e24.no/makro-og-politikk/eksperter-venter-uendret-styringsrente/20163472

Idag, fredag 9.mars, kom nye inflasjonstall. De står bom stille på 1,3% målt ved Norges Banks viktigste måltall, KPIJAE. Men i bakgrunnen lurer lønnsinflasjonen. Offentlig sektor går trolig inn for 4% lønnsvekst, og oljeklyngen sliter veldig med å holde tilbake. Særlig vil dette gjelde lokale tillegg gjennom høsten.

Hvis en dyktig medarbeider sier at hun får 100.000 kr mer i årslønn ved å skifte til oljebedriften over gata, er det ofte vanskelig å si nei. Jeg vet ikke hvor man havner tilslutt, men tror at 3,5% kan være sannsynlig for året 2012.

Isolert sett bør Norges Bank sette opp renten pga lav ledighet, høy oljepengebruk og kamp om arbeidskraften. På den annen side er kronen på det sterkeste siden januar 2003, og det er vanskelig for mange lokalsamfunn med stor andel eksport utenom olje- og gassnæringen. Da bør ikke kronen markedsføres med rentedifferanse mot andre land. Enorme oljeinvesteringer og oljepris over 120 dollar burde tilsi høyere rente.

Norges Bank skal bestemme ny rente 14.mars. Det er ingen enkel oppgave for Øystein Olsen og co. Boligprisene og gjeldsgraden er også høyere enn de liker i Finanstilsynet og på bankplassen. En stor del av oljelandet Norge lever fortsatt i sus og dus. Da er det ikke enkelt å be alle om moderasjon på lønnssiden. Og hvor sterk krone tåler egentlig de ulike eksportbransjene? Det påvirker reiseliv, fisk, alluminium, verft, papirindustri og olje/energi i ulik grad. Lønnsoppgjøret kan bli tidenes diplomatiske øvelse.

Etter dagens inflasjonstall, sterk krone og en fortsatt sunn norsk økonomi i 2012, er det klart beste tipset for renten i neste uke – uendret! Så vil kommunikasjon rundt helt sikkert være om sakte oppgang i renten neste 2 år. Hvis ikke norsk økonomi rammes av uventede sjokk, som er en kurant helgardering.

God helg med fortsatt lav rente på boliglånet!


Glem det, Olsen!

februar 16, 2012

I årstalen 16.februar lanserte sentralbanksjefen ideen om å benytte 3% istedenfor 4% av oljefondet over tid. http://www.norges-bank.no/pages/88046/arstale_2012.pdf

Det har vært diskutert innstramming i Handlingsregelen de siste årene. Dels pga lavere forventet avkastning, dels pga økt lønn og svakere konkurranseevne. Et problem for industrien, særlig i distriktene.

Men det er helt urealistisk prosjekt nå. Det har vist seg at arbeidsinnvandring, lavere inflasjon fra Kina, og en bedre fungerende økonomi har gitt mindre press på inflasjon i høykonjunktur. I tillegg er det litt trist at «alle» har gitt opp at innovasjon, vekst, handel og globalisering, samt kapitalisme, igjen kan heve avkastningen. Jeg velger å være optimistisk i oljefondets uendelige horisont. Før finanskrisen lå avkastningen noe over 4%.

Det er også slik at Handlingsregelen er skjør nok idag med ulike tolkninger av varige skatteinntekter, og problemer tilknyttet ulike virkninger av offentlig utgifter og investeringer på press i økonomien. Mange politikere støtter denne konstruksjonen basert på sunne prinsipper, ikke at den er optimal. Videre at den er laget for å holde Frps oljepengebruk ute av ansvarlig sone.

Å forbedre kommunikasjonen om virkninger fra oljepengebruk, ny struktur i en globalisert verden med økt tilgang på arbeidskraft og uvanlig lav rente; er viktig å følge opp. Men de faglige miljøene bør ha langt bedre oversikt før et forslag om 3% oljepengebruk kan bli aktuelt.

Det er en klok mann som taler, men her råder politikkens handlingsrom. Jeg tror det kun er en flertallsregjering med 3 år til neste valg som kan gjøre noe så risikofylt som å stramme inn via tekniske endringer. Spesielt i et regime som egentlig svært få økonomer skjønner seg ordentlig på!

Glem det, Olsen! Men det var et godt forsøk.


Enøyde eksperter om boligboble?

februar 6, 2012

Det er grunn til skepsis når IMF og Shiller sier det er en boligboble i Norge!

Se relevant sak http://www.dn.no/eiendom/article2331340.ece

Norge er et boligparadis for alle som har bolig. For andre kan det være et økonomisk mareritt. Leiepriser stiger og inngangsbillett øker år for år. Boligprisene har doblet seg siden dotcom perioden i år 2000. De har firedoblet seg siden forrige bankkrise. Det er usikkert om det vil fortsette i samme tempo, men debatten om boligboble er enøyd til tusen.

La meg forklare litt om Norges unike situasjon i verden;

Oljeprisen har firedoblet seg de siste 10 årene. Nedgang i volum på eksport er mer enn kompensert av oljepris og gasseksport. Nye funn står i kø, og flere vil komme neste 5-10 år.

– Hele nasjonalinntekten er omtrent doblet de siste 10-12 årene.

– Pensjonsfondet har økt fra 4-500 mrd kroner til 3000 mrd kroner det siste 10-året.

– Varebyttet i handelen har vært unikt og til norsk fordel. Vi og norske bedrifter kjøper billig og selger dyrt!

– Andelen med høyere utdanning er på verdenstoppen, andel kvinnelig sysselsatte er høy og velferdsordningene synes sikre. Vi kan selvsagt utnytte pengene enda mer effektivt, men gjør det generelt godt.

– I tillegg er vi gode på IKT og jobber smartere enn mange andre land.

Derfor blir det litt latterlig når Finanstilsynet og andre økonomiske eksperter sier at boliger er overpriset. De kan like gjerne ha vært underpriset tidligere? Da våget man ikke tro på oljeeventyr, gass, fisk, skipsfart, subsea, metaller, energi mv. Nordmenn visste ikke hvor rike vi kom til å bli.

Siden år 2000 har faktisk svenske boligpriser steget mer enn norske, før den lille bremsen de opplever nå. Det står i rapporten som kan leses her http://www.huseierne.no/om-oss/nyheter/markedsrapport/

Man må derfor spørre seg om hvordan et land med klart svakere utvikling i BNP per innbygger og langt mindre penger på bok, kan matche norsk vekst i boligpriser.

Min hypotese er:

Nordmenn stoler på fremtidig velferd. De tror at forsikringsordningene kan ordne opp hvis de mister jobben eller blir syke.

Nordmenn har tro på det norske arbeidsmarkedet og tviler på at de vil miste jobben på varig basis. For personer med middels- eller høy utdanning er det nokså opplagt at det ikke vil skje i stor grad. Tryggheten for inveteringer er tilstede, men noen vil alltid låne for mye. Slik er det bare, men det trenger ikke tilsi boligboble!

Innbyggerne forstår bedre enn «ekspertene» at besteforeldre og foreldre har store boligformuer (inkl hytter og ferieboliger). De ser at forskudd på arv eller annen økonomisk hjelp er eller blir mulig. Det er et moment som ofte glemmes når gjeld måles ift inntekt i husholdningene.

På 1990-tallet var Norge er umodent samfunn med nylig liberalisert kredittmarked, fattigere stat, mindre velstående innbyggere, høye renter og ikke noen Kina etterspørsel etter norske råvarer som drev prisene i samme grad.

Hvis verden går nedenom, hvis oljeprisen faller plutselig til 30-40 dollar. Hvis alle andre norske eksportvarer blir upopulære, da kan vi få en korreksjon. Da kan Stavanger få kjenne på nedturen – trolig bare midlertidig.

I tillegg favoriserer skattesystemet bolig og eiendom, og nordmenn er risikoaverse når det gjelder aksjer og eierskap i bedrifter. Innføres plutselige endringer i rentefradraget for boliglånet, eller større skatteøkninger for boligeiere og/eller boligspekulasjon vil prisene gå ned.

Men det tror jeg ikke politikerne tør å gjøre noe med det før i 2014-2015?

Boligrapporten til NyAnalyse og Huseierne tar opp den høye innvandringen og behovet for boliger på sikt. Befolkningsvekst, urbanisering og lave renter gir også drivere mot økende priser.

Norske boligkjøpere er generelt ikke spekulative. De har bare oppdaget at AS Norge er verdens rikeste oljestat!

**

Se innlegg i finansavisen her  http://www.nyanalyse.no/presseklipp/FA080212.jpg


For mye Keynes medisin i Norge?

januar 30, 2012

EU er fortsatt i krise. Arbeidsledigheten utgjør så mange som 23 millioner mennesker eller 10% i snitt.

På toppmøte ble det mandag bestemt at ungdomsarbeidsledigheten skal bekjempes gjennom tiltak for land med høyest ungdomsledighet. se her http://e24.no/makro-og-politikk/eu-vil-hjelpe-arbeidsledig-ungdom/20147705

Det er en viktig sak, og trolig en riktig prioritering for å hindre sosial uro mange steder. I Spania er ledigheten blant de unge på rundt 50%! Da ser fremtiden mørk ut –  også for mange høyt utdannede personer.

Utfordringene virker enorme. Det skyldes at to politiske og økonomiske tankesett gir ganske forskjellige råd.

For noen måneder siden; Den eneste muligheten er å vise styrke. Kutte utgifter og øke inntekter. Skape tro på at gjeldsbetalingen kunne håndteres.

I starten av 2012; Langt flere peker på at «massive kutt i offentlige budsjetter» i mange land samtidig har en ekstra negativ virkning på hele Europa (og USA mfl.)

Det blir Keynes i rewind, nemlig at offentlige etterspørsel drar ned konsum og import fra land som trenger etterspørsel. Derfor kommer det nok en mellomløsning.

Likevel er det kun verdiskaping gjennom særlig etterspørselsøkning globalt (mer handel) og bedring i konkurranseevnen, som kan løfte Europa. Derfor er utviklingen i USA, Kina, Brasil, India, Øst-Europa (og Norge) så utrolig viktig for vekst.

Vi må spørre oss om gevinstene fra handel er endret; fordi styrkeforholdet er endret til fordel for BRIC-landene og energi-eksport landene?

Er det slik at finanskrisen kombinert med tregheter for innovasjon, grønn vekst, uenigheter i de 27 EU-landene og svakere konkurranseevne, gir strukturelle næringsskift som må gi høy ledighet?

Når alle land importerer mer fra BRIC landene, taper veldig mange europeiske land markedsandeler og jobber.

Nye jobber kommer saktere enn de gamle som blir borte. Ferdigvareprodusenter i vesten får en dobbel smell; mindre konkurransedyktig på salget, dyrere energivarer globalt (olje, gass, fornybar).

I Norge har vi vært 10 år på Keynes-tiltak. Helt siden vi bestemte at mer oljepenger skulle fases inn i norsk økonomi gjennom H-regelen i 2001, har oljeprisen steget kraftig. Vi har kjøpt billigere, solgt dyrere og blitt mer internasjonale i «alt» vi gjør. Statsbudsjettet har vokst betydelig i antall milliarder. Folket er blitt vant til Keynes’ forsikringen i bunn.

NHO har sett på hvor mye oljepenger som er faset inn til «investeringer» som var intensjonen i 2001. Det ser litt skummelt ut. Ca 14% har gått til «de riktige tingene». Se her http://www.nho.no/oekonomisk-politikk-og-analyser/14-til-vekstfremmende-article24232-86.html

På den annen side er 10 år med Keynes-politikk, hvor skatteletten kom i starten og mest offentlig konsum på slutten, en veldig kurant politikk mot høy arbeidsledighet. Ikke glem at vi speed’et opp pengebruken kontant i 2009-2010, altså dobbel dose Keynes.

Det har fungert nærmest smertefritt pga høye priser på veldig mye av eksportvarene, og langt billigere innkjøp/import. Tilgang på ansatte fra nye EU-land i øst har også hjulpet til å unngå press i økonomien. Vi har noen regionale utfordringer og trygdeproblemer, men vi har råd til å skyve det under teppet ennå en stund.

Vi har handlet med EU, men vi har skvist våre handelspartnere. Norge, som andre, har hentet mer fra land utenom Europa, og verdensmarkedspris har gjort at EU har måttet betale dyrt til oss.

Med en arbeidsledighet på 3,4 % i Norge og 10% i EU, burde vi ha investert og brukt mer av våre olje- og Keynespenger i EU?

Men vi er for små til å løfte EU opp fra krisen. Og i Norge er ikke hele folket i arbeid, så vi kan bruke mer på oss selv en stund til?