Sydenturisme hele året og netthandel gir konkursspøkelse

november 14, 2013

Hva skjer med verdens rikeste land?

Benyttes all økning i kjøpekraften til ferier og forbruk i utlandet?

Nye tall fra det blå regjeringsbudsjettet viser til over 40 % vekst i ferie og forbruk i utlandet fra 2009, men konsumet her hjemme kun har steget med 10 %.  

For ett år siden trodde finansdepartementet på 4 % vekst i privat konsum for 2013. God lønnsvekst, lave renter og høy sysselsetting ville sikre dette.

Fasiten eller ny prognose for 2013 er halvert til 2 % vekst. Da er det ikke rart at konkursene øker med historiske vekstrater på 20-35 %.

Forklaring 1 – Nordmenn og særlig seniorbølgen bruker ekstrapengene i utlandet.

Overhørt på t-banen: «vi dro til London med 3 tomme kofferter for å kjøpe klær og sportsutstyr og kom hjem med 3 fulle». Vi drar langt oftere ut av landet og flere har feriehus i utlandet.

De store seniorkullene drar enda oftere på ferier og tilbringer mer og mer tid i andre land.

Babyboomers og forbruk

Forklaring 2 – Alle pengene er brukt på dyre boliger!

Boligkjøp er mål nr 1 for nordmenn flest. 77% eier sin egen bolig som er på verdenstoppen i selveierskap.  Når boligene er blitt så dyre vil det være mindre igjen til økt forbruk?

Det kan være en forklaring, men ikke nok til 100% forståelse. En annen mekanisme kan være at levestandard, dvs ting og tang vi kjøper, har nådd en metning. Ifølge Norsk Monitor er nordmenn flest mer mette på materielle goder enn noen gang siden 1985.

Dropper Tesla

Forklaring 3 – Internett er kommet for å bli.

De fleste nordmenn kjøper snart musikk på nett, film på nett, blomster på nett og middag på nett? Ja, i Storbritannia står det for 4% av dagligvarehandelen, i Norge kun 0,5% foreløpig! Uansett kjøper ikke minst unge mennesker i dag elektronikk, og masse annet fra norske og utenlandske nettsteder. Det er nok grovt undervurdert i SSB tallene på forbruket vårt?

Jeg tror at den trenden vil fortsette. IKEA starter nettbutikk, og jeg slipper gjerne 2 timer vandring på Ikea.

Forklaring 4 – Globalt arbeidsliv?

I tillegg er det mange flere nordmenn som jobber i internasjonale virksomheter. De kan handle taxfree på jobbreiser. De handler klær og annet utstyr hvis de har en halv dag fri osv.

Samtidig er mange nye landsmenn arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa og Sverige. De har lavere nivå på forbruk og hamstrer når de er hjemme. Dermed følger ikke økt jobbvekst og konsum samme trend lenger?

Forklaring 5 – Spa-samfunnet er her…

Hvis du har de fleste varer, flatskjermer og materielle goder er det tjenester og reiser som overtar. Da blir det til at flere gir SPA, weekend-Tur og opplevelser i julepresang.

Hvis du fortsatt lurer på hvorfor konkursbølgen treffer Norge og butikkene her til lands, er det tøffere konkurranse om kundene og høye lønninger som er svaret.

Fordelen er at vare- og tjenestetilbudet er billigere og mer omfattende enn noensinne for nordmenn.

For norske kjøpmenn og butikker er innovasjon og nye produkter et «must» for å overleve!

Advertisements

Et Oljeeventyr fra virkeligheten

november 5, 2013

Det var en gang en samfunnsøkonom som het Jens. Han ble statsminister i verdens rikeste land. For å sørge for at oljepengene skulle bidra til alle fremtidige generasjoner, snekret han og Øystein Olsen en regel. Ikke bruk mer enn 4%  eller avkastningen av oljefondet Norge har på bok, befalte Jens og Øystein. De kalte regelen over alle regler for Handlingsregelen. Hvordan gikk det med egentlig med dette rare landet?

Rikdommen vokste og vokste…

Gjennom mer enn 10 år har alle troverdige økonomer med makt og innflytelse i AS Norge holdt på seg til den hellige regelen. Den er veiledende i sin form, men ansvarligheten er bastant.

I løpet av denne perioden ble norsk økonomi truffet av flere sjokk. Globaliseringen og Kinas inntog i WTO (2001) gjorde Norge enda rikere ved at oljeprisen doblet seg fra 30 til 60 dollar. Senere fikk dette annerledeslandet tilgang på millioner av nye hender fra utvidelsen av EU med de øst-europeiske statene i 2004. Oljepengebruken steg til nye høyder under Finanskrisen, men det var god gammeldags Keynes-politikk – og Jens holdt arbeidsledigheten i sjakk ved å bruke milliarder på milliarder.

Selv med tre globale sjokk – lavere prisimpulser fra Kina-effekter, kraftige oljeprisøkninger og bytteforhold i handelen som unike bidrag, betydelig tilgang på arbeidskraft som stoppet lønnsjaget i flere bransjer og full stopp i handelen, var det ingen grunn til å korrigere handlingsregelen til Jens.

I dette landet levde alle lykkelige uvitende om at oljeavhengigheten økte, konkurransekraften forsvant og arbeidslysten hadde fått en smell. Bilkøen var enorme på torsdag ettermiddag mot fjellet eller sjøen. Produktiviteten og våre gevinster i handel med nye stormakter lot oss være konger for en dag! Den egentlige regningen ble sendt videre til neste regjering og statsminister Erna Solberg.

Blå styring på vei

Ved fremleggelsen av sitt første statsbudsjett gjorde Siv og Erna en fantastisk unna manøver i tråd med handlingsregelens prinsipper. Etter at Siv var blitt oljepengebruk prinsesse og rådde over vever- og skredderøkonomene i Finansdepartementet, som hennes parti hadde vært skeptiske til, var det endelig Frp-time. Fra statsbudsjettet til Jens ble lagt fram 14.oktober til 8.november steg oljefondet med ufattelige 250-300 milliarder kroner som følge av tilfeldigheter ute i den store verden, eller god kapitalforvaltning.

Samkjøringen med at 1000-vis av unge eldre tok ut tidlig pensjon i alderen 62-66 år, og 140.000 babyer fra 1946-1947 ble alderspensjonister, stjal mye av handlingsrommet i pengebruken. Heldigvis viste det seg at 125.000 nye pensjonister siden 2010, også skaffet landet skatteinntekter. 64% av unge, friske eldre under 67 år, jobbet nemlig mye eller lite – på si.

En klart lavere økonomisk prognose fra økonomene i finansdepartementet gjorde det mulig å benytte handlingsregelen til å øke pengebruken. For når økonomien bremser er det lov å benytte mer oljepenger, sa den ansvarlige Frp-statsråden.

Genialt ansvarlig

Svennestykket fra Siv og co ble dermed like genialt som det var artig for Norges økonomiske elite. Det ble lagt frem et statsbudsjett som var mer ansvarlig enn Jens’ sitt, men det inneholdt mer penger til satsinger og valgløfter.

Ingen bønder gråt i gatene. Ingen sentralbanksjef truet med høyere renter. Alle Høyre-folk i hus og hytte hadde ansvarligheten i behold.

Industrien pustet lettet ut, forskningen fikk mer, noen skatteletter kom det og lærerne ble sendt på mattekurs.

Annerledeslandet var fortsatt annerledes. Bare blå i fargen og med krigsplaner for 2015-budsjettet.

Tiden går og Handlingsregelen består. Og folket levde lykkelig uvitende alle sine dager.


Det nye tekno-Norge

oktober 24, 2013

Velkommen til det nye arbeidslivet i Norge!

I dag har 9 av 10 norske husholdninger tilgang på PC og internett. Norge ligger langt fremme globalt her. Mobiltelefoner, IPad’er og bærbare Pc’er kombinert med epost og internett har gjort oss mer effektive.

La oss illustrere dette med et par gode historier fra Norge anno 2013.

Utnytt kø, kork og kaos!

Hver eneste dag forflytter hundretusenvis av mennesker i Norge seg på vei til og fra arbeidsplassen. Det er høye køkostnader tilknyttet innfarten til de store byene. Den ansatte, bedriften og samfunnet taper på unødig lange køer.

Teknologi har for mange ansatte gjort det mulig å benytte tiden på vei til jobben til noe nyttig. De nye smarttelefonene kombinert med sterkere og mer utbygd mobilnett gjør hverdagen enklere. Ja, tenk på hvor mye epost-håndtering norske (kontor-)ansatte og andre utfører under reise eller på fritiden.

Skrivemaskin til Ipad

Hvis 500.000 mennesker kan jobbe effektivt i 20-30 minutter på buss, tog eller ferje før de kommer på arbeidsplassen?

ER det mulig å beregne mulig verdiskaping, tidssparing og nytteverdi for:

◦       Den ansatte?

◦       Bedriften/arbeidsgiver?

◦       Samfunnet/verdiskaping?

Og bør arbeidstid og avlønning tilpasses det nye tekno-arbeidslivet?

Er det slik at arbeidsdagen må begynne kl 0800 eller kan vi endre på dette gammeldagse mønsteret? Ulik start på dagen  for Oslo-folk ville gitt bedre miljø og mindre køer!

Manpower-undersøkelsen viser at et flertall velger å jobbe hjemmefra av gode grunner. 43 prosent gjør dette for å jobbe mer
effektivt, 33 prosent gjør ting de ikke rekker i kontortiden, og 26 prosent gjør det for å slippe jobbreisen!

Tilbakeblikk

Før 2000: Stasjonære PC’er koblet til internett via kabler. Søke opp informasjon og sende epost viktigst. Det har skjedd en revolusjon i bruken av internett og mobiltelefoner siden midten av 1990-tallet.
—
Voksende e-handel, kjøper alt fra reiser, hotell, kinobilletter, musikk og film, klær, blomster til datautstyr online. En viktig grunn til økende andel konkurser i detaljhandelen?
—Jobber annerledes: Ansatte jobber ofte ”online” med mobil/PC på flyplasser, restauranter, buss og tog, samt fra hytta og Sydenferien. —Ifølge McKinsey er 2-2,5 milliarder mennesker på nettet daglig.
—
Diskusjon: For liten vekst i jobber? Google har ca 20.000 ansatte og Facebook har langt færre, Twitter noen hundre ansatte. Men underliggende vekst i de fleste økonomier er avhengig av IKT som vann i springen eller strøm i veggen.
—
—Uansett: Kombinasjon internett og digitale medier er og blir en X-faktor for produktivitet og vekst i det nye Norge.

De siste årene har også fildeling, prosjektområder og «cloud» (sky) teknologi dratt prosjektarbeidet til nye høyder med effektiv tidsbruk.

Hva kan politikerne gjøre for å fremme et fremtidsrettet og smartere arbeidsliv?

Bo grønt, med super teknologi

IKT-revolusjonen, hjemmekontor og grønt gress

Kjennetegn

–          IKT-samfunnet snur urbaniseringstrenden og kunnskapsmedarbeidere bor i distriktene.

–          Mobildekning og bredbånd er utbygget til hele landet.

–          Arbeidsmarkedet er todelt: Industri og landbruk styrker bygdens rolle. Kunnskapsintensiv næring vokser, og innovasjon innen tjenestebransjen (eks. eldretilpassede IKT-løsninger mv.) sikrer betydningen av tjenestesektoren.

–         Høye boligpriser i byene presser folk ut på landet

–         Hurtigere tog og stadig mer miljøvennlige biler gjør det enkelt å bo på landet og jobbe i byen.

–         Bedre veier og en kraftigere kollektivsatsning, bla intercity triangel, kan gi regionale arbeidsmarkeder som går langt utenfor storbyene?

–         Kulturelle trender gjør ”slow living”, husarbeid, storfamilien, håndverk og bygdelivet til en positiv trend i samfunnet igjen.

For en drøm for Senterpartiet dette kan bli?

Hvilken nærings, IKT og kunnskapspolitikk trenger vi for å lykkes med dette?

Hvor mange ulike IT-systemer har man opprettet i offentlig sektor, i 428 kommuner, 19 fylkeskommuner og sykehussektoren?

Heldigvis skal tidligere Abelia-sjef Paul Chaffey fikse opp i alt dette, rett mann på rett plass!


Pengene flyr ut av landet

april 4, 2013

Nordmenn reiser mer og mer. Vi kjøper varer og tjenester i utlandet. Vi investerer i feriehus i land som Spania, Sverige og Danmark.

Oljerikdommen gjør det mulig.

Sterk krone gjør det billig.

Fra 2001 til 2011 har nordmenn økt antallet eiendommer i utlandet fra ca 8.000 til hele 51.400 feriehus og andre eiendommer. Det må sies å være en utrolig utvikling som beviser rikdommen på oljeberget.

Samtidig som finanskrisen har herjet med våre europeiske naboland har «ola og kari» også gjort store investeringer gjennom Oljefondets oppkjøp i Regent street i London og deler av Paris.

Enorm vekst i kjøpekraften

Norske lønninger øker langt mer enn hos våre handelspartnere. Siste tall fra TBU: Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri var i 2012 anslagsvis 69 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, målt i felles valuta.

En reell vekst i kjøpekraften på ca 40 prosent er unikt for et allerede velutviklet samfunn. Og hva går pengene til?

  • Flere og lengre reiser
  • Mer fritid
  • Bolig, hytter og leiligheter i utlandet.

utenlandsreiser

Reiseundersøkelsen til SSB viste at særlig utenlandsreiser har økt de siste 10 årene, ja, faktisk med ca 50 prosent, hvis 2012 tas med i bildet. De skriver følgende;

«Reiseundersøkelsen viser at vi nordmenn hadde nesten 23 millioner overnattingsreiser i

2010. Det vil si at hver person har om lag seks reiser hver i løpet av året. Om lag hver tredje overnattingsreise gikk til utlandet. Det har vært økning i reisevirksomheten siden 2004, der

antall utenlandsreiser har økt mest» . Det er kommet nye tall på flygninger som viser at det er langt høyere i 2012.

Pengene flyr altså ut av Norge!

Les mer her http://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/_attachment/64966?_ts=136e383e288

Hva skjer fremover?

Både eldrebølgen og flere senioransatte med mer ferie, gode avspaseringsmuligheter i særlig offentlig jobber, og fleksibel arbeidstid (frynsegode) bør sikre høy reisevirksomhet fremover.

Økonomi, rente og arbeidsmarked motstrider ikke dette.

Et større omfang av innvandrere i Norge vil også bety flere reiser «hjem» og mer forbruk i utlandet.

NB! Ifølge Aftenposten kostet en Mallorca-tur 1525 kr ved oppstart i 1959, som tilsvarer ca 17.000 kr i dag. Heldige nordmenn får mye mer igjen for feriepengene i 2013…

fly til utlandet


Nye elementer i innvandringsregnskapet…

mars 20, 2013

Samfunnsdiskusjonen rundt innvandring, trygd og arbeid blir alltid opphetet og lite nyansert.

Er nye nordmenn nyttig og billig arbeidskraft eller bare trygdesnyltere i Norge? Det er synd at det blir slik fordi det er behov for ny innsikt. Ofte vil man oppdage at nærmest alle har sin egen agenda.

NyAnalyse har forsøkt å finne nye elementer som kan utredes videre i et mer helhetlig samfunnsregnskap for innvandrergruppene. Vi ønsker at debatten blir noe mer preget av argumenter og trender i tallene bak. Er det kun høyere arbeidsledighet og trygd som er sannheten?

Norge opplever i disse dager en bølge av innvandrere som næringslivet trenger til både byggeprosjekter og historisk høye investeringer innen olje- og gassnæringen. Siden EU ble utvidet østover med mange nye medlemsland i 2004, er tilgangen på arbeidskraft fra utlandet i sterk vekst. I 2011 ble nettoinnvandringen til Norge ca 47.000 personer, og det er forventet omtrent tilsvarende for 2012. Det er en klar trend at
arbeidsinnvandring er viktigste årsak til at folk kommer til Norge.

En kraftig innvandring har sørget for befolkningsvekst i alle kommuner i hele landet. Tilgangen på arbeidskraft er et sjokk i arbeidstilbudet som sikrer mer fleksibel reserve, og lavere press på lønninger i enkeltbransjer. Det er vanskelig å sette en verdi på nettopp dette. Vi vet at norske boligeiere er opptatt av lave renter. Høy arbeidsinnvandring holder igjen på renteoppgangen, men etterspørselen etter boliger gir motsatt virkning med noe mer boligprispress, inkl. i leiemarkedet.

Avisen UTROP har bedt NyAnalyse gjøre rede for nye elementer i innvandrerregnskapet. Vi har sett på utdanning, arbeid og nyetableringer  – og det er noen positive trender som NyAnalyse vil presentere torsdag 21.mars.

En viktig figur for velferdssamfunnet vårt er denne:

overføring etter alder

Personer som kommer ferdig utdannet som 20-åringer til Norge har «spart» samfunnet for store ressurser. Det er sjelden et viktig moment i den norske debatten.

Vi ser tydelig fra figuren til Finansdepartementet at innbyggere har et positivt nettobidrag i gjennomsnitt i befolkningen, i yrkesaktiv alder. Hele intervallet fra rundt 20 år til 64 år gir positive overføringer gjennom arbeid og skatt mv. På den annen side vil netto overføringer naturlig nok være negative for barn og unge, samt de eldre aldersgruppene. Hvis arbeidsinnvandrere drar hjem før helse blir dårlig og «sykehjemmet» kaller, er det gunstig for samfunnsøkonomien i Norge.

De store gruppene med arbeidsinnvandrere de siste 8-10 årene har hovedvekten i aldersgruppen 20-45 år. Konsekvensen av dette er at statskassen ikke er belastet med utgifter til skole, oppvekst, helse og høyere utdanning.

På den annen side er det slik at arbeidsledigheten er høyere i flere innvandrergrupper, og bruk av enkelte trygder som kontantstøtte og barnetrygd er mer vanlig. Samtidig er det ikke riktig å kreve det samme fra flyktninger med vanskelig bakgrunn som polske arbeidsinnvandrere. Og det er vanskelige avveininger politikerne må ta stilling til fremover. Sånn sett er det enklere å være samfunnsøkonom.

NyAnalyse har ikke fasiten, og det er gjort mye bra forskning av andre på disse områdene, særlig lang sikt. Jeg håper likevel vi har pekt på noen viktige elementer som kan utredes grundigere senere.

Uansett; vi trenger en opplyst diskusjon og jeg krysser fingrene for at det er mulig – også i valgåret 2013! 


Gladmeldingen fra Norges Bank?

februar 15, 2013

Jeg har vel sjelden opplevd en så feststemt sentralbanksjef.

Ja, han er bekymret. Det skal en mann i hans stilling være. Alltid. Uansett.

Men det er en optimistisk årstale der han slår klart fast hvor heldige vi  er i Norge med oljerikdommen. Han sier faktisk tydelig at den vil vare lenge; uvanlig for en sentralbank, men jeg liker det jeg hører…

”Norsk økonomi er i en særstilling. Rikdommen i vår tid er ikke kortvarig. Vi vil trolig nyte godt av inntekter og positive impulser fra oljevirksomheten i mange tiår fremover”.

Han avslutter mer tradisjonelt med å advare oss alle mot overbegeistring;

Men kilden springer ikke evig. Skal vi opprettholde velferden over tid og redusere sårbarheten mot fall i oljeinntektene, må vi få frem flere lønnsomme investeringer også i fastlandsøkonomien – både i offentlig og i privat sektor. Og vi må i større grad stimulere til deltagelse i yrkesliv og verdiskaping”.

Det var likevel en ganske optimistisk sentralbanksjef som ga oss sine perspektiver på norsk økonomi i går.

Andre viktige budskap var:

Vi er blitt enda mer oljeavhengige, og nærmere 2/3 av vår eksport er i  dag tilknyttet oljevirksomheten.

Norsk økonomi ser på overflaten helt utrolig ut med god vekst og lav arbeidsledighet, men vi bør helst ha flere ben å stå på. Og oljeinntektene driver opp lønninger, boligpriser og gjeld.

Vi jobber langt mindre enn våre naboland, og en stor andel av suksessen i Norge de siste 10 årene er høye priser på det vi selger og lavere importpriser. Det kan snu tilbake.

Olsen er også bekymret for at vi er mindre produktive enn tidligere. Det skyldes i stor grad en kraftig arbeidsinnvandring og at ”sysselsettingen har kommet i arbeidsintensive sektorer med relativt lav produktivitet”.

Han er tydelig på at offentlig konsum har vokst langt mer enn investeringer. Det går rett inn i Stortingsvalgkampen 2013, hvor partiene slåss om veiinvesteringer opp mot andre formål.

På næringspolitikken blander han seg indirekte inn i både skattediskusjonen (fomuesskatt), og Holden 3 med kostnadsnivået:

» …både i offentlig sektor og i det private næringslivet på fastlandet har vanskeligheter med å finne lønnsomme investeringsprosjekter.»

Tolkningen: Offentlige lønninger og oljeklyngens enorme vekst skviser vanlig næringsliv, veibygging og andre viktige investeringer. For en gavepakke til borgerlige politikere…

Noen må jobbe mer. Noen må snakke sammen. Men utviklingen i Kina betyr mer enn noe annet?

Ja, for en gladmelding Olsen leverte til norsk samfunnselite!


Norske supermodeller liker skatt

februar 4, 2013

The Economist har kåret Norden til «the next Supermodel» i økonomisk system. Vår kombinasjon av pragmatisk styring, små forskjeller og vilje til å betale skatt, har gitt noen fordeler som mange andre regioner savner, særlig i krisetider. USA har innovasjon og marked, men mangler trygge velferdsordninger. Tyskland har velferden og eksportsektoren, men mangler fleksible arbeidsmarkeder. Frankrike har de beste ostene og mange kvinner i arbeid, men sterke fagforeninger stanser de fleste reformer.

En stor del av verden er i krise; så kanskje ikke så rart at offentlig sysselsetting (og Keynes-politikk) blomstrer?

the economist figur

Men bildet er mer sammensatt enn Norden i paradis. Sverige gikk fra fjerde rikest til 14.plass fra 1970 til 1993…

Nå for tiden gjør Sverige omtrent alt riktig, i følge Economist, med nedbygging av statens enevelde, og pragmatiske private alternativer. Offentlige utgifter er redusert fra 2/3 til under 50% av BNP fra 1993 til i dag. Ulike former for konkurranseutsetting av tjenester innen omsorg, renhold og utdanning. Samtidig er de dyktige på innovasjon, jf ranking over! De lar SAAB gå konkurs, og selger «arvesølvet» sitt, Volvo, til Kina. Og ikke minst; de har kuttet ned kraftig på skattenivået. Både formuesskatt og arveavgift er fjernet, og det siste trikset er årets reduksjon i selskapsskatten til 22%. Det har fått fart på finansminister Sigbjørn, som setter ned et skatte-utvalg i disse dager. Formuesskatten er ikke inkludert i oppdraget. Feil fokus?

Norge kjører «state capitalism»

http://www.economist.com/news/special-report/21570842-oil-makes-norway-different-rest-region-only-up-point-rich

«NORWAY IS THE odd man out in the Nordics. While its neighbours are flirting with free markets, Norway is embracing state capitalism. Its national oil champion, Statoil, is the largest company in the region. The Norwegian state owns large stakes in Telenor, the country’s biggest telephone operator, Norsk Hydro, its biggest aluminium producer, Yara, its biggest fertiliser- maker, and DnBNor, its biggest bank. It holds 37% of the Oslo stockmarket…» De norske utfordringene er det høye kostnadsnivået, offentlig utgifter som ligger på 57% av BNP (fastland), og at boligprisene stiger kraftig – mot den sikre boble? Ihvertfall hvis man sammenlikner med USA, som jeg mener bærer galt av sted.

Vi får skryt for håndteringen av oljerikdommen, men ligger etter på innovasjon og konkurranseevne. I Statsbudsjettet for 2013 står det likevel; «Kjøpekraften for arbeidstakere har økt nesten dobbelt så raskt i Norge som i Sverige de siste 10 årene«. Her gjør svenskene alt riktig, og vi står ganske stille i båten – og likevel rykker vi klart fra alle de andre landene. Ja, verden er urettferdig…

If it moves tax it. If it still moves tax it more!

For noen uker siden kom en av våre Supermodeller i norsk næringsliv, Stein Erik Hagen, med en typisk norsk skattetanke. Siden fjerning av formuesskatten gir mange rike eiere så liten skatteregning, personlig sett, så kan vi innføre en ny skatt på rikdom, særlig hus, hytter, lukusbiler og store båter. Kreativt og edelt, eller? Den ble raskt slått i bakken av finansminsteren, som regnet ut at 14 av 15 mrd ble borte fra statskassen.

NyAnalyse ble bedt av VG om å finne skattepenger; og vi fant, vi fant;

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10119790

Tabellen under oppsummerer fakta; Det er penger å hente hvis man absolutt vil plage rikingene; trykk for å se tydelig!

Regnestykke Fskatt vg Med 10 millioner i bunnfradrag rammes 1 av 100 husholdninger av Hagens «kakseskatt», men det må være fristende å legge seg på 5 millioner for politikere med drøm om intercity triangel? Så skal vi kanskje ikke glemme 20-30 mrd i uventede skattekroner de siste årene? Det hjelper på dilemma.

En ting er sikkert; norske supermodeller i næringsliv og politikk liker skatt! Særlig oljeskatten, som de fleste land misunner oss veldig…