Pengene flyr ut av landet

april 4, 2013

Nordmenn reiser mer og mer. Vi kjøper varer og tjenester i utlandet. Vi investerer i feriehus i land som Spania, Sverige og Danmark.

Oljerikdommen gjør det mulig.

Sterk krone gjør det billig.

Fra 2001 til 2011 har nordmenn økt antallet eiendommer i utlandet fra ca 8.000 til hele 51.400 feriehus og andre eiendommer. Det må sies å være en utrolig utvikling som beviser rikdommen på oljeberget.

Samtidig som finanskrisen har herjet med våre europeiske naboland har «ola og kari» også gjort store investeringer gjennom Oljefondets oppkjøp i Regent street i London og deler av Paris.

Enorm vekst i kjøpekraften

Norske lønninger øker langt mer enn hos våre handelspartnere. Siste tall fra TBU: Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri var i 2012 anslagsvis 69 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, målt i felles valuta.

En reell vekst i kjøpekraften på ca 40 prosent er unikt for et allerede velutviklet samfunn. Og hva går pengene til?

  • Flere og lengre reiser
  • Mer fritid
  • Bolig, hytter og leiligheter i utlandet.

utenlandsreiser

Reiseundersøkelsen til SSB viste at særlig utenlandsreiser har økt de siste 10 årene, ja, faktisk med ca 50 prosent, hvis 2012 tas med i bildet. De skriver følgende;

«Reiseundersøkelsen viser at vi nordmenn hadde nesten 23 millioner overnattingsreiser i

2010. Det vil si at hver person har om lag seks reiser hver i løpet av året. Om lag hver tredje overnattingsreise gikk til utlandet. Det har vært økning i reisevirksomheten siden 2004, der

antall utenlandsreiser har økt mest» . Det er kommet nye tall på flygninger som viser at det er langt høyere i 2012.

Pengene flyr altså ut av Norge!

Les mer her http://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/_attachment/64966?_ts=136e383e288

Hva skjer fremover?

Både eldrebølgen og flere senioransatte med mer ferie, gode avspaseringsmuligheter i særlig offentlig jobber, og fleksibel arbeidstid (frynsegode) bør sikre høy reisevirksomhet fremover.

Økonomi, rente og arbeidsmarked motstrider ikke dette.

Et større omfang av innvandrere i Norge vil også bety flere reiser «hjem» og mer forbruk i utlandet.

NB! Ifølge Aftenposten kostet en Mallorca-tur 1525 kr ved oppstart i 1959, som tilsvarer ca 17.000 kr i dag. Heldige nordmenn får mye mer igjen for feriepengene i 2013…

fly til utlandet

Advertisements

Sette byens boligmarked på hodet?

januar 22, 2013

STERK ETTERSPØRSEL

Mennesker som kommer til Norge har behov for arbeid og tak over hodet. Sysselsettingsbehovet, spesielt innen visse bransjer, er for tiden meget stort. De nye gruppene arbeidsinnvandrere til norsk industri og byggbransje har en høyere inntekt enn tidligere innvandrergrupper. Vi trenger denne ekstra arbeidskraften i Norge for å holde hjulene igang! Etter hvert kommer også familien til Norge og flere ønsker å bosette seg over lenger tid.

Da øker etterspørsel etter boliger mer fundamentalt enn ved kortvarige opphold ved tidsbegrensede oppdrag. Vi ser også oftere eksempler på at polske familier kjøper egen bolig (se oppslag http://www.osloby.no/nyheter/Polakkene-bosetter-seg-i-Norge-5323821.html).

STORBYEN LOKKER

Samtidig er det slik at en stor andel av innvandrergruppene kommer til hovedstaden og de større byene. Det er slik at konsentrasjonen til Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland av alle innvandrere ligger på mellom 60 og 70 prosent andel av samlet innvandring til Norge. Derfor må det bygges mer, og kanskje spesielt tilrettelagt for grupper med svakere kjøpekraft enn nordmenn flest. Samtidig blir leiemarked også påvirket av «nye nordmenn» som kommer til landet.

50% ARBEIDSINNVANDRING

Innvandring som skyldes arbeid eller søken etter jobb er blitt klart største gruppe med rundt halvparten de siste årene. Det følger av utvidelse av EU i 2004 og enklere tilgang på ansatte fra nye land som Polen og Litauen. Den klart største gruppen innvandrere  i Norge i starten av 2013 er polakkene, som i stor grad skyldes byggeboom og veiprosjekter. Se figur:

Arbeidsinnvandring - mest fra Polen

SETTE BYENS BOLIGMARKED PÅ HODET?

I en rapport utført for Selvaag Bolig har NyAnalyse funnet at boligbehovet mot 2020 blir kraftig påvirket av den høye innvandringen. Dagens Næringsliv introduserte saken slik «Økonom tror Oslos nye innbyggere vil sette byens boligmarked på hodet», lenke her http://www.dn.no/eiendom/article2546967.ece

Det er kanskje å sette det på spissen, men det er drivkrefter som påvirker markedet. Basert på beregningene fant vi følgende viktige funn som et utgangspunkt for boligbyggingen fremover:

  • I middelalternativet for innvandring vil vi nasjonalt trenge ca 162.000 flere boenheter som følge av innvandringsvekst alene innen 2020.
  • I et scenario med høyere innvandring, fortsetter som i 2011, øker behovet nasjonalt med ca 42.000 boenheter til 204.000 boliger.

Regionen Oslo og Akershus vil trenge rundt 50.000 flere boliger i middelalternativet, men ytterligere 12.000 boliger i et scenario med høyere innvandring fremover.

Det er altså ganske store endringer i innbyggertallet vi snakker om, og dette må våre politikere se nærmere på! Er det riktig type boliger som bygges? Er det tilpasset økonomi og behov?

Ja, hvor skal vi bygge og hvor skal vi bo frem mot 2020?


Oljeboom i boligpriser!

juli 15, 2011

Norge er i ferd med å bli et todelt land med
sterke og svake regioner. Oljeeventyret sikrer Vestlandsfylkene og næringslivet
der. Kunnskapsnæringer og hovedstadsfunksjoner bidrar til fremgang i
Oslo-regionen. Det slår klart ut i boligmarkedet. Denne uken kom SSB med nye boligpristall. For
Stavanger sin del er det en utvikling som slår alle andre regioner!

NyAnalyse lager faktaoversikter og utredninger for alle regioner i Norge. Stikkord er befolkning, innflytting, bedrifter, kommuneøkonomi, byråkrati og skoleresultater. Kontakt oss på epost terje@nyanalyse.no

Se artikkel i Stavanger Aftenblad her

Trykk på figur for å lese!

Hvor godt eller dårlig mener du at følgende er i
din kommune? Muligheten for å etablere egen næringsvirksomhet i kommunen?”


Formuesskattedilemma

desember 13, 2010

Spørsmål til Finansdepartementet:

«Vi ber om at departementet drøfter de negative virkninger de anser at formuesskatt på næringstilknyttet kapital isolert sett har, og at virkningene konkretiseres og tallfestes der mulig»

Siste setning i svaret: «På denne bakgrunn er det ikke mulig for departementet å tallfeste isolerte effekter av formuesskatten«. Så enkelt, men akk så vanskelig.

Så tilbake til desember 2010:

Oslo må innføre eiendomsskatt på 1,8 mrd kroner hvis formuesskatten fjernes, sier eks-professor Hansen ved NHH. Den tekniske begrunnelsen hans er at deler av formuesskatten idag kreves inn av kommunene. Hvis ikke det er et slag under beltestedet, da vet ikke jeg.

Såvidt jeg vet er en fjerning av formuesskatten, begrunnet med trippelbeskatning på norsk eierskap (overskudd, utbytteskatt og formuesskatt), og et bidrag til å styrke næringsliv og eiermiljøer i Norge.

Det er vanskelig med formuesskatt og debatt i Norge. Motstanderne er har sittet i skyttergravene i minst 10 år allerede. Jevnlig kommer svart-hvitt angrepene frem i lyset. Et par eks er;

– fjerning av formuesskatt tar ca 12 mrd kroner fra annen velferd, feks eldreomsorg, skole og helsetjenester. Spm: Er du for eller mot god velferd?

– fjerning av formuesskatten skaper mer vekst og verdiskaping, så det koster ikke statskassen noe særlig! Spm: Er du for eller mot bedrifter?

– vi må ha skatt på formue fordi vi ikke har eiendomsskatt eller boligskatt! Spm: Vil du ha skatt på boligen din, istedenfor at «rikfolk» betaler?

– de rikeste skaper så mye verdier gjennom sine selskaper at nullskatt på privat hånd er et ikke-problem! Spm: Er det rettferdig at vanlige folk betaler 30-40% skatt (på inntekt), mens andre slipper unna?

Litt morsomt at eks-prof Hansen bruker at han betaler mer skatt enn 80 av 100 rikeste i Oslo (?) Hadde vært spennende å vite hva de samme personene betaler i skatt gjennom livet, sammenliknet med ex-professoren?

– Fordeling er så viktig og formuesskatt er det eneste som kan «fikse» en bedre fordeling i samfunnet!  Spm: Vil du at de rike blir enda rikere?

– Sverige og «alle» andre land i EU har fjernet formuesskatten. Spm: Hvorfor skal bare Norge beholde skatten som gir utflagging fra landet vårt?

Den nyanserte og trolig eneste sannhet i spørsmålet om formuesskatt er;

Det er noen vanskelige dilemmaer mellom bidraget til norsk næringsliv og særlig lokal jobbskaping i distriktene, mot et ønske om små forskjeller og at alle betaler skatt etter evne.

Jeg mener at det på samme måte som i debatten om kommunesammenslåinger er behov for mer kunnskap om konsekvenser, alternative tiltak og nytenkning.

Dersom vi skal holde diskusjonen om å fjerne formuesskatten på et saklig nivå, bør begge sider legge frem noe mer bearbeidet materiale enn et provenyanslag fra departementet og en fordelingstabell. Det gjelder å vise tiltak og sannsynlig virkning, og det gjelder å løse «nullskatteyter» problemet.

Alternativt må det sies tydelig og klart, gjerne med tall, at eierne betyr så mye for jobbene og betaler så mye gjennom sitt arbeid og engasjement over tid, at de «fortjener» lite skatt i noen år? De bidrar mye gjennom livsløpet og sine selskaper.

Og som bakteppe for diskusjonen har vi den enorme oljerikdommen og utfordringene med å innfase mrd’ene gjennom H-regel og bruk av penger på statsbudsjettet, uten en rask industridød!

Det er fristende med en bemerkning på oljepengebruken:

I Norge har vi vært så heldige at underliggende skatteinngang har økt med mange mrd’er de siste årene. Feks havner årene 2010/2011 med 15-20 mrd i høyere skatteinngang (varig=strukturelt) enn man trodde da budsjettet ble satt opp høsten før. Oljepengebruken gjør hopp og sprett med 25-30 mrd gjennom året. se her https://bluelines09.wordpress.com/2010/12/06/noen-ma-sta-opp-mot-finansmakta/

Skal vi fortsatt tro på at store reduksjoner i formuesskatten, vil medføre store kutt i viktig velferd?

Eller er det kanskje på tide å innrømme, at vi er så rike på olje- og gass, så en uheldig formuesskatt for annet næringsliv og eiere, er realistisk å redusere. På den annen side er vi så flinke og heldige i oljeklyngen at «symbolskatten» på eiere kan beholdes, hvis man kun ser på makroforhold. Andre næringer betaler regningen for dette. Men skal vi ikke bygge opp noe nytt – til etter oljen også?

Vi trenger mer kunnskap om konsekvenser og virkninger, men at til syvende og sist vil det være politiske avgjørelser som må tas.

Les også min artikkel i Samfunnsøkonomen nr9 2010, hvor jeg er innom ulempen med ettårige budsjett og lite langtidsvirkninger i anslag fra skatte- og trygdetiltak mv.

**

Låt: Tøff i pysjamas, med Delillos.