Velkommen til det nye arbeidslivet i Norge!
I dag har 9 av 10 norske husholdninger tilgang på PC og internett. Norge ligger langt fremme globalt her. Mobiltelefoner, IPad’er og bærbare Pc’er kombinert med epost og internett har gjort oss mer effektive.
La oss illustrere dette med et par gode historier fra Norge anno 2013.
Utnytt kø, kork og kaos!
Hver eneste dag forflytter hundretusenvis av mennesker i Norge seg på vei til og fra arbeidsplassen. Det er høye køkostnader tilknyttet innfarten til de store byene. Den ansatte, bedriften og samfunnet taper på unødig lange køer.
Teknologi har for mange ansatte gjort det mulig å benytte tiden på vei til jobben til noe nyttig. De nye smarttelefonene kombinert med sterkere og mer utbygd mobilnett gjør hverdagen enklere. Ja, tenk på hvor mye epost-håndtering norske (kontor-)ansatte og andre utfører under reise eller på fritiden.
Hvis 500.000 mennesker kan jobbe effektivt i 20-30 minutter på buss, tog eller ferje før de kommer på arbeidsplassen?
ER det mulig å beregne mulig verdiskaping, tidssparing og nytteverdi for:
◦ Den ansatte?
◦ Bedriften/arbeidsgiver?
◦ Samfunnet/verdiskaping?
Og bør arbeidstid og avlønning tilpasses det nye tekno-arbeidslivet?
Er det slik at arbeidsdagen må begynne kl 0800 eller kan vi endre på dette gammeldagse mønsteret? Ulik start på dagen for Oslo-folk ville gitt bedre miljø og mindre køer!
Manpower-undersøkelsen viser at et flertall velger å jobbe hjemmefra av gode grunner. 43 prosent gjør dette for å jobbe mer
effektivt, 33 prosent gjør ting de ikke rekker i kontortiden, og 26 prosent gjør det for å slippe jobbreisen!
Tilbakeblikk
De siste årene har også fildeling, prosjektområder og «cloud» (sky) teknologi dratt prosjektarbeidet til nye høyder med effektiv tidsbruk.
Hva kan politikerne gjøre for å fremme et fremtidsrettet og smartere arbeidsliv?
Bo grønt, med super teknologi
IKT-revolusjonen, hjemmekontor og grønt gress
Kjennetegn
– IKT-samfunnet snur urbaniseringstrenden og kunnskapsmedarbeidere bor i distriktene.
– Mobildekning og bredbånd er utbygget til hele landet.
– Arbeidsmarkedet er todelt: Industri og landbruk styrker bygdens rolle. Kunnskapsintensiv næring vokser, og innovasjon innen tjenestebransjen (eks. eldretilpassede IKT-løsninger mv.) sikrer betydningen av tjenestesektoren.
– Høye boligpriser i byene presser folk ut på landet
– Hurtigere tog og stadig mer miljøvennlige biler gjør det enkelt å bo på landet og jobbe i byen.
– Bedre veier og en kraftigere kollektivsatsning, bla intercity triangel, kan gi regionale arbeidsmarkeder som går langt utenfor storbyene?
– Kulturelle trender gjør ”slow living”, husarbeid, storfamilien, håndverk og bygdelivet til en positiv trend i samfunnet igjen.
For en drøm for Senterpartiet dette kan bli?
Hvilken nærings, IKT og kunnskapspolitikk trenger vi for å lykkes med dette?
Hvor mange ulike IT-systemer har man opprettet i offentlig sektor, i 428 kommuner, 19 fylkeskommuner og sykehussektoren?
Heldigvis skal tidligere Abelia-sjef Paul Chaffey fikse opp i alt dette, rett mann på rett plass!
Blue lines 