Todelingen stanset opp.

november 26, 2013

Det er på ingen måte enkelt å spå om norsk økonomi i november 2013.

Når alt blir verre, blir todelingen mellom oljenæringen og annet næringsliv mindre. Da får Norge det verre, men balansen blir bedre.

Med rekordlave renter og lav arbeidsledighet er det likevel brems i forbruket her hjemme. Oljepris på 100 dollar og svak brems for oljeindustrien. Kanskje en sunn utvikling?

Europa våkner til liv igjen og etterspør noe mer varer og tjenester. Utfordringen er at kostnadsnivået er blitt helt bortenfor alle naturlige grenser, 60-70% over handelspartnere.

NHOs kvartalsrapport som samler inn 2000 bedriftssvar sier følgende om situasjonen:

Svakeste på 5 år

«Vi ser særlig en effekt av at bedriftene som leverer til petroleumssektoren, melder om enda svakere markeder enn i tredje kvartal».

NHO todelingen mindre

Endelig får vi en mindre todeling i norsk næringsliv. Bygg& anlegg bremser ned, boligmarkedet kjølner og oljesektoren mister farten.

Veksten i norsk økonomi blir 1,75 -2 % i følge NHO. Det betyr i tilfelle at rentene blir liggende lavt de neste 2 årene, og kanskje settes ned i 2014.

Innlandet, Østfold og Telemark sliter.

På sysselsettingstall er forventningene svake til blant annet innlandsfylkene. Nord-Norge og Oslo Akershus suser ganske greit videre. Der styrer stat, byråkrati tjenestenæringene og de store hovedkontorene. I nord er oljeeventyret i Barentshavet på gang. Og offentlig jobber er en større andel av hele arbeidsmarkedet.

Hvis man skal tro på NHO bedriftene, så blir det vrient gjennom 2014. Men kanskje det er mer tilbake til «normale tider» vi snakker om?

Lysner det i Europa?

Det har kommet bedre signaler fra europeisk økonomi de seneste måneder. Oppgang på den fronten kan muligens forbedre tradisjonell industri.

Sammen med skattekutt, mer næringsrettet FoU og eventuelle nye krisepakker fra dagens regjering i Revidert budsjett – så er det vel ikke ragnarokk for oljestaten ennå?

Vi lever av kunnskap, husk det, ikke bare det sorte gullet. Når produktivitet er lavere enn reallønnsvekst, sliter vi.

Sjekk denne figuren som viser utvikling i arbeidsstyrke siste 12 år:

Industri vs tjenester

Onsdag kom det nye tall for det norske arbeidsmarkedet…

Arbeidsledighet litt opp til 3,4%, men lavere enn mange trodde. Og en ganske god oppgang i sysselsatte på 11.000 personer.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/akumnd/maaned/2013-11-27#content


Det nye tekno-Norge

oktober 24, 2013

Velkommen til det nye arbeidslivet i Norge!

I dag har 9 av 10 norske husholdninger tilgang på PC og internett. Norge ligger langt fremme globalt her. Mobiltelefoner, IPad’er og bærbare Pc’er kombinert med epost og internett har gjort oss mer effektive.

La oss illustrere dette med et par gode historier fra Norge anno 2013.

Utnytt kø, kork og kaos!

Hver eneste dag forflytter hundretusenvis av mennesker i Norge seg på vei til og fra arbeidsplassen. Det er høye køkostnader tilknyttet innfarten til de store byene. Den ansatte, bedriften og samfunnet taper på unødig lange køer.

Teknologi har for mange ansatte gjort det mulig å benytte tiden på vei til jobben til noe nyttig. De nye smarttelefonene kombinert med sterkere og mer utbygd mobilnett gjør hverdagen enklere. Ja, tenk på hvor mye epost-håndtering norske (kontor-)ansatte og andre utfører under reise eller på fritiden.

Skrivemaskin til Ipad

Hvis 500.000 mennesker kan jobbe effektivt i 20-30 minutter på buss, tog eller ferje før de kommer på arbeidsplassen?

ER det mulig å beregne mulig verdiskaping, tidssparing og nytteverdi for:

◦       Den ansatte?

◦       Bedriften/arbeidsgiver?

◦       Samfunnet/verdiskaping?

Og bør arbeidstid og avlønning tilpasses det nye tekno-arbeidslivet?

Er det slik at arbeidsdagen må begynne kl 0800 eller kan vi endre på dette gammeldagse mønsteret? Ulik start på dagen  for Oslo-folk ville gitt bedre miljø og mindre køer!

Manpower-undersøkelsen viser at et flertall velger å jobbe hjemmefra av gode grunner. 43 prosent gjør dette for å jobbe mer
effektivt, 33 prosent gjør ting de ikke rekker i kontortiden, og 26 prosent gjør det for å slippe jobbreisen!

Tilbakeblikk

Før 2000: Stasjonære PC’er koblet til internett via kabler. Søke opp informasjon og sende epost viktigst. Det har skjedd en revolusjon i bruken av internett og mobiltelefoner siden midten av 1990-tallet.
—
Voksende e-handel, kjøper alt fra reiser, hotell, kinobilletter, musikk og film, klær, blomster til datautstyr online. En viktig grunn til økende andel konkurser i detaljhandelen?
—Jobber annerledes: Ansatte jobber ofte ”online” med mobil/PC på flyplasser, restauranter, buss og tog, samt fra hytta og Sydenferien. —Ifølge McKinsey er 2-2,5 milliarder mennesker på nettet daglig.
—
Diskusjon: For liten vekst i jobber? Google har ca 20.000 ansatte og Facebook har langt færre, Twitter noen hundre ansatte. Men underliggende vekst i de fleste økonomier er avhengig av IKT som vann i springen eller strøm i veggen.
—
—Uansett: Kombinasjon internett og digitale medier er og blir en X-faktor for produktivitet og vekst i det nye Norge.

De siste årene har også fildeling, prosjektområder og «cloud» (sky) teknologi dratt prosjektarbeidet til nye høyder med effektiv tidsbruk.

Hva kan politikerne gjøre for å fremme et fremtidsrettet og smartere arbeidsliv?

Bo grønt, med super teknologi

IKT-revolusjonen, hjemmekontor og grønt gress

Kjennetegn

–          IKT-samfunnet snur urbaniseringstrenden og kunnskapsmedarbeidere bor i distriktene.

–          Mobildekning og bredbånd er utbygget til hele landet.

–          Arbeidsmarkedet er todelt: Industri og landbruk styrker bygdens rolle. Kunnskapsintensiv næring vokser, og innovasjon innen tjenestebransjen (eks. eldretilpassede IKT-løsninger mv.) sikrer betydningen av tjenestesektoren.

–         Høye boligpriser i byene presser folk ut på landet

–         Hurtigere tog og stadig mer miljøvennlige biler gjør det enkelt å bo på landet og jobbe i byen.

–         Bedre veier og en kraftigere kollektivsatsning, bla intercity triangel, kan gi regionale arbeidsmarkeder som går langt utenfor storbyene?

–         Kulturelle trender gjør ”slow living”, husarbeid, storfamilien, håndverk og bygdelivet til en positiv trend i samfunnet igjen.

For en drøm for Senterpartiet dette kan bli?

Hvilken nærings, IKT og kunnskapspolitikk trenger vi for å lykkes med dette?

Hvor mange ulike IT-systemer har man opprettet i offentlig sektor, i 428 kommuner, 19 fylkeskommuner og sykehussektoren?

Heldigvis skal tidligere Abelia-sjef Paul Chaffey fikse opp i alt dette, rett mann på rett plass!


Produktiviteten skaper usikkerhet

mars 11, 2013

Ingen kan være uenig om at effektiv produksjon er bedre enn lite effektiv produksjon.

I Norge er mange miljøer veldig skeptisk til utviklingen i produktivitet innen bygg og anlegg. En stadig større del av norsk økonomi tilhører disse sektorene, og vil gi utslag som i tabell nedenfor!

Det er nettopp disse tallene som sammen med massiv arbeidsinnvandring og selvsagt Finanskrisen, som har dratt norsk produktivitet ned.

prod vekst usikker Bygg og anlegg

Den andre historien er hvor mye produktiviteten øker nå for tiden?

Hele basisen for bedringer i arbeids- og faktorproduktivitet, slik Stoltenberg smiler av på forsiden i DN i dag, synes å ligge i en svært usikker del av den «norske modellen». Det kan bli lange diskusjoner på budsjettkonferansen på Thorbjørnrud.

I Perspektivmeldingen 2013 stod står det dette: «En årlig vekst i total faktorproduktivitet i bedriftene i fastlandsøkonomien på 1,6 pst.» Jeg er ganske sikker på at det er en nedjustering fra 2 prosent i forrige Perspektivmelding fra 2009…

SSB skriver dette i Økonomisk Utsyn 2012 tilknyttet tema og sektoren bygg& anlegg:

«For annen vareproduksjon, hvor primærnæringer, kraftforsyning og bygg- og anlegg inngår, var produktivitetsveksten generelt sterk frem til begynnelsen av 1990-tallet, men klart lavere deretter.

Dette bildet kan være påvirket av måleproblemer. Spesielt er det vanskelig å fastlegge hvor mye av økningen i produksjonsverdien i bygg og anleggsvirksomheten som skal fordeles på prisøkning og volumøkning.

Bygg og anleggsvirksomhet markerer seg med en betydelig svakere produktivitetsvekst enn andre næringer med unntak av utviklingen i 2012 som er særlig usikker.»

feil fakta

Er det kvalitetsforskjeller i hvordan boliger bygges som ikke kommer med i produksjonsverdien? En bil er ikke det samme som for 30 år siden. Slik er det med boliger også. Det er ikke rart at SSB og andre miljø sliter.

Her trengs det nok en opprydding i tallene og forutsetningene…

Ellers vil partiene skyggebokse helt frem til valget 9.september?


Ukeslutt NyAnalyse – Rapport, film og nye prosjekter

november 4, 2011

For en lærerik uke!

NyAnalyse har vært med på rapport om norsk økonomi sammen med andre dyktige økonomer og Virkes ansatte. Se rapport her http://www.virke.no/dav/848280a8c0.pdf

Vi har fått lov til å være kreative, faglige og litt nyskapende  – sammen med andre. Da er det gøy å være entreprenør og verdiskaper!

Dersom din virksomhet ønsker å samarbeide om å finne nye sammenhenger i samfunnsøkonomien, ta gjerne kontakt med terje@nyanalyse.no

Hvordan går det med norsk økonomi? Og de alternative budsjetter?

Det går hvertfall bedre enn ellers i Europa. På den annen side kan vi forvente lavere vekst i Norge også fremover. Det skyldes at 70% av eksporten går til Europa, fortsatt.

Tall denne uken viste at sysselsetting og ledighet ikke er særlig svekket per i dag. I Europa har de forsøkt å stimulere SMB bedrifter og lage bedre rammevilkår. Her hjemme er det fortsatt de store som får mest politisk oppmerksomhet. De borgerlige partiene sitter og syr sammen sine alternative statsbudsjetter. La oss håpe at de prioriterer lavere arbeidsgiveravgift for oppstartsbedrifter med under 10 ansatte!

I neste fase av den økonomiske veksten vil de mindre bedriftene være viktigere. Det er fordi teknologien gjør oss smartere. Generasjon Y har dette under huden, og vi andre har erfaringene.

Kompetanseflyt sikrer vekst

Jeg er sikker på at flere burde skifte jobb oftere. Du tar med deg kunnskap til et nytt sted og lærer nye ting. På den måten går samfunnet fremover og verdiskapingen øker.

Dette må vi utrede nærmere, og jeg tar gjerne imot innspill på incentivordninger som sikrer mer flyt av kompetanse.

Nye prosjekter

Nå kjører NyAnalyse igang med prosjekter som kan medføre mer innovasjon i offentlig sektor, nye måter å måle tap av produksjon ved køer og spennende koblinger i boligmarkedet.

Men før det er det helgen! Ha en superduper helg!

**

Hvis du vil se hva NyAnalyse kan medvirke til, se her http://www.nyanalyse.no/

Vil du se filmen fra Virkekonferansen, se her http://presenter.qbrick.com/?pguid=13edecac-93a9-41b8-bf84-6311f32679c6


Er vi født effektive eller bare blitt sånn?

oktober 31, 2011

Produktivitetsvekst er et mysterium. Er vi født sånn eller blitt sånn?

lenke media: http://www.na24.no/article3264209.ece

Hvordan kan et lite land som Norge slå USA og de fleste andre land i produktivitet og vekst? Og det (nesten) uten hjelp fra oljen. Det korte svaret er at vi må jobbe smartest siden norske lønninger er i verdenstoppen. Den beinharde konkurransen tvinger oss til å være mer produktive, men vi jobber jo mindre enn mange andre.

Vekst i produktivitet kan sies å være det ekstra vi får ut av ressursene som ikke skyldes mer arbeidskraft eller kapital. Selvsagt vanskelig å måle, men SSB forsøker og de finner at vi har ligget i toppen fra 1990 til før finanskrisen. Nå har vi stanset opp igjen med kun drøyt 1% produktivitetsvekst i 2011, ifølge Nasjonalbudsjettet 2012. I Perspektivmeldingen tror Finansdepartementet på ca 2 %. På 90-tallet klarte vi nesten 3%.

La oss se på hva som ligger bak suksessen i norsk økonomi fra 1970 til i dag.

Handel – «vi har de rette eksportvarene»

Vi kjøper billigere varer fra Asia og selger våre råvarer dyrt til andre land. Det kalles et forbedret bytteforhold i handelen. Videre har vi impotert varer, kunnskap og teknologi gjennom mange tiår. I 1980 var vi en litt beskjeden lillebror i Europa. Mye har endret seg siden det. Vi kan kalle oss «emerging economy» i vestlig sammenheng.

Arbeidsliv og utdanning – «vi har de rette damene»

I 1970 var halvparten av kvinner hjemmeværende og fødselspermisjonen var 12 uker. Gutta boys hadde de fleste posisjoner i næringslivet og 95% av menn var i jobb. I løpet av de neste 20 årene stormet kvinner ut i jobb. Nå er ca 85 % av kvinner i jobb (25-55 år). Fra 1986 ble jenter i flertall innen utdanning på nivå over videregående. Samlet er økt tilgang på dyktige ansatte og økning innen høyere utdanning en klar X-faktor for landet.

Teknologi – «vi har de kuleste dingsene»

Kombinasjonen av en høyere utdannet befolkning, utviklingen av ny teknologi og god tilgang på dataverktøy og smarttelefoner, gjør en viktig forskjell. Det store spørsmålet er selvsagt om vi blir mer produktive av epost, facebook og twitter. Det som er sikkert er at akademikere og kontoransatte kan ta med jobben hjem og gjøre en innsats fra hytta, fra bussen eller mens de venter på toget. Ipad og bærbare pc’er er overalt; jobber folk eller spiller de bare Angry birds?

-Vil internett, digitalisering og en ny arbeidsdeling mellom ulike verdensdeler, gi den økningen i vekst og produktivitet vi håper på?

Selvbetjening – «vi er de nye bankansatte»

I gode, gamle dager måtte vi ut i lunsjen for å ordne penger og regninger. Vi stod lenge i køer og sløste med tiden. Da var det veldig mange tusen ansatte i bankskrankene. Så kom minibankene og gjorde verden enklere. I dag er vi ansatt selv i internettbanken. Praktisk, men litt dårlig betalt?

Innen varehandel har effektiviteten gått til himmels gjennom 1990-tallet. Det skyldes først at Lukkeloven ble erstattet av Åpningstidsloven som tillot næringsdrivende å holde
butikker åpne etter klokken 17 og frem til klokken 20. Matvarebutikkene utvidet
åpningstidene og det ble mottatt med jubel av handlende innbyggere! Videre er det kommet IKT baserte varekoder, lagerstyring og mer effektiv transport av varene. Litt mer konkurranse, feks Lidl, og større enheter gjorde også susen.

Nordisk modell – «sikkerhetsnett og produktive fagforeninger»?

Vi har en samfunnsmodell som sikrer de ansatte en trygghet ved omstillinger og nedbemanninger. Det gjør nok at norsk næringsliv har vært flinke til å omstille seg fra arbeidsintensiv tekoindustri til mer produktive tjenester. Fordelen med oljepengene er at vi har kunnet spe på med ordninger som holder kjøpekraften oppe. På den annen side kan vi ikke være blåøyd, da veldig mange har falt utenfor arbeidslivet, særlig i ensidige industrisamfunn.

Så det betyr at mye er bra, men vi kan fortsatt forbedre modellen! Vi er født heldige, men må jobbe smartere for å sikre fremtidens velferdsvekst. Tenk hvis arbeidstiden fortsetter nedover, og standarden innen helse skal fortsette oppover. Da får vi et problem.

Vi er på mange måter født med en flatere struktur i arbeidslivet enn mange andre land. Det er viktig at ledere slipper de ansatte til i utviklingen av bedriftene. Samtidig kan ikke fagforeninger tviholde på «sånn det alltid har vært». Det er fordi verden forandrer seg.

Just do it!

Norge har fortsatt et kjempepotensial til å heve produktiviteten igjen. NyAnalyse har beregnet at ett prosentpoeng høyere produktivitetsvekst de neste 50 årene, vil kunne gi oss ekstra produksjon som tilsvarer 8 oljefond! Det er altså langt viktigere med smart bruk av arbeidskraften enn plassering av oljefondet. Nettopp derfor er tema på Virke-konferansen så utrolig viktig for å finne nye løsninger for fremtiden.