Sette byens boligmarked på hodet?

STERK ETTERSPØRSEL

Mennesker som kommer til Norge har behov for arbeid og tak over hodet. Sysselsettingsbehovet, spesielt innen visse bransjer, er for tiden meget stort. De nye gruppene arbeidsinnvandrere til norsk industri og byggbransje har en høyere inntekt enn tidligere innvandrergrupper. Vi trenger denne ekstra arbeidskraften i Norge for å holde hjulene igang! Etter hvert kommer også familien til Norge og flere ønsker å bosette seg over lenger tid.

Da øker etterspørsel etter boliger mer fundamentalt enn ved kortvarige opphold ved tidsbegrensede oppdrag. Vi ser også oftere eksempler på at polske familier kjøper egen bolig (se oppslag http://www.osloby.no/nyheter/Polakkene-bosetter-seg-i-Norge-5323821.html).

STORBYEN LOKKER

Samtidig er det slik at en stor andel av innvandrergruppene kommer til hovedstaden og de større byene. Det er slik at konsentrasjonen til Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland av alle innvandrere ligger på mellom 60 og 70 prosent andel av samlet innvandring til Norge. Derfor må det bygges mer, og kanskje spesielt tilrettelagt for grupper med svakere kjøpekraft enn nordmenn flest. Samtidig blir leiemarked også påvirket av «nye nordmenn» som kommer til landet.

50% ARBEIDSINNVANDRING

Innvandring som skyldes arbeid eller søken etter jobb er blitt klart største gruppe med rundt halvparten de siste årene. Det følger av utvidelse av EU i 2004 og enklere tilgang på ansatte fra nye land som Polen og Litauen. Den klart største gruppen innvandrere  i Norge i starten av 2013 er polakkene, som i stor grad skyldes byggeboom og veiprosjekter. Se figur:

SETTE BYENS BOLIGMARKED PÅ HODET?

I en rapport utført for Selvaag Bolig har NyAnalyse funnet at boligbehovet mot 2020 blir kraftig påvirket av den høye innvandringen. Dagens Næringsliv introduserte saken slik «Økonom tror Oslos nye innbyggere vil sette byens boligmarked på hodet», lenke her http://www.dn.no/eiendom/article2546967.ece

Det er kanskje å sette det på spissen, men det er drivkrefter som påvirker markedet. Basert på beregningene fant vi følgende viktige funn som et utgangspunkt for boligbyggingen fremover:

• I middelalternativet for innvandring vil vi nasjonalt trenge ca 162.000 flere boenheter som følge av innvandringsvekst alene innen 2020.
• I et scenario med høyere innvandring, fortsetter som i 2011, øker behovet nasjonalt med ca 42.000 boenheter til 204.000 boliger.

Regionen Oslo og Akershus vil trenge rundt 50.000 flere boliger i middelalternativet, men ytterligere 12.000 boliger i et scenario med høyere innvandring fremover.

Det er altså ganske store endringer i innbyggertallet vi snakker om, og dette må våre politikere se nærmere på! Er det riktig type boliger som bygges? Er det tilpasset økonomi og behov?

Ja, hvor skal vi bygge og hvor skal vi bo frem mot 2020?

Reklame

Norges Bank – Årstale sjokk!

Mr Olsen leverte noen saftige politiske susere som feks dette; 

«Da handlingsregelen ble innført i 2001, ble det lagt vekt

på at deler av det økte handlingsrommet som oljeinntektene

gir, skulle brukes til å styrke den langsiktige

vekstevnen

til norsk økonomi, for eksempel gjennom

investeringer i infrastruktur, forskning og utdanning.

I Stortingsmeldingen fra 2001 ble det også påpekt at

”[…]

 

Et høyt skattenivå medfører samfunnsøkonomiskekostnader

[…]”.Myndighetene har brukt handlingsrommet til å gjennomføre

standardøkninger og øke utgiftene på en rekke områder.

Prioritering av tiltak som styrker produktiviteten og

vekstevnen

på lengre sikt, herunder justeringer i skattesystemet,

synes derimot å ha kommet noe i bakgrunnen.!»

  

Mr Handlingsregel er tydeligvis litt irritert på politikerne, eller?

**

Han benyttet anledning til å slå fast at Oljefond og kapitalforvaltning hører hjemme i sentralbanken:

 «Da oljefondet ble opprettet, var det naturlig å bygge påden kompetansen som fantes i sentralbanken gjennom forvaltningen av valutareservene – formuen skulle plasseres i utlandet.

Sentralbanken har vært og vil fortsatt 

være et godt hjem for fondet!»

Beskjed; Ikke prøv dere på å skille ut Kapitalforvaltning med eget styre?

**

Og tilslutt;

» De siste ti årene har vært en gylden periode for norskøkonomi. Det skyldes nok en kombinasjon av dyktighet

og flaks. Oljeinntektene har gitt oss store fordeler. Men

rikdommen skal også forvaltes på en god måte. Vi vil møte

nye utfordringer. Vi kan ikke ta fortsatt medgang for gitt.»

… men fristende er det!

 

**

Ny SSB sjef etter Olsen følger opp med «3% Handlingsregel» som også er et tabloid grep til SSBs nøkterne stil. Det er slik at noen har snakket sammen – budskapene understøtter hverandre. Kanskje litt teamwork dette? Eller bare samme tanker fra samme miljø? Gutta boys i jerntriangelet har startet opp friskt, men det vil ikke overraske meg om «noen» gir beskjed om de bør holde seg lenger unna den politiske arena…

 Vi får se i 2012!

 **

 Låt: Say, say, say med Paul McCartney og M. Jackson (80-tallet).

på at deler av det økte handlingsrommet som oljeinntektene

gir, skulle brukes til å styrke den langsiktige vekstevnen

 

 

Norge mot røkla – Ny NHO rapport

NHO lager fine makrorapporter, og jeg var så heldig å være med da sjeføkonom Tor Steig satte igang jobben i 2002 (:-).

Nå spår de bedre tider med høyere vekst i økonomien, fra 1,75 til 2,75% for fastlandet.

Arbeidskraftbehovet stiger igjen etter to negative år, opp til drøyt 1% vekst. Svarene fra tjenestebedriftene er mest positive med ca 2% økning i behov for folk i 2011. Jeg håper og tror det kan bli virkelighet, også for NyAnalyse.

Når det gjelder bedriftsinvesteringene har nedgangen på 15% i 2009, bremset opp (-6% i år, tror NHO) – for i 2011 tror de på uendret nivå fra 2010. Jeg er villig til å vedde et par gode flasker rødvin med Steig, på at det blir over på den positive siden HVIS ikke Irland, Hellas mfl drar oss ned i dragsuget.

Det er litt Norge mot røkla i konkurranse med EU og USA nå. Vår enorme pengebruk, gode trygdeordninger, offentlig sektors andel av markedene, høye oljepriser – tilsier lett «match» mot sør-Europa. MEN vær klar over at Sverige og Tyskland har vel så bra på vekst i 2010. Det er imponerende, men de var altså langt lenger ned på bånn. (nivå og vekst diskusjon).

Det merkelige nå er at et par land ser ut til å oppleve; kjapp oppgang etter stor krise slik finanshistorien forteller! Mens de land med størst statsgjeld og store underskudd kan oppleve mange, trange år og stigende ledighet. Ingen har sagt at verden ikke er urettferdig, vel? Noen land har jo også «lånt over pipa» over lang tid eller på feil tidspunkt…

Norge vil løfte seg, om ikke annet midlertidig, ved egen oljepengebruk og høyere konsum – til +/-3% BNP vekst i 2011 (FL). Ledigheten står stille, fordi unge trekker tilbake fra utdanning og over til jobbsøking. Omstillinger vil komme, men det er Norge gode til i makro.

**

 

 

 

 

 

 

 

 

***

Låt: Papa was a rollin’ stone – The temptations.

Kunnskap, kapital og kremmere gir høyere lønn!

Noen ganger er politikken kjiip. Alle krangler med alle på autopilot og nye tanker fra ett parti når ikke opp fordi tema ikke er medievennlig nok. Eller fordi velgere kan mislike tanken på senere pensjonsalder, mer konkurranse i offentlig sektor eller færre kommuner. Noen ganger må vi gjøre det som er best for landet og tjenestenivået!

La meg ta et par viktige momenter hvor «politikken» feiler;

Fleksibel pensjonsalder på 62-70 år

Når vi lever så mye lenger, hvorfor skal da oppegående ansatte gå ut av arbeidslivet ved 62 år. Det kan komme en bølge av «ny Afp’ere» som går av ved 62 år etterhvert. Jeg har alltid ment at 64 år burde vært nedre grense. Det hadde vært tilpasset behov for arbeidskraft, folks helse og levealder, og samfunnsøkonomien. Grensen på 62 år følger helt sikkert av Afp grensen for offentlig ansatte og «sliterne» i privat sektor. Gammeldags og utdatert grense mener jeg. Såvidt jeg vet ingen partier som har fremmet noe slikt i arbeid med ny pensjonsreform.

Smartere jobbing og økt innovasjon, spesielt i offentlig sektor.

Den tynge finansieringsbyrden ved eldrebølgen fra 2020 kan løses i offentlig sektor med bidrag fra privat sektor. Som vi ser av frontfag modell vil høy produktivitet i privat gi høyere lønn, og det følges opp med ca samme lønnsvekst i offentlig sektor. Derfor mener jeg det er kritisk viktig at svake kommuner lærer av gode kommuner. At eksterne leverandører får muligheter til å overføre innovasjon og kunnskap til offentlig (og motsatt?).

Selvsagt må det etableres flere stor-kommuner som på sikt skaper bedre tjenester, større fagmiljøer og flere stordriftsmuligheter. Stortingsflertallet vil det, men ett parti blokkerer. De andre er for feige til å si fra tydelig nok. Det krever arbeid lokalt, men det kan ikke vente. Det vil også gi innsparinger i mrd klassen årlig, som kan benyttes til kjøp av tjenester eller roboter.

Bedre teknologi er del av løsning

Vi har sett det i privat sektor og markedsløsninger at mer kapital og teknologi bak hver ansatt gir høyere produktivitet. Det er faktisk mulig å investere i roboter som tar de tyngste løftene i sykehus og eldreomsorg. Går vi mot det kalde samfunnet? Nei, ved å bidra til mindre tid på tunge løft kan det frigjøres tid til menneskelig kontakt. Det kan også få ned sykefraværet hos ansatte i helse og sosial sektoren. Samfunnsøkonomiske gevinster i stor skala?

Bruk noen av mrd som kommer til å bli spart i norske kommuner under streiken på «sammenslåings prosjekter» og kjøp av roboter til tunge løft?

Flere grundere og entreprenører

Vi må sette sykepleierne fri fra statens monopol. Det er stort potensial i mennesker som vil endre grå systemer. Det må ligge muligheter også i kvinnedominerte yrker til å satse på private løsninger og egen bedrift. Statlig monopol har godt av konkurranse og folk vil ha frihet til å velge. Over tid vil dette skape høyere produktivitet og høyere avlønning i nye sektorer.

Premier god miljøadferd høyere

Lag flere og sterkere miljø incentiver for moderne mennesker. Se på bilavgift systemet med andre øyne. Jeg leste nylig at øremerking av bensinavgift til miljø formål gjorde bilister villig til å betale klart høyere avgift. Så hvorfor ikke øremerke deler av bensin- og disel avgiften til bedre vilkår for el bil, hybrider og kollektiv satsing?

Som samfunn må vi være mer villig til å lære mer av de beste. Hvorfor er Finland så mye mer effektive på sykehusdrift? Hvordan klarer Danmark å redusere tallet på kommuner fra 271 til 98 på noen få år? Hvorfor klarer ikke Norge å budsjettere bedre over flere år med samferdselsinvesteringer? Er det riktig at privat miljøutvikling ofte rømmer ut av Norge?

Norge ligger på verdenstoppen – i mye. Vi har både hell og gode omstillingshistorier fra næringslivet. Fra 2010 til 2020 gjelder det å vise ny handlekraft og åpne opp for det moderne Norge. Det eller de partiene som klarer den oppgaven, vinner valget i 2013!

**

Låt: Work to do, med Isley Brothers.

Respons på nett – i dag «Stopp veibyggingen» i Nationen

NyAnalyse skal skape verdier av fakta og kunnskap! Vi vil utforske både i utredninger og gjennom nye medier. 

I forbindelse med nye analyser, viktige nøkkeltall eller andre økonomiske hendelser, vil jeg gi en kommentar på Blue lines (og etterhvert på nettsiden NyAnalyse.no) Det hadde vært gøy hvis du prøvde ut om det fungerer!

Idag tester jeg ut opplegget ved å markedsføre et lite innlegg i Nationen (lørd 10 april) –

http://www.nyanalyse.no/lydfiler/Norskmodell.aiff                

NB, du må ha, evt endre til stor «N» i Norskmodell i linken!!

PS; du trenger windows mediaplayer (versjon 10 eller nyere)!

God lørdag !

http://www.nationen.no/meninger/leserbrev/article5062423.ece

 **

Låt: «Happy up here» med Røyksopp (2009).

Høyre om: Raskere hjem og sikkert frem!

Det nye Høyre viser seg frem på samferdsel og miljø med sin nye transportplan. Alle tiltakene i dokumentet (hvis gjennomføres) er en større Reform innen norsk vei- og transportpolitikk. Til Høyre å være tenkes det stort, ikke bare på mrd’ene mer vei – men på en helhetlig plan hvor mange tilknyttede temaer som ny organisering, finansiering, miljøtiltak og privatisering knyttes til bedrift, individ og samfunn.

Samtidig er det ett dokument som «selger» seg selv med figurer og tegninger, og en positiv undertone. En stor del av dokumentet kan leses av folk som ikke jobber med samferdsel til daglig. De rødgrønne vil sikkert forsøke å rive ned helheten og grave rundt i tallmaterialet. Det kan de kose seg med å forsøke for dette er noe av det beste Høyre har produsert de siste årene. Terningkast 5 på politikken og en klar 6’er for utformingen.

For å koble dette til musikksamlingen; endelig noe som kan overskygge de rødgrønnes «Road to Nowhere»…

(Talking heads – bra låt)