Sydenturisme hele året og netthandel gir konkursspøkelse

Hva skjer med verdens rikeste land?

Benyttes all økning i kjøpekraften til ferier og forbruk i utlandet?

Nye tall fra det blå regjeringsbudsjettet viser til over 40 % vekst i ferie og forbruk i utlandet fra 2009, men konsumet her hjemme kun har steget med 10 %.  

For ett år siden trodde finansdepartementet på 4 % vekst i privat konsum for 2013. God lønnsvekst, lave renter og høy sysselsetting ville sikre dette.

Fasiten eller ny prognose for 2013 er halvert til 2 % vekst. Da er det ikke rart at konkursene øker med historiske vekstrater på 20-35 %.

Forklaring 1 – Nordmenn og særlig seniorbølgen bruker ekstrapengene i utlandet.

Overhørt på t-banen: «vi dro til London med 3 tomme kofferter for å kjøpe klær og sportsutstyr og kom hjem med 3 fulle». Vi drar langt oftere ut av landet og flere har feriehus i utlandet.

De store seniorkullene drar enda oftere på ferier og tilbringer mer og mer tid i andre land.

Forklaring 2 – Alle pengene er brukt på dyre boliger!

Boligkjøp er mål nr 1 for nordmenn flest. 77% eier sin egen bolig som er på verdenstoppen i selveierskap.  Når boligene er blitt så dyre vil det være mindre igjen til økt forbruk?

Det kan være en forklaring, men ikke nok til 100% forståelse. En annen mekanisme kan være at levestandard, dvs ting og tang vi kjøper, har nådd en metning. Ifølge Norsk Monitor er nordmenn flest mer mette på materielle goder enn noen gang siden 1985.

Forklaring 3 – Internett er kommet for å bli.

De fleste nordmenn kjøper snart musikk på nett, film på nett, blomster på nett og middag på nett? Ja, i Storbritannia står det for 4% av dagligvarehandelen, i Norge kun 0,5% foreløpig! Uansett kjøper ikke minst unge mennesker i dag elektronikk, og masse annet fra norske og utenlandske nettsteder. Det er nok grovt undervurdert i SSB tallene på forbruket vårt?

Jeg tror at den trenden vil fortsette. IKEA starter nettbutikk, og jeg slipper gjerne 2 timer vandring på Ikea.

Forklaring 4 – Globalt arbeidsliv?

I tillegg er det mange flere nordmenn som jobber i internasjonale virksomheter. De kan handle taxfree på jobbreiser. De handler klær og annet utstyr hvis de har en halv dag fri osv.

Samtidig er mange nye landsmenn arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa og Sverige. De har lavere nivå på forbruk og hamstrer når de er hjemme. Dermed følger ikke økt jobbvekst og konsum samme trend lenger?

Forklaring 5 – Spa-samfunnet er her…

Hvis du har de fleste varer, flatskjermer og materielle goder er det tjenester og reiser som overtar. Da blir det til at flere gir SPA, weekend-Tur og opplevelser i julepresang.

Hvis du fortsatt lurer på hvorfor konkursbølgen treffer Norge og butikkene her til lands, er det tøffere konkurranse om kundene og høye lønninger som er svaret.

Fordelen er at vare- og tjenestetilbudet er billigere og mer omfattende enn noensinne for nordmenn.

For norske kjøpmenn og butikker er innovasjon og nye produkter et «must» for å overleve!

Reklame

Private banditter, eller nyttige innovatører?

Norge er et merkelig land. En nordisk oljestat med vern av de ansatte, men stor bruk av markedet i svært mange sammenhenger. Ikke minst tjener vi store summer på etterspørsel (via internasjonale markeder) etter energivarer og tjenester. En krig som øker oljeprisene kan gi 40-50 mrd mer i statskassa.

Vi lever i verdens rikeste land. De rødgrønne styrer landet og har et mildt sagt et scizofrent forhold til private bedrifter. Myndighetene liker å eie store bedrifter som er viktige markedsaktører som feks Statoil, Telenor, Hydro og Aker. SAS ser det ut som de er litt lei av – på grunn av underskudd.

Innenfor tjenestesektoren og på viktige velferdsområder er forvirringen nærmest total. De private aktørene ble invitert til et spleiselag om massiv barnehageutbygging av SV og regjeringen. Det må være lov å spørre: Er det riktigere å ofre barn på de privates alter enn å åpne for eldreomsorg drevet av innovative bedrifter?

Og ja, det er sikkert at innovasjon i verste fall medfører ulovligheter. Det skal uansett slås ned på – uansett eierforhold! Det er derfor vi har ulike tilsyns og kontrollorganer.

Det alle vet er at det finnes banditter i både private og offentlige virksomheter. Brudd på arbeidsmiljøloven på et offentlig sykehus er like alvorlig som tilsvarende brudd på et privat sykehjem. Se DN torsdag om brudd i kommunal sektor i Moss http://www.kommunal-rapport.no/id/11205730.0

I en opphetet mediedebatt hvor 7 av 10 vil at det offentlige skal drive omsorgen, kommer det ofte litt skjevt ut. De private er banditter, mens de offentlige gjør så godt de kan for de syke? Det er i sås fall en urettferdig og unyansert konklusjon.

AS Norge har en kjempeutfordring med eldrebølgen:

En stadig voksende befolkning vil kreve større del av både stats- og kommunebudsjettene de neste 10 årene.

Behovene for ansatte innen pleie, helse og eldreomsorg er en megautfordring. Særlig med rigide arbeidstidsbestemmelser, lav lønn fastsatt i offentlig oppgjør, og null incentiv til å starte private alternativer.

Også arbeidskraft import har sine motstandere, både i fagbevegelse og politiske partier.

**

Det er åpenbart at vi har noen muligheter til å jobbe smartere, utnytte erfaringer og kunnskap på tvers av sektorer, investere i mer innovative arbeidsprosesser.

Vi er så rike at vi kan todele økonomien. Oljeklyngen og K-sektor (inkl viktige tjenesteleverandører) tjener pengene til landet. De er utsatt for økt konkurranse, nye metoder og flere land med teknologisk oppegående næringsliv.

Hjemme på berget er det kun pølsekiosken, matbutikken og restauranter som skal være private tilbydere og konkurrere. Slik vil SV ha det. Alle andre bør nok helst jobbe i en beskyttet statlig del av økonomien. Det er det tryggeste for alle. Mulige banditter holdes unna tjenestesektoren.

Min holdning er annerledes;

Jeg har sett hvor stor forskjell det er på ulike kommuners byråkrati. Jeg kjenner til forskning som viser 15-25% mulighet for effektivisering av offentlig tjenesteproduksjon. I verdens rikeste land kan vi sløse lenge før noen «oppdager» konsekvensene…

Jeg har tro på menneskers drivkraft, deres kunnskap og innovative evner. Jeg tror at konkurranse på like vilkår kan skape bedre tjenester og mer effektiv utnyttelse. At noen har incentiv om å levere produkter og tjenester med profitt er helt naturlig. Det er også det samme SV og regjeringen bedriver gjennom sitt eierskap i Statoil, Telenor og DnB.

Det betyr ikke at alt skal konkurranseutsettes, settes på anbud eller privatiseres. Men jeg er overbevist om at vi kan organisere oss bedre og lære av de beste! Ting tar tid, men vi bør starte nå. Det er faktisk slik at private aktører vil kunne bidra som nyttige innovatører og et viktig supplement til offentlig egenproduksjon.

Offentlige monopoler er minst like negativt som private monopoler!

1% mer effektiv ressursbruk på statsbudsjettet (1000 mrd kr i 2011) vil sikre 10 mrd kroner mer til pleie og eldreomsorg. Både kvalitet og flere hender.

Til info; 10 mrd kroner kan finansiere 15-20.000 årsverk til å møte eldrebølgen.

Jeg håper det gir noen flere en liten aha-opplevelse?

VG sak onsdag: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10091364

les også Rana’s innlegg i Aftenposten som er klokt http://www.aftenposten.no/meninger/signert/article4067208.ece

 

 

 

 

 

Kilde; Perspektivmeldingen 2009 (Findep).

**

Låt: Bandit med Neil Young.