Mer skatt inn, flere byråkrater?

2012: Et godt skatteår for landet! Oljen bidrar mer, men går det bare til flere byråkrater?

Det er igjen kommet tall som viser at skatteinntektene øker i Norge. Denne gangen er det vekst på 51 mrd kroner fra 2011 til 2012, eller 6,5 % vekst.

Da kan politikerne bruke penger på «alle gode formål» og holde offentlig sysselsettingsvekst oppe. Vi har over 830.000 offentlig ansatte i landet vårt.

Se sysselsatte i figuren her:

Er det slik at vi ansetter nye byråkrater i offentlig sektor på autopilot?

Eller bør vi se på hvordan IKT-bidraget kan forenkle saksbehandlingen og modernisere statsadministrasjonen? På Stortinget gikk man fra faksmaskin til epost på spørsmål/svar til departementet vedr. Statsbudsjett i 2009. Sent, men godt. Er det andre muligheter?

Hvor ble det av det store «effektiviseringsprosjektet» til Sigbjørn Johnsen?

**

Samlet skatteinngang øker videre med 6,5% fra 2011 til 2012, til ca 850 mrd kroner, og det betyr nok ganske sikkert at vi kommer lenger unna 4-%’en (handlingsregel for oljepengebruk). Men er det ikke på tide å gi noen skattekroner tilbake til de som skaper verdiene i norske bedrifter? Se utredning om dette her http://bedreskatt.no/node/352

Noen fakta om skatt i 2012

• Skatteinngangen øker med 11,2% fra Kontinentalsokkelen, som betyr en andel på ca 27,5% (opp fra 26,3%).
• Andel fra Oslo og Akershus er nærmere en fjerdedel, eller 24,1%. 1 av 7 skattekroner kom fra Rogaland og Hordaland (15%) i 2012.

Vest-Agder er fylke med mest oppgang, nemlig 12,2%. Oslo faller tilbake pga langt mindre restskatt innbetalt fra Oslo-bedrifter i 2012 enn 2011, altså helt spesielle forhold?

Nord-Trøndelag og Innlandet sliter med lavere skatteøkninger enn snittet for landet, mens Rogaland og Vestfold ligger over snitt (7,9 og 8,8% vekst).

Se figuren her, trykk for større.

Smarte reformer

Vi er heldige i AS Norge, men vi kan ikke glemme nyttige reformer for å jobbe smartere i offentlig sektor. Fordelen med økt produktivitet i stat og kommuner er at skattebetalere og «kunder» får mer igjen.

Ulempen er at ettårige budsjetter gir svært lite igjen for investeringer i bedre IKT, enten det er omsorgsteknologi eller raskere saksbehandling av byggesaker. Se Telenor prosjektet vi gjorde her http://www.telenor.no/om/samfunnsansvar/teknologi.jsp

At mange kommunerepresentanter har fått egen IPAD, kan sikkert frigjøre mye tid – men det er sikkert flere muligheter!

Jens Stoltenberg sa «jeg har enorm tillit til sosialøkonomer» på NHOs årskonferanse. Ja, naturligvis – han er jo det selv…

Husk også at NyAnalyse er et dyktig fagmiljø som vil forenkle og forklare samfunnet!

Reklame

Solstikk i annerledeslandet? FinansavisenPåske

Innlegg Finansavisen påske 20-24.april:

Fredag før påske ble det publisert to spennende tallserier. Den ene slår fast at norsk handelsoverskudd med utlandet stiger til nye høyder. Ifølge SSB økte vareeksporten med nær 13 prosent sammenliknet med mars i fjor. Det er første gang siden oktober 2008 at vareeksporten passerer 80 milliarder kroner. Handelsoverskuddet var opp 8 prosent til hele 32 milliarder. En økning i oljeprisen fra 475 til 653 dollar per fat var et viktig bidrag, men fastlandseksporten var også høy. Det man ofte glemmer er at Norge har langt mer enn olje og gass som populære handelsvarer som andre land ønsker seg. Noen eksempler er fisk og sjømat, skipsfart, aluminium og metaller samt tjenester. Hvem hadde trodd at fiskeeksporten kunne utgjøre nesten 5 milliarder per måned for noen tiår siden?

Den andre statistikken som kom rett før påske var litt mindre hyggelig lesning. NAV kom med nye tall for antallet uføretrygdede i Norge. Ved utgangen av 2010 var hele 9,5 prosent av befolkningen i alderen 18-67 år på uføretrygd. Rundt 301.000 personer fikk uførepensjon fra NAV i desember 2010. Det var 4800 flere enn på samme tid året før. Jeg synes utviklingen med flere unge uføre er mest dramatisk. Videre er det slik at fylker som Oslo, Rogaland og Akershus har færre på uføretrygd enn Telemark, Nord-Trøndelag og Østfold. Men andelen uførepensjonister har økt i alle fylker unntatt i Oslo og Sogn og Fjordane. Størst økning var det i Vest-Agder og Nord-Trøndelag med ca 4 prosent. Telemark har høyest andel uførepensjonister med 12,9 prosent og Oslo har lavest andel med 5,7 prosent. Hvorfor tar jeg opp Norges eksportsuksess og økningen i uføreantallet i samme innlegg? Jo, fordi det kan være en kobling. La meg forsøke å forklare en mulig sammenheng. 

Internasjonal etterspørsel etter norske eksportvarer og kunnskapstunge tjenester bidrar til at lønninger i slike næringer øker kraftig over tid. I tillegg øker verdien av pensjonsfondet langt raskere enn finansdepartementet trodde ved opprettelsen i 2001. En forventning på ca 1800 mrd i 2010 ble til ca 3000 mrd kroner. Altså 1200 mrd eller 67 prosent høyere enn forutsatt. Selvsagt hyggelig for statskassen, men det bidrar til høyere press på lønninger i offentlig sektor. Politikere bruker, naturlig nok, handlingsrommet de får innenfor regelen for oljepengebruk (handlingsregelen). De globale kreftene har bidratt til lavere inflasjon og større arbeidstilbud fra spesielt Øst-Europa. Kombinasjonen av høye norske lønninger og tilhørende god produktivitet sikrer økonomien for husholdninger flest. Utfordringen er at for mange faller ut av vanlig arbeidsliv. Det er en mulig sammenheng i tallseriene jeg viste til. Ansatte førtidspensjoneres eller kommer på uføretrygd. Noen grupper ansatte har ”feil” kompetanse eller jobber i en bransje som globaliseringen rammer hardt. Av den grunn er alle prioriteringer for å sikre kunnskap hos ansatte en svært viktig offentlig oppgave.

Vi sitter altså på den grønne gren i Norge med all vår rikdom og suksess innen internasjonal handel. På den annen side klarer ikke alle å være like produktive som norske lønninger krever. På kort sikt med tilsvarende utvikling i råvarepriser og vekst i handelen har vi som nasjon ingenting å frykte – på lang tid. Men enkeltgrupper får problemer og det er ikke god samfunnsøkonomi å ha ansatte gående passive lenge. Norge er i ferd med å bli et todelt land. Oljeeventyret sikrer Vestlandsfylkene og næringslivet der. Nye kunnskapsnæringer og hovedstadsfunksjoner bidrar til fremgang i Oslo-regionen. Utfordringene er langt større i mange innlandsfylker, deler av Nord-Norge og noen flere fylker.

Det er slik at eldrebølgen slår inn for fullt rundt 2020. I bygd og by vil helsetjenester og kommuneøkonomi oppleve tøffere tider. Verst blir det for bygdene. Neste generasjon eldre vil være mer kravstore og de blir mange. Da kan egenandeler bli mer utbredt enn i dag. Allerede de neste årene er veksttakten for nye pensjonister (over 67 år) dobbelt av i dag pga store kull rett etter krigen. Jeg håper norske politikere klarer å holde hodet kaldt og planlegge godt. NyAnalyse bidrar gjerne med våre region- og befolkningsrapporter. Det betyr ikke at Norge vil møte veggen etter ett fantastisk tiår preget av oppgang. Dessverre tar ting tid også for en rik oljestat som Norge. Det gjelder reformer og effektivisering i offentlig virksomheter og ny kommunestruktur. Det er lett å utsette slike vanskelige prioriteringer nå. Finansminister Johnsen snakket om et nytt fokus på effektivisering gjennom høsten 2009 og våren 2010. Men så ble det helt stille. Skatteinntektene kom tilbake. Oljeprisen steg kraftig. Investeringene i oljeklyngen økte igjen. Fiskeeksporten tok av og etterspørsel fra Asia dro oss videre frem. Jeg er nesten fristet til å spørre om finansministeren fikk et lite økonomisk solstikk? Det er problemer i sikte for annerledeslandet Norge.

Økt kostnadsnivå, sterk krone og økende renter er rene påskekrimen for en statsråd i finansdepartementet. For konkurranseutsatt næringsliv uten store ringvirkninger fra olje og råvarepriser, blir det en skikkelig thriller. Riktig god påske!

Norge 2040: Forandring krever mot til å tenke nytt!

Norge anno 2009 er på de fleste områder noe helt for seg selv. Energimangel i verden har bedret norsk nasjonalformue kraftig. Vår pengerikdom er heldig, men hindrer reformer, hver eneste dag. Det blir alltid tenkt langs de samme gamle løsningene.

Vi har råd til å beholde regional forvaltning lite effektiv. Vi har råd til å subsidiere landbruk og norske sjøfolk. Vi har råd til å la offentlig sektor levere en veldig stor andel av tjenester på områder hvor det finnes private alternativer. Folk i de tusen hjem bryr seg ikke om hvor tjenesten kommer fra, så lenge den virker bedre! På områder idag, innen helse og eldreomsorg er det sløseri å holde på gammeldagse systemer. Stortinget er på nytt satt sammen med et flertalls-tyranni som forrige periode. Da går Norge i halv fart på reformsiden som er en utrolig viktig del av økonomien.

Over til finanskrisen som kun ble spådd av noen veldig få økonomer (Dr Doom – som kanskje var heldige?). La meg forsøke en tankemodell:

Det norske (og sikkert internasjonale) økonom-miljøet er delt inn i soner med spesialkompetanse på et par hovedområder

– overordnet makroøkonomi (realøkonomien) inkludert modeller for arbeidsledighet, konsum og investeringer. Typisk SSB, finansdepartementet, Norges Bank og NHO mfl.

– akademia med Økonomisk institutt på UiO (Oslo), andre steder og flere profilerte profesorer derfra som kan mye om modeller, makroteori og ulike spesialfelter (utviklingsøkonomi, miljø, arbeidsmarked mv.)

– økonomer i banker, meglerforetak og finansmarkedet, som flytter penger, handler valuta og aksjer, og utviklet derivater. En helt annen mikro/produktrelatert verden enn teori-rytterne over. Her fikk internasjonalt (hvertfall) folk med statistisk metode og matte boltre seg med risikoberegninger som trolig svært få av deres egne sjefer forstod skikkelig.

Disse miljøene rekrutterer relativt lite på tvers historisk (samfunnsøkonomer og bedriftsøkonomer) – og har ulike profiler. Alle premissleverandører, om det er Norges Bank, departementer eller næringsorganisasjoner, har store «huller» i sin kompetanse. Ta din kunnskap og la den vandre, ville jeg sagt…

Kombinasjonen av «ekstrem» spesialisering, ny teknologi, rask globalisering, liten breddekompetanse og svakt tilsyn i noen viktige land, må få deler av skylden for FINANSKRISEN. At dyktige fagpersoner blir 20 år i samme funksjon, på samme sted, gir ikke fornyelse og er hvertfall dårlig samfunnsutnyttelse av kunnskap.

I oppryddingen fremover er det viktig at økonomer får mer kompetanse på tvers av nisjeområder, og jeg mener for mange forsker for lenge – på det samme – i små ensomme grupper. Ansett flere med erfaring fra bedrift og næringsliv i finansdepartementet – en god ide?

I den virkelige verden er også analyse- og samfunnsdebatten i Norge veldig skjevt fordelt. Det sitter flere hundre økonomer i departementer, SSB og andre etater og lager analyser – mer eller mindre – med tanke på å støtte en rødgrønn videreføring av en «norsk modell». Trygghet foran alt, kan den også kalles.

I privat sektor er det selvsagt noen analysemiljøer som jobber for verdiskaping, borgerlige verdier, forbedring og forandring. Men det blir for spredt, for lite og i denne sammenheng for mangfoldig i målsetningene.

Inspirert av den høytidelige åpningen av Stortinget ved vår kjære Konge, ble det klart for meg at Norge kan forandres – ved at dyktige miljøer jobber sammen – og med ett klart mål om en ny, friere samfunnsdebatt. Norge mangler en stemme fra økonomer og andre fagpersoner som vil tenke nytt – som ikke er bundet av arbeidsgiver eller partipolitikk – og som ikke nødvendigvis er kjente medieprofiler idag.

Kanskje lille Norge er klar for en ny bevegelse – et større prosjekt – for å sikre bedre analyser av de store fremtidsutfordringene. For å sikre at ikke alle tenker likt og lite spennende. Det kan gjerne hete « Scenarier 2040» og må starte snart!

**

Låt for dagen:  Kanskje kommer Kongen – Knudsen& Ludvigsen (1983) eller Hjernen er alene – De lillos…