Nye elementer i innvandringsregnskapet…

mars 20, 2013

Samfunnsdiskusjonen rundt innvandring, trygd og arbeid blir alltid opphetet og lite nyansert.

Er nye nordmenn nyttig og billig arbeidskraft eller bare trygdesnyltere i Norge? Det er synd at det blir slik fordi det er behov for ny innsikt. Ofte vil man oppdage at nærmest alle har sin egen agenda.

NyAnalyse har forsøkt å finne nye elementer som kan utredes videre i et mer helhetlig samfunnsregnskap for innvandrergruppene. Vi ønsker at debatten blir noe mer preget av argumenter og trender i tallene bak. Er det kun høyere arbeidsledighet og trygd som er sannheten?

Norge opplever i disse dager en bølge av innvandrere som næringslivet trenger til både byggeprosjekter og historisk høye investeringer innen olje- og gassnæringen. Siden EU ble utvidet østover med mange nye medlemsland i 2004, er tilgangen på arbeidskraft fra utlandet i sterk vekst. I 2011 ble nettoinnvandringen til Norge ca 47.000 personer, og det er forventet omtrent tilsvarende for 2012. Det er en klar trend at
arbeidsinnvandring er viktigste årsak til at folk kommer til Norge.

En kraftig innvandring har sørget for befolkningsvekst i alle kommuner i hele landet. Tilgangen på arbeidskraft er et sjokk i arbeidstilbudet som sikrer mer fleksibel reserve, og lavere press på lønninger i enkeltbransjer. Det er vanskelig å sette en verdi på nettopp dette. Vi vet at norske boligeiere er opptatt av lave renter. Høy arbeidsinnvandring holder igjen på renteoppgangen, men etterspørselen etter boliger gir motsatt virkning med noe mer boligprispress, inkl. i leiemarkedet.

Avisen UTROP har bedt NyAnalyse gjøre rede for nye elementer i innvandrerregnskapet. Vi har sett på utdanning, arbeid og nyetableringer  – og det er noen positive trender som NyAnalyse vil presentere torsdag 21.mars.

En viktig figur for velferdssamfunnet vårt er denne:

overføring etter alder

Personer som kommer ferdig utdannet som 20-åringer til Norge har «spart» samfunnet for store ressurser. Det er sjelden et viktig moment i den norske debatten.

Vi ser tydelig fra figuren til Finansdepartementet at innbyggere har et positivt nettobidrag i gjennomsnitt i befolkningen, i yrkesaktiv alder. Hele intervallet fra rundt 20 år til 64 år gir positive overføringer gjennom arbeid og skatt mv. På den annen side vil netto overføringer naturlig nok være negative for barn og unge, samt de eldre aldersgruppene. Hvis arbeidsinnvandrere drar hjem før helse blir dårlig og «sykehjemmet» kaller, er det gunstig for samfunnsøkonomien i Norge.

De store gruppene med arbeidsinnvandrere de siste 8-10 årene har hovedvekten i aldersgruppen 20-45 år. Konsekvensen av dette er at statskassen ikke er belastet med utgifter til skole, oppvekst, helse og høyere utdanning.

På den annen side er det slik at arbeidsledigheten er høyere i flere innvandrergrupper, og bruk av enkelte trygder som kontantstøtte og barnetrygd er mer vanlig. Samtidig er det ikke riktig å kreve det samme fra flyktninger med vanskelig bakgrunn som polske arbeidsinnvandrere. Og det er vanskelige avveininger politikerne må ta stilling til fremover. Sånn sett er det enklere å være samfunnsøkonom.

NyAnalyse har ikke fasiten, og det er gjort mye bra forskning av andre på disse områdene, særlig lang sikt. Jeg håper likevel vi har pekt på noen viktige elementer som kan utredes grundigere senere.

Uansett; vi trenger en opplyst diskusjon og jeg krysser fingrene for at det er mulig – også i valgåret 2013! 

Advertisements

Produktiviteten skaper usikkerhet

mars 11, 2013

Ingen kan være uenig om at effektiv produksjon er bedre enn lite effektiv produksjon.

I Norge er mange miljøer veldig skeptisk til utviklingen i produktivitet innen bygg og anlegg. En stadig større del av norsk økonomi tilhører disse sektorene, og vil gi utslag som i tabell nedenfor!

Det er nettopp disse tallene som sammen med massiv arbeidsinnvandring og selvsagt Finanskrisen, som har dratt norsk produktivitet ned.

prod vekst usikker Bygg og anlegg

Den andre historien er hvor mye produktiviteten øker nå for tiden?

Hele basisen for bedringer i arbeids- og faktorproduktivitet, slik Stoltenberg smiler av på forsiden i DN i dag, synes å ligge i en svært usikker del av den «norske modellen». Det kan bli lange diskusjoner på budsjettkonferansen på Thorbjørnrud.

I Perspektivmeldingen 2013 stod står det dette: «En årlig vekst i total faktorproduktivitet i bedriftene i fastlandsøkonomien på 1,6 pst.» Jeg er ganske sikker på at det er en nedjustering fra 2 prosent i forrige Perspektivmelding fra 2009…

SSB skriver dette i Økonomisk Utsyn 2012 tilknyttet tema og sektoren bygg& anlegg:

«For annen vareproduksjon, hvor primærnæringer, kraftforsyning og bygg- og anlegg inngår, var produktivitetsveksten generelt sterk frem til begynnelsen av 1990-tallet, men klart lavere deretter.

Dette bildet kan være påvirket av måleproblemer. Spesielt er det vanskelig å fastlegge hvor mye av økningen i produksjonsverdien i bygg og anleggsvirksomheten som skal fordeles på prisøkning og volumøkning.

Bygg og anleggsvirksomhet markerer seg med en betydelig svakere produktivitetsvekst enn andre næringer med unntak av utviklingen i 2012 som er særlig usikker.»

feil fakta

Er det kvalitetsforskjeller i hvordan boliger bygges som ikke kommer med i produksjonsverdien? En bil er ikke det samme som for 30 år siden. Slik er det med boliger også. Det er ikke rart at SSB og andre miljø sliter.

Her trengs det nok en opprydding i tallene og forutsetningene…

Ellers vil partiene skyggebokse helt frem til valget 9.september?


Sette byens boligmarked på hodet?

januar 22, 2013

STERK ETTERSPØRSEL

Mennesker som kommer til Norge har behov for arbeid og tak over hodet. Sysselsettingsbehovet, spesielt innen visse bransjer, er for tiden meget stort. De nye gruppene arbeidsinnvandrere til norsk industri og byggbransje har en høyere inntekt enn tidligere innvandrergrupper. Vi trenger denne ekstra arbeidskraften i Norge for å holde hjulene igang! Etter hvert kommer også familien til Norge og flere ønsker å bosette seg over lenger tid.

Da øker etterspørsel etter boliger mer fundamentalt enn ved kortvarige opphold ved tidsbegrensede oppdrag. Vi ser også oftere eksempler på at polske familier kjøper egen bolig (se oppslag http://www.osloby.no/nyheter/Polakkene-bosetter-seg-i-Norge-5323821.html).

STORBYEN LOKKER

Samtidig er det slik at en stor andel av innvandrergruppene kommer til hovedstaden og de større byene. Det er slik at konsentrasjonen til Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland av alle innvandrere ligger på mellom 60 og 70 prosent andel av samlet innvandring til Norge. Derfor må det bygges mer, og kanskje spesielt tilrettelagt for grupper med svakere kjøpekraft enn nordmenn flest. Samtidig blir leiemarked også påvirket av «nye nordmenn» som kommer til landet.

50% ARBEIDSINNVANDRING

Innvandring som skyldes arbeid eller søken etter jobb er blitt klart største gruppe med rundt halvparten de siste årene. Det følger av utvidelse av EU i 2004 og enklere tilgang på ansatte fra nye land som Polen og Litauen. Den klart største gruppen innvandrere  i Norge i starten av 2013 er polakkene, som i stor grad skyldes byggeboom og veiprosjekter. Se figur:

Arbeidsinnvandring - mest fra Polen

SETTE BYENS BOLIGMARKED PÅ HODET?

I en rapport utført for Selvaag Bolig har NyAnalyse funnet at boligbehovet mot 2020 blir kraftig påvirket av den høye innvandringen. Dagens Næringsliv introduserte saken slik «Økonom tror Oslos nye innbyggere vil sette byens boligmarked på hodet», lenke her http://www.dn.no/eiendom/article2546967.ece

Det er kanskje å sette det på spissen, men det er drivkrefter som påvirker markedet. Basert på beregningene fant vi følgende viktige funn som et utgangspunkt for boligbyggingen fremover:

  • I middelalternativet for innvandring vil vi nasjonalt trenge ca 162.000 flere boenheter som følge av innvandringsvekst alene innen 2020.
  • I et scenario med høyere innvandring, fortsetter som i 2011, øker behovet nasjonalt med ca 42.000 boenheter til 204.000 boliger.

Regionen Oslo og Akershus vil trenge rundt 50.000 flere boliger i middelalternativet, men ytterligere 12.000 boliger i et scenario med høyere innvandring fremover.

Det er altså ganske store endringer i innbyggertallet vi snakker om, og dette må våre politikere se nærmere på! Er det riktig type boliger som bygges? Er det tilpasset økonomi og behov?

Ja, hvor skal vi bygge og hvor skal vi bo frem mot 2020?


Kuwait-økonomi eller må 50% av kvinner jobbe innen helse!?

mai 11, 2011

Hvor jobber Kari og Ola Nordmann?

Det er rundt 2,5 millioner nordmenn som er sysselsatt og jobber i Norge. Det var 2 511 000 sysselsatte per 1kv 2011.

 Helse og sosialyrkene har hver femte eller en halv million av de sysselsatte (545.000 per 1.kv 2011). 4 av 5 i denne sektoren er kvinner.

Av disse er ca 445.000 kvinner som betyr at hver tredje kvinne i arbeid, jobber innen helse og omsorg.

 Det er flere mennesker som jobber innen helse og sosial enn i industrien inkl. oljeutvinning (282.000), byggenæringen (184.000) og hotell/restaurant (63.000). Samlet er det ca 529.000 sysselsatte.

 OPS!  Og det er før eldrebølgen virkelig slår inn fra 2020 og utover.

 http://www.ssb.no/emner/06/01/aku/tab-2011-05-04-11.html

 Deltid (fakta)

 Kvinner: 490.000 av 1,2 mill kvinner i jobb er på deltid, eller ca 41% (mer enn 4 av 10).

 Menn: 179.000 av 1,3 mill menn er på deltid, eller 14% av menn som jobber.

 http://www.ssb.no/emner/06/01/aku/tab-2011-05-04-09.html

Utfordringen i fremtiden mot 2020 er:

 Enorme behov for arbeidskraft i helse og omsorgssektoren pga eldrebølgen, vi lever lenger mv.

 For få unge er interessert i å jobbe med helse og sosial, pga lønn og status, spesielt hos gutta.

 Kvinner velger i stor grad deltid, ofte for at tidsklemma skal løses.

Arbeidskraft fra Øst-Europa bidro til å bygge boliger, næringsbygg og hytter de siste 5-10 årene.

Den eneste muligheten til å sikre nok varme hender i helse og omsorgssektoren, er import av ansatte fra andre land.

Effektivisering, flytting av byråkrater og nye roboter er også viktig, men vi kommer ikke utenom arbeidskraftimport!

Jeg ser at Brochman-utvalget ser på noen av utfordringene. Men det er to hovedtyper innvandring; folk AS Norge har bruk for, kapasitet og kompetanse – og de som vi hjelper i en vanskelig verden. Her er det behov for flere spissede analyser på deltemaer fremover…

Les om utvalget her

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/pressesenter/pressemeldinger/2011/velferd-og-migrasjon-den-norske-modellen.html?id=642566

**

Låt: Bright lit Blue skies, med Ariel Pink’s…