Eurokrise: Full gass for Norge!

januar 15, 2013

Det kom nye SSB-tall for Norges handel med olje, gass, fisk og aluminium 15.januar. Handelsoverskuddet økte med 30 nye milliarder kroner gjennom Eurokriseåret 2012.

I ly av Eurokrisen er det full fart for Norge. Oljeprisen steg fra 627 kr til 657 kr per fat. Men viktigere enn det er en rekordhøy eksport av naturgass på 245 mrd kroner. Det betyr faktisk at gassen nærmer seg oljeeksporten i verdi.

Kombinasjonen av høyere priser og mer gasseksport fikser greit problemet med lavere oljevolum på eksportsiden. Se tall her http://www.ssb.no/vis/muh/art-2013-01-15-02.html

Merker krisen ute

Problemene i sør-Europa forplanter seg til norsk eksport. Norge opplevde nedgang i eksportverdier med 15% til land som Spania, Italia og Portugal. Det er nok både kronekurs og volum som påvirker dette.

Den store fordelen for Norge i makro er at disse landene «kun» står for 3-4 % andel av total eksport av varer (utenom olje og gass). Det som betyr langt mer er utviklingen i land som Sverige, Tyskland, Nederland og Storbritannia som hadde rundt 35% av vår vareeksport i 2012. Nedgangen til Sverige og Tyskland er faktisk ca 7 mrd, så det gir helt sikkert utfordringer for enkelte eksportbransjer.

Det store spørsmålet er om det gir regionale problemer som vi senere ser i ledighetstall og trygde-regnskapet. Veldig mange skifter nok arbeidsplass over til en «sulten» oljeklynge. Helge Lund i Statoil var bekymret for kostnadsnivået i «verdens rikeste land» på NHOs årskonferanse, men kraftige drivkrefter fra oljeinvesteringer gir store vanskeligheter for lønnsveksten.

Særlig når offentlig sektor vokser i samme periode. Han sendte balllen videre til Holden 3-utvalget. Ja, det blir spennende å se hva professor Holden og 8 organisasjoner kan utføre av mirakler. Bør oljeansattes lønn tas ut av «frontfaget»? Kan lederlønninger tas inn i fronfaget?

Vi kommer til å få spennende diskusjoner fremover, og NyAnalyse gjør gjerne utredninger eller fremskaffer fakta!

olje og gass 2012

Arbeidsinnvandringen redder oss?

De siste årene har innvandringen til Norge vært den viktigste «hjelper» mot overoppheting og press på rentene. Vi har fått 40-50.000 «nye nordmenn» til landet hvert år, og ca 60 % av sysselsettingsveksten etter 2005, kommer fra utlandet. På den måten har det vært mulig å holde produksjon igang og håndtere oljeeventyret. En tidvis sterk boligboom har også krevd mange tusen ansatte fra Polen og Øst-Europa.

Den store innvandringen har faktisk «kuttet» den direkte koblingen til oljepengebruken og renten, i de økonomiske modellene. Alt flyter i inngangen til valgåret 2013.

Hvis noen lurte, eksporter Norge fortsatt fisk for 51 mrd kroner i 2012. Det er feks nok til å lønne over 100.000 arbeidsinnvandrere i året.

På sofaen for nordmenn?

Jeg hørte at SV var bekymret for unge mennesker som ikke finner seg jobb pga alle svenskene. Globalisering og (nesten) fri flyt kan ha sin pris for enkeltgrupper. Næringslivet krever effektive medarbeidere. Utlendinger leverer i stor grad, og for mange andre havner midlertidig eller varig på trygd. Våre politikere og fagbevegelsen slipper ikke unna slike dilemmaer, eller uheldige bivirkninger.

Så lenge det er full gass for Norge, vil det store bildet være positivt. Dersom nedturen kommer, vil alt endre seg.

I følge Forbes Magazine er vi mest lykkelig i hele verden http://www.forbes.com/pictures/mef45jgim/1-norway/#./?&_suid=135826080171303325692506439638

Olje og gass prod Jens' fig Solamøtet


Giske i trøbbel: Norge er «made in China»

november 30, 2010

Globalisering og handel virker – og det virker spesielt bra for lille Norge og store Kina!

En helt enorm utvikling i råvarepriser de siste 10 årene har medført at norske innbyggere gjennom sin del i AS Norge, har opplevd ca 60% økning i realdisponibel inntekt. Det er stor velstandsøkning fra et ganske høyt nivå.

Konsumet i Norge har i snitt økt med 37% fra år 2000, og da har vi inkludert en finanskrise med nullvekst i 2009. Vi har blitt båret frem på ryggen av kinesisk etterspørsel etter energi, metaller og vannkraft mv. Norge er på mange måter «made in China» fra 2000 til 2010. Kanskje ikke så rart at boligpriser og hyttebygging har «tatt av»?

De andre europeiske landene har det tøffere. De har ikke aluminium, olje og gass, fisk og vannkraft. Som oftest er klær og skoproduksjon i sør-Europa utkonkurrert av Kina, India eller Vietnam. Eventuelt Bulgaria eller Øst-Europa? Da er det verre med lokale jobber.

Dersom Giske og Norge hadde lykkes med å få til en omfattende ny bilatereal handelsavtale med Kina, kunne vi fortsatt oppgangen i mange år til. Fredsprisen har i beste fall forsinket dette. Etter at Støre fikset delelinjen i nord med Russland, tror jeg de borgerlige (i selvopptatt forstand) skal være glad i Kina’s snubletråd…

Det gjelder å være smartere enn de andre i business og forhandlinger. Jeg tipper på at Kina ser Norge som en grei prøvekanin på en handelsavtale i 2011 likevel. Det er ganske mye råvarer, organisasjonslære og teknologierfaring norsk næringsliv kan tilføre vekstmotoren Kina.

Gang på gang kan vi slå fast at vi er heldige, vi er rike og vi er egenrådige!

Vi opplever lave renter, høy lønnsvekst, oljepriser på 75-90$ pr fat, vi får handle med EU uten å være medlem, vi får lekt med de store i miljøpolitikken. En stor andel kvinner i arbeid, tilgang på servicemindede svensker, byggearbeidere mfl fra Polen, sikrer arbeidskraften, selvom for mange er syke av vanlige nordmenn.

Hvilke problemer har vi? I makro, veldig få. Kanskje at ungdom ikke tror de trenger å jobbe. Muligens at for mange tenker staten tar vare på oss – uansett. Betingelser for lokale eiere og jobbskapere kunne vært bedre, men politikere ser ikke «problemet» i dag. Eller at hele Europa faller tilbake, og vi dras med i dragsuget. Vel, det kan bli ille. Men så lenge Kina kjører på, har vi noen fordeler!

I februar 2011 er det VM på ski her hjemme. Det kan bli «typisk norsk å være selvgod»?

**

Låt: Simply the Best, med Tina Turner.


SV 35 år, Jens 51 år – Giske feiret dem med «riking» utvalget!

mars 16, 2010

Ja, er det ikke litt komisk at Giske alltid blander seg inn i de store anledningene? Se min blogg om Giske utvalget her – før kronprinsen trakk seg; Det holdt på å bli medie-saken: «Høyre rådgiver forlater Stortinget med å skryte av Giske…» Vel, leseren får vurdere undertonen i bloggen?

https://bluelines09.wordpress.com/2010/02/28/giskes-royal-straight-flush/

Nå har jeg faktisk blogget i ett år idag, og vil gjerne dele noen høydepunkter med brukere av sosiale medier, landet rundt – gjerne! Det er selvforherligende og variabelt stoff, men det er en slags «best of Blue lines».

Det hele startet med Til Jens 50 år!

Det var en gang en dyktig økonom som het Jens. Han hadde observert med sine akademiske briller på 90-tallet hvordan offentlig sektor ikke leverte resultater som han ønsket seg. Etter at krigen med LOs mann Jagland var overstått, ble økonomen statsminister. Da 41-åringen fikk makten i år 2000 var ambisjonene om å fornye velferdssamfunnet store og tilhengere av Stoltenberg klanen gledet seg til både makt og forandring. Det ble nye grep i retning av modernisering av offentlig sektor, mer effektiv tjenesteproduksjon og Statoil ble delprivatisert. LO trodde vel innimellom ikke sine egne ører. Det var egentlig ganske fornuftig politikk dette, Jens.

https://bluelines09.wordpress.com/2009/03/16/til-jens-50-ar

Videre har det vært 88 innlegg og mye gøy; selvom min rolle som rådgiver på Stortinget har medført noe forsiktighet…

Mr Tax man – Lundteigen!

«Livet her på berget hadde kunnet vært så mye bedre hvis bare alle tjente mindre enn Jens – og helst mindre enn Per Olaf også! Nei dere – la dem skatte alle gode krefter tilbake til steinalderen. Mr Taxman, eller la alle ungkarer i SP slippe skatt på inntekt. Det hadde vært en gladsak det!»

https://bluelines09.wordpress.com/2009/03/29/mr-tax-man-lundteigen

«… skattetiltak generelt må oppfattes som å være relativt lette å reversere.»  – Såvidt jeg husker noe regjeringen er veldig opptatt av, og raskere å få igang enn mange offentlige tiltak også…»

https://bluelines09.wordpress.com/2009/05/25/balansekunst-for-økonomer

Det var en uvanlig revidert behandling i år. De rødgrønne holdt på det samme gamle opplegget med støtte til ansettelser i staten og passive arbeidsmarkedstiltak. Høyre dro til med ekstraordinære skattemilliarder i tillegg til regjeringens pengebruk, men husk at Høyre sparte mer hvert år i de gode tidene! Vi har dermed mer til krisetiltak nå – innenfor en fleksibel handlingsregel. Videre  leverte Frp langt mindre skattereduksjoner enn Høyre til bedriftene.

https://bluelines09.wordpress.com/2009/06/18/skatteregnskapet-høyre-frp-1-0

Enkelt – sterkt – og helt uten å lese ett eneste partiprogram.

Å være fri til å velge hvem du er. Det kunne vært Høyres valgkamp sang i sommer!

https://bluelines09.wordpress.com/2009/07/15/frihet-til-a-være-deg

Finansminister Halvorsen og flere rødgrønne politikere har sagt «at det selvsagt er noen dynamiske effekter av skattelette«, og spesielt for lave inntekter.  At modellen LOTTE-Arbeid muligens skal tas inn i budsjettarbeidet fra 2010-budsjettet i oktober, er en mager trøst for partier og velgere som sloss for lavere skatter.

https://bluelines09.wordpress.com/2009/09/04/slipp-lotte-ar…es-skattelette

Norge 2040: Forandring krever mot til å tenke nytt!

…ble det klart for meg at Norge kan forandres – ved at dyktige miljøer jobber sammen – og med ett klart mål om en ny, friere samfunnsdebatt. Norge mangler en stemme fra økonomer og andre fagpersoner som vil tenke nytt – som ikke er bundet av arbeidsgiver eller partipolitikk – og som ikke nødvendigvis er kjente medieprofiler idag. Kanskje lille Norge er klar for en ny bevegelse – et større prosjekt – for å sikre bedre analyser av de store fremtidsutfordringene. For å sikre at ikke alle tenker likt og lite spennende. Det kan gjerne hete « Scenarier 2040» og må starte snart!

https://bluelines09.wordpress.com/2010/01/31/hemmelige-perspektiver-fra-ny-analyse/

«- Jeg bare spyr. Hvor er det blitt av pressens kritiske sans? Er det noen som har tenkt på det faktum at Giske har vært en del av «pengebruk» maskinen til Stoltenberg II regjeringen i 4 lange år? Han har gitt sitt bidrag til mer til alle gode formål i kulturdepartementet. Det er faktisk den samme regjeringen som sitter fortsatt. Er det ikke nokså merkelig at en ny AP statsråd som overtar etter SV Halvorsen, plutselig har sett lyset? Det er langt mer indirekte kritikk av «eget» budsjett og forrige finansminister fra Sigbjørns analyse! Det er faktisk flaut at Giske og Sigbjørn får lov til å tenke langt bortenfor sin egen «lekegrind».

https://bluelines09.wordpress.com/2009/11/02/giske-og-johns…-dekkoperasjon

https://bluelines09.wordpress.com/2009/10/19/old-boys-laget-til-ap/

Så – alle politikere og departementsmaur – gi jobbskaperne en skikkelig varm velkomst imorgen i Operaen. Det er ingen selvfølge at folk starter egne virksomheter!

https://bluelines09.wordpress.com/2010/01/06/7-januar-2010-…r-jobb

La oss ta et smart finanskrise eksempel som slår motsatt vei av prof. Moene sin argumentasjon rundt offentlig sektors andel: Det fylket som har lavest økning i arbeidsledigheten i finanskriseåret 2009 i Norge, er Finnmark. De har over 40% andel offentlig ansatte. Betyr det at de andre fylkene i landet bør jobbe for samme næringsstruktur, større andel offentlig sysselsatte og mindre privat verdiskaping? Moene svarte negativt på dette – heldigvis!

https://bluelines09.wordpress.com/2010/01/13/frihet-slar-alt/

AS Norge – sparegris eller heldiggris?

Kreative finansfolk i USA må ta deler av skylda. Politikere med gode intensjoner om å gi bort lån til fattige kunder kan heller ikke slippe unna. Norske kommuner som kjøpte finansprodukter de ikke forstod, var heller ikke særlig lurt. Lærepengene er mange, men markedstenkningen har overlevd stormen. Det helt frie, uregulerte markedet er uansett en utopi, men overdreven statsstyring er like skadelig. Det skaper passive borgere som tror at myndighetene vet alt best. Det skremmer bort private investeringer og hindrer jobbskaperne. Det kan hindre nytenkning!

https://bluelines09.wordpress.com/2010/01/19/as-norge-spare…ler-heldiggris

Ny Analyse: Verdens dyreste helse-stat?

Slik jeg ser det har vi to store problemer i vårt annerledesland som ellers er godt rustet:

1. En storstilt utvidelse av både antall og nivå på gratis velferdsgoder, har medført at «alle» tar sin del med god samvittighet eller mener de har krav på mye mer. De betaler jo skatt, bilavgift, dokumentavgift og moms på alle varer. Det har nok medført en befolkning som i litt for stor grad er brukere av tjenester de egentlig ikke trenger? Noen av de fattigste får mindre hjelp fordi «alle» tar inn sin del av kaken.

2. Samtidig har vekst i statlig rikdom, med høye oljepriser og betydelig omstilling, nyskaping i privat næringsliv (les verdiskaping og skatteinngang) gjort det mulig å øke utgiftene uten uforsvarlig press på statsfinanser. Der er Norge en heldiggris. Det som er uheldig er at vi har utsatt nødvendige reformer, som færre kommuner, som mer bruk av private leverandører og smartere organisering av helse og utdanning. https://bluelines09.wordpress.com/2010/01/25/ny-analyse-mye…ste-helse-stat

NyAnalyse er født på Lysaker 1.mars!

Vi tror at økonomer kan bidra til å vise koblingen mellom verdiskaping og velferd. Politikerne har et ansvar for å prioritere tydeligere. Men det er behov for en bedre virkelighetsforståelse i bunn. Det kan ikke bare være svart eller hvitt; rødt eller blått i samfunnsdebatten. Det er noen dilemmaer vi som nasjon står overfor. Det kan være tiden er inne for å velge tydeligere hva som er viktigst, basert på mer fakta og anvendt forskning. Her ønsker «start up» bedriften NyAnalyse å bidra. 

Hvis vi får tillit fra organisasjoner, bedrifts-Norge og andre samfunnsaktører, vil vi jobbe hardt og målrettet for at fakta og kunnskap skal bidra til større verdier! Om ett år vet vi om timingen var riktig og selskapet har levekår for langt flere ansatte. Jeg tror på IDEEN – og krysser fingrene for NyAnalyse – og friheten til å tenke nytt!

https://bluelines09.wordpress.com/2010/03/03/nyanalyse-er-f%c3%b8dt-pa-lysaker-1-mars/

Gratulerer med dagen, Jens og SV !

**

Låt: «Good Times » (1979) av Chic, som visstnok var en hyllest til å feire selv i dårlige tider!


AS Norge – sparegris eller heldiggris?

januar 19, 2010

Norge er et lite og veldig rikt land i verden. Handelen med utlandet gjør at vi bytter olje, gass, sjømat og aluminium til PC’er, klær, biler og kjøleskap. Lille Norge har mange fordeler. En av de viktigste at det vi har å bytte bort stadig øker i pris, mens det vi kjøper stadig blir billigere. Landet blir altså rikere – nesten av seg selv, så lenge handelen fortsetter. Norge er en heldiggris. Visste dere foresten at global handel sank med ca 2/3 mellom 1929-1934 (under the Great Depression)? Siden da har nasjonalstatene lært at vekst følger av åpenhet og handel. Derfor er ikke nedgangen like dramatisk nå.

Høsten 2008 kom Finanskrisen og satte stopper for en utrolig sterk oppgangsperiode i verden. Flere hundre millioner kinesere hadde kommet seg ut av fattigdom etter at Kina ble medlem av WTO i 2001. Øst-Europa ble bedre integrert i markedsøkonomien og mange ble EU medlemmer i 2004. Det bedret levestandarden og økte friheten.

Veksten måtte stanse opp, men bråstoppen var uventet. Kreative finansfolk i USA må ta deler av skylda. Politikere med gode intensjoner om å gi bort lån til fattige kunder kan heller ikke slippe unna. Norske kommuner som kjøpte finansprodukter de ikke forstod, var heller ikke særlig lurt. Lærepengene er mange, men markedstenkningen har overlevd stormen. Det helt frie, uregulerte markedet er uansett en utopi, men overdreven statsstyring er like skadelig. Det skaper passive borgere som tror at myndighetene vet alt best. Det skremmer bort private investeringer og hindrer jobbskaperne. Det kan hindre nytenkning.

2009 var et stort år for Keynes tilhengere verden over. En mengde tiltak som politikere og sentralbanker styrer, ble forsterket kraftig og prøvd ut. En stor global utgiftseksplosjon i offentlig regi sammen med rask dalende renter har motvirket en global kollaps. Arbeidsledigheten er likevel 20% i Spania og rundt 10% i USA og Sverige! Verden blør, men Norge består. Det henger selvsagt sammen med oljeøkonomien, men ikke glem at vi «skjuler» 100.000’er med mennesker som helst vil jobbe på ulike trygdeordninger. Men vi har også klart å spare 2500 mrd kroner under vår moderne oljehistorie. Vi hadde derfor penger på bok til å holde økonomien gående i 2009 uten at vi nå møter det fæle gjeldstrollet. Norge er en stor sparegris. Den åpne, men undervurderte arbeidsledigheten stoppet på 3,2%. Tøft for de berørte, men ingen krise! Forklaringene ett år etter om at tiltakene hjemme var for store, mener jeg er komiske. Alle norske politikere og de fleste økonomer var enig om at man måtte unngå «worst case». Det klarte man, og vi slapp unna med skrekken. Det uheldige er at gode og dårlige penger er strødd tilfeldig utover. Reformene manglet. Kunnskaps-Norge er ikke styrket. Byråkratiet er ikke mindre. Det kan diskuteres mer.

Når verden etterhvert fungerer normalt igjen, gjelder det å være SMARTERE enn før. Da kan ikke offentlig pengebruk holde ledigheten kunstig lavt. Da kan ikke åpenbare reformer i offentlig sektor skyves inn i fremtiden. Nå gjelder det å utnytte det gode og innovative ved en «krisetid». Det er året etter Finanskrisen, støvet er i ferd med å legge seg. Nye aktører vil SE MULIGHETER i markedet, mens noen eldre virksomheter vil DØ.

Hvis Keynes var hovedarkitekten bak tiltakspakker i 2009, må ØKONOMEN SCHUMPETER være den nye helten gjennom 2010 og 2011. Han kalte det dramatisk nok for «kreativ ødeleggelse»! Det betyr at det kan gjøre litt vondt også.

Det verste er hvis vi ikke prøver NYE LØSNINGER. Vi er noen heldiggriser, men ingen liker vel fete, selvopptatte Heldiggriser?

Og selv den største Sparegrisen kan tømmes raskt ved løpende, uklok pengebruk…

**

Låt: Runnin’ away – av Sly and the family stone (1971)

Butikk i København i juni 2009


Globalisering og «exit strategier»?

september 29, 2009

Da globaliseringen økte farten utover 2000-tallet med bruk av ny teknologi, Kinas inntreden i WTO og EU-utvidelse med øst-europeiske land, opplevde millioner av mennesker økt veldstand og mindre fattigdom. Svært mange nye verdensborgere fikk oppleve (noe) mer frihet og demokrati. Verden som markedsplass ble langt tettere sammenvevd enn tidligere. Tenk også på utviklingen av pc, internett og mobilbruk de siste 10 årene! Kina og Øst Europa ble ett globalt verksted. Varer ble produsert i større grad i landet som var mest effektivt, eller hadde egne fortrinn. Norge tjente på billig import og høye energipriser. Andre vestlige land som produserte ferdigvarer fikk uventet stor konkurranse og mange fagforeninger ropte «stopp verden, jeg vil av!» De globale kreftene som handel, produksjon og ny arbeidsdeling og teknologi var ikke mulig (eller ønskelig) å stoppe. Det er selvsagt viktig å bidra til at de som rammes i arbeidsmarkedet hjelpes til nye jobber. Men å hindre utvikling er gal politikk.

Global vekst nådde rekordhøyder i perioden 2004-2007 og det hadde også sammenheng med ekstremt lav rente.  Det fikk også utvikle seg helt unaturlige «gråmarkeder» for risiko, særlig knyttet til «subprime loans» eller råtne boliglån. De var helt eller delvis utenfor myndigheters tilsyn i USA. Så lenge boligpriser økte hvert eneste år, kunne «alle» tjene på karusellen. Det utviklet seg en uheldig og uoversiktlig finansverden hvor alt hang sammen med alt. Allerede høsten 2007 opplevde norske kommuner en forsmak ved at deres investeringer gjennom Terra securities medførte store tap.

SÅ, ja – det var en grunn til å stoppe verden!  Men det var den helt uregulerte verden med råtne finansielle produkter, kombinert med lave renter (bensin på bålet) og for store bonuser i USA (og flere land). Det har ingenting med Norge å gjøre. Videre hadde myndigheter en intensjon om lån til dårlige betalere som virker rørende naiv nå. I tillegg fikk derivater et stort omfang som nye finansprodukter, hvor ingen kunne forstå system- eller markedsrisikoen. Tenk hvis flere dyktige mennesker hadde mer samfunnsøkonomi i kofferten, og noe mindre ren statistikk, økonometri og finansteori – kanskje det hadde økt sjansen for å hindre noen av konsekvensene ved finanskrisen?

Milliardær investor Warren Buffett kalte visstnok derivater for » financial weapons of mass distruction«.  Og Financial Times skrev «He was proved at least partly right…»

Opphavet til krisen hadde nærmest ingenting med tilsynet av norske finansaktører direkte. Vi hadde lært gjennom bank-krisen på tidlig 90-tallet hvor staten overtok banker her hjemme. Kanskje hadde vi litt flaks denne gangen?

Hva skjer nå?  Hele den vestlige verden er holdt – delvis kunstig – oppe av nullrenter (skjer igjen…) og samtidige finanspolitiske tiltak i nærmest alle land. Det har nok reddet den globale veksten fra ett «svart hull» i lang tid. Det tredje G20 møte på ett år forsøker å samle seg om det etterhvert kjente begrepet «exit strategies».  Det blir ikke lett siden landene er ulike og er rammet forskjellig. Det er lett å se at Norge kan reversere mange av de midlertidige tiltakene på offentlig utgifter, men vil regjeringen klare det?

Andre land må tenke på statsgjelden, men også på 10-15% arbeidsledighet i året som kommer. I UK er det valg før mai 2010. I Sverige er det valg neste år.  Det kan bli et tøft år for begge. Britene vil ikke ha like mange nye reguleringer for sitt finanssenter «City» i London som Frankrike ønsker. Det er den britiske oljeklynge! For mange reguleringer av symbolske grunner, vil hemme veksten fremover.

Det er bra at FN, G20 og IMF forsøker å finne løsninger og gode «exit strategier». Verden vil gå videre. Det finnes ikke noe bedre system, enn varianter av markedskapitalisme og tilsyn med dette. Som Arne J. Isachsen skrev » I Sovjet var det aldri noen kriser i finansvesenet».  Ingen vil tilbake til dette systemet…

Norge sitter på den grønne gren, men burde vært diskusjonspartner i EU som medlem. Vi er annerledes; rike – men helt utenfor daglig påvirkning. Det de andre forhandler frem, må vi ta imot som det er? Jagland i Europarådet kan ikke gjøre den store forskjellen her.

Den rødgrønne regjering må likevel se på sine «exit strategier» i budsjettet for 2010?

**

Låt: Resistance – med britiske MUSE (2009).