Nye elementer i innvandringsregnskapet…

Samfunnsdiskusjonen rundt innvandring, trygd og arbeid blir alltid opphetet og lite nyansert.

Er nye nordmenn nyttig og billig arbeidskraft eller bare trygdesnyltere i Norge? Det er synd at det blir slik fordi det er behov for ny innsikt. Ofte vil man oppdage at nærmest alle har sin egen agenda.

NyAnalyse har forsøkt å finne nye elementer som kan utredes videre i et mer helhetlig samfunnsregnskap for innvandrergruppene. Vi ønsker at debatten blir noe mer preget av argumenter og trender i tallene bak. Er det kun høyere arbeidsledighet og trygd som er sannheten?

Norge opplever i disse dager en bølge av innvandrere som næringslivet trenger til både byggeprosjekter og historisk høye investeringer innen olje- og gassnæringen. Siden EU ble utvidet østover med mange nye medlemsland i 2004, er tilgangen på arbeidskraft fra utlandet i sterk vekst. I 2011 ble nettoinnvandringen til Norge ca 47.000 personer, og det er forventet omtrent tilsvarende for 2012. Det er en klar trend at
arbeidsinnvandring er viktigste årsak til at folk kommer til Norge.

En kraftig innvandring har sørget for befolkningsvekst i alle kommuner i hele landet. Tilgangen på arbeidskraft er et sjokk i arbeidstilbudet som sikrer mer fleksibel reserve, og lavere press på lønninger i enkeltbransjer. Det er vanskelig å sette en verdi på nettopp dette. Vi vet at norske boligeiere er opptatt av lave renter. Høy arbeidsinnvandring holder igjen på renteoppgangen, men etterspørselen etter boliger gir motsatt virkning med noe mer boligprispress, inkl. i leiemarkedet.

Avisen UTROP har bedt NyAnalyse gjøre rede for nye elementer i innvandrerregnskapet. Vi har sett på utdanning, arbeid og nyetableringer  – og det er noen positive trender som NyAnalyse vil presentere torsdag 21.mars.

En viktig figur for velferdssamfunnet vårt er denne:

overføring etter alder

Personer som kommer ferdig utdannet som 20-åringer til Norge har «spart» samfunnet for store ressurser. Det er sjelden et viktig moment i den norske debatten.

Vi ser tydelig fra figuren til Finansdepartementet at innbyggere har et positivt nettobidrag i gjennomsnitt i befolkningen, i yrkesaktiv alder. Hele intervallet fra rundt 20 år til 64 år gir positive overføringer gjennom arbeid og skatt mv. På den annen side vil netto overføringer naturlig nok være negative for barn og unge, samt de eldre aldersgruppene. Hvis arbeidsinnvandrere drar hjem før helse blir dårlig og «sykehjemmet» kaller, er det gunstig for samfunnsøkonomien i Norge.

De store gruppene med arbeidsinnvandrere de siste 8-10 årene har hovedvekten i aldersgruppen 20-45 år. Konsekvensen av dette er at statskassen ikke er belastet med utgifter til skole, oppvekst, helse og høyere utdanning.

På den annen side er det slik at arbeidsledigheten er høyere i flere innvandrergrupper, og bruk av enkelte trygder som kontantstøtte og barnetrygd er mer vanlig. Samtidig er det ikke riktig å kreve det samme fra flyktninger med vanskelig bakgrunn som polske arbeidsinnvandrere. Og det er vanskelige avveininger politikerne må ta stilling til fremover. Sånn sett er det enklere å være samfunnsøkonom.

NyAnalyse har ikke fasiten, og det er gjort mye bra forskning av andre på disse områdene, særlig lang sikt. Jeg håper likevel vi har pekt på noen viktige elementer som kan utredes grundigere senere.

Uansett; vi trenger en opplyst diskusjon og jeg krysser fingrene for at det er mulig – også i valgåret 2013! 

Advertisements

2 Responses to Nye elementer i innvandringsregnskapet…

  1. Gunnar Olsen sier:

    Hvorfor har dere utelatt utgifter til innvandring, som f.eks. posten på Statsbudsjettet 2013 på 3500 millioner under «beskyttelse og innvandring» for JD, elller 7500 millioner for «integrering og mangfold» for BLD? Skal man være virkelig spenstig kan man regne på kostnaden økt kriminalitet, men det er litt vanskelig, så kanskje vi kan legge til kostnaden ved å drive kriminalomsorgen, og gange med andelen utlendinger i norske fengsler (som er høy).

    En kan også stille seg spørsmål om det gir noen analytisk verdi å slenge en 20-år gammel svenske som kommer til Norge for å jobbe i 2-3 år i samme kategori som en 60-år gammel analfabet fra Somalia med stor ungeflokk, men jeg mistenker ikke at dere har gått veldig metodisk til verks.

    For all del, det er ikke lett å beregne netto kostnader ved innvandring. Men regnestykket dere har kommet med er rett og slett latterlig metodisk dårlig.

    • NyAnalyse sier:

      Takk for dine kommentarer. Dette er ikke et fullstendig innvandrerregnskap, men nye elementer tilknyttet senere og større utredninger. Det er helt riktig at utgifter til integrering medfører at nettoutgifter er høyere for hele gruppen. På den annen side er ikke alle inntekter som mva, arbeidsgiveravgift, bilavgifter mv. inkludert. Meningen med denne analysen var å trekke frem nye momenter som ser annerledes på utfordringer og muligheter fra innvandring. Sammensetning med en større andel som er i jobb, fler med høyere utdanning, er positivt. Samtidig er det enkelte grupper hvor yrkesaktivitet og trygdebruk er en stor utfordring. Her må politikerne jobbe videre for å bedre situasjonen. I denne analysen ønsket vi å se på samlet innvandrergruppe og mulige skatteinntekter, og hvor viktig arbeidsinnvandring er for at hjulene går rundt i AS Norge. Det er på ingen måte fasit på en kompleks problemstilling som må utredes videre!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: