Eurokrise: Full gass for Norge!

januar 15, 2013

Det kom nye SSB-tall for Norges handel med olje, gass, fisk og aluminium 15.januar. Handelsoverskuddet økte med 30 nye milliarder kroner gjennom Eurokriseåret 2012.

I ly av Eurokrisen er det full fart for Norge. Oljeprisen steg fra 627 kr til 657 kr per fat. Men viktigere enn det er en rekordhøy eksport av naturgass på 245 mrd kroner. Det betyr faktisk at gassen nærmer seg oljeeksporten i verdi.

Kombinasjonen av høyere priser og mer gasseksport fikser greit problemet med lavere oljevolum på eksportsiden. Se tall her http://www.ssb.no/vis/muh/art-2013-01-15-02.html

Merker krisen ute

Problemene i sør-Europa forplanter seg til norsk eksport. Norge opplevde nedgang i eksportverdier med 15% til land som Spania, Italia og Portugal. Det er nok både kronekurs og volum som påvirker dette.

Den store fordelen for Norge i makro er at disse landene «kun» står for 3-4 % andel av total eksport av varer (utenom olje og gass). Det som betyr langt mer er utviklingen i land som Sverige, Tyskland, Nederland og Storbritannia som hadde rundt 35% av vår vareeksport i 2012. Nedgangen til Sverige og Tyskland er faktisk ca 7 mrd, så det gir helt sikkert utfordringer for enkelte eksportbransjer.

Det store spørsmålet er om det gir regionale problemer som vi senere ser i ledighetstall og trygde-regnskapet. Veldig mange skifter nok arbeidsplass over til en «sulten» oljeklynge. Helge Lund i Statoil var bekymret for kostnadsnivået i «verdens rikeste land» på NHOs årskonferanse, men kraftige drivkrefter fra oljeinvesteringer gir store vanskeligheter for lønnsveksten.

Særlig når offentlig sektor vokser i samme periode. Han sendte balllen videre til Holden 3-utvalget. Ja, det blir spennende å se hva professor Holden og 8 organisasjoner kan utføre av mirakler. Bør oljeansattes lønn tas ut av «frontfaget»? Kan lederlønninger tas inn i fronfaget?

Vi kommer til å få spennende diskusjoner fremover, og NyAnalyse gjør gjerne utredninger eller fremskaffer fakta!

olje og gass 2012

Arbeidsinnvandringen redder oss?

De siste årene har innvandringen til Norge vært den viktigste «hjelper» mot overoppheting og press på rentene. Vi har fått 40-50.000 «nye nordmenn» til landet hvert år, og ca 60 % av sysselsettingsveksten etter 2005, kommer fra utlandet. På den måten har det vært mulig å holde produksjon igang og håndtere oljeeventyret. En tidvis sterk boligboom har også krevd mange tusen ansatte fra Polen og Øst-Europa.

Den store innvandringen har faktisk «kuttet» den direkte koblingen til oljepengebruken og renten, i de økonomiske modellene. Alt flyter i inngangen til valgåret 2013.

Hvis noen lurte, eksporter Norge fortsatt fisk for 51 mrd kroner i 2012. Det er feks nok til å lønne over 100.000 arbeidsinnvandrere i året.

På sofaen for nordmenn?

Jeg hørte at SV var bekymret for unge mennesker som ikke finner seg jobb pga alle svenskene. Globalisering og (nesten) fri flyt kan ha sin pris for enkeltgrupper. Næringslivet krever effektive medarbeidere. Utlendinger leverer i stor grad, og for mange andre havner midlertidig eller varig på trygd. Våre politikere og fagbevegelsen slipper ikke unna slike dilemmaer, eller uheldige bivirkninger.

Så lenge det er full gass for Norge, vil det store bildet være positivt. Dersom nedturen kommer, vil alt endre seg.

I følge Forbes Magazine er vi mest lykkelig i hele verden http://www.forbes.com/pictures/mef45jgim/1-norway/#./?&_suid=135826080171303325692506439638

Olje og gass prod Jens' fig Solamøtet


Trond Giske har rett, om finanskrisen!

mars 9, 2011

De aller fleste land vil bytte statsfinanser med AS Norge. Vi er de nestrikeste etter Luxembourg og landets rikdom (nasjonalformuen) har økt med 60% de siste 10 årene. Så Giske har på mange måter rett.

I etterkant er det også enkelt å oppsummere med at tiltakene for å redde landet fra finanskrise og massiv arbeidsledighet var vellykkede. Vi hadde oljefondet å benytte til å øse ut penger til kommuner og samferdsel. Så mye at 1 mrd står på konto (?) fortsatt på samferdsel.

Jeg jobbet som økonomisk rådgiver for Høyre da Finanskrisen inntraff. Det var ikke tvil i mitt økonomiske sinn at vi måtte bruke mye penger og flere tiltak. Det er helt klart utrolig viktig at vi hadde erfaring fra Bankkrisen på 90-tallet. Det betydde at bankene hadde vært mer forsiktige og tilsynet noe strengere enn andre steder.

Så til tiltakspakken på 20-30 mrd våren 2009. Altså ekstraordinær pakke for å hindre stor arbeidsledighet. Med fargen på sittende regjering kom tiltakene i hovedsak ut på merbruk innen offentlig sektor. Det ble gitt nye mrd til kommuner, til skoleoppussing og vei vedlikehold.

Det ble gitt penger til samferdsel og noen positive låneordninger for bedriftene. I bunn og grunn en vellykket Keynes-politikk på kort sikt. Jeg mener at 6 mrd i lavere skatt for hele næringslivet hadde vært klokt, og Høyre la også frem merbruk av penger det året – i 2009. Det var for å sikre at ikke «alle» skal jobbe i offentlig sektor.

Det var det eneste riktige å gjøre fra et økonomisk-politisk ståsted. Så kan vi evaluere etterpå som økonomer og finne følgende svakheter:

* Fordi høy arbeidsledighet i Norge har en høy «politisk» pris – tar styrende politikere heller litt mye Møllers tran enn litt lite…

* Fordi staten er stor allerede og har halve folket (minst) som støttespillere, er det mindre fare for reaksjon mot statlig ekspansjon.

* Rentespøkelset var helt fraværende da internasjonale renter gikk til null og alt press på inflasjon var borte. De normale sammenhenger i økonomiene var ikke lenger tilstede.

Problemet med Giskes parade-marsj og argumentasjon er følgende:

*Hvor stor del av suksessen følger av høye oljepriser- og investeringer med ringvirkninger?

* Hvor stor del av 200.000 i økt sysselsetting ville kommet uansett pga oppgang i norsk økonomi?

* Hvilke problemer får vi nå pga sen reversering av budsjettene ved høyere lønns- og rentenivå?

* Hvilke store incentiv- og strukturproblemer består i norsk økonomi ved at staten alltid redder kommuner, banker og arbeidere fra «markedskreftene»?

Jeg er helt overbevist om at fornyelse i norsk økonomi og innovasjon i offentlig sektor kommer saktere enn uten de store oljepengene.

Vi får ingen rask reform innen kommune-Norge. Vi klarer ikke å planlegge og løse transportutviklingen. Vi kjemper ikke om de beste forskere eller de innovative bedriftene.

Vi er for trege til å overføre gode løsninger i privat sektor til enda bedre løsninger i offentlig sektor.

Men Giske har rett i at de fleste misunner oss statsfinansene.

Nå finnes det verdier som er viktigere enn milliarder; nemlig frihet – glede – og nyskaping!

**

Låt: Free – med Seal (2010).


Skakkjørt nordisk modell?

januar 25, 2011

 

«Damene advarer Jens mot selvgodhet»

Helle Thorning-Schmidt og Mona Salin advarer Jens Stoltenberg mot å bli for teknokratisk og selvrettferdig. De to damene er frontfigurer for sosialdemokratene i henholdsvis Danmark og Sverige.»  http://www.ukeavisenledelse.no/nyheter/samfunn/article113996.zrm

**

Norge sitter på en grønn gren, mens det stormer i europeiske land, særlig i sør-Europa.

Jeg leser at Stoltenberg sier at det er mulig å skakkjøre en rik oljeøkonomi i DN idag. Det er klart det er mulig, men det er litt vanskeligere enn for fattigere land.

Selvsagt er politikken og svingninger i en stor økonomi avhengig av konjunkturer ute og forhold «beyond our control». Skal vi benytte analogien litt spøkefult til ski-sport; «Det er mulig at en skiløper fra Afrika tar medalje i ski-VM i Oslo».

Et par eks på norsk oljerikdom;

1. Årlig 120 mrd i oljeinvesteringer med ringvirkninger på jobber og underleverandører, spesielt vestlandet.

2. Tallet på produksjonen samlet i Norge uten oljesektoren (fastlands-Norge) er ca 3/4 av samlet BNP alt inkludert.

3. SSB har beregnet at bytteforhold for norsk handel (relasjon eksport og importpriser) har vært så fordelaktig at vår samlede realinntekt (et mål på rikdom), steg med ca 60% på 2000-tallet.

Så et viktig poeng er at Norge har noe mer enn oljen; nemlig fisk og sjømat, aluminium, skipsfart (handelsvare), gass og vannkraft. Nesten rart at ikke våre naboland har forsøkt å kjøpe/ta over AS Norge for lenge siden…

Videre er jeg veldig enig i at vi har gjort noe smart, ved å bygge opp Pensjonsfondet (oljefondet) – som betyr at vi er det første landet i moderne tid som klarer å fordele velstanden på «alle» generasjoner. Hvis vi følger hovedregelen for pengebruk sånn cirka etter planen, som kan bety fornyelse av H-regel også.

I tillegg er menneskene flinke, høyere utdannet enn for 30 år siden, og samfunnet fungerer. MEN det er lov å lete etter feil i en god modell også;

benytter vi optimale løsninger og incentiver i offentlig og privat sektor?

-sitter noen maktpersoner med monopol på kunnskap og holder fornyelse nede?

– blir folk presset ut av jobb pga høy produktivitet og høye minstelønninger?

– har vi en optimal kommunestruktur?

– er vi for slappe i kompetanse «racet» i global sammenheng?

– har vi glemt våre «stå på» verdier fordi vi er blitt så tilfredse?

Vi har en relativt sunn økonomi. Men så er det lettere å være vellykket når alle priser går i vår retning, og Kina vil ha alt vi produserer…

vi er så og si født med 3000 oljemilliarder» på bok, «born lucky».

**

Låt; «Lucky» med Radiohead, eller «Born slippy» med Underworld.


Departementets mann i SSB?

desember 9, 2010

Noen ganger kan man mislike å få rett. I tilfellet med ny SSB sjef er det litt sånn. Jeg har skrevet i Finansavisen, i blogg og 14.des i Samfunnsøkonomen – om for lite åpenhet og for mye konsentrert makt i det offentlige. Spesielt er det mange kloke hoder som sitter i Finansdepartementet. Og videre kaller vi SSB, NB og Finans, ofte et jerntriangel i Norge.

Hva er problemet? Vel, det har ingenting med Scheel å gjøre som jeg hører er både dyktig og har relevant erfaring. På en måte er det kanskje bra at han får brukt sin skattespisskompetanse i SSB miljøet. Det kan, hvis vi har flaks, åpne for mer bruk av dynamiske effekter og en reform av det finanspolitiske opplegget? Hvis det kommer en utenfra i hans viktige stilling, er det fornyelse. 

Folk jeg snakker med av fagøkonomer sier; det er ca 1000 personer i SSB, så er det ikke rart at ingen av disse har søkt?

Andre sier; det beste hadde vært å få en utenfra! Er det ikke prestisje nok å lede «tall som teller» byrået, eller er lønn for dårlig? Det kunne brakt inn nye tanker som teller

En tredje sa følgende som var en god konspirasjons teori; Har Findep satt sin mann på toppen av SSB, fordi de var så frekke å utfordre metoden for beregning av oljepengebruken (akt.korr, Bjørnstad,Prestmo)? Liker den der, merker jeg.

Så er det noe med at SSB skal være helt uavhengige av politikk, penger og enkeltmiljøer. De har tom. en egen lov for statistikk og uavhengig tall og FoU.

En slik intern plassering av personer, som skjer etter offentlig utlysning osv, er likevel problematisk. Må alle som leder NB, SSB og avdelinger i Findep, komme fra jerntriangelet selv? Eller er samfunnsøkonomi miljøet så lite og så konsentrert at det er umulig med noen andre? Det var litt action da Knut Kjær søkte sentralbankjobben. Kanskje det var en stille protest, eller for å vise interesse for leder av et «utskilt» NBIM styre?

Det som er sikkert er at skille mellom person, fag og politikk ved ansettelser kan møte noen utfordringer i fremtiden også. Jeg er helt sikker på at det er noen kvalifiserte SSB ledere, eller forskere – som hadde lyst til å søke. Når Findep eller Scheel lanserte seg, forsvant nok kamplysten.

Selv er jeg ganske ung (?) og lovende (?) fortsatt – men jeg angrer nesten på at jeg ikke søkte! Har jo 3 år fra byrået på 90-tallet. Og NyAnalyse er hvertfall en djevel på bruk av SSB’s tall og fakta.

Vi fremstiller det slik:

fakta (SSB mfl) + kunnskap (utdannelse, erfaring og kreativitet) = verdier (for kunden, for oss, for samfunnet?)

En ting som er sikkert, At hvis det nå lanseres at SSB skal bli en «vaktbikkje» over finanspolitikken og metoder – så blånekter jeg!

**

Låt; Round and Round, med Ariel Pink’s haunted grafitti (2010), passer til stol-leken i jerntriangelet…


Giske i trøbbel: Norge er «made in China»

november 30, 2010

Globalisering og handel virker – og det virker spesielt bra for lille Norge og store Kina!

En helt enorm utvikling i råvarepriser de siste 10 årene har medført at norske innbyggere gjennom sin del i AS Norge, har opplevd ca 60% økning i realdisponibel inntekt. Det er stor velstandsøkning fra et ganske høyt nivå.

Konsumet i Norge har i snitt økt med 37% fra år 2000, og da har vi inkludert en finanskrise med nullvekst i 2009. Vi har blitt båret frem på ryggen av kinesisk etterspørsel etter energi, metaller og vannkraft mv. Norge er på mange måter «made in China» fra 2000 til 2010. Kanskje ikke så rart at boligpriser og hyttebygging har «tatt av»?

De andre europeiske landene har det tøffere. De har ikke aluminium, olje og gass, fisk og vannkraft. Som oftest er klær og skoproduksjon i sør-Europa utkonkurrert av Kina, India eller Vietnam. Eventuelt Bulgaria eller Øst-Europa? Da er det verre med lokale jobber.

Dersom Giske og Norge hadde lykkes med å få til en omfattende ny bilatereal handelsavtale med Kina, kunne vi fortsatt oppgangen i mange år til. Fredsprisen har i beste fall forsinket dette. Etter at Støre fikset delelinjen i nord med Russland, tror jeg de borgerlige (i selvopptatt forstand) skal være glad i Kina’s snubletråd…

Det gjelder å være smartere enn de andre i business og forhandlinger. Jeg tipper på at Kina ser Norge som en grei prøvekanin på en handelsavtale i 2011 likevel. Det er ganske mye råvarer, organisasjonslære og teknologierfaring norsk næringsliv kan tilføre vekstmotoren Kina.

Gang på gang kan vi slå fast at vi er heldige, vi er rike og vi er egenrådige!

Vi opplever lave renter, høy lønnsvekst, oljepriser på 75-90$ pr fat, vi får handle med EU uten å være medlem, vi får lekt med de store i miljøpolitikken. En stor andel kvinner i arbeid, tilgang på servicemindede svensker, byggearbeidere mfl fra Polen, sikrer arbeidskraften, selvom for mange er syke av vanlige nordmenn.

Hvilke problemer har vi? I makro, veldig få. Kanskje at ungdom ikke tror de trenger å jobbe. Muligens at for mange tenker staten tar vare på oss – uansett. Betingelser for lokale eiere og jobbskapere kunne vært bedre, men politikere ser ikke «problemet» i dag. Eller at hele Europa faller tilbake, og vi dras med i dragsuget. Vel, det kan bli ille. Men så lenge Kina kjører på, har vi noen fordeler!

I februar 2011 er det VM på ski her hjemme. Det kan bli «typisk norsk å være selvgod»?

**

Låt: Simply the Best, med Tina Turner.


AS Norge opp fra dvalen!

november 23, 2010

 

Endelig skjer det noe med den økonomiske veksten i AS Norge. Nye tall fra SSB viser at fastlandsøkonomien har en årlig vekstrate på over 2% nå.  

Det er det klart beste kvartal siden før finanskrisen (2008-2009). Vekst fra forrige kvartal går opp til 0,9%, mot 0,5% i de to forrige kvartalene.

Også sysselsettingen løfter seg noe med 0,2% etter 3 kvartal med stillstand (uendret). Videre oppjusterer SSB 1.halvår 2010 noe, men beholder offentlig konsum som en underliggende driver. Privat konsum tar seg opp, som følge av lave renter og mer stabilt jobbmarked. Etter nullvekst i privat konsum i 2009, kom 3.kvartal 2010 inn med gode 1,3% vekst fra 2.kv (som var -0,2).

Hvis jeg skulle vurdere norsk økonomi isolert sett i makro, er det fristende å konkludere med friskmelding! Utfordringene ligger selvsagt i internasjonal økonomi, krisen i Irland og statsfinanser i mange andre land.

Hvordan vil det innvirke på en liten, åpen økonomi?

I tillegg må vi ikke glemme bort de kunstige stimuli som tiltakspakker, ekspansive budsjett og lav rente tilfører økonomien vår. Det gjelder ikke minst økt sysselsetting i kommune-Norge. Vi kan altså være i en situasjon hvor lavere vekst i utlandet hindrer overoppheting i Norge (1-2 år frem). Det er veldig vanskelig å se at statsbudsjettet for 2011 holder igjen. Det er egentlig nøytralt virkende, men utfra et historisk høyt nivå på off utgifter. De utgjør 6 av 10 kroner vi «produserer» i fastlands-Norge nå. Videre hindrer ikke 1 ny mrd ekstra til kommuner på dette.

Både industri og Bygg/anlegg opplevde igjen vekst, så sammen med høyere forbruk i privat sektor, håper jeg det balanserer ut effektene i norsk økonomi. Det er ikke riktig å kjøre på offentlig tiltakspakker over flere år, og vi vet at det er vanskelig med «timing» av off pengebruk.

AS Norge er dermed ute av dvalen, og hadde vi ikke handlet så mye med hele Europa (70-80% av norsk handel), så kunne vi konkludert med «full friskmelding» eller kanskje «fare for overoppheting»?

Pengebruken i Norge er i høyeste laget for et normalt 2011, så krisen ute kan paradoksalt nok være greit for Norge i makro.

http://www.ssb.no/knr/

Offentlig sysselsetting opp nær 40.000 – privat sysselsetting ned drøyt 50.000! 

SSB tallene viser at offentlig sysselsetting er nær 40.000 høyere nå enn i 2008 (snitt for året). Nemlig 796.000 sysselsatte.

For kommune-Norge er det vekst på 30.000 til 419.000 personer. Det er 3/4 av veksten i off sektor og nær 8% økning på 2 år. http://www.ssb.no/knr/tab-48.html

**

Låt: Coming up, med Paul McCartney (1980).