Eurokrise: Full gass for Norge!

januar 15, 2013

Det kom nye SSB-tall for Norges handel med olje, gass, fisk og aluminium 15.januar. Handelsoverskuddet økte med 30 nye milliarder kroner gjennom Eurokriseåret 2012.

I ly av Eurokrisen er det full fart for Norge. Oljeprisen steg fra 627 kr til 657 kr per fat. Men viktigere enn det er en rekordhøy eksport av naturgass på 245 mrd kroner. Det betyr faktisk at gassen nærmer seg oljeeksporten i verdi.

Kombinasjonen av høyere priser og mer gasseksport fikser greit problemet med lavere oljevolum på eksportsiden. Se tall her http://www.ssb.no/vis/muh/art-2013-01-15-02.html

Merker krisen ute

Problemene i sør-Europa forplanter seg til norsk eksport. Norge opplevde nedgang i eksportverdier med 15% til land som Spania, Italia og Portugal. Det er nok både kronekurs og volum som påvirker dette.

Den store fordelen for Norge i makro er at disse landene «kun» står for 3-4 % andel av total eksport av varer (utenom olje og gass). Det som betyr langt mer er utviklingen i land som Sverige, Tyskland, Nederland og Storbritannia som hadde rundt 35% av vår vareeksport i 2012. Nedgangen til Sverige og Tyskland er faktisk ca 7 mrd, så det gir helt sikkert utfordringer for enkelte eksportbransjer.

Det store spørsmålet er om det gir regionale problemer som vi senere ser i ledighetstall og trygde-regnskapet. Veldig mange skifter nok arbeidsplass over til en «sulten» oljeklynge. Helge Lund i Statoil var bekymret for kostnadsnivået i «verdens rikeste land» på NHOs årskonferanse, men kraftige drivkrefter fra oljeinvesteringer gir store vanskeligheter for lønnsveksten.

Særlig når offentlig sektor vokser i samme periode. Han sendte balllen videre til Holden 3-utvalget. Ja, det blir spennende å se hva professor Holden og 8 organisasjoner kan utføre av mirakler. Bør oljeansattes lønn tas ut av «frontfaget»? Kan lederlønninger tas inn i fronfaget?

Vi kommer til å få spennende diskusjoner fremover, og NyAnalyse gjør gjerne utredninger eller fremskaffer fakta!

olje og gass 2012

Arbeidsinnvandringen redder oss?

De siste årene har innvandringen til Norge vært den viktigste «hjelper» mot overoppheting og press på rentene. Vi har fått 40-50.000 «nye nordmenn» til landet hvert år, og ca 60 % av sysselsettingsveksten etter 2005, kommer fra utlandet. På den måten har det vært mulig å holde produksjon igang og håndtere oljeeventyret. En tidvis sterk boligboom har også krevd mange tusen ansatte fra Polen og Øst-Europa.

Den store innvandringen har faktisk «kuttet» den direkte koblingen til oljepengebruken og renten, i de økonomiske modellene. Alt flyter i inngangen til valgåret 2013.

Hvis noen lurte, eksporter Norge fortsatt fisk for 51 mrd kroner i 2012. Det er feks nok til å lønne over 100.000 arbeidsinnvandrere i året.

På sofaen for nordmenn?

Jeg hørte at SV var bekymret for unge mennesker som ikke finner seg jobb pga alle svenskene. Globalisering og (nesten) fri flyt kan ha sin pris for enkeltgrupper. Næringslivet krever effektive medarbeidere. Utlendinger leverer i stor grad, og for mange andre havner midlertidig eller varig på trygd. Våre politikere og fagbevegelsen slipper ikke unna slike dilemmaer, eller uheldige bivirkninger.

Så lenge det er full gass for Norge, vil det store bildet være positivt. Dersom nedturen kommer, vil alt endre seg.

I følge Forbes Magazine er vi mest lykkelig i hele verden http://www.forbes.com/pictures/mef45jgim/1-norway/#./?&_suid=135826080171303325692506439638

Olje og gass prod Jens' fig Solamøtet


2011: Oljepris på 634 kroner, import av 195.000 biler, what crisis?

januar 16, 2012

I Norge er vi heldige.

I 2011 økte handelsoverskuddet med 17% fra 2010. Kun 2008 har noensinne vært høyere. Det skyldes ikke økte mengder med oljeeksport, men en enorm prisøkning fra 487 kr til 634 kr/fat. Volum av oljeeksport er faktisk ca 1/3 av nivået for 10 år siden. Gass bidrar til å kompensere for dette fallet. Eksportverdien nærmer seg 200 mrd kroner.

Av Norges totale vareeksport i 2011 er faktisk 60% fra olje, gass og kondensater mv. Altså langt viktigere i verdi enn all annen vareeksport tilsammen. I tillegg har vi tjenesteeksport innen skipsfart, teknologi og telekom. Fiskeeksporten har steget kraftig de siste årene, men går litt ned i 2011 til ca 52 mrd kroner.

Handelsoverskuddet er utrolige 393 mrd kroner inkl olje og gass, men vi går med betydelig underskudd uten olje- og gassnæringene. Det blir likevel feil å regne norsk økonomi uten oljeklyngen. Den er kommet for å bli her, lenge, lenge ennå.

Import av 195.000 personbiler

Så hva får vi kjøpt for oljen, gassen og fisken vår som vi ikke lager selv? Jo, Norge importerte nesten 200.000 personbiler bare i 2011. Det var en økning på ca 12.000 biler og helt oppe på historiske toppnivåer (bla. 2007). Summen utgjør ca 49 mrd kroner og er en økning på 12,6% fra 2010. Det gir penger også i statskassa gjennom alle bilavgifter, toll mv. Det ble importert 18.662 biler i desember måned 2011, som var 3.135 flere enn året før.

Hvor stor er andelen handel med Europa?

Andelen av vareeksporten utenom olje, gass mv til Europa utgjør ca 63%, og er fortsatt vår viktigste handelspartner. På importsiden er handelsandel på ca 65%. Det er en betydelig nedgang siste 10 år.

De asiatiske landene, særlig Kina, har blitt viktigere handelsland for Norge de siste 10 årene. Nå er eksportandel med Asia på ca 15%, og importandel på ca 16%. Bare fra Kina økte importen med 5,5 mrd kroner fra 2010! Import fra Brasil (kaffe, matvarer mv) økte med ca 20% i 2011.

Det var altså ingen som helst tegn til krise for norsk handel i året 2011. For 2012 er situasjonen langt mer usikker, men global etterspørsel etter energi er fortsatt sterk.

Se tabell for detaljerte vekst-tall på handel og andeler for totalen i 2001 og 2011:

En årsak til at EU sliter er at Norge – og alle andre land – importerer mer og billigere fra Asia enn for 10 år siden, og relativt mindre fra Europa. Samtidig selger vi våre energivarer dyrere til EU. Vi er altså ekstremt heldige med bytteforholdet i handelen siden 2001.

Trykk på figur for å lese!

Nyttig figur fra NOU om EØS-avtalen:

Lenke til SSB http://www.ssb.no/vis/muh/art-2012-01-16-02.html


Solstikk i annerledeslandet? FinansavisenPåske

april 20, 2011

Innlegg Finansavisen påske 20-24.april:

Fredag før påske ble det publisert to spennende tallserier. Den ene slår fast at norsk handelsoverskudd med utlandet stiger til nye høyder. Ifølge SSB økte vareeksporten med nær 13 prosent sammenliknet med mars i fjor. Det er første gang siden oktober 2008 at vareeksporten passerer 80 milliarder kroner. Handelsoverskuddet var opp 8 prosent til hele 32 milliarder. En økning i oljeprisen fra 475 til 653 dollar per fat var et viktig bidrag, men fastlandseksporten var også høy. Det man ofte glemmer er at Norge har langt mer enn olje og gass som populære handelsvarer som andre land ønsker seg. Noen eksempler er fisk og sjømat, skipsfart, aluminium og metaller samt tjenester. Hvem hadde trodd at fiskeeksporten kunne utgjøre nesten 5 milliarder per måned for noen tiår siden?

Den andre statistikken som kom rett før påske var litt mindre hyggelig lesning. NAV kom med nye tall for antallet uføretrygdede i Norge. Ved utgangen av 2010 var hele 9,5 prosent av befolkningen i alderen 18-67 år på uføretrygd. Rundt 301.000 personer fikk uførepensjon fra NAV i desember 2010. Det var 4800 flere enn på samme tid året før. Jeg synes utviklingen med flere unge uføre er mest dramatisk. Videre er det slik at fylker som Oslo, Rogaland og Akershus har færre på uføretrygd enn Telemark, Nord-Trøndelag og Østfold. Men andelen uførepensjonister har økt i alle fylker unntatt i Oslo og Sogn og Fjordane. Størst økning var det i Vest-Agder og Nord-Trøndelag med ca 4 prosent. Telemark har høyest andel uførepensjonister med 12,9 prosent og Oslo har lavest andel med 5,7 prosent. Hvorfor tar jeg opp Norges eksportsuksess og økningen i uføreantallet i samme innlegg? Jo, fordi det kan være en kobling. La meg forsøke å forklare en mulig sammenheng. 

Internasjonal etterspørsel etter norske eksportvarer og kunnskapstunge tjenester bidrar til at lønninger i slike næringer øker kraftig over tid. I tillegg øker verdien av pensjonsfondet langt raskere enn finansdepartementet trodde ved opprettelsen i 2001. En forventning på ca 1800 mrd i 2010 ble til ca 3000 mrd kroner. Altså 1200 mrd eller 67 prosent høyere enn forutsatt. Selvsagt hyggelig for statskassen, men det bidrar til høyere press på lønninger i offentlig sektor. Politikere bruker, naturlig nok, handlingsrommet de får innenfor regelen for oljepengebruk (handlingsregelen). De globale kreftene har bidratt til lavere inflasjon og større arbeidstilbud fra spesielt Øst-Europa. Kombinasjonen av høye norske lønninger og tilhørende god produktivitet sikrer økonomien for husholdninger flest. Utfordringen er at for mange faller ut av vanlig arbeidsliv. Det er en mulig sammenheng i tallseriene jeg viste til. Ansatte førtidspensjoneres eller kommer på uføretrygd. Noen grupper ansatte har ”feil” kompetanse eller jobber i en bransje som globaliseringen rammer hardt. Av den grunn er alle prioriteringer for å sikre kunnskap hos ansatte en svært viktig offentlig oppgave.

Vi sitter altså på den grønne gren i Norge med all vår rikdom og suksess innen internasjonal handel. På den annen side klarer ikke alle å være like produktive som norske lønninger krever. På kort sikt med tilsvarende utvikling i råvarepriser og vekst i handelen har vi som nasjon ingenting å frykte – på lang tid. Men enkeltgrupper får problemer og det er ikke god samfunnsøkonomi å ha ansatte gående passive lenge. Norge er i ferd med å bli et todelt land. Oljeeventyret sikrer Vestlandsfylkene og næringslivet der. Nye kunnskapsnæringer og hovedstadsfunksjoner bidrar til fremgang i Oslo-regionen. Utfordringene er langt større i mange innlandsfylker, deler av Nord-Norge og noen flere fylker.

Det er slik at eldrebølgen slår inn for fullt rundt 2020. I bygd og by vil helsetjenester og kommuneøkonomi oppleve tøffere tider. Verst blir det for bygdene. Neste generasjon eldre vil være mer kravstore og de blir mange. Da kan egenandeler bli mer utbredt enn i dag. Allerede de neste årene er veksttakten for nye pensjonister (over 67 år) dobbelt av i dag pga store kull rett etter krigen. Jeg håper norske politikere klarer å holde hodet kaldt og planlegge godt. NyAnalyse bidrar gjerne med våre region- og befolkningsrapporter. Det betyr ikke at Norge vil møte veggen etter ett fantastisk tiår preget av oppgang. Dessverre tar ting tid også for en rik oljestat som Norge. Det gjelder reformer og effektivisering i offentlig virksomheter og ny kommunestruktur. Det er lett å utsette slike vanskelige prioriteringer nå. Finansminister Johnsen snakket om et nytt fokus på effektivisering gjennom høsten 2009 og våren 2010. Men så ble det helt stille. Skatteinntektene kom tilbake. Oljeprisen steg kraftig. Investeringene i oljeklyngen økte igjen. Fiskeeksporten tok av og etterspørsel fra Asia dro oss videre frem. Jeg er nesten fristet til å spørre om finansministeren fikk et lite økonomisk solstikk? Det er problemer i sikte for annerledeslandet Norge.

Økt kostnadsnivå, sterk krone og økende renter er rene påskekrimen for en statsråd i finansdepartementet. For konkurranseutsatt næringsliv uten store ringvirkninger fra olje og råvarepriser, blir det en skikkelig thriller. Riktig god påske!


Globalisering og «exit strategier»?

september 29, 2009

Da globaliseringen økte farten utover 2000-tallet med bruk av ny teknologi, Kinas inntreden i WTO og EU-utvidelse med øst-europeiske land, opplevde millioner av mennesker økt veldstand og mindre fattigdom. Svært mange nye verdensborgere fikk oppleve (noe) mer frihet og demokrati. Verden som markedsplass ble langt tettere sammenvevd enn tidligere. Tenk også på utviklingen av pc, internett og mobilbruk de siste 10 årene! Kina og Øst Europa ble ett globalt verksted. Varer ble produsert i større grad i landet som var mest effektivt, eller hadde egne fortrinn. Norge tjente på billig import og høye energipriser. Andre vestlige land som produserte ferdigvarer fikk uventet stor konkurranse og mange fagforeninger ropte «stopp verden, jeg vil av!» De globale kreftene som handel, produksjon og ny arbeidsdeling og teknologi var ikke mulig (eller ønskelig) å stoppe. Det er selvsagt viktig å bidra til at de som rammes i arbeidsmarkedet hjelpes til nye jobber. Men å hindre utvikling er gal politikk.

Global vekst nådde rekordhøyder i perioden 2004-2007 og det hadde også sammenheng med ekstremt lav rente.  Det fikk også utvikle seg helt unaturlige «gråmarkeder» for risiko, særlig knyttet til «subprime loans» eller råtne boliglån. De var helt eller delvis utenfor myndigheters tilsyn i USA. Så lenge boligpriser økte hvert eneste år, kunne «alle» tjene på karusellen. Det utviklet seg en uheldig og uoversiktlig finansverden hvor alt hang sammen med alt. Allerede høsten 2007 opplevde norske kommuner en forsmak ved at deres investeringer gjennom Terra securities medførte store tap.

SÅ, ja – det var en grunn til å stoppe verden!  Men det var den helt uregulerte verden med råtne finansielle produkter, kombinert med lave renter (bensin på bålet) og for store bonuser i USA (og flere land). Det har ingenting med Norge å gjøre. Videre hadde myndigheter en intensjon om lån til dårlige betalere som virker rørende naiv nå. I tillegg fikk derivater et stort omfang som nye finansprodukter, hvor ingen kunne forstå system- eller markedsrisikoen. Tenk hvis flere dyktige mennesker hadde mer samfunnsøkonomi i kofferten, og noe mindre ren statistikk, økonometri og finansteori – kanskje det hadde økt sjansen for å hindre noen av konsekvensene ved finanskrisen?

Milliardær investor Warren Buffett kalte visstnok derivater for » financial weapons of mass distruction«.  Og Financial Times skrev «He was proved at least partly right…»

Opphavet til krisen hadde nærmest ingenting med tilsynet av norske finansaktører direkte. Vi hadde lært gjennom bank-krisen på tidlig 90-tallet hvor staten overtok banker her hjemme. Kanskje hadde vi litt flaks denne gangen?

Hva skjer nå?  Hele den vestlige verden er holdt – delvis kunstig – oppe av nullrenter (skjer igjen…) og samtidige finanspolitiske tiltak i nærmest alle land. Det har nok reddet den globale veksten fra ett «svart hull» i lang tid. Det tredje G20 møte på ett år forsøker å samle seg om det etterhvert kjente begrepet «exit strategies».  Det blir ikke lett siden landene er ulike og er rammet forskjellig. Det er lett å se at Norge kan reversere mange av de midlertidige tiltakene på offentlig utgifter, men vil regjeringen klare det?

Andre land må tenke på statsgjelden, men også på 10-15% arbeidsledighet i året som kommer. I UK er det valg før mai 2010. I Sverige er det valg neste år.  Det kan bli et tøft år for begge. Britene vil ikke ha like mange nye reguleringer for sitt finanssenter «City» i London som Frankrike ønsker. Det er den britiske oljeklynge! For mange reguleringer av symbolske grunner, vil hemme veksten fremover.

Det er bra at FN, G20 og IMF forsøker å finne løsninger og gode «exit strategier». Verden vil gå videre. Det finnes ikke noe bedre system, enn varianter av markedskapitalisme og tilsyn med dette. Som Arne J. Isachsen skrev » I Sovjet var det aldri noen kriser i finansvesenet».  Ingen vil tilbake til dette systemet…

Norge sitter på den grønne gren, men burde vært diskusjonspartner i EU som medlem. Vi er annerledes; rike – men helt utenfor daglig påvirkning. Det de andre forhandler frem, må vi ta imot som det er? Jagland i Europarådet kan ikke gjøre den store forskjellen her.

Den rødgrønne regjering må likevel se på sine «exit strategier» i budsjettet for 2010?

**

Låt: Resistance – med britiske MUSE (2009).