Todelingen stanset opp.

november 26, 2013

Det er på ingen måte enkelt å spå om norsk økonomi i november 2013.

Når alt blir verre, blir todelingen mellom oljenæringen og annet næringsliv mindre. Da får Norge det verre, men balansen blir bedre.

Med rekordlave renter og lav arbeidsledighet er det likevel brems i forbruket her hjemme. Oljepris på 100 dollar og svak brems for oljeindustrien. Kanskje en sunn utvikling?

Europa våkner til liv igjen og etterspør noe mer varer og tjenester. Utfordringen er at kostnadsnivået er blitt helt bortenfor alle naturlige grenser, 60-70% over handelspartnere.

NHOs kvartalsrapport som samler inn 2000 bedriftssvar sier følgende om situasjonen:

Svakeste på 5 år

«Vi ser særlig en effekt av at bedriftene som leverer til petroleumssektoren, melder om enda svakere markeder enn i tredje kvartal».

NHO todelingen mindre

Endelig får vi en mindre todeling i norsk næringsliv. Bygg& anlegg bremser ned, boligmarkedet kjølner og oljesektoren mister farten.

Veksten i norsk økonomi blir 1,75 -2 % i følge NHO. Det betyr i tilfelle at rentene blir liggende lavt de neste 2 årene, og kanskje settes ned i 2014.

Innlandet, Østfold og Telemark sliter.

På sysselsettingstall er forventningene svake til blant annet innlandsfylkene. Nord-Norge og Oslo Akershus suser ganske greit videre. Der styrer stat, byråkrati tjenestenæringene og de store hovedkontorene. I nord er oljeeventyret i Barentshavet på gang. Og offentlig jobber er en større andel av hele arbeidsmarkedet.

Hvis man skal tro på NHO bedriftene, så blir det vrient gjennom 2014. Men kanskje det er mer tilbake til «normale tider» vi snakker om?

Lysner det i Europa?

Det har kommet bedre signaler fra europeisk økonomi de seneste måneder. Oppgang på den fronten kan muligens forbedre tradisjonell industri.

Sammen med skattekutt, mer næringsrettet FoU og eventuelle nye krisepakker fra dagens regjering i Revidert budsjett – så er det vel ikke ragnarokk for oljestaten ennå?

Vi lever av kunnskap, husk det, ikke bare det sorte gullet. Når produktivitet er lavere enn reallønnsvekst, sliter vi.

Sjekk denne figuren som viser utvikling i arbeidsstyrke siste 12 år:

Industri vs tjenester

Onsdag kom det nye tall for det norske arbeidsmarkedet…

Arbeidsledighet litt opp til 3,4%, men lavere enn mange trodde. Og en ganske god oppgang i sysselsatte på 11.000 personer.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/akumnd/maaned/2013-11-27#content

Advertisements

Sydenturisme hele året og netthandel gir konkursspøkelse

november 14, 2013

Hva skjer med verdens rikeste land?

Benyttes all økning i kjøpekraften til ferier og forbruk i utlandet?

Nye tall fra det blå regjeringsbudsjettet viser til over 40 % vekst i ferie og forbruk i utlandet fra 2009, men konsumet her hjemme kun har steget med 10 %.  

For ett år siden trodde finansdepartementet på 4 % vekst i privat konsum for 2013. God lønnsvekst, lave renter og høy sysselsetting ville sikre dette.

Fasiten eller ny prognose for 2013 er halvert til 2 % vekst. Da er det ikke rart at konkursene øker med historiske vekstrater på 20-35 %.

Forklaring 1 – Nordmenn og særlig seniorbølgen bruker ekstrapengene i utlandet.

Overhørt på t-banen: «vi dro til London med 3 tomme kofferter for å kjøpe klær og sportsutstyr og kom hjem med 3 fulle». Vi drar langt oftere ut av landet og flere har feriehus i utlandet.

De store seniorkullene drar enda oftere på ferier og tilbringer mer og mer tid i andre land.

Babyboomers og forbruk

Forklaring 2 – Alle pengene er brukt på dyre boliger!

Boligkjøp er mål nr 1 for nordmenn flest. 77% eier sin egen bolig som er på verdenstoppen i selveierskap.  Når boligene er blitt så dyre vil det være mindre igjen til økt forbruk?

Det kan være en forklaring, men ikke nok til 100% forståelse. En annen mekanisme kan være at levestandard, dvs ting og tang vi kjøper, har nådd en metning. Ifølge Norsk Monitor er nordmenn flest mer mette på materielle goder enn noen gang siden 1985.

Dropper Tesla

Forklaring 3 – Internett er kommet for å bli.

De fleste nordmenn kjøper snart musikk på nett, film på nett, blomster på nett og middag på nett? Ja, i Storbritannia står det for 4% av dagligvarehandelen, i Norge kun 0,5% foreløpig! Uansett kjøper ikke minst unge mennesker i dag elektronikk, og masse annet fra norske og utenlandske nettsteder. Det er nok grovt undervurdert i SSB tallene på forbruket vårt?

Jeg tror at den trenden vil fortsette. IKEA starter nettbutikk, og jeg slipper gjerne 2 timer vandring på Ikea.

Forklaring 4 – Globalt arbeidsliv?

I tillegg er det mange flere nordmenn som jobber i internasjonale virksomheter. De kan handle taxfree på jobbreiser. De handler klær og annet utstyr hvis de har en halv dag fri osv.

Samtidig er mange nye landsmenn arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa og Sverige. De har lavere nivå på forbruk og hamstrer når de er hjemme. Dermed følger ikke økt jobbvekst og konsum samme trend lenger?

Forklaring 5 – Spa-samfunnet er her…

Hvis du har de fleste varer, flatskjermer og materielle goder er det tjenester og reiser som overtar. Da blir det til at flere gir SPA, weekend-Tur og opplevelser i julepresang.

Hvis du fortsatt lurer på hvorfor konkursbølgen treffer Norge og butikkene her til lands, er det tøffere konkurranse om kundene og høye lønninger som er svaret.

Fordelen er at vare- og tjenestetilbudet er billigere og mer omfattende enn noensinne for nordmenn.

For norske kjøpmenn og butikker er innovasjon og nye produkter et «must» for å overleve!


Pengene flyr ut av landet

april 4, 2013

Nordmenn reiser mer og mer. Vi kjøper varer og tjenester i utlandet. Vi investerer i feriehus i land som Spania, Sverige og Danmark.

Oljerikdommen gjør det mulig.

Sterk krone gjør det billig.

Fra 2001 til 2011 har nordmenn økt antallet eiendommer i utlandet fra ca 8.000 til hele 51.400 feriehus og andre eiendommer. Det må sies å være en utrolig utvikling som beviser rikdommen på oljeberget.

Samtidig som finanskrisen har herjet med våre europeiske naboland har «ola og kari» også gjort store investeringer gjennom Oljefondets oppkjøp i Regent street i London og deler av Paris.

Enorm vekst i kjøpekraften

Norske lønninger øker langt mer enn hos våre handelspartnere. Siste tall fra TBU: Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri var i 2012 anslagsvis 69 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, målt i felles valuta.

En reell vekst i kjøpekraften på ca 40 prosent er unikt for et allerede velutviklet samfunn. Og hva går pengene til?

  • Flere og lengre reiser
  • Mer fritid
  • Bolig, hytter og leiligheter i utlandet.

utenlandsreiser

Reiseundersøkelsen til SSB viste at særlig utenlandsreiser har økt de siste 10 årene, ja, faktisk med ca 50 prosent, hvis 2012 tas med i bildet. De skriver følgende;

«Reiseundersøkelsen viser at vi nordmenn hadde nesten 23 millioner overnattingsreiser i

2010. Det vil si at hver person har om lag seks reiser hver i løpet av året. Om lag hver tredje overnattingsreise gikk til utlandet. Det har vært økning i reisevirksomheten siden 2004, der

antall utenlandsreiser har økt mest» . Det er kommet nye tall på flygninger som viser at det er langt høyere i 2012.

Pengene flyr altså ut av Norge!

Les mer her http://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/_attachment/64966?_ts=136e383e288

Hva skjer fremover?

Både eldrebølgen og flere senioransatte med mer ferie, gode avspaseringsmuligheter i særlig offentlig jobber, og fleksibel arbeidstid (frynsegode) bør sikre høy reisevirksomhet fremover.

Økonomi, rente og arbeidsmarked motstrider ikke dette.

Et større omfang av innvandrere i Norge vil også bety flere reiser «hjem» og mer forbruk i utlandet.

NB! Ifølge Aftenposten kostet en Mallorca-tur 1525 kr ved oppstart i 1959, som tilsvarer ca 17.000 kr i dag. Heldige nordmenn får mye mer igjen for feriepengene i 2013…

fly til utlandet


Gladmeldingen fra Norges Bank?

februar 15, 2013

Jeg har vel sjelden opplevd en så feststemt sentralbanksjef.

Ja, han er bekymret. Det skal en mann i hans stilling være. Alltid. Uansett.

Men det er en optimistisk årstale der han slår klart fast hvor heldige vi  er i Norge med oljerikdommen. Han sier faktisk tydelig at den vil vare lenge; uvanlig for en sentralbank, men jeg liker det jeg hører…

”Norsk økonomi er i en særstilling. Rikdommen i vår tid er ikke kortvarig. Vi vil trolig nyte godt av inntekter og positive impulser fra oljevirksomheten i mange tiår fremover”.

Han avslutter mer tradisjonelt med å advare oss alle mot overbegeistring;

Men kilden springer ikke evig. Skal vi opprettholde velferden over tid og redusere sårbarheten mot fall i oljeinntektene, må vi få frem flere lønnsomme investeringer også i fastlandsøkonomien – både i offentlig og i privat sektor. Og vi må i større grad stimulere til deltagelse i yrkesliv og verdiskaping”.

Det var likevel en ganske optimistisk sentralbanksjef som ga oss sine perspektiver på norsk økonomi i går.

Andre viktige budskap var:

Vi er blitt enda mer oljeavhengige, og nærmere 2/3 av vår eksport er i  dag tilknyttet oljevirksomheten.

Norsk økonomi ser på overflaten helt utrolig ut med god vekst og lav arbeidsledighet, men vi bør helst ha flere ben å stå på. Og oljeinntektene driver opp lønninger, boligpriser og gjeld.

Vi jobber langt mindre enn våre naboland, og en stor andel av suksessen i Norge de siste 10 årene er høye priser på det vi selger og lavere importpriser. Det kan snu tilbake.

Olsen er også bekymret for at vi er mindre produktive enn tidligere. Det skyldes i stor grad en kraftig arbeidsinnvandring og at ”sysselsettingen har kommet i arbeidsintensive sektorer med relativt lav produktivitet”.

Han er tydelig på at offentlig konsum har vokst langt mer enn investeringer. Det går rett inn i Stortingsvalgkampen 2013, hvor partiene slåss om veiinvesteringer opp mot andre formål.

På næringspolitikken blander han seg indirekte inn i både skattediskusjonen (fomuesskatt), og Holden 3 med kostnadsnivået:

» …både i offentlig sektor og i det private næringslivet på fastlandet har vanskeligheter med å finne lønnsomme investeringsprosjekter.»

Tolkningen: Offentlige lønninger og oljeklyngens enorme vekst skviser vanlig næringsliv, veibygging og andre viktige investeringer. For en gavepakke til borgerlige politikere…

Noen må jobbe mer. Noen må snakke sammen. Men utviklingen i Kina betyr mer enn noe annet?

Ja, for en gladmelding Olsen leverte til norsk samfunnselite!


EU: Norge er onkel Skrue og heldige Anton

desember 10, 2012

Hvis Europa sammenliknes med Andeby, så er Norge en kombinasjon av rike Onkel Skrue og heldige fetter Anton!

Vi har rikdommen bortgjemt i Pensjonsfondet og har høyeste BNP per innbygger i verden. Vi er samtidig så heldige at vi har de naturressurser – råvarer – som verden, og særlig Kina, trenger. De billige ferdigvarene som Kina og Øst-Europa produserer, gir lavere priser og høyere reallønn for folket. Kina er vår tredje største importpartner.

EU er på mange måter Donald Duck med en masse sympatisk innsats og gode intensjoner, men uflaks dukker opp rundt hver eneste sving. Hellas har vært for kreative med tall for økonomien, rente og euro slår uheldig ut for land med svak konkurranseevne – og asiatiske land utkonkurrerer Europas ferdigvareindustri.

I makro forstand er veksten i norsk økonomi svært sterk på slutten av 2012 med nær 4 prosent BNP-vekst. Statistisk sentralbyrå spår også ca 3 prosent økonomisk vekst for fastlandsøkonomien i 2013. På grunn av nedgangstider i Europa opplever boliglånskundene her hjemme at Norges Bank tviholder på lav rente. Sammen med høy vekst i kjøpekraften som følge av lønnsvekst på ca 4 prosent årlig, betyr det at boligetterspørselen holder seg høy. I EU forventer man negativ BNP-utvikling eller resesjon. Verden er urettferdig!

Andre faktorer som tilsier vekst i boligprisene er at innbyggerveksten ser ut til å bli rekordhøy. Det skyldes ikke minst en kraftig nettoinnvandring på 50-60.000 mennesker hvert eneste år. Altså like mange som antall innbyggere i Asker! De trenger også tak over hodet, og det påvirker leie- og eiemarkedet i Norge. I 3.kvartal var nettoinnvandringen høyere enn noen gang før i ett enkelt kvartal, og utgjorde en vekst på 14.200 personer. Langt flere kan komme fra et EU i krise til Norge, med arbeidsløshet i sør på 20-25% og 10-11% i snitt.

Det er en heldig nyhet for rike Norge, fordi vi får tilgang på arbeidskraft vi trenger i olje- og verftsboom, boligboom og veibyggingen. Uten arbeidsinnvandring fra EU stopper Norge?

De siste prognosene fra SSB spår at renten på boliglån går ned fra 3,8 til 3,6% i 2013. Boligeiere kan takke EU og sentralbanken som holder renten på lave 0,75%.I Norges Bank strever de veldig for tiden. Arbeidsledighet og BNP-vekst tilsier langt høyere renter, men inflasjon og kronekurs trekker i motsatt retning.

Vi leser i avisene om at feriehus i Spania og Hellas er på billigsalg.Andres krise er rike nordmenns fordel. Da hjelper også en krone mot euro som ligger rundt 7,30 kr. Nordmenn reiser 9% mer enn ifjor, og bruker milliarder mer i utlandet enn før. Flere og flere arbeidsinnvandrere gjør de skitne jobbene for oss.

Handel er en unik mulighet for å utvikle land og bygge økonomisk vekst. Norge har lenge vært gratispassasjer med tilgang på de europeiske markedene.

Det er vondt å se hvordan økonomiene i Europa og mennesker strever med store etterdønninger av en finanskrise som ingen forutså.

Norge, eller Jagland, har gitt EU en vel fortjent fredspris som sikkert gleder lederne i Europa. For de arbeidsledige er det ikke særlig til hjelp.

Det føles ikke riktig å stå heldig utenfor og være helt annerledes i en utrolig krevende tid for våre naboland. Donald er da også langt mer sympatisk enn onkel Skrue og fetter Anton i Andeby…

Norge er da fortsatt et land i Europa – Ja, alle nordmenn i hus og hytte – vi er også europeere!       


Samfunnsnyttige kapitalister og skatt

desember 3, 2012

Målet med skattesystemet er å gjøre kapitalistene til samfunnsnyttige jobbskapere! I dag går overskuddskapitalen til dyre leiligheter.

I dag legges det opp til at enhver mellomstor bedriftseier tar opp lån og investerer i luksusleiligheter. Det er slik man klarer å krympe ned formuesskatten.

Jeg holdt innledning på BedreSkatt seminar i forrige uke, hvor NyAnalyse la frem hovedfunn fra rapporten om fritak for arbeidskapitalen bak jobbene i distrikts-Norge. Lenke http://bedreskatt.no/node/352

Et viktig statement er at «99 av 100 som betaler formuesskatt er ikke milliardærer som Olav Thon eller Røkke. De er vanlige eiere, ofte familieeide, små og mellomstore bedrifter

Vi satte sammen en hjørnesteinsbedrift av 8 norsk eide bedrifter sine reelle regnskaper. Vi fant følgende:

  • Vår illustrasjon av en typisk lokal hjørnesteinsbedrift med 70 ansatte viser at hver arbeidsplass krever rundt en halv million kroner i egenkapital.
  • Samfunnsregnskapet viser at regionen kan få 10-15 nye jobber ved fjerning av formuesskatt på gjennomsnittsbedriften vår.
  • Bankenes øker for tiden kravene til egenkapital ved investeringer i bedrifts-Norge.
  • Bedriftene og eierne i svake næringsregioner blir hardere rammet av kombinasjonen stigende krav til egenkapital, høyt kostnadsnivå og særnorsk eierbeskatning.

De har ikke noen kø av alternative kapitalister som vil satse på investeringer i arbeidsplasser som skaper bredde i norsk næringsliv. Vi trenger altså den samfunnsnyttige jobbskaper, og derfor bør skattesystemet justeres. Tapping av arbeidskapital som enten trygger eller skaper jobber, og bidrar til mer innovasjon i norske bedrifter er uklok næringspolitikk.

En eier sa det slik; Gunnar Haagensen, Jangaard Export i Møre og Romsdal med 336 ansatte langs hele kysten:

«Slik formuesskatten er i dag oppmuntrer staten oss til å investere i «døde bygninger» i sentrale strøk i stedet for i bedrifter i utkant-Norge der vi opprettholder arbeidsplasser og aktivitet».

Mer skatteinngang. Sist fredag kom nye anslag for oljepengebruk for 2012, den såkalte NySalderingen av budsjettet. Her dukket det opp nye 11 milliarder fra skatter i fastlandsøkonomien, som hypotetisk kunne finansiert store kutt i formuesskatten eller andre lettelser. Se nye tall her http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2012/oppdaterte-budsjettall-for-2012.html?id=708835

Varig oljepengebruk er nedjustert med 7 mrd. Tilfeldigvis det samme som skatten på arbeidende kapital, og som tilsvarer ca 0,7% av samlet skatteinngang gjennom året. Se figur under. Jeg ser heller ikke dette som velferdens undergang, særlig med tanke på at Sverige og de fleste andre OECD-land klarer seg uten…

Skatt 2012

Norge trenger ikke enda flere eiendomsbaroner, men vi behøver flere som satser tid og krefter på å bli samfunnsnyttige, jobbskapende kapitalister!


Handlingsregler og andre skumle dyr

september 27, 2012

Det finnes ingen fasit på riktig oljepengebruk i norsk økonomi. Vi har de siste 5 årene sett at enorme skatteinntekter har gitt store ekstrainntekter til statskassen.  Finansdepartementet  forsøker å forklare både velgere og politikere  at det kan gå galt! Det er ikke enkelt i verdens rikeste land. I årets 8 første måneder ligger skatteinngang fra fastlandsøkonomien over 20% høyere enn i 2008, før finanskrisen slo til. Se sak i Finansavisen 26.september.

En historisk høy innvandring har skapt press på tjenester og boliger i Norge. I samme periode  har det økte arbeidstibudet fra EØS-borgere holdt renter og delvis lønninger nede Nye nordmenn har bygget landetsom jeg har blogget om tidligere. De har vært en viktig ressurs når nordmenn jobber kortere dager og tar lenger ferie.

Handlingsregelen har tjent oss vel, men den er et farlig politisk verktøy. Den må altså håndteres med forsiktighet. Oljefondet vokser i gode tider for landet vårt. Da er sysselsettingen høyest og press på lønninger høyest. 3% av et stort oljefond kan være langt mer enn 5% av et klart mindre fond. Vi skal benytte mindre penger i oppgangstider  og mer i krisetider. På den annen side må en historisk høy innvandring kreve større offentlig utgifter, kanskje spesielt på kommunebudsjetter.

Er det en ide å korrigere oljepengebruken opp mot innbyggervekst og innvandring? Skatteproblemet er like vrient. Det er ekspertene i Finansdepartementet som bestemmer hvor mange milliarder ekstra som regnes som varige (strukturelle) på statsbudsjettet.På denne måten har de hentet inn 20-30 mrd kroner til velferd, uten å øke skattenivået- i løpet avde siste 3 årene. Dette er et handlingsrom med betydelig rom for usikkerhet, og det innrømmer økonomene i finansdepartementet. SSB har sett på muligheten til å endre aktivitetskorrigeringen i handlingsregelen til å ta med andre faktorer enn skatt og arbeidsledighetstrygd. Er det ikke slik at andre trygder varierer sterkt med konjunkturene?

Det er veldig interessant at kvalitetssikring og tanker om fornyelse av en «politisk» handlingsregel blir oppfattet som å tukle med skaperverket. Ja, vi trenger en grense eller krittstrek for offentlige utgifter.

Men for meg virker det som at Norge er veldig ulikt anno 2012 sammenliknet med 2001, og det er vel meningen at kartet skal tilpasses terrenget?  Kanskje vi også skulle innføre en regel om å effektivisere offentlig byråkrati med 1% i året.