Todelingen stanset opp.

november 26, 2013

Det er på ingen måte enkelt å spå om norsk økonomi i november 2013.

Når alt blir verre, blir todelingen mellom oljenæringen og annet næringsliv mindre. Da får Norge det verre, men balansen blir bedre.

Med rekordlave renter og lav arbeidsledighet er det likevel brems i forbruket her hjemme. Oljepris på 100 dollar og svak brems for oljeindustrien. Kanskje en sunn utvikling?

Europa våkner til liv igjen og etterspør noe mer varer og tjenester. Utfordringen er at kostnadsnivået er blitt helt bortenfor alle naturlige grenser, 60-70% over handelspartnere.

NHOs kvartalsrapport som samler inn 2000 bedriftssvar sier følgende om situasjonen:

Svakeste på 5 år

«Vi ser særlig en effekt av at bedriftene som leverer til petroleumssektoren, melder om enda svakere markeder enn i tredje kvartal».

NHO todelingen mindre

Endelig får vi en mindre todeling i norsk næringsliv. Bygg& anlegg bremser ned, boligmarkedet kjølner og oljesektoren mister farten.

Veksten i norsk økonomi blir 1,75 -2 % i følge NHO. Det betyr i tilfelle at rentene blir liggende lavt de neste 2 årene, og kanskje settes ned i 2014.

Innlandet, Østfold og Telemark sliter.

På sysselsettingstall er forventningene svake til blant annet innlandsfylkene. Nord-Norge og Oslo Akershus suser ganske greit videre. Der styrer stat, byråkrati tjenestenæringene og de store hovedkontorene. I nord er oljeeventyret i Barentshavet på gang. Og offentlig jobber er en større andel av hele arbeidsmarkedet.

Hvis man skal tro på NHO bedriftene, så blir det vrient gjennom 2014. Men kanskje det er mer tilbake til «normale tider» vi snakker om?

Lysner det i Europa?

Det har kommet bedre signaler fra europeisk økonomi de seneste måneder. Oppgang på den fronten kan muligens forbedre tradisjonell industri.

Sammen med skattekutt, mer næringsrettet FoU og eventuelle nye krisepakker fra dagens regjering i Revidert budsjett – så er det vel ikke ragnarokk for oljestaten ennå?

Vi lever av kunnskap, husk det, ikke bare det sorte gullet. Når produktivitet er lavere enn reallønnsvekst, sliter vi.

Sjekk denne figuren som viser utvikling i arbeidsstyrke siste 12 år:

Industri vs tjenester

Onsdag kom det nye tall for det norske arbeidsmarkedet…

Arbeidsledighet litt opp til 3,4%, men lavere enn mange trodde. Og en ganske god oppgang i sysselsatte på 11.000 personer.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/akumnd/maaned/2013-11-27#content


Sydenturisme hele året og netthandel gir konkursspøkelse

november 14, 2013

Hva skjer med verdens rikeste land?

Benyttes all økning i kjøpekraften til ferier og forbruk i utlandet?

Nye tall fra det blå regjeringsbudsjettet viser til over 40 % vekst i ferie og forbruk i utlandet fra 2009, men konsumet her hjemme kun har steget med 10 %.  

For ett år siden trodde finansdepartementet på 4 % vekst i privat konsum for 2013. God lønnsvekst, lave renter og høy sysselsetting ville sikre dette.

Fasiten eller ny prognose for 2013 er halvert til 2 % vekst. Da er det ikke rart at konkursene øker med historiske vekstrater på 20-35 %.

Forklaring 1 – Nordmenn og særlig seniorbølgen bruker ekstrapengene i utlandet.

Overhørt på t-banen: «vi dro til London med 3 tomme kofferter for å kjøpe klær og sportsutstyr og kom hjem med 3 fulle». Vi drar langt oftere ut av landet og flere har feriehus i utlandet.

De store seniorkullene drar enda oftere på ferier og tilbringer mer og mer tid i andre land.

Babyboomers og forbruk

Forklaring 2 – Alle pengene er brukt på dyre boliger!

Boligkjøp er mål nr 1 for nordmenn flest. 77% eier sin egen bolig som er på verdenstoppen i selveierskap.  Når boligene er blitt så dyre vil det være mindre igjen til økt forbruk?

Det kan være en forklaring, men ikke nok til 100% forståelse. En annen mekanisme kan være at levestandard, dvs ting og tang vi kjøper, har nådd en metning. Ifølge Norsk Monitor er nordmenn flest mer mette på materielle goder enn noen gang siden 1985.

Dropper Tesla

Forklaring 3 – Internett er kommet for å bli.

De fleste nordmenn kjøper snart musikk på nett, film på nett, blomster på nett og middag på nett? Ja, i Storbritannia står det for 4% av dagligvarehandelen, i Norge kun 0,5% foreløpig! Uansett kjøper ikke minst unge mennesker i dag elektronikk, og masse annet fra norske og utenlandske nettsteder. Det er nok grovt undervurdert i SSB tallene på forbruket vårt?

Jeg tror at den trenden vil fortsette. IKEA starter nettbutikk, og jeg slipper gjerne 2 timer vandring på Ikea.

Forklaring 4 – Globalt arbeidsliv?

I tillegg er det mange flere nordmenn som jobber i internasjonale virksomheter. De kan handle taxfree på jobbreiser. De handler klær og annet utstyr hvis de har en halv dag fri osv.

Samtidig er mange nye landsmenn arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa og Sverige. De har lavere nivå på forbruk og hamstrer når de er hjemme. Dermed følger ikke økt jobbvekst og konsum samme trend lenger?

Forklaring 5 – Spa-samfunnet er her…

Hvis du har de fleste varer, flatskjermer og materielle goder er det tjenester og reiser som overtar. Da blir det til at flere gir SPA, weekend-Tur og opplevelser i julepresang.

Hvis du fortsatt lurer på hvorfor konkursbølgen treffer Norge og butikkene her til lands, er det tøffere konkurranse om kundene og høye lønninger som er svaret.

Fordelen er at vare- og tjenestetilbudet er billigere og mer omfattende enn noensinne for nordmenn.

For norske kjøpmenn og butikker er innovasjon og nye produkter et «must» for å overleve!


2011: Oljepris på 634 kroner, import av 195.000 biler, what crisis?

januar 16, 2012

I Norge er vi heldige.

I 2011 økte handelsoverskuddet med 17% fra 2010. Kun 2008 har noensinne vært høyere. Det skyldes ikke økte mengder med oljeeksport, men en enorm prisøkning fra 487 kr til 634 kr/fat. Volum av oljeeksport er faktisk ca 1/3 av nivået for 10 år siden. Gass bidrar til å kompensere for dette fallet. Eksportverdien nærmer seg 200 mrd kroner.

Av Norges totale vareeksport i 2011 er faktisk 60% fra olje, gass og kondensater mv. Altså langt viktigere i verdi enn all annen vareeksport tilsammen. I tillegg har vi tjenesteeksport innen skipsfart, teknologi og telekom. Fiskeeksporten har steget kraftig de siste årene, men går litt ned i 2011 til ca 52 mrd kroner.

Handelsoverskuddet er utrolige 393 mrd kroner inkl olje og gass, men vi går med betydelig underskudd uten olje- og gassnæringene. Det blir likevel feil å regne norsk økonomi uten oljeklyngen. Den er kommet for å bli her, lenge, lenge ennå.

Import av 195.000 personbiler

Så hva får vi kjøpt for oljen, gassen og fisken vår som vi ikke lager selv? Jo, Norge importerte nesten 200.000 personbiler bare i 2011. Det var en økning på ca 12.000 biler og helt oppe på historiske toppnivåer (bla. 2007). Summen utgjør ca 49 mrd kroner og er en økning på 12,6% fra 2010. Det gir penger også i statskassa gjennom alle bilavgifter, toll mv. Det ble importert 18.662 biler i desember måned 2011, som var 3.135 flere enn året før.

Hvor stor er andelen handel med Europa?

Andelen av vareeksporten utenom olje, gass mv til Europa utgjør ca 63%, og er fortsatt vår viktigste handelspartner. På importsiden er handelsandel på ca 65%. Det er en betydelig nedgang siste 10 år.

De asiatiske landene, særlig Kina, har blitt viktigere handelsland for Norge de siste 10 årene. Nå er eksportandel med Asia på ca 15%, og importandel på ca 16%. Bare fra Kina økte importen med 5,5 mrd kroner fra 2010! Import fra Brasil (kaffe, matvarer mv) økte med ca 20% i 2011.

Det var altså ingen som helst tegn til krise for norsk handel i året 2011. For 2012 er situasjonen langt mer usikker, men global etterspørsel etter energi er fortsatt sterk.

Se tabell for detaljerte vekst-tall på handel og andeler for totalen i 2001 og 2011:

En årsak til at EU sliter er at Norge – og alle andre land – importerer mer og billigere fra Asia enn for 10 år siden, og relativt mindre fra Europa. Samtidig selger vi våre energivarer dyrere til EU. Vi er altså ekstremt heldige med bytteforholdet i handelen siden 2001.

Trykk på figur for å lese!

Nyttig figur fra NOU om EØS-avtalen:

Lenke til SSB http://www.ssb.no/vis/muh/art-2012-01-16-02.html


Utsatt rentespøkelse

august 11, 2011

Nok en gang kom uventede hendelser i internasjonal økonomi og stoppet rentespøkelset her hjemme!

Sentralbanksjefen inntok en «vente og se» holdning som betyr at en nærmest lovet renteøkning uteble. Vi er dermed i den uvanlige sitasjon at renten er svært lav og veksten i Norge er høy. Boligpriser har steget mye det siste året.

Det er langt større usikkerhet som er begrunnelsen til at renten ikke ble satt opp. Problemer med statsfinanser i sør-Europa og politisk tautrekking om gjeld og underskudd i USA gjør at rentene blir liggende lave ute. Nedgradering av rating til amerikanske statspapirer forsterket problemene.

Norske boligeiere er dermed de heldigste i verden. De opplever veldig lave lånekostnader, helt grei reallønnsvekst og god jobbtrygghet. SSB-tall viser da også 69,3 mrd kr i omsatte eiendommer i 2.kv, som var en vekst på 16% fra året før.

Hvis veksten ute stopper opp vil det gå utover eksportnæringene. Men mye er annerledes idag enn for 10 år siden. Oljeklyngen, ulike tjenestenæringer og kommuneansatte er høyere enn noensinne. Så lenge Kina og Asia etterspør mer energi vil Norge klare seg godt. Det ser ut til at avhengigheten er mindre tett på europeisk økonomi enn før.

De fleste boligeiere som ikke jobber i eksportbedrifter som selger mye til Europa, kan låne billig eller forvente høyere boligformue -uten å frykte for jobben.

Så lenge politikerne øker de offentlige utgiftene hvert år, fra et høyere oljefond, vil jobbtrygghet stige i 3/4 av arbeidsmarkedet. Kun de mest eksportrettede og Europa-avhengige vil slite. Det er likevel uheldig hvis økonomien blir mer stat- og oljeavhengig enn den allerede er.

Alle sier renten skal opp på «mer normalt» nivå. Det blir spennende å se om vi kommer tilbake til normalen i årene som kommer.

Boliginvestering i storby-områder som Oslo, Akershus og Rogaland med sterk innflytting, ser ut som en ganske sikker investering. Boligpriser i Stavanger har nesten doblet seg fra 2005…

Rentespøkelser finnes kanskje ikke lenger?


Oljeboom i boligpriser!

juli 15, 2011

Norge er i ferd med å bli et todelt land med
sterke og svake regioner. Oljeeventyret sikrer Vestlandsfylkene og næringslivet
der. Kunnskapsnæringer og hovedstadsfunksjoner bidrar til fremgang i
Oslo-regionen. Det slår klart ut i boligmarkedet. Denne uken kom SSB med nye boligpristall. For
Stavanger sin del er det en utvikling som slår alle andre regioner!

NyAnalyse lager faktaoversikter og utredninger for alle regioner i Norge. Stikkord er befolkning, innflytting, bedrifter, kommuneøkonomi, byråkrati og skoleresultater. Kontakt oss på epost terje@nyanalyse.no

Se artikkel i Stavanger Aftenblad her

Trykk på figur for å lese!

Hvor godt eller dårlig mener du at følgende er i
din kommune? Muligheten for å etablere egen næringsvirksomhet i kommunen?”


Skatteproblemer Sigbjørn? Krisepakke ga skatte-boom i finans

mai 22, 2011

Økonomene i departementet har en klar «mission» overfor politikere og fagdepartementer. Hold anslagene for skatteinntekter nede på et konservativt (lavt) nivå. Vi må legge til – så lenge det ikke oppdages av hvermansen…

En viktig gjennomgang (av Findep selv) om oljepengebruken og nivået på skatteinntekter, konkluderer slik:

«Finansdepartementets anslag for Norge er også vist… Det framkommer av tallene at også de norske anslagene har blitt til dels betydelig revidert, og at det i perioden 1995-2010 har vært en viss tendens til å undervurdere nivået på skatte- og avgiftsinntektene

Det er godt å få det skriftlig, da oppjusteringene har vært i 20-35 mrd’s klassen i noen  av årene. Selvsagt er Finanskrisen en case utenom det vanlige! Samtidig er trussel om kutt i velferd til tider sterkt overdrevet når en ser budsjettvirkeligheten i bakspeilet. I 2010 kom det inn 36 mrd mer en først anslått, og departementet tok inn 2 av 3 kroner som varige (strukturelle) skatteinntekter. Særlige skatter fra Finansnæringen ble regnet som uvanlig og konjunkturelt med ca 10 mrd i merskatt i 2010 (etterskuddsbetalt i 2011).

AS Norge har altså kunnet finansiere både reduksjoner i formuesskatt og arbeidsgiveravgift, med bidrag fra oppjusterte skatteinntekter. Det hadde vært i tråd med intensjonen i handlingsregelen om å øke vekstevnen i økonomien!

Utfra det departementet skriver, har etterskuddsskatter fra næringslivet holdt seg langt høyere enn ventet. Det gjelder særlig Finansnæringen (den stygge andungen i krisen), hvor innbetaling av skatt doblet seg fra 10 mrd til 20 mrd per år i perioden fra 2007-2009 til 2010. Ble bidraget gjennom finanskrisepakken så lukrativt og lønnsomheten så god at skatten doblet seg fra næringen??

De skriver:

«I motsetning til i våre naboland har imidlertid den samlede skatteinngangen fra foretakene i Norge i liten grad blitt påvirket av finanskrisen. Dette må særlig ses i sammenheng med innbetalingen av skatter fra finansnæringen, som økte fra rundt 10 mrd. kroner i årene 2007-2009 til over 20 mrd. kroner for 2010.. For øvrige næringer var det samlet sett en nedgang i utliknet skatt fra inntektsåret 2008 til inntektsåret 2009″!

Det er store summer vi snakker om, og det er kanskje på tide at deler av skatteveksten kommer tilbake til verdiskaperne? Mer til investeringer, FoU, nyansatte og en bedre konkurranseevne.

**

Låt: Even better than the real thing, med U2.


H-regel nådd: Velkommen etter, Jens!

februar 23, 2011

For 1 måned siden var NyAnalyse med å konstatere at Handlingsregelen for oljepengebruk (4%) nås allerede i 2011. Les mer om dette her http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.7475418

Og hør deler av radio-intervju her (øverste sak på høyresiden)  http://www.nyanalyse.no/

Under et foredrag på BI igår kunne stats- og finansminsiter bekrefte vår prognose for oljepengebruken. Det er hyggelig å treffe spikeren på hodet noen ganger…! http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2088641.ece

I tillegg er det spesielt morsomt at i dagens Næringsliv idag, ved siden av H-regel saken, argumenterer både Hilde Bjørnland, BI og nestleder i Høyre, Jan Tore Sanner – for å opprette et uavhengig finanspolitisk råd a la Sverige/Danmark!

Det har jeg og flere andre økonomer ønsket oss lenge, og er viktig for demokrati og innsyn. Legger ved link til svensk omtale av min artikkel i SØ her:

Viktig veiskille: Mer åpenhet og fornyelse — eller all makt i finansdepartementet?

November 2010 – Samfunnsøkonomen
Terje Strøm uppmanar till nytänkande i den norska finanspolitiken. Bland annat menar han att de kan dra lärdom av det svenska Finanspolitiska rådet och det danska Økonomiske Råd. Han kommenterar även seminariet som Finanspolitiska rådet höll den 18:e november 2010.
Läs helaPDF
http://www.nyanalyse.no/presseklipp/SO141210.pdf

Utdrag; «Vi er et lite land med et relativt begrenset makroøkonomisk miljø. Det er en utfordring at mange dyktige fagøkonomer sitter lenge på sentrale posisjoner i for eksempel finansdepartement, Norges Bank, SSB og Finanstilsynet. Noen snakker sammen ofte og det er bra, men er det riktig med slike dialoger uten mer demokratisk åpenhet? Det er en fare for at embetsmannsstaten igjen får en for stor del av påvirkningen i samfunnet. Norge med sin enorme olje- og gassformue plassert i Statens pensjonsfond, bør ikke skape noen tvil om at fagøkonomer er rådgivere og ikke direkte beslutningstakere.»

Siste 23feb; Det legges frem Reprsentantforslag fra H på Stortinget, hvor dette er ordlyden;

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for et uavhengig finanspolitisk råd, med bakgrunn i erfaringer fra andre land og fra Norges Bank Watch, med tanke på etablering i 2012. I saksfremlegget bes det drøftet om et slikt råd bør ligge under Finansdepartementet eller Stortinget, med tanke på å sikre uavhengighet. Det bes også lagt vekt på at kostnadene ved rådet må holdes moderate»

**

Låt: Neon Bible – med Arcade Fire (2007 – året Sverige opprettet sin Vakthund…)