Todelingen stanset opp.

Det er på ingen måte enkelt å spå om norsk økonomi i november 2013.

Når alt blir verre, blir todelingen mellom oljenæringen og annet næringsliv mindre. Da får Norge det verre, men balansen blir bedre.

Med rekordlave renter og lav arbeidsledighet er det likevel brems i forbruket her hjemme. Oljepris på 100 dollar og svak brems for oljeindustrien. Kanskje en sunn utvikling?

Europa våkner til liv igjen og etterspør noe mer varer og tjenester. Utfordringen er at kostnadsnivået er blitt helt bortenfor alle naturlige grenser, 60-70% over handelspartnere.

NHOs kvartalsrapport som samler inn 2000 bedriftssvar sier følgende om situasjonen:

Svakeste på 5 år

«Vi ser særlig en effekt av at bedriftene som leverer til petroleumssektoren, melder om enda svakere markeder enn i tredje kvartal».

Endelig får vi en mindre todeling i norsk næringsliv. Bygg& anlegg bremser ned, boligmarkedet kjølner og oljesektoren mister farten.

Veksten i norsk økonomi blir 1,75 -2 % i følge NHO. Det betyr i tilfelle at rentene blir liggende lavt de neste 2 årene, og kanskje settes ned i 2014.

Innlandet, Østfold og Telemark sliter.

På sysselsettingstall er forventningene svake til blant annet innlandsfylkene. Nord-Norge og Oslo Akershus suser ganske greit videre. Der styrer stat, byråkrati tjenestenæringene og de store hovedkontorene. I nord er oljeeventyret i Barentshavet på gang. Og offentlig jobber er en større andel av hele arbeidsmarkedet.

Hvis man skal tro på NHO bedriftene, så blir det vrient gjennom 2014. Men kanskje det er mer tilbake til «normale tider» vi snakker om?

Lysner det i Europa?

Det har kommet bedre signaler fra europeisk økonomi de seneste måneder. Oppgang på den fronten kan muligens forbedre tradisjonell industri.

Sammen med skattekutt, mer næringsrettet FoU og eventuelle nye krisepakker fra dagens regjering i Revidert budsjett – så er det vel ikke ragnarokk for oljestaten ennå?

Vi lever av kunnskap, husk det, ikke bare det sorte gullet. Når produktivitet er lavere enn reallønnsvekst, sliter vi.

Sjekk denne figuren som viser utvikling i arbeidsstyrke siste 12 år:

Onsdag kom det nye tall for det norske arbeidsmarkedet…

Arbeidsledighet litt opp til 3,4%, men lavere enn mange trodde. Og en ganske god oppgang i sysselsatte på 11.000 personer.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/akumnd/maaned/2013-11-27#content

Reklame

Sydenturisme hele året og netthandel gir konkursspøkelse

Hva skjer med verdens rikeste land?

Benyttes all økning i kjøpekraften til ferier og forbruk i utlandet?

Nye tall fra det blå regjeringsbudsjettet viser til over 40 % vekst i ferie og forbruk i utlandet fra 2009, men konsumet her hjemme kun har steget med 10 %.  

For ett år siden trodde finansdepartementet på 4 % vekst i privat konsum for 2013. God lønnsvekst, lave renter og høy sysselsetting ville sikre dette.

Fasiten eller ny prognose for 2013 er halvert til 2 % vekst. Da er det ikke rart at konkursene øker med historiske vekstrater på 20-35 %.

Forklaring 1 – Nordmenn og særlig seniorbølgen bruker ekstrapengene i utlandet.

Overhørt på t-banen: «vi dro til London med 3 tomme kofferter for å kjøpe klær og sportsutstyr og kom hjem med 3 fulle». Vi drar langt oftere ut av landet og flere har feriehus i utlandet.

De store seniorkullene drar enda oftere på ferier og tilbringer mer og mer tid i andre land.

Forklaring 2 – Alle pengene er brukt på dyre boliger!

Boligkjøp er mål nr 1 for nordmenn flest. 77% eier sin egen bolig som er på verdenstoppen i selveierskap.  Når boligene er blitt så dyre vil det være mindre igjen til økt forbruk?

Det kan være en forklaring, men ikke nok til 100% forståelse. En annen mekanisme kan være at levestandard, dvs ting og tang vi kjøper, har nådd en metning. Ifølge Norsk Monitor er nordmenn flest mer mette på materielle goder enn noen gang siden 1985.

Forklaring 3 – Internett er kommet for å bli.

De fleste nordmenn kjøper snart musikk på nett, film på nett, blomster på nett og middag på nett? Ja, i Storbritannia står det for 4% av dagligvarehandelen, i Norge kun 0,5% foreløpig! Uansett kjøper ikke minst unge mennesker i dag elektronikk, og masse annet fra norske og utenlandske nettsteder. Det er nok grovt undervurdert i SSB tallene på forbruket vårt?

Jeg tror at den trenden vil fortsette. IKEA starter nettbutikk, og jeg slipper gjerne 2 timer vandring på Ikea.

Forklaring 4 – Globalt arbeidsliv?

I tillegg er det mange flere nordmenn som jobber i internasjonale virksomheter. De kan handle taxfree på jobbreiser. De handler klær og annet utstyr hvis de har en halv dag fri osv.

Samtidig er mange nye landsmenn arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa og Sverige. De har lavere nivå på forbruk og hamstrer når de er hjemme. Dermed følger ikke økt jobbvekst og konsum samme trend lenger?

Forklaring 5 – Spa-samfunnet er her…

Hvis du har de fleste varer, flatskjermer og materielle goder er det tjenester og reiser som overtar. Da blir det til at flere gir SPA, weekend-Tur og opplevelser i julepresang.

Hvis du fortsatt lurer på hvorfor konkursbølgen treffer Norge og butikkene her til lands, er det tøffere konkurranse om kundene og høye lønninger som er svaret.

Fordelen er at vare- og tjenestetilbudet er billigere og mer omfattende enn noensinne for nordmenn.

For norske kjøpmenn og butikker er innovasjon og nye produkter et «must» for å overleve!

2011: Oljepris på 634 kroner, import av 195.000 biler, what crisis?

I Norge er vi heldige.

I 2011 økte handelsoverskuddet med 17% fra 2010. Kun 2008 har noensinne vært høyere. Det skyldes ikke økte mengder med oljeeksport, men en enorm prisøkning fra 487 kr til 634 kr/fat. Volum av oljeeksport er faktisk ca 1/3 av nivået for 10 år siden. Gass bidrar til å kompensere for dette fallet. Eksportverdien nærmer seg 200 mrd kroner.

Av Norges totale vareeksport i 2011 er faktisk 60% fra olje, gass og kondensater mv. Altså langt viktigere i verdi enn all annen vareeksport tilsammen. I tillegg har vi tjenesteeksport innen skipsfart, teknologi og telekom. Fiskeeksporten har steget kraftig de siste årene, men går litt ned i 2011 til ca 52 mrd kroner.

Handelsoverskuddet er utrolige 393 mrd kroner inkl olje og gass, men vi går med betydelig underskudd uten olje- og gassnæringene. Det blir likevel feil å regne norsk økonomi uten oljeklyngen. Den er kommet for å bli her, lenge, lenge ennå.

Import av 195.000 personbiler

Så hva får vi kjøpt for oljen, gassen og fisken vår som vi ikke lager selv? Jo, Norge importerte nesten 200.000 personbiler bare i 2011. Det var en økning på ca 12.000 biler og helt oppe på historiske toppnivåer (bla. 2007). Summen utgjør ca 49 mrd kroner og er en økning på 12,6% fra 2010. Det gir penger også i statskassa gjennom alle bilavgifter, toll mv. Det ble importert 18.662 biler i desember måned 2011, som var 3.135 flere enn året før.

Hvor stor er andelen handel med Europa?

Andelen av vareeksporten utenom olje, gass mv til Europa utgjør ca 63%, og er fortsatt vår viktigste handelspartner. På importsiden er handelsandel på ca 65%. Det er en betydelig nedgang siste 10 år.

De asiatiske landene, særlig Kina, har blitt viktigere handelsland for Norge de siste 10 årene. Nå er eksportandel med Asia på ca 15%, og importandel på ca 16%. Bare fra Kina økte importen med 5,5 mrd kroner fra 2010! Import fra Brasil (kaffe, matvarer mv) økte med ca 20% i 2011.

Det var altså ingen som helst tegn til krise for norsk handel i året 2011. For 2012 er situasjonen langt mer usikker, men global etterspørsel etter energi er fortsatt sterk.

Se tabell for detaljerte vekst-tall på handel og andeler for totalen i 2001 og 2011:

En årsak til at EU sliter er at Norge – og alle andre land – importerer mer og billigere fra Asia enn for 10 år siden, og relativt mindre fra Europa. Samtidig selger vi våre energivarer dyrere til EU. Vi er altså ekstremt heldige med bytteforholdet i handelen siden 2001.

Trykk på figur for å lese!

Nyttig figur fra NOU om EØS-avtalen:

Lenke til SSB http://www.ssb.no/vis/muh/art-2012-01-16-02.html

Utsatt rentespøkelse

Nok en gang kom uventede hendelser i internasjonal økonomi og stoppet rentespøkelset her hjemme!

Sentralbanksjefen inntok en «vente og se» holdning som betyr at en nærmest lovet renteøkning uteble. Vi er dermed i den uvanlige sitasjon at renten er svært lav og veksten i Norge er høy. Boligpriser har steget mye det siste året.

Det er langt større usikkerhet som er begrunnelsen til at renten ikke ble satt opp. Problemer med statsfinanser i sør-Europa og politisk tautrekking om gjeld og underskudd i USA gjør at rentene blir liggende lave ute. Nedgradering av rating til amerikanske statspapirer forsterket problemene.

Norske boligeiere er dermed de heldigste i verden. De opplever veldig lave lånekostnader, helt grei reallønnsvekst og god jobbtrygghet. SSB-tall viser da også 69,3 mrd kr i omsatte eiendommer i 2.kv, som var en vekst på 16% fra året før.

Hvis veksten ute stopper opp vil det gå utover eksportnæringene. Men mye er annerledes idag enn for 10 år siden. Oljeklyngen, ulike tjenestenæringer og kommuneansatte er høyere enn noensinne. Så lenge Kina og Asia etterspør mer energi vil Norge klare seg godt. Det ser ut til at avhengigheten er mindre tett på europeisk økonomi enn før.

De fleste boligeiere som ikke jobber i eksportbedrifter som selger mye til Europa, kan låne billig eller forvente høyere boligformue -uten å frykte for jobben.

Så lenge politikerne øker de offentlige utgiftene hvert år, fra et høyere oljefond, vil jobbtrygghet stige i 3/4 av arbeidsmarkedet. Kun de mest eksportrettede og Europa-avhengige vil slite. Det er likevel uheldig hvis økonomien blir mer stat- og oljeavhengig enn den allerede er.

Alle sier renten skal opp på «mer normalt» nivå. Det blir spennende å se om vi kommer tilbake til normalen i årene som kommer.

Boliginvestering i storby-områder som Oslo, Akershus og Rogaland med sterk innflytting, ser ut som en ganske sikker investering. Boligpriser i Stavanger har nesten doblet seg fra 2005…

Rentespøkelser finnes kanskje ikke lenger?

Oljeboom i boligpriser!

Norge er i ferd med å bli et todelt land med
sterke og svake regioner. Oljeeventyret sikrer Vestlandsfylkene og næringslivet
der. Kunnskapsnæringer og hovedstadsfunksjoner bidrar til fremgang i
Oslo-regionen. Det slår klart ut i boligmarkedet. Denne uken kom SSB med nye boligpristall. For
Stavanger sin del er det en utvikling som slår alle andre regioner!

NyAnalyse lager faktaoversikter og utredninger for alle regioner i Norge. Stikkord er befolkning, innflytting, bedrifter, kommuneøkonomi, byråkrati og skoleresultater. Kontakt oss på epost terje@nyanalyse.no

Se artikkel i Stavanger Aftenblad her

Trykk på figur for å lese!

Hvor godt eller dårlig mener du at følgende er i
din kommune? Muligheten for å etablere egen næringsvirksomhet i kommunen?”

Skatteproblemer Sigbjørn? Krisepakke ga skatte-boom i finans

Økonomene i departementet har en klar «mission» overfor politikere og fagdepartementer. Hold anslagene for skatteinntekter nede på et konservativt (lavt) nivå. Vi må legge til – så lenge det ikke oppdages av hvermansen…

En viktig gjennomgang (av Findep selv) om oljepengebruken og nivået på skatteinntekter, konkluderer slik:

«Finansdepartementets anslag for Norge er også vist… Det framkommer av tallene at også de norske anslagene har blitt til dels betydelig revidert, og at det i perioden 1995-2010 har vært en viss tendens til å undervurdere nivået på skatte- og avgiftsinntektene.»

Det er godt å få det skriftlig, da oppjusteringene har vært i 20-35 mrd’s klassen i noen  av årene. Selvsagt er Finanskrisen en case utenom det vanlige! Samtidig er trussel om kutt i velferd til tider sterkt overdrevet når en ser budsjettvirkeligheten i bakspeilet. I 2010 kom det inn 36 mrd mer en først anslått, og departementet tok inn 2 av 3 kroner som varige (strukturelle) skatteinntekter. Særlige skatter fra Finansnæringen ble regnet som uvanlig og konjunkturelt med ca 10 mrd i merskatt i 2010 (etterskuddsbetalt i 2011).

AS Norge har altså kunnet finansiere både reduksjoner i formuesskatt og arbeidsgiveravgift, med bidrag fra oppjusterte skatteinntekter. Det hadde vært i tråd med intensjonen i handlingsregelen om å øke vekstevnen i økonomien!

Utfra det departementet skriver, har etterskuddsskatter fra næringslivet holdt seg langt høyere enn ventet. Det gjelder særlig Finansnæringen (den stygge andungen i krisen), hvor innbetaling av skatt doblet seg fra 10 mrd til 20 mrd per år i perioden fra 2007-2009 til 2010. Ble bidraget gjennom finanskrisepakken så lukrativt og lønnsomheten så god at skatten doblet seg fra næringen??

De skriver:

«I motsetning til i våre naboland har imidlertid den samlede skatteinngangen fra foretakene i Norge i liten grad blitt påvirket av finanskrisen. Dette må særlig ses i sammenheng med innbetalingen av skatter fra finansnæringen, som økte fra rundt 10 mrd. kroner i årene 2007-2009 til over 20 mrd. kroner for 2010.. For øvrige næringer var det samlet sett en nedgang i utliknet skatt fra inntektsåret 2008 til inntektsåret 2009″!

Det er store summer vi snakker om, og det er kanskje på tide at deler av skatteveksten kommer tilbake til verdiskaperne? Mer til investeringer, FoU, nyansatte og en bedre konkurranseevne.

**

Låt: Even better than the real thing, med U2.

H-regel nådd: Velkommen etter, Jens!

For 1 måned siden var NyAnalyse med å konstatere at Handlingsregelen for oljepengebruk (4%) nås allerede i 2011. Les mer om dette her http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.7475418

Og hør deler av radio-intervju her (øverste sak på høyresiden)  http://www.nyanalyse.no/

Under et foredrag på BI igår kunne stats- og finansminsiter bekrefte vår prognose for oljepengebruken. Det er hyggelig å treffe spikeren på hodet noen ganger…! http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2088641.ece

I tillegg er det spesielt morsomt at i dagens Næringsliv idag, ved siden av H-regel saken, argumenterer både Hilde Bjørnland, BI og nestleder i Høyre, Jan Tore Sanner – for å opprette et uavhengig finanspolitisk råd a la Sverige/Danmark!

Det har jeg og flere andre økonomer ønsket oss lenge, og er viktig for demokrati og innsyn. Legger ved link til svensk omtale av min artikkel i SØ her:

Viktig veiskille: Mer åpenhet og fornyelse — eller all makt i finansdepartementet?

November 2010 – Samfunnsøkonomen
Terje Strøm uppmanar till nytänkande i den norska finanspolitiken. Bland annat menar han att de kan dra lärdom av det svenska Finanspolitiska rådet och det danska Økonomiske Råd. Han kommenterar även seminariet som Finanspolitiska rådet höll den 18:e november 2010.
Läs hela
http://www.nyanalyse.no/presseklipp/SO141210.pdf

Utdrag; «Vi er et lite land med et relativt begrenset makroøkonomisk miljø. Det er en utfordring at mange dyktige fagøkonomer sitter lenge på sentrale posisjoner i for eksempel finansdepartement, Norges Bank, SSB og Finanstilsynet. Noen snakker sammen ofte og det er bra, men er det riktig med slike dialoger uten mer demokratisk åpenhet? Det er en fare for at embetsmannsstaten igjen får en for stor del av påvirkningen i samfunnet. Norge med sin enorme olje- og gassformue plassert i Statens pensjonsfond, bør ikke skape noen tvil om at fagøkonomer er rådgivere og ikke direkte beslutningstakere.»

Siste 23feb; Det legges frem Reprsentantforslag fra H på Stortinget, hvor dette er ordlyden;

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for et uavhengig finanspolitisk råd, med bakgrunn i erfaringer fra andre land og fra Norges Bank Watch, med tanke på etablering i 2012. I saksfremlegget bes det drøftet om et slikt råd bør ligge under Finansdepartementet eller Stortinget, med tanke på å sikre uavhengighet. Det bes også lagt vekt på at kostnadene ved rådet må holdes moderate»

**

Låt: Neon Bible – med Arcade Fire (2007 – året Sverige opprettet sin Vakthund…)

Skakkjørt nordisk modell?

 

«Damene advarer Jens mot selvgodhet»

Helle Thorning-Schmidt og Mona Salin advarer Jens Stoltenberg mot å bli for teknokratisk og selvrettferdig. De to damene er frontfigurer for sosialdemokratene i henholdsvis Danmark og Sverige.»  http://www.ukeavisenledelse.no/nyheter/samfunn/article113996.zrm

**

Norge sitter på en grønn gren, mens det stormer i europeiske land, særlig i sør-Europa.

Jeg leser at Stoltenberg sier at det er mulig å skakkjøre en rik oljeøkonomi i DN idag. Det er klart det er mulig, men det er litt vanskeligere enn for fattigere land.

Selvsagt er politikken og svingninger i en stor økonomi avhengig av konjunkturer ute og forhold «beyond our control». Skal vi benytte analogien litt spøkefult til ski-sport; «Det er mulig at en skiløper fra Afrika tar medalje i ski-VM i Oslo».

Et par eks på norsk oljerikdom;

1. Årlig 120 mrd i oljeinvesteringer med ringvirkninger på jobber og underleverandører, spesielt vestlandet.

2. Tallet på produksjonen samlet i Norge uten oljesektoren (fastlands-Norge) er ca 3/4 av samlet BNP alt inkludert.

3. SSB har beregnet at bytteforhold for norsk handel (relasjon eksport og importpriser) har vært så fordelaktig at vår samlede realinntekt (et mål på rikdom), steg med ca 60% på 2000-tallet.

Så et viktig poeng er at Norge har noe mer enn oljen; nemlig fisk og sjømat, aluminium, skipsfart (handelsvare), gass og vannkraft. Nesten rart at ikke våre naboland har forsøkt å kjøpe/ta over AS Norge for lenge siden…

Videre er jeg veldig enig i at vi har gjort noe smart, ved å bygge opp Pensjonsfondet (oljefondet) – som betyr at vi er det første landet i moderne tid som klarer å fordele velstanden på «alle» generasjoner. Hvis vi følger hovedregelen for pengebruk sånn cirka etter planen, som kan bety fornyelse av H-regel også.

I tillegg er menneskene flinke, høyere utdannet enn for 30 år siden, og samfunnet fungerer. MEN det er lov å lete etter feil i en god modell også;

– benytter vi optimale løsninger og incentiver i offentlig og privat sektor?

-sitter noen maktpersoner med monopol på kunnskap og holder fornyelse nede?

– blir folk presset ut av jobb pga høy produktivitet og høye minstelønninger?

– har vi en optimal kommunestruktur?

– er vi for slappe i kompetanse «racet» i global sammenheng?

– har vi glemt våre «stå på» verdier fordi vi er blitt så tilfredse?

Vi har en relativt sunn økonomi. Men så er det lettere å være vellykket når alle priser går i vår retning, og Kina vil ha alt vi produserer…

vi er så og si født med 3000 oljemilliarder» på bok, «born lucky».

**

Låt; «Lucky» med Radiohead, eller «Born slippy» med Underworld.

Syke renter?

Hvilken glede for hele folket…

Rentene har vært rekordlave gjennom halve det siste 10 året. Det har vært billig å låne til ny hytte, større bolig, bedre bil og lengre ferier. En mulighet for nedsmelting av hele verdensøkonomien i 2008-2009, gjennom finanskrisen, har nok en gang gitt lav lånekostnad for nordmenn. Vi er så heldige at vi nesten ikke forstår det selv.

Norge opplever høyre råvarepriser, men lave importpriser (Kina-effekter)

Norge får glede av lave internasjonale renter (rentediff, krone styrking)

Norge har penger på bok som kunne benyttes uten å ha statsfinansielle problemer

Norge opplevde utrolig nok svak kronekurs i finanskrise årene, selv om vi hadde Europas sterkeste økonomi.

Les mer om finanspolitiske effekter og historikk i en meget god artikkel her http://www.norges-bank.no/templates/article____77820.aspx

**

Låt; Matador (Renter som kommer og Renter som går..) med DiDerre.

Avskaff monopolet på økonomikunnskap!

 

Norske statsfinanser er solide og de kommende regjeringer har gode forutsetninger for å utøve fornuftig og langsiktig økonomisk politikk. Samtidig er det viktig å vurdere om maktfordeling og åpenhet er tilfredsstillende i dagens økonomiske opplegg.

Jeg tror det er på tide med nytenkning innenfor den mest konservative av alle disipliner, nemlig behandlingen av statsbudsjettet og øvrig finanspolitisk styring. For å illustrere noen av ulempene ved dagens system vil jeg omtale tre konkrete temaer; nemlig flerårige budsjetter, dynamiske skattevirkninger og tilslutt et uavhengig råd for finanspolitikken. Det gjøres ikke noe forsøk på å analysere i dybden i artikkelen, men jeg håper det bidrar til at flere ser de uheldige sidene ved ”norsk modell” anno 2010.

Tidligere statsminister Johan Sverdrup (fra Venstre) sa om Stortinget at ”All makt er samlet i denne sal” i forbindelse med innføringen av Parlamentarismen i Norge. Det var samtidig et fall for Embetsmannsstaten. Det er god grunn til å være stolt av vår demokratiske tradisjon og en solid økonomisk utvikling. På den annen side er det fortsatt stor makt i det norske embetsverket.

Kombinasjonen av flertallsregjering og styringen fra statsadministrasjonen kan i ytterste konsekvens medføre at mindretallet holdes nede. Den største konsentrasjon av makt ligger nok i det Kongelige finansdepartementet. Det historiske sitatet fra stortingsrepresentanten Hambro (1947) om det første nasjonalbudsjettet er morsomt i dag: ”Jeg deler hans uro over den skare av unge, høyt intelligente cand.oecon’er som slippes løs på et vergeløst samfunn”. Fortsatt må nærmest enhver økonomisk beregning av tiltak på statsbudsjettet med betydning for statsfinansene eller uttaket fra Statens pensjonsfond gjennom samfunnsøkonomenes kritiske blikk i finansdepartementet. Det har vært gjort en god innsats for å hindre uklok offentlig pengebruk, men det er også noen utfordringer. Hvert eneste år sender opposisjonspartiene mer enn 1000 spørsmål til departementene for å sikre kvalitet på tall og helheten i sine alternative statsbudsjetter. Det betyr at finansdepartementet indirekte har innflytelse på utformingen av alt fra skatteforslag til endringer i trygd- og pensjonsvilkår, også hos opposisjonspartiene!

Rettferdig system? Ikke helt det kanskje!

Les resten av innlegget her;

http://www.nyanalyse.no/

NB; Jeg holder gjerne foredrag på tema ved samlinger og seminarer i 2011 (:-)

På lørdag 18.des kommer nytt makroinnlegg i Finansavisen også.

**

Låt; Land of 1000 Dances, med Wilson Pickett (1965) vs Bigger than Us med White lies (2010).