Todelingen stanset opp.

Det er på ingen måte enkelt å spå om norsk økonomi i november 2013.

Når alt blir verre, blir todelingen mellom oljenæringen og annet næringsliv mindre. Da får Norge det verre, men balansen blir bedre.

Med rekordlave renter og lav arbeidsledighet er det likevel brems i forbruket her hjemme. Oljepris på 100 dollar og svak brems for oljeindustrien. Kanskje en sunn utvikling?

Europa våkner til liv igjen og etterspør noe mer varer og tjenester. Utfordringen er at kostnadsnivået er blitt helt bortenfor alle naturlige grenser, 60-70% over handelspartnere.

NHOs kvartalsrapport som samler inn 2000 bedriftssvar sier følgende om situasjonen:

Svakeste på 5 år

«Vi ser særlig en effekt av at bedriftene som leverer til petroleumssektoren, melder om enda svakere markeder enn i tredje kvartal».

Endelig får vi en mindre todeling i norsk næringsliv. Bygg& anlegg bremser ned, boligmarkedet kjølner og oljesektoren mister farten.

Veksten i norsk økonomi blir 1,75 -2 % i følge NHO. Det betyr i tilfelle at rentene blir liggende lavt de neste 2 årene, og kanskje settes ned i 2014.

Innlandet, Østfold og Telemark sliter.

På sysselsettingstall er forventningene svake til blant annet innlandsfylkene. Nord-Norge og Oslo Akershus suser ganske greit videre. Der styrer stat, byråkrati tjenestenæringene og de store hovedkontorene. I nord er oljeeventyret i Barentshavet på gang. Og offentlig jobber er en større andel av hele arbeidsmarkedet.

Hvis man skal tro på NHO bedriftene, så blir det vrient gjennom 2014. Men kanskje det er mer tilbake til «normale tider» vi snakker om?

Lysner det i Europa?

Det har kommet bedre signaler fra europeisk økonomi de seneste måneder. Oppgang på den fronten kan muligens forbedre tradisjonell industri.

Sammen med skattekutt, mer næringsrettet FoU og eventuelle nye krisepakker fra dagens regjering i Revidert budsjett – så er det vel ikke ragnarokk for oljestaten ennå?

Vi lever av kunnskap, husk det, ikke bare det sorte gullet. Når produktivitet er lavere enn reallønnsvekst, sliter vi.

Sjekk denne figuren som viser utvikling i arbeidsstyrke siste 12 år:

Onsdag kom det nye tall for det norske arbeidsmarkedet…

Arbeidsledighet litt opp til 3,4%, men lavere enn mange trodde. Og en ganske god oppgang i sysselsatte på 11.000 personer.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/akumnd/maaned/2013-11-27#content

Sydenturisme hele året og netthandel gir konkursspøkelse

Hva skjer med verdens rikeste land?

Benyttes all økning i kjøpekraften til ferier og forbruk i utlandet?

Nye tall fra det blå regjeringsbudsjettet viser til over 40 % vekst i ferie og forbruk i utlandet fra 2009, men konsumet her hjemme kun har steget med 10 %.  

For ett år siden trodde finansdepartementet på 4 % vekst i privat konsum for 2013. God lønnsvekst, lave renter og høy sysselsetting ville sikre dette.

Fasiten eller ny prognose for 2013 er halvert til 2 % vekst. Da er det ikke rart at konkursene øker med historiske vekstrater på 20-35 %.

Forklaring 1 – Nordmenn og særlig seniorbølgen bruker ekstrapengene i utlandet.

Overhørt på t-banen: «vi dro til London med 3 tomme kofferter for å kjøpe klær og sportsutstyr og kom hjem med 3 fulle». Vi drar langt oftere ut av landet og flere har feriehus i utlandet.

De store seniorkullene drar enda oftere på ferier og tilbringer mer og mer tid i andre land.

Forklaring 2 – Alle pengene er brukt på dyre boliger!

Boligkjøp er mål nr 1 for nordmenn flest. 77% eier sin egen bolig som er på verdenstoppen i selveierskap.  Når boligene er blitt så dyre vil det være mindre igjen til økt forbruk?

Det kan være en forklaring, men ikke nok til 100% forståelse. En annen mekanisme kan være at levestandard, dvs ting og tang vi kjøper, har nådd en metning. Ifølge Norsk Monitor er nordmenn flest mer mette på materielle goder enn noen gang siden 1985.

Forklaring 3 – Internett er kommet for å bli.

De fleste nordmenn kjøper snart musikk på nett, film på nett, blomster på nett og middag på nett? Ja, i Storbritannia står det for 4% av dagligvarehandelen, i Norge kun 0,5% foreløpig! Uansett kjøper ikke minst unge mennesker i dag elektronikk, og masse annet fra norske og utenlandske nettsteder. Det er nok grovt undervurdert i SSB tallene på forbruket vårt?

Jeg tror at den trenden vil fortsette. IKEA starter nettbutikk, og jeg slipper gjerne 2 timer vandring på Ikea.

Forklaring 4 – Globalt arbeidsliv?

I tillegg er det mange flere nordmenn som jobber i internasjonale virksomheter. De kan handle taxfree på jobbreiser. De handler klær og annet utstyr hvis de har en halv dag fri osv.

Samtidig er mange nye landsmenn arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa og Sverige. De har lavere nivå på forbruk og hamstrer når de er hjemme. Dermed følger ikke økt jobbvekst og konsum samme trend lenger?

Forklaring 5 – Spa-samfunnet er her…

Hvis du har de fleste varer, flatskjermer og materielle goder er det tjenester og reiser som overtar. Da blir det til at flere gir SPA, weekend-Tur og opplevelser i julepresang.

Hvis du fortsatt lurer på hvorfor konkursbølgen treffer Norge og butikkene her til lands, er det tøffere konkurranse om kundene og høye lønninger som er svaret.

Fordelen er at vare- og tjenestetilbudet er billigere og mer omfattende enn noensinne for nordmenn.

For norske kjøpmenn og butikker er innovasjon og nye produkter et «must» for å overleve!

Pengene flyr ut av landet

Nordmenn reiser mer og mer. Vi kjøper varer og tjenester i utlandet. Vi investerer i feriehus i land som Spania, Sverige og Danmark.

Oljerikdommen gjør det mulig.

Sterk krone gjør det billig.

Fra 2001 til 2011 har nordmenn økt antallet eiendommer i utlandet fra ca 8.000 til hele 51.400 feriehus og andre eiendommer. Det må sies å være en utrolig utvikling som beviser rikdommen på oljeberget.

Samtidig som finanskrisen har herjet med våre europeiske naboland har «ola og kari» også gjort store investeringer gjennom Oljefondets oppkjøp i Regent street i London og deler av Paris.

Enorm vekst i kjøpekraften

Norske lønninger øker langt mer enn hos våre handelspartnere. Siste tall fra TBU: Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri var i 2012 anslagsvis 69 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, målt i felles valuta.

En reell vekst i kjøpekraften på ca 40 prosent er unikt for et allerede velutviklet samfunn. Og hva går pengene til?

• Flere og lengre reiser
• Mer fritid
• Bolig, hytter og leiligheter i utlandet.

Reiseundersøkelsen til SSB viste at særlig utenlandsreiser har økt de siste 10 årene, ja, faktisk med ca 50 prosent, hvis 2012 tas med i bildet. De skriver følgende;

«Reiseundersøkelsen viser at vi nordmenn hadde nesten 23 millioner overnattingsreiser i

2010. Det vil si at hver person har om lag seks reiser hver i løpet av året. Om lag hver tredje overnattingsreise gikk til utlandet. Det har vært økning i reisevirksomheten siden 2004, der

antall utenlandsreiser har økt mest» . Det er kommet nye tall på flygninger som viser at det er langt høyere i 2012.

Pengene flyr altså ut av Norge!

Les mer her http://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/_attachment/64966?_ts=136e383e288

Hva skjer fremover?

Både eldrebølgen og flere senioransatte med mer ferie, gode avspaseringsmuligheter i særlig offentlig jobber, og fleksibel arbeidstid (frynsegode) bør sikre høy reisevirksomhet fremover.

Økonomi, rente og arbeidsmarked motstrider ikke dette.

Et større omfang av innvandrere i Norge vil også bety flere reiser «hjem» og mer forbruk i utlandet.

NB! Ifølge Aftenposten kostet en Mallorca-tur 1525 kr ved oppstart i 1959, som tilsvarer ca 17.000 kr i dag. Heldige nordmenn får mye mer igjen for feriepengene i 2013…

Gladmeldingen fra Norges Bank?

Jeg har vel sjelden opplevd en så feststemt sentralbanksjef.

Ja, han er bekymret. Det skal en mann i hans stilling være. Alltid. Uansett.

Men det er en optimistisk årstale der han slår klart fast hvor heldige vi  er i Norge med oljerikdommen. Han sier faktisk tydelig at den vil vare lenge; uvanlig for en sentralbank, men jeg liker det jeg hører…

”Norsk økonomi er i en særstilling. Rikdommen i vår tid er ikke kortvarig. Vi vil trolig nyte godt av inntekter og positive impulser fra oljevirksomheten i mange tiår fremover”.

Han avslutter mer tradisjonelt med å advare oss alle mot overbegeistring;

”Men kilden springer ikke evig. Skal vi opprettholde velferden over tid og redusere sårbarheten mot fall i oljeinntektene, må vi få frem flere lønnsomme investeringer også i fastlandsøkonomien – både i offentlig og i privat sektor. Og vi må i større grad stimulere til deltagelse i yrkesliv og verdiskaping”.

Det var likevel en ganske optimistisk sentralbanksjef som ga oss sine perspektiver på norsk økonomi i går.

Andre viktige budskap var:

Vi er blitt enda mer oljeavhengige, og nærmere 2/3 av vår eksport er i  dag tilknyttet oljevirksomheten.

Norsk økonomi ser på overflaten helt utrolig ut med god vekst og lav arbeidsledighet, men vi bør helst ha flere ben å stå på. Og oljeinntektene driver opp lønninger, boligpriser og gjeld.

Vi jobber langt mindre enn våre naboland, og en stor andel av suksessen i Norge de siste 10 årene er høye priser på det vi selger og lavere importpriser. Det kan snu tilbake.

Olsen er også bekymret for at vi er mindre produktive enn tidligere. Det skyldes i stor grad en kraftig arbeidsinnvandring og at ”sysselsettingen har kommet i arbeidsintensive sektorer med relativt lav produktivitet”.

Han er tydelig på at offentlig konsum har vokst langt mer enn investeringer. Det går rett inn i Stortingsvalgkampen 2013, hvor partiene slåss om veiinvesteringer opp mot andre formål.

På næringspolitikken blander han seg indirekte inn i både skattediskusjonen (fomuesskatt), og Holden 3 med kostnadsnivået:

» …både i offentlig sektor og i det private næringslivet på fastlandet har vanskeligheter med å finne lønnsomme investeringsprosjekter.»

Tolkningen: Offentlige lønninger og oljeklyngens enorme vekst skviser vanlig næringsliv, veibygging og andre viktige investeringer. For en gavepakke til borgerlige politikere…

Noen må jobbe mer. Noen må snakke sammen. Men utviklingen i Kina betyr mer enn noe annet?

Ja, for en gladmelding Olsen leverte til norsk samfunnselite!

Sette byens boligmarked på hodet?

STERK ETTERSPØRSEL

Mennesker som kommer til Norge har behov for arbeid og tak over hodet. Sysselsettingsbehovet, spesielt innen visse bransjer, er for tiden meget stort. De nye gruppene arbeidsinnvandrere til norsk industri og byggbransje har en høyere inntekt enn tidligere innvandrergrupper. Vi trenger denne ekstra arbeidskraften i Norge for å holde hjulene igang! Etter hvert kommer også familien til Norge og flere ønsker å bosette seg over lenger tid.

Da øker etterspørsel etter boliger mer fundamentalt enn ved kortvarige opphold ved tidsbegrensede oppdrag. Vi ser også oftere eksempler på at polske familier kjøper egen bolig (se oppslag http://www.osloby.no/nyheter/Polakkene-bosetter-seg-i-Norge-5323821.html).

STORBYEN LOKKER

Samtidig er det slik at en stor andel av innvandrergruppene kommer til hovedstaden og de større byene. Det er slik at konsentrasjonen til Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland av alle innvandrere ligger på mellom 60 og 70 prosent andel av samlet innvandring til Norge. Derfor må det bygges mer, og kanskje spesielt tilrettelagt for grupper med svakere kjøpekraft enn nordmenn flest. Samtidig blir leiemarked også påvirket av «nye nordmenn» som kommer til landet.

50% ARBEIDSINNVANDRING

Innvandring som skyldes arbeid eller søken etter jobb er blitt klart største gruppe med rundt halvparten de siste årene. Det følger av utvidelse av EU i 2004 og enklere tilgang på ansatte fra nye land som Polen og Litauen. Den klart største gruppen innvandrere  i Norge i starten av 2013 er polakkene, som i stor grad skyldes byggeboom og veiprosjekter. Se figur:

SETTE BYENS BOLIGMARKED PÅ HODET?

I en rapport utført for Selvaag Bolig har NyAnalyse funnet at boligbehovet mot 2020 blir kraftig påvirket av den høye innvandringen. Dagens Næringsliv introduserte saken slik «Økonom tror Oslos nye innbyggere vil sette byens boligmarked på hodet», lenke her http://www.dn.no/eiendom/article2546967.ece

Det er kanskje å sette det på spissen, men det er drivkrefter som påvirker markedet. Basert på beregningene fant vi følgende viktige funn som et utgangspunkt for boligbyggingen fremover:

• I middelalternativet for innvandring vil vi nasjonalt trenge ca 162.000 flere boenheter som følge av innvandringsvekst alene innen 2020.
• I et scenario med høyere innvandring, fortsetter som i 2011, øker behovet nasjonalt med ca 42.000 boenheter til 204.000 boliger.

Regionen Oslo og Akershus vil trenge rundt 50.000 flere boliger i middelalternativet, men ytterligere 12.000 boliger i et scenario med høyere innvandring fremover.

Det er altså ganske store endringer i innbyggertallet vi snakker om, og dette må våre politikere se nærmere på! Er det riktig type boliger som bygges? Er det tilpasset økonomi og behov?

Ja, hvor skal vi bygge og hvor skal vi bo frem mot 2020?

Boligbonanza: Nordmenn handlet bolig for 100 milliarder!

De nyeste tallene fra SSB viser hvor sterk boligomsetningen er i 2012. I løpet av 3.kvartal var omsetningen av bolig, hytter og annen eiendom på 95,3 mrd kroner. Veksten er på 12 % målt mot 3.kvartal ifjor, og antall salg er økt med kun 2%. Aldri noensinne har ett enkelt kvartal hatt så høy boligomsetning.

Ola og Kari kjøper bolig som aldri før – og prisene har steget videre med ca 7% siden fjoråret. En gjennomsnittlig pris på bolig i Oslo er økt til 4,3 millioner kroner! For AS Norge er snittprisen på bolig, i følge SSB, på nær 3 millioner kroner. I Finnmark, Hedmark og Oppland lå boligomsetning per salg på ca 1,8 millioner. Det er altså store regionale forskjeller i boligmarkedet.

For Rogaland, Oslo og Akershus ligger bolig- og eiendomssalget (målt ved tinglysning) i 3.kvartal i år, på ca 14 milliarder kroner over 3.kvartal 2009. Det ser ut som at omsetningstallet for Rogaland og Oslo har steget med 50-60 prosent på 3 år. Dette følger av en kombinasjon av flere salg og prisøkninger, og det kan være ulik størrelse på objektene. For hele landet har omsetningsverdien steget med 30 mrd siden finanskrisen traff oss i 2008/2009.

Nordmenn sparer i bolig. Nordmenn konsumerer i bolig, og noen spekulerer også i bolig. Ja, det er også en måte å skjule formuesskatt på.

Samlet sett betyr dette at året 2012 blir «all time high» på antall boligsalg, omsetning og prisnivå – hvis ikke ragnarokk treffer oss i løpet av 1,5 måned.

Vi ser at norsk økonomi vokser med 3-4% og at lønningene stiger med 4%. Samtidig er rentene rekordlave, og ikke tilpasset en arbeidsledighet på 2,5-3%. Utenfor Norge er makrobildet langt tristere.

Huseiernes landsforbund og NyAnalyse slipper snart en fersk boligrapport om utviklingen i 2013. Så følg med videre på bloggen!

Tallene fra SSB finner dere her http://www.ssb.no/eiendomsoms/

Nyeste tabell om innbyggervekst; På topp for innenlandske flyttinger er kommuner som Fredrikstad, Bærum, Sandnes og Trondheim

Handlingsregler og andre skumle dyr

Det finnes ingen fasit på riktig oljepengebruk i norsk økonomi. Vi har de siste 5 årene sett at enorme skatteinntekter har gitt store ekstrainntekter til statskassen.  Finansdepartementet  forsøker å forklare både velgere og politikere  at det kan gå galt! Det er ikke enkelt i verdens rikeste land. I årets 8 første måneder ligger skatteinngang fra fastlandsøkonomien over 20% høyere enn i 2008, før finanskrisen slo til. Se sak i Finansavisen 26.september.

En historisk høy innvandring har skapt press på tjenester og boliger i Norge. I samme periode  har det økte arbeidstibudet fra EØS-borgere holdt renter og delvis lønninger nede Nye nordmenn har bygget landetsom jeg har blogget om tidligere. De har vært en viktig ressurs når nordmenn jobber kortere dager og tar lenger ferie.

Handlingsregelen har tjent oss vel, men den er et farlig politisk verktøy. Den må altså håndteres med forsiktighet. Oljefondet vokser i gode tider for landet vårt. Da er sysselsettingen høyest og press på lønninger høyest. 3% av et stort oljefond kan være langt mer enn 5% av et klart mindre fond. Vi skal benytte mindre penger i oppgangstider  og mer i krisetider. På den annen side må en historisk høy innvandring kreve større offentlig utgifter, kanskje spesielt på kommunebudsjetter.

Er det en ide å korrigere oljepengebruken opp mot innbyggervekst og innvandring? Skatteproblemet er like vrient. Det er ekspertene i Finansdepartementet som bestemmer hvor mange milliarder ekstra som regnes som varige (strukturelle) på statsbudsjettet.På denne måten har de hentet inn 20-30 mrd kroner til velferd, uten å øke skattenivået- i løpet avde siste 3 årene. Dette er et handlingsrom med betydelig rom for usikkerhet, og det innrømmer økonomene i finansdepartementet. SSB har sett på muligheten til å endre aktivitetskorrigeringen i handlingsregelen til å ta med andre faktorer enn skatt og arbeidsledighetstrygd. Er det ikke slik at andre trygder varierer sterkt med konjunkturene?

Det er veldig interessant at kvalitetssikring og tanker om fornyelse av en «politisk» handlingsregel blir oppfattet som å tukle med skaperverket. Ja, vi trenger en grense eller krittstrek for offentlige utgifter.

Men for meg virker det som at Norge er veldig ulikt anno 2012 sammenliknet med 2001, og det er vel meningen at kartet skal tilpasses terrenget?  Kanskje vi også skulle innføre en regel om å effektivisere offentlig byråkrati med 1% i året.

Nordmenn er ikke bolighaier, men litt nyrike!

For 100 år siden var det storbønder, fabrikkeiere og næringslivsfolk som eide de flotte eiendommene. Skipsredere bygde sine slott og feriehus, mens den jevne borger hadde dårlig boligstandard.

Idag er hele middelklassen med på denne positive boligutviklingen. Ihvertfall de som har kommet inn i boligmarkedet eller har foreldre som hjelper med boliginvesteringen!

Gjennom industrialderen, og ikke minst oppbyggingen av landet etter 2. verdenskrig, ble norsk boligdrøm en realitet for langt flere familier. Det dukket opp drabantbyer på 1950- og 60-tallet som Grorud, Bøler og Vestli. Som sammen med en aktiv boligpolitikk bidro til å skape starten på det norske boligeventyret.

Men det kom problemer litt senere. Jappe-tiden på 1980-tallet og det påfølgende boligkrakket fra 1988-1992 påførte mange boligeiere store tap, og minnet denne generasjonen om at ”ingenting vokser inn i himmelen”. Boliglånene den gang hadde renter på opptil 20 prosent, men i dag minner det mer om dyre forbrukslån.

AS Norge har siden 1990-tallet utviklet økonomien og arbeidslivet på en gunstig måte. Olje- og gassformuen har gitt oss langt større rikdom enn landene rundt oss, og sparingen på pensjonsfondet sikrer en viktig del av fremtidig velferd. Samtidig skaper gode offentlige finanser en trygghet for arbeidsplasser i offentlig og privat sektor. Nordmenn kan dermed møte både eldrebølgen og fremtiden med de beste forutsetninger i verden.

Den glade boligeier har gjennom de siste 20 årene opplevd en boligprisvekst på over 400 prosent. De aller heldigste kjøpte første gang etter jappe-krisen i 1992-1993, men nesten alle kjøp de siste 20 årene har gitt god avkastning. Se nye tall her http://www.dinepenger.no/bruke/her-har-boligprisene-eksplodert/20236763

Selv om prisutviklingen har vært god, er det store forskjeller på prisveksten mellom de som valgte å bosette seg sentralt, og de som gikk for en mer landlig tilværelse. Prisveksten har vært høyest i Rogaland, Hordaland og Oslo. Den var lavest i Hedmark og Oppland. Les mer om dette i Huseiernes landsforbunds rapport her http://www.huseierne.no/Global/Markedsrapporter/2012/Huseiernes_Landsforbund_Rapport_2-2012_ver080512_3_web.pdf

The Missing link – FamilieBankene!

Som det står i rapporten «Nordmenn er ikke bolighaier som overbyr hverandre uten bakkekontakt. De fleste har en trygghet i familiens samlede formue, statens sparing i pensjonsfondet, og et godt arbeidsmarked. Vi kan også legge til at mange flere har høyere utdanning, og at kvinner bidrar mer til husholdningens økonomi.»

Figuren nedenfor skal illustrere dette!

Derfor er krakket rundt 1990 langt unna per idag. Vi er rett og slett mye rikere som nasjon og befolkning enn Finanstilsynet og myndighetene har klart å regne ut. Og alle vil bo i nærheten av en storby. Nesten alle, da?

Les forrige boligblogg også https://bluelines09.wordpress.com/2012/04/20/kamp-om-plassen-rundt-oslo-gryta/

Ps! Søndag kveld har 10.433 personer lest eller klikket på bloggen min, etter anbefalt av VG 🙂

Jeg lover mer boligstoff snart, for nye lesere.

Kamp om plassen rundt Oslo-gryta!

Hjelp, jeg skal selge bolig! Eller hurra jeg selger – men hva blir prisen?

Resultat ble 100.000 kr over takst… Det holder å eie ett stykk bolig!

Mulighetene er ikke dårlige hvis man sitter på noe 25 minutter fra Oslo i dagens marked… Jeg advarer leserne om at jeg er på «selger’n» i boligmarkedet, slik at noe kan være farget av dette!

Det er godt mulig at 2010-tallet blir bolig-boom’ens tiår. Befolkningsveksten til områdene rundt storbyer som Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen er høy. http://www.dn.no/privatokonomi/article2377760.ece Faktisk var det slik at halve innbyggerveksten i 2011 kom i fylkene Rogaland, Akershus og Oslo. Andre deler av landet vårt sliter med forgubbing og fraflytting.

I Finansavisen 20.april står det tydelig at sentrum flyttes utover; «kommuner som Bærum og Asker i vest, vil være der Ullern (på Oslo vest) er i dag«. Det kan ta 20 år eller skje langt raskere. En slik utvikling vil avhenge av hvor folk vil bo, økonomiske forhold som lønn, rente, skatt samt politiske beslutninger.

SSB kom med ny boligprisvekst for 1.kvartal 2012 idag. Tallene viste sterk oppgang i boligpriser i nærmest alle sentrale strøk. Se figur her

Slik jeg tolker tallene er dette et betydelig oppsving i boligpriser. Prisveksten stiger mange steder det dobbelte av i 4.kvartal, som sikkert er nokså vanlig trend. Men 7-10 % i større enkeltregioner inkl. Oslo, Bærum, Bergen, Trondheim/Trøndelag og Nord-Norge, tyder på oppgang.

Det viser at troen er tilbake i boligmarked, hvis det var litt mer avventende på slutten av 2011.

I Stavanger har boligprisene doblet seg (99%) siden 2005, mens Oslo med Bærum kun kan stille opp med 58%, like rundt landssnittet. Det skyldes innrykk av nyrike oljearbeidere, -konulenter, -ingeniører og utlendinger… Startnivået var selvsagt høyere i Oslo/Bærum.

Se tall her http://www.ssb.no/bpi/tab-2012-04-20-01.html

Hvorfor stiger prisene i og rundt Oslo-gryta?

Årsakene i makro er velkjente, men la meg liste opp noen ekstra (myke) årsaker til valg av bosted:

– Holde seg i samme nærmiljø med samme skolekrets for barna.

– Komme nærmere storbyen eller kollektivknutepunkt, som gjør jobbreisen enklere.

– Flytte hjem igjen til nærmiljøet ditt (eller ektefelle) fra oppveksten i «din by».

– Flytte nærmere familie eller venner som har flyttet.

– Ha råd til å øke boligstørrelsen – antall soverom (må ut fra byen…?).

– Finne «slow living», feks marka eller sjøen – men ha det urbane innen rekkevidde?

– Flytte dit det er høy status å bo (Frogner, Bygdøy, Holmenkollen, Nordberg, Blommenholm mfl).

– Investering for utleie, barns behov eller økonomisk gevinst.

Advarsel:

Ingen kan vite om renten vil øke raskere, eller sjokk fra utlandet rammer oss igjen, slik at priser korrigeres ned. Men en ting er sikkert:

Nordmenn er på konstant boligjakt! Og det gjelder i stor grad rundt Oslo-gryta og de andre storbyene.

Ha en trivelig visningshelg!

Problemrenten til Norges Bank

E24-innlegg 2 dager etterpå hvor andre økonomer sier omtrent det samme jeg skrev under. http://e24.no/makro-og-politikk/eksperter-venter-uendret-styringsrente/20163472

Idag, fredag 9.mars, kom nye inflasjonstall. De står bom stille på 1,3% målt ved Norges Banks viktigste måltall, KPIJAE. Men i bakgrunnen lurer lønnsinflasjonen. Offentlig sektor går trolig inn for 4% lønnsvekst, og oljeklyngen sliter veldig med å holde tilbake. Særlig vil dette gjelde lokale tillegg gjennom høsten.

Hvis en dyktig medarbeider sier at hun får 100.000 kr mer i årslønn ved å skifte til oljebedriften over gata, er det ofte vanskelig å si nei. Jeg vet ikke hvor man havner tilslutt, men tror at 3,5% kan være sannsynlig for året 2012.

Isolert sett bør Norges Bank sette opp renten pga lav ledighet, høy oljepengebruk og kamp om arbeidskraften. På den annen side er kronen på det sterkeste siden januar 2003, og det er vanskelig for mange lokalsamfunn med stor andel eksport utenom olje- og gassnæringen. Da bør ikke kronen markedsføres med rentedifferanse mot andre land. Enorme oljeinvesteringer og oljepris over 120 dollar burde tilsi høyere rente.

Norges Bank skal bestemme ny rente 14.mars. Det er ingen enkel oppgave for Øystein Olsen og co. Boligprisene og gjeldsgraden er også høyere enn de liker i Finanstilsynet og på bankplassen. En stor del av oljelandet Norge lever fortsatt i sus og dus. Da er det ikke enkelt å be alle om moderasjon på lønnssiden. Og hvor sterk krone tåler egentlig de ulike eksportbransjene? Det påvirker reiseliv, fisk, alluminium, verft, papirindustri og olje/energi i ulik grad. Lønnsoppgjøret kan bli tidenes diplomatiske øvelse.

Etter dagens inflasjonstall, sterk krone og en fortsatt sunn norsk økonomi i 2012, er det klart beste tipset for renten i neste uke – uendret! Så vil kommunikasjon rundt helt sikkert være om sakte oppgang i renten neste 2 år. Hvis ikke norsk økonomi rammes av uventede sjokk, som er en kurant helgardering.

God helg med fortsatt lav rente på boliglånet!