Problemrenten til Norges Bank

mars 9, 2012

E24-innlegg 2 dager etterpå hvor andre økonomer sier omtrent det samme jeg skrev under. http://e24.no/makro-og-politikk/eksperter-venter-uendret-styringsrente/20163472

Idag, fredag 9.mars, kom nye inflasjonstall. De står bom stille på 1,3% målt ved Norges Banks viktigste måltall, KPIJAE. Men i bakgrunnen lurer lønnsinflasjonen. Offentlig sektor går trolig inn for 4% lønnsvekst, og oljeklyngen sliter veldig med å holde tilbake. Særlig vil dette gjelde lokale tillegg gjennom høsten.

Hvis en dyktig medarbeider sier at hun får 100.000 kr mer i årslønn ved å skifte til oljebedriften over gata, er det ofte vanskelig å si nei. Jeg vet ikke hvor man havner tilslutt, men tror at 3,5% kan være sannsynlig for året 2012.

Isolert sett bør Norges Bank sette opp renten pga lav ledighet, høy oljepengebruk og kamp om arbeidskraften. På den annen side er kronen på det sterkeste siden januar 2003, og det er vanskelig for mange lokalsamfunn med stor andel eksport utenom olje- og gassnæringen. Da bør ikke kronen markedsføres med rentedifferanse mot andre land. Enorme oljeinvesteringer og oljepris over 120 dollar burde tilsi høyere rente.

Norges Bank skal bestemme ny rente 14.mars. Det er ingen enkel oppgave for Øystein Olsen og co. Boligprisene og gjeldsgraden er også høyere enn de liker i Finanstilsynet og på bankplassen. En stor del av oljelandet Norge lever fortsatt i sus og dus. Da er det ikke enkelt å be alle om moderasjon på lønnssiden. Og hvor sterk krone tåler egentlig de ulike eksportbransjene? Det påvirker reiseliv, fisk, alluminium, verft, papirindustri og olje/energi i ulik grad. Lønnsoppgjøret kan bli tidenes diplomatiske øvelse.

Etter dagens inflasjonstall, sterk krone og en fortsatt sunn norsk økonomi i 2012, er det klart beste tipset for renten i neste uke – uendret! Så vil kommunikasjon rundt helt sikkert være om sakte oppgang i renten neste 2 år. Hvis ikke norsk økonomi rammes av uventede sjokk, som er en kurant helgardering.

God helg med fortsatt lav rente på boliglånet!


Topp og bånn 20 Innbyggervekst – kommuner 2011

desember 28, 2011

Topp 3: Optimisme!

Ørskog i Møre og Romsdal topper med relativ vekst på 4,2% (+90 innbyggere), deretter følger Rennesøy i Rogaland med 3,9% (165 innbyggere) og Hemsedal med 3,8% økning (81 innbyggere).

Bånn 3: Pessimisme?

Fjaler kommune i Sogn og Fjordane med 3,7% innbyggernedgang (-109 innbyggere), Bjarkøy i Troms med 3,6% nedgang og Granvin i Hordaland med -3,2%.

Twitter tilbakemeldinger sier at tallet på studenter overstyrer folketallet i Fjaler, som jeg ikke har fått sett nærmere på!

Til SSB tall http://www.ssb.no/emner/02/01/10/folkber/

For fjorårets tall sjekk her http://www.ssb.no/emner/02/01/10/folkber/arkiv/

SSB skriver dette om beregningene:

Berekningane er utførte for heile landet, fylka og kommunane. Folkevekst og folkemengd er berekna ut frå dei folkeregisteropplysningane om fødslar, dødsfall og flyttingar som var komne inn før 1. desember 2011. For desember 2011 er det i kvar einskild kommune rekna med tilsvarande endringar i folkemengda som i desember 2010. Dersom mønsteret for flyttingar, fødslar og dødsfall i desember 2011 skulle vise seg å bli mykje ulikt det i desember året før, vil endelege tal for folkemengda 1. januar 2012 (og folkeveksten i 2011) avvike i samsvar med nye endringar.

Ein lyt difor sjå på berekna tal som førebels!

**

FYLKESTOPPEN 2011

NyAnalyse gjør gjerne beregninger som ser nøyere på utviklingen i innbyggere, omfanget av bedrifter, skatteinngangen og utdanning i ditt lokalsamfunn. Ta kontakt på epost terje@nyanalyse.no

**

Dagens album (fra vinylsamlingen): Sgt. Pepper’s lonely hearts club band – the Beatles (1967).


Ukeslutt NyAnalyse – Rapport, film og nye prosjekter

november 4, 2011

For en lærerik uke!

NyAnalyse har vært med på rapport om norsk økonomi sammen med andre dyktige økonomer og Virkes ansatte. Se rapport her http://www.virke.no/dav/848280a8c0.pdf

Vi har fått lov til å være kreative, faglige og litt nyskapende  – sammen med andre. Da er det gøy å være entreprenør og verdiskaper!

Dersom din virksomhet ønsker å samarbeide om å finne nye sammenhenger i samfunnsøkonomien, ta gjerne kontakt med terje@nyanalyse.no

Hvordan går det med norsk økonomi? Og de alternative budsjetter?

Det går hvertfall bedre enn ellers i Europa. På den annen side kan vi forvente lavere vekst i Norge også fremover. Det skyldes at 70% av eksporten går til Europa, fortsatt.

Tall denne uken viste at sysselsetting og ledighet ikke er særlig svekket per i dag. I Europa har de forsøkt å stimulere SMB bedrifter og lage bedre rammevilkår. Her hjemme er det fortsatt de store som får mest politisk oppmerksomhet. De borgerlige partiene sitter og syr sammen sine alternative statsbudsjetter. La oss håpe at de prioriterer lavere arbeidsgiveravgift for oppstartsbedrifter med under 10 ansatte!

I neste fase av den økonomiske veksten vil de mindre bedriftene være viktigere. Det er fordi teknologien gjør oss smartere. Generasjon Y har dette under huden, og vi andre har erfaringene.

Kompetanseflyt sikrer vekst

Jeg er sikker på at flere burde skifte jobb oftere. Du tar med deg kunnskap til et nytt sted og lærer nye ting. På den måten går samfunnet fremover og verdiskapingen øker.

Dette må vi utrede nærmere, og jeg tar gjerne imot innspill på incentivordninger som sikrer mer flyt av kompetanse.

Nye prosjekter

Nå kjører NyAnalyse igang med prosjekter som kan medføre mer innovasjon i offentlig sektor, nye måter å måle tap av produksjon ved køer og spennende koblinger i boligmarkedet.

Men før det er det helgen! Ha en superduper helg!

**

Hvis du vil se hva NyAnalyse kan medvirke til, se her http://www.nyanalyse.no/

Vil du se filmen fra Virkekonferansen, se her http://presenter.qbrick.com/?pguid=13edecac-93a9-41b8-bf84-6311f32679c6


Si nei før du sier hei, Jens!

september 27, 2011

Jens Stoltenberg holdt en god tale til Arbeiderpartiets landsstyre på tirsdag. Han fortalte i en enkel stil om hvordan landene rundt oss har rotet seg bort i finanspolitikken. Det gjelder selvsagt ikke alle, men særlig PIGS-landene. De har gått inn for skattenivå som i USA og velferd som i Norden. Ifølge Jens en umulighet, og det er lett å være enig med ham her.

Det er derfor talen er god, fordi den bare skraper i overflaten – og gir det ønskede inntrykket om at kun Norge og de rødgrønne har skjønt det. Ikke ta opp gjeld, men spar det du kan til dårligere tider! Kanskje litt juks å ikke nevne at oljeprisen doblet seg fra 2005 til 2011 for den lille oljestaten Norge? Det har etterhvert gitt 125 mrd «ekstra»å benytte innenfor Handlingsregelen.

Jens advarer lobbyorganisasjoner og velgere om at de blir skuffet når statsbudsjettet kommer i neste uke. «Det vil komme protester i høst. Ja, kanskje sterkere enn vi har sett før. Og det vil komme høylytte krav», sa han. Det er et velkjent triks i læreboka, slik at folk forventer en hardere virkelighet. Kanskje blir innstrammingene en dråpe i havet? Vi må ikke glemme at dette kommer etter tidenes offentlige kjøpefest med finanskrisepakke mm.

Han går likevel sterkt ut når han sier at det skal bli «en dyd å si nei i høst». Enhver som følger politikere vet at økonomisk dydighet er vanskelig. Jeg anbefaler Jens å bruke det litt mer vanlige rådet fra erfarne økonomer i Finansdepartementet; nemlig «si nei før du sier hei» til både statsråder og lobbyister. Du kan aldri vite når TV2 ligger på lur med skjult kamera.

Hva kan det ligge av realiteter med varsel om kutt i statsbudsjettet?

– Det kan bety at skatteinngangen har sviktet og at penger til satsing er lavere enn de trodde før sommeren. Oljefondet sliter med å klare ca 3350 mrd ved inngangen til 2012, og det gir noen tapte mrd i handlingsrom.

– Det kan bety at flere tidligpensjonister under ny ordning har tatt penger fra andre gode formål.

– Det kan også bety at satsinger på enten samferdsel eller helse utsettes for å ha det i reserve hvis verden blir helt mørk?

– Eller det kan være at høyere trygdeutgifter igjen har tatt penger fra skole eller helse!

Jeg støtter fullt ut lavere offentlig utgiftsvekst nå, men vet at Keynes dukker opp så snart Jens har sjansen igjen. Det vil holde ledighet nede, men hindre nødvendig fornyelse.

Det som er sikkert er at en flertallsregjering med et sterkt faglig finansdepartement i ryggen kan gjøre snuoperasjoner på bakrommet. De har en mengde verktøy som anslag på vekst, ledighet og oljepris som kan «styres» noe. Videre er det stor usikkerhet om hvordan strukturelle (varige) skatter egentlig spiller inn på oljepengebruken. Ekspert- og metodeutvalget ledet av professor Holden (UiO) er nok ikke kommet særlig langt.

Det vi hadde trengt i Norge er et helt uavhengig finansråd, slik de har i Sverige, som kunne evaluert og sjekket den økonomiske politikken. Nå er vi alle hjelpesløse tilskuere til et fast budsjett-ritual hver høst.

En endring i skattenivå på 20 milliarder høres mye ut, men tenk på at det er innenfor feilmarginen i årlig anslag fra regjeringen de siste 3 årene!

«Alt på statsbudsjettet er anslag» sa ekspedisjonssjef Moum på et seminar. Ja, nettopp. Ingen har fasit på økonomisk kunnskap.

I tillegg til uavhengig finansråd vil mer dynamisk budsjettering med anslag på 2-3 års virkning på viktige områder forbedre budsjettopplegget. Alle skjønner jo at endring i skatt, bilavgift, trygd eller egenandel kan påvirke utover første budsjettår.

Og lavere dieselavgift for noen år siden fikk 7 av 10 nordmenn til å kjøpe dieselbil. Det er bevis godt nok. Her og for elbiler kommer det ifølge ryktene endringer. Det kalles fiskale avgifter som betyr «vi tar den fordi du tjener nok uansett».

Den forrige finanskrisen og rotet på borgerlig side reddet 2009-valget for Jens sist gang. Hvis vi skal se på Oslo, Trondheim og de mørke skyene over Euroland nå, ser det ut til å bli tøff kamp i 2013. Og hvis de rødgrønne kjører kutt i velferden i 2012-budsjettet, kan de dra på litt inn i valgbudsjettet? Jeg tipper at Dokka i Nordre Land trenger nye jobber og flere klistremerker med «Landsbyen Dokka!»

Men da skal vel Jens egentlig dydig holde seg til «nei før han sier hei»-linja?


Halve kommune-Norge uten økonomer?

september 19, 2011

«Ved nyttår hadde under halvparten av kommunene sivil- eller samfunnsøkonomer
ansatt, viser en ny rapport som ble presentert i Dagens Næringsliv lørdag.

Til sammen jobber det 551 «økonomer» i Kommune-Norge, viser tallene som også Kommunal Rapport har fått tilgang til. Over halvparten av disse befinner seg i de 25 største kommunene.»

– Jeg tror det betyr at behovet der ute er stort for samfunnsøkonomer, og at NyAnalyse kan utgjøre en forskjell ved utarbeidelse av langtidsbudsjetter mv.

Samtidig må vi huske at det er mange dyktige økonomer med kortere utdannelse som kan denne jobben godt. Mange har selvsagt lært seg kommuneøkonomi gjennom «learning by doing».

Det er likevel et varsko om for få med høyere økonomiutdanning mange steder!

«Samtidig hadde store kommuner som Ullensaker, Molde, Steinkjer og Levanger
ingen sivil- eller samfunnsøkonomer i sine staber per nyttår.

Tallene viser også at det er færre av disse økonomene i kommuner som er i Robek, enn i resten av landet. Av de 52 kommunene som før sommeren var på svarteliste, var det bare 20 som hadde sivil- eller samfunnsøkonomer – inkludert de ti største. Til sammen delte disse kommunene på 38 ansatte med så høy økonomiutdannelse.»

Sjekk Akademikerne (KS tall) her

http://www.kommunal-rapport.no/artikkel/etterlyser_terrautdanning_i_kommunene

Her er økonomlista med de som har flest økonomer:

Disse kommunene har ansatte med minst fem års økonomiutdannelse ansatt (tall
per 31.12.2010, kilde KS):

Oslo Økonomer

65

Bergen Økonomer

34

Bærum Økonomer

33

Bodø Økonomer

17

Trondheim Økonomer

14

Kristiansand Økonomer

10

Tromsø Økonomer

10

Asker Økonomer

9

Drammen Økonomer

9

Ringsaker Økonomer

9

Stavanger Økonomer

9

Sandefjord Økonomer

7


Færre byråkrater gir flere pleiere og lærere

august 30, 2011

Det er med stor undring vi følger denne valgkampen med de samme utfordringer på eldreomsorg og sykehjem som alltid.

Noen ganger kan det være en ide å se galskapen fra sidelinjen.

Det kan være verdt å minne om at ca 11 mrd kroner går til å betale lønn til byråkrater i store og små kommuner. At over 1 mrd kroner går til ordførere og politisk styring. Samlede driftsutgifter til adm og politisk styring er 16-17 mrd årlig. Samtidig vil Byråkratibarometeret vise store forskjeller internt i norske kommuner.

Se for dere følgende; I hver eneste lille kommune sitter det en stakkars person med ansvar for rapportering til Kostra-systemet. Tenk hvis bare det kunne halveres!

Jeg ser for meg en innsparing på flere mrd ved at adm og styring blir mindre omfattende. Hvis det frigjøres 3-4 mrd over tid, betyr det finansiering av flere tusen pleiere i eldreomsorgen!

Så prøv mer fornuftig organisering. Og det haster. Det er idioti å sette igang storstilt samhandlingssreform før kommuner er sterkere enheter lokalt.

Lønn til politisk styring per innbygger varierer fra 100-200 kr til over 2000 kr i småkommuner. Er det rart rike kommuner (innbyggere) hvert år betaler 11 mill kr i eget småkommunetillegg? Til kommuner med under 3200 innbyggere (eks rikeste kraftkommuner).

Men er det rettferdig å fortsette denne dumskapen? kjør debatt!


Da Keynes kom til kommune-Norge!

juni 16, 2011

Jens og Keynes reddet AS Norge fra Finanskrisen. De landet sammen med SP trygt ute i kommune_Norge.

De siste 5 årene har sysselsetting i store og små kommuner økt med 14% i årsverk, 11 % i sysselsetting – og nå krysser vi den magiske halv milion ansatte i norske kommuner.

Er det bare Jens og Keynes? Nei, alle partier har vært med på ferden. Men det kunne vært noe mindre vekst hvis pengene kunne gå til bredere satsinger enn offentlig ansatte.

Hva er så konsekvensen?

1. Høyere lønnsvekst, slik det kom frem til RNB 2011. Dvs et høyere kostnadsnivå og samme regionstruktur. Uheldig.

2. Flere byråkrater (noen trenger vi, men…) – hver 6.kommuneansatt er regnet som Byråkrat (adm posten).

3. Ingen kommune sammenslåinger (pengene kommer jo hvert år) – svake incentiver sier vi økonomer.

4. Store reformer – overdragelse av barnehageansvaret til kommuner, fylkesveier til fylkeskommuner (17mrd?) og ny Samhandlingsreform – uheldig at dette kommer før justering av antall kommuner. Men vi har råd i makro…

Konsekvenser av da Keynes, Jens og SP ryddet opp i Finanskrisen. Stillstand og Status quo! Og nå vil Samhandlingsreformen måtte smøres med noen mrd – og INGEN har oversikt over alle disse sektorene. Litt som årsaken bak kollapsen i internasjonalt finansmarked i nasjonal forstand?

Vi står stille på den rike oljeøya vår – alle andre land rykker tilbake til start.

Det er typisk norsk å være – god… på bruk av oljepenger til offentlig sysselsetting og holde uendret skattenivå.

Vel, hvis vi ser bort fra et par milliarder (opp til 7,1 mrd) i eiendomsskatt – og bompenger fra bilistene – men det er jo bare monopolpenger…