Sydenturisme hele året og netthandel gir konkursspøkelse

Hva skjer med verdens rikeste land?

Benyttes all økning i kjøpekraften til ferier og forbruk i utlandet?

Nye tall fra det blå regjeringsbudsjettet viser til over 40 % vekst i ferie og forbruk i utlandet fra 2009, men konsumet her hjemme kun har steget med 10 %.  

For ett år siden trodde finansdepartementet på 4 % vekst i privat konsum for 2013. God lønnsvekst, lave renter og høy sysselsetting ville sikre dette.

Fasiten eller ny prognose for 2013 er halvert til 2 % vekst. Da er det ikke rart at konkursene øker med historiske vekstrater på 20-35 %.

Forklaring 1 – Nordmenn og særlig seniorbølgen bruker ekstrapengene i utlandet.

Overhørt på t-banen: «vi dro til London med 3 tomme kofferter for å kjøpe klær og sportsutstyr og kom hjem med 3 fulle». Vi drar langt oftere ut av landet og flere har feriehus i utlandet.

De store seniorkullene drar enda oftere på ferier og tilbringer mer og mer tid i andre land.

Forklaring 2 – Alle pengene er brukt på dyre boliger!

Boligkjøp er mål nr 1 for nordmenn flest. 77% eier sin egen bolig som er på verdenstoppen i selveierskap.  Når boligene er blitt så dyre vil det være mindre igjen til økt forbruk?

Det kan være en forklaring, men ikke nok til 100% forståelse. En annen mekanisme kan være at levestandard, dvs ting og tang vi kjøper, har nådd en metning. Ifølge Norsk Monitor er nordmenn flest mer mette på materielle goder enn noen gang siden 1985.

Forklaring 3 – Internett er kommet for å bli.

De fleste nordmenn kjøper snart musikk på nett, film på nett, blomster på nett og middag på nett? Ja, i Storbritannia står det for 4% av dagligvarehandelen, i Norge kun 0,5% foreløpig! Uansett kjøper ikke minst unge mennesker i dag elektronikk, og masse annet fra norske og utenlandske nettsteder. Det er nok grovt undervurdert i SSB tallene på forbruket vårt?

Jeg tror at den trenden vil fortsette. IKEA starter nettbutikk, og jeg slipper gjerne 2 timer vandring på Ikea.

Forklaring 4 – Globalt arbeidsliv?

I tillegg er det mange flere nordmenn som jobber i internasjonale virksomheter. De kan handle taxfree på jobbreiser. De handler klær og annet utstyr hvis de har en halv dag fri osv.

Samtidig er mange nye landsmenn arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa og Sverige. De har lavere nivå på forbruk og hamstrer når de er hjemme. Dermed følger ikke økt jobbvekst og konsum samme trend lenger?

Forklaring 5 – Spa-samfunnet er her…

Hvis du har de fleste varer, flatskjermer og materielle goder er det tjenester og reiser som overtar. Da blir det til at flere gir SPA, weekend-Tur og opplevelser i julepresang.

Hvis du fortsatt lurer på hvorfor konkursbølgen treffer Norge og butikkene her til lands, er det tøffere konkurranse om kundene og høye lønninger som er svaret.

Fordelen er at vare- og tjenestetilbudet er billigere og mer omfattende enn noensinne for nordmenn.

For norske kjøpmenn og butikker er innovasjon og nye produkter et «must» for å overleve!

Flere kortreiste km mellom rådhus!

Oppfølging av bloggen i går.

Se hvor kort det er mellom mange norske kommuneadministrasjoner og rådhus:

Skedsmo-Rælingen (mellom 5 og 6 minutter, 4.2km)

En trippel: Lørenskog-Skedsmo(7.8min, 7.8km), Skedsmo-Rælingen(se over) og Skedsmo-Fet(9.4min, 8.3km)

Klepp-Time (ca 7-8 min, 5km)

Tønsberg-Nøtterøy(ca 7min, 5km)

Lindås-Meland(7.5min, 6.7km)

Spydeberg-Askim(7.5min, 7km) og Spydeberg-Hobøl (8.3min, 8.3km)

Lier-Drammen (8min, 7.4km)

Bø-Sauherad(8.8min, 7.6km)

Sogndalen-Søgne(8.5min, 8.2km)

Øvre-Eiker-Nedre-Eiker(9.6min, 8.4km)

Bærum-Asker(7.4min, 8.8km)

Rygge-Råde(7.8min, 8.9km)

Moss-Rygge(9.4min, 9.4km)

Så kjør en tur, ta noen morsomme TV-bilder og intervju noen innbyggere!

Det er selvsagt forbehold om trafikkfrie veier, korte ventetider (evt ferje, annet), men viser tydelig at «Norge» er ganske annerledes enn på 1960-tallet.

Kilde: Data levert av GeoData. Takk for bidrag og hjelp derfra!

10 minutter mellom rådhusene i kommune-Norge

Det er ikke fornuftig med 429 kommuner her til lands. Inderøy og Mosvik i Nord-Trøndelag slo seg sammen fra årsskifte! Konsekvensen er for mange byråkrater og for svake kompetansemiljøer innen helse og skole. Et lite omtalt moment for færre kommuner er kortere avstander gjennom broforbindelse og bedre vei enn for 20 år siden. Hvor mange kilometer er det mellom kommunesentra i Norge? Vi tar utgangspunkt i korteste vei uten trafikk og ventetid. Det er faktisk mange steder under 10 minutter. La oss se nærmere på hvor i Norge det er slik. Jeg har fått hjelp av GeoData til denne kartleggingen. På Romerike ligger Skedsmo og Rælingen bare drøye 4 km fra hverandre. Lørenskog og Fet ligger heller ikke langt unna. Det kan da ikke være rom for så mange kommuner i regionen? Her er andre på listen over korteste avstand mellom rådhus:

• Klepp-Time i Rogaland (ca 7-8 min, 5km)
• Tønsberg-Nøtterøy i Vestfold (ca 7min, 5km)
• Lindås-Meland i Hordaland (7.5min, 6.7km)
• Spydeberg-Askim i Østfold (7.5min, 7km)
• Lier-Drammen i Buskerud (8min, 7.4km)

Det finnes mange andre eksempler der ute. Jeg oppfordrer til å finne en mer fornuftig organisering.  Stortinget må komme på banen. Det er uklokt å sette i gang storstilt samhandlingsreform før kommuner er sterkere enheter lokalt. Det viser seg fra NyAnalyses Byråkratibarometer at lønnsutgifter til politisk styring per innbygger varierer fra et par hundrelapper til over 2000 kroner i småkommuner. I enkelte kommuner er mer enn hver fjerde ansatt i kommunen innen administrasjon. Da er det ikke rart at velferden ikke alltid når fram til de eldre som trenger den. Det blir fortsatt mangel på lærere og pleiere lokalt hvis dette får fortsette.

• Færre rådhus og større kommuner vil på sikt kunne frigjøre flere milliarder til bedre velferdstjenester.

Illustrasjon: Hvis alle kommuner kom ned på nivå med de 25 beste på lønnsutgifter til administrasjon og styring per innbygger, gir det ca 3,5 mrd kroner i innsparing. Det tilsvarer driften av rundt 5.000 sykehjemsplasser.

Et mål om 100 færre kommuner innen neste kommunevalg i 2015 hadde vært noe å strekke seg etter. Færre rådhus kan bli til flere sykehjem. Vi kan kanskje starte med listen over som et utgangspunkt? Vi må ikke gjøre samme feil som ved forrige korsvei; nemlig å peke på småkommuner i Nord-Norge. Ikke glem ulempene med lange avstander!

Topp og bånn 20 Innbyggervekst – kommuner 2011

Topp 3: Optimisme!

Ørskog i Møre og Romsdal topper med relativ vekst på 4,2% (+90 innbyggere), deretter følger Rennesøy i Rogaland med 3,9% (165 innbyggere) og Hemsedal med 3,8% økning (81 innbyggere).

Bånn 3: Pessimisme?

Fjaler kommune i Sogn og Fjordane med 3,7% innbyggernedgang (-109 innbyggere), Bjarkøy i Troms med 3,6% nedgang og Granvin i Hordaland med -3,2%.

Twitter tilbakemeldinger sier at tallet på studenter overstyrer folketallet i Fjaler, som jeg ikke har fått sett nærmere på!

Til SSB tall http://www.ssb.no/emner/02/01/10/folkber/

For fjorårets tall sjekk her http://www.ssb.no/emner/02/01/10/folkber/arkiv/

SSB skriver dette om beregningene:

Berekningane er utførte for heile landet, fylka og kommunane. Folkevekst og folkemengd er berekna ut frå dei folkeregisteropplysningane om fødslar, dødsfall og flyttingar som var komne inn før 1. desember 2011. For desember 2011 er det i kvar einskild kommune rekna med tilsvarande endringar i folkemengda som i desember 2010. Dersom mønsteret for flyttingar, fødslar og dødsfall i desember 2011 skulle vise seg å bli mykje ulikt det i desember året før, vil endelege tal for folkemengda 1. januar 2012 (og folkeveksten i 2011) avvike i samsvar med nye endringar.

Ein lyt difor sjå på berekna tal som førebels!

**

FYLKESTOPPEN 2011

NyAnalyse gjør gjerne beregninger som ser nøyere på utviklingen i innbyggere, omfanget av bedrifter, skatteinngangen og utdanning i ditt lokalsamfunn. Ta kontakt på epost terje@nyanalyse.no

**

Dagens album (fra vinylsamlingen): Sgt. Pepper’s lonely hearts club band – the Beatles (1967).

Pengene renner inn i krisetid – hva nå?

http://stavrum.nettavisen.no/?p=3953

Nordmenn er mer pessimistiske enn under Finanskrisen. Det er ganske naturlig med den mediestormen om krisen i europeiske økonomier de siste månedene.

Det verste som kan skje på kort sikt hvis vi rammes hardt av krisen er at mange tusen ansatte vil permitteres eller miste jobben. Forrige gang det var krisetid ble mange flere sykmeldt enn det normale, bla i byggenæringen. En slik overdreven effekt bør vi være på vakt ovenfor.

På et par års sikt er det vanskelig å unngå at flere tusen blir ansatt i norske kommuner, fylkeskommuner, direktorater og statsadministrasjonen. Det er uheldig for et land som allerede har 1/3 av de ansatte i offentlig sektor.

Utfordringen er at ethvert tiltak som virker mot økende arbeidsledighet får en politisk gjennomslagskraft. Andre – bedre tiltak – for samfunnsøkonomien på sikt kommer ikke på listen over prioriteringer. Det kan gjelde både forskning, bruk av private krefter i velferdsproduksjonen og skattereduksjoner for hele næringslivet.

Det tallene om skatteinngang tydelig viser er at effekt av skattereform, inntektsøkning og høykonjunktur har gitt langt større skatteinntekter de siste 5 årene enn forventet.

Samtidig vil Norge igangsette krisetiltak slik Europa gjør, men med et krisenivå som er en bris sammenliknet med storm.

Et par gode råd har vært fremme i debatten:

* Få satt igang raskere og tyngre infrastrukturprosjekter.

* Gi bidrag til konkurranseevne for norske bedrifter. Eksempler er lavere skatt; både arbeidsgiveravgift og formuesskatt på norske eiere, høyere avskrivningssatser for investeringer, fradrag for FoU og kompetansebygging i bedriftene.

Det er alltid farlig for at gode penger følges opp av dårlige penger. Tiden for reform burde være riktig, men alt fokus er kortsiktig.

Ideer: Sterke regioner, bedre og raskere planlegging av samferdsel, en budsjettreform som gjør at tiltak måles lenger enn ett budsjettår, samt bedre oversikt på dynamiske skattevirkninger. Ulike læringsprosjekter mellom private og offentlige produsenter av eldreomsorg kan også gi et bidrag til høyere produktivitetsvekst i totaløkonomien.

**

Låt: Us against the world, med Coldplay.

Finansavisen: Norske kjerneverdier – effektiv, likestilt og ansvarlig

Dette makroinnlegget stod på trykk i Finansavisen 12.november:

NyAnalyse har beregnet at hvis Norge enda en gang lykkes med å heve veksten i produktivitet til historiske høyder nær tre prosent, vil det
kunne bety økt produksjon tilsvarende verdien av åtte oljefond innen 2060. Det er slik at verdien av arbeidskraften i dag og i fremtiden er ca 85 prosent av nasjonalformuen i landet. Derfor er smart bruk av arbeidskraften vår betydelig viktigere enn oljefunn i Nordsjøen og forvaltningen av Pensjonsfondet.

En forklaring bak økonomisk oppgang og produktivitet er handel og spesialisering. Norge har tjent mye på økende globalisering og handel. Fordelen er at vi kjøper billigere varer fra Asia, og selger norske råvarer dyrere til utlandet. Vi er omstillingsdyktige, og har beholdt de mest effektive bedriftene. Med et produktivt næringsliv og effektive ansatte kan vi ha høy lønn og lav ledighet. I tillegg har en massiv utdanningsbølge slått inn over Norge de siste 30 årene. Årsakene bak er at produksjonen i samfunnet gikk fra fysisk arbeid til mer kontorarbeid og tekniske oppgaver. Tjenestesektorer som bankvesen, advokatkontorer og IKT -virksomhet økte i omfang. Videre vokste byråkratsamfunnet for å følge opp regelverk og vår nyvunne oljerikdom. Å ha en raskt voksende andel høyt utdannede mennesker er en viktig vekstfaktor i samfunnet. I dag tar 4 ganger flere av ungdommen en universitets- eller høyskoleutdanning. Utviklingen av et kompetansedrevet samfunn er en viktig X-faktor for vekst og produktivitet.

Norsk arbeidsliv har gjennom kvinnebølgen de siste 40 årene fått tilgang på hundretusener av dyktige medarbeidere i både offentlig og privat sektor. Fra 1986 har jenter vært i flertall innen utdanning utover videregående skole. Det var en ekstra og viktig ressurs for norsk økonomi i denne vekstperioden. En bedring i offentlige finanser pga oljen gjorde det mulig å finansiere utviklingen med blant annet jobber innen helse og undervisning. Utbygging av barnehageplasser, mer åpenhet for deltid og lengre permisjonsordninger gjorde det enklere å ta i bruk kvinners arbeidskraft. Det betyr at en nordisk samfunnsmodell har bidratt. Men politikere fra alle partier må ikke glemme at vi stadig må evaluere om modellen fungerer optimalt.

I forrige uke satt hovedorganisasjonen Virke tema effektivitet på dagsorden. Ja, hva er det som kan bidra til å løfte Norge videre? For vi kan ikke bare leve av oljen og statlige arbeidsplasser. Det er sannsynligvis en kombinasjon av ulike tjenester og nye innovasjoner som vil bidra til en bedre vekstperiode. Ikke en enkelt fantastisk oppfinnelse, men smartere bruk av mange nye løsninger og ringvirkninger på hele økonomien. En essensiell faktor for vekst vil være læringen mellom forskningen og bedriftene, både ute og hjemme. Videre vil overføringen av teknologi og kunnskap mellom privat og offentlig virksomhet stå sentralt. Hvis ansatte skiftet jobb oftere, kan kunnskapsflyten øke betydelig. I en slik prosess vil nye muligheter via internett, flere kommunikasjonskanaler og digital arbeidsdeling gi oss drahjelp. Jeg tenker meg at internett og datamaskiner er like viktig som oppfinnelsen av bilen for transportsektoren. Vi har bare ikke sett mulighetene helt ennå! Det blir spennende å følge moderniseringen av arbeidslivet fremover. Vil fagforeninger spille på lag med næringslivet angående omstillinger og behov for fleksible arbeidstidsordninger i fremtiden? Det blir særs viktig for effektivitet og fremgang i hele økonomien.

I disse dager kommer de borgerlige partiene med sine alternative statsbudsjetter. De vil forsøke å stå sammen i viktige saker som viser forskjell fra de rødgrønne partiene i regjering. Det blir ikke enkelt. La meg begrunne dette. Hele systemet rundt statsbudsjettene er laget for å beskytte det sittende regime. Alle forsøk på fornyelse på skattesiden må godkjennes av departementet for å komme i betraktning. Kun departementets egne modeller gjelder. Eksempler er omfanget av dynamiske effekter ved skattereduksjoner og anslag på langtidseffekter fra tiltak på trygd og helsekøer. Urettferdig.

I finanskriseåret 2009 gikk oljepengebruken kraftig oppover. Men man brukte fortsatt historisk mye oljepenger i 2010 og 2011, eller samlet rundt 210 mrd kroner. Det er likevel nær 80 mrd kroner lavere enn anslaget til departementet året før. Er det fornuftig eller uklok pengebruk? Det avhenger av hvem man spør – og ikke minst når man spør! Finansdepartementet har svart på et spørsmål fra Venstre på Stortinget. Over perioden 2006 til 2011 viser det seg at faktisk oljepengebruk er ca 24 mrd kroner lavere per år i gjennomsnitt enn regjeringen trodde i statsbudsjettet. Det er viktig å huske at nesten alt i statsbudsjettet er anslag. Altså ingen fasit om virkeligheten. Derfor bør kanskje ansvarligheten i den økonomiske politikken måles med ett intervall istedenfor regjeringens punktanslag. Det blir for enkelt å si at alt annet enn regjeringens pengebruk er uansvarlig når de selv bommer såpass mye. Samtidig mener jeg det betyr at 10-15 mrd kroner i mer eller mindre bruk på statsbudsjettet ikke kan bety himmel eller helvete for norsk økonomi.

Det er hvordan pengene blir brukt som er viktigst, og selvsagt hvordan valutamarkedet oppfatter signalene. Ingen ønsker at kronekursen skal styrke seg kraftig og gjøre skade på eksportnæringer innen industri og reiseliv.

Virkelig NyAnalyse boom – km mellom rådhus?

Det har vært en knalluke for bedriften vår – NyAnalyse.

Vi lanserte Byråkratibarometeret fredag 2.sept – og fikk 8500 treff på nettsiden første 2 dager. Jeg er storfornøyd med innovasjonen Andreas (min kollega) lagde til lanseringen iår. Hvis dere liker denne, har vi mulighet til å lage en tilsvarende for andre tall, oversikter eller rangeringer (:-)

http://www.nyanalyse.no/bb2011.html (for å sjekke din kommune)

• Færre rådhus og større kommuner vil på sikt kunne frigjøre flere milliarder til bedre velferdstjenester.

Illustrasjon: Hvis alle kommuner kom ned på nivå med de 25 beste på lønnsutgifter til
administrasjon og styring per innbygger, gir det ca 3,5 mrd kroner i innsparing.
Det tilsvarer driften av rundt 5.000 sykehjemsplasser

Aftenposten kjørte saken vi jobbet med i juni allerede på lørdagen; og dette ble fulgt opp med  ros i DN på 6.sept.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article4216380.ece

http://www.nyanalyse.no/presseklipp/DN060911.jpg

Videre tok Asker og Bærum Budstikka tak i Byråkratimålingen her på første siden;

http://www.nyanalyse.no/presseklipp/AB050911.pdf

Nettavisen fulgte opp med partifordelingen av byråkrati-Norge;

http://www.na24.no/article3223749.ece

Videre fikk vi JA fra viktig kunde til å gjøre en utredning og fakta til stor konferanse – virkelig bra!

Siden vi fortsatt har tid til analyser i høst, har vi tilbudt mange miljøer region- og forgubbings-prosjekter. Hvordan blir det i din region fremover med ulike alternative scenarier?

ta kontakt på mail terje@nyanalyse.no så lager vi noe nyttig til dere. Det kan bidra til økt forståelse, grunnlag for planer eller økt inntekt. Prøv oss da vel!

Vi holder gjerne foredrag på samlinger – og bruker gjerne humor i kombinasjon med faglighet.

Det kommer noe bra i neste MandagMorgen om byråkratiet i Norge – på selve valgdagen. Følg med!

**

Jeg måtte flire litt når Leder i Budstikka omtalte meg som «direktør» i NyAnalyse. For jeg er ikke en av direktørvenna til Jens 🙂

http://www.budstikka.no/nyheter/nodvendig-paminnelse-1.6472990

Flere andre viser interesse for våre faktaprodukter, så jeg gleder meg til høsten.

Å forenkle samfunnsanalyser kan være utrolig gøy!

Å finne nye sammenhenger er et viktig samfunnsoppdrag!

Vi finner tall som setter dagsorden!

**

I samarbeid med GeoData har vi funnet frem til korteste km og kjøretur mellom Rådhus i AS Norge. Mange steder er det bare 5-10 minutter!

Kortest er det mellom Skedsmo og Rælingen på Nedre Romerike, med 4,2 km eller 5 min kjøring. Lørenskog og Fet er ikke mye lenger unna.

Kanskje en ide (isolert sett) å slå sammen adm i kommunene eller slå sammen flere kommuner i området? Lønn til Adm ansatte utgjør ca 250 mill årlig i de fire kommunene- litt å spare til sykehjemsplasser? Men hvem skal være ordfører etterpå osv??

• Klepp-Time (ca 7-8 min, 5km)
• Tønsberg-Nøtterøy(ca 7min, 5km)

Kart over Rogaland-kommuner med ganske kort avstand; trykk for større bilde!

Færre byråkrater gir flere pleiere og lærere

Det er med stor undring vi følger denne valgkampen med de samme utfordringer på eldreomsorg og sykehjem som alltid.

Noen ganger kan det være en ide å se galskapen fra sidelinjen.

Det kan være verdt å minne om at ca 11 mrd kroner går til å betale lønn til byråkrater i store og små kommuner. At over 1 mrd kroner går til ordførere og politisk styring. Samlede driftsutgifter til adm og politisk styring er 16-17 mrd årlig. Samtidig vil Byråkratibarometeret vise store forskjeller internt i norske kommuner.

Se for dere følgende; I hver eneste lille kommune sitter det en stakkars person med ansvar for rapportering til Kostra-systemet. Tenk hvis bare det kunne halveres!

Jeg ser for meg en innsparing på flere mrd ved at adm og styring blir mindre omfattende. Hvis det frigjøres 3-4 mrd over tid, betyr det finansiering av flere tusen pleiere i eldreomsorgen!

Så prøv mer fornuftig organisering. Og det haster. Det er idioti å sette igang storstilt samhandlingssreform før kommuner er sterkere enheter lokalt.

Lønn til politisk styring per innbygger varierer fra 100-200 kr til over 2000 kr i småkommuner. Er det rart rike kommuner (innbyggere) hvert år betaler 11 mill kr i eget småkommunetillegg? Til kommuner med under 3200 innbyggere (eks rikeste kraftkommuner).

Men er det rettferdig å fortsette denne dumskapen? kjør debatt!

Sammenslåing på gang i Vestfold?

STOKKE/ANDEBU: Ordførerne Nils Ingar Aabol (Ap) i Stokke og Hans Hilding Hønsvall (KrF) i Andebu undertegnet i går en avtale om tettere samarbeid. Den kan fort bli første skritt på vei mot en sammenslått kommune.

Dette er gode nyheter og kan bli en kommunesammenslåing i neste runde. Nyanalyse kommer snart med byråkratimåling av norske kommuner!

Håper ikke tettere samarbeid har som motivasjon å slippe kommunesammenslåing med «feil» kommune i neste runde. Velger å tro på fornuftige lokalpolitikere nå!

Se saken

http://tb.no/valg/stokke-og-andebu-avtaler-tettere-samarbeid-1.6439886

Sommersalg: Fakta om din kommune og region!

NyAnalyse har det siste året levert nyttige fakta om regioner og kommuner i hele landet.

Vi har gitt svar på hvordan det står til med byråkratibyrden lokalt med vårt Byråkratibarometer. http://www.nyanalyse.no/aktuelt.html

Vi finner tall som setter dagsorden!

 Rapportene gir innsikt i følgende viktige tema i ditt lokalsamfunn:

 –          Byråkratiet i din kommune (Røyken og Larvik beste kommuner!)

–          Resultat i skolen (Sogn & Fjordane beste fylke)

 

–          Behov for barnehageplasser

–          Eldrebølgens virkninger på tjenestebehov (Vekst 67 år+ dobles i Hordaland kommuner fremover!)

–          Lokal næringsvirksomhet; Hvor stor andel private jobber?

–          Fraflytting og befolkning; Vekstkommune eller forgubbing?

 Slike gode FAKTA vil bidra i din lokale kampanje i valget til høsten!

 Bestill en faktarapport fra NyAnalyse i dag – og vær beredt til intens valgkamp fra august.

Vi gjør jobben for deg i sommer!

Mange av tallene finnes i Kostra, men vi har forenklet og plukket ut viktige nøkkeltall. Her er link til Kostra-tallene http://www.ssb.no/kostra/

 Se eksempler på NyAnalyse rapporter her

Tjenestebehov i din kommune fremover http://www.nyanalyse.no/filer/Befolkningsrapport.pdf

Faktarapport din kommune vs fylkessnitt http://www.nyanalyse.no/filer/Elverum.pdf

Fakta i ditt fylke vs nabofylke http://www.nyanalyse.no/filer/Vest-Agder.pdf

Vi utarbeider også skreddersydde utredninger og faktaoversikter!

Ta kontakt på epost terje@nyanalyse.no eller tlf 46441009.