Oljestaten: Hvor skapes verdiene i Norge?

januar 4, 2013

I den siste SSB utgivelsen i desember kom svaret på hvor verdiskapingen skjer i AS Norge.

  • Over halvparten av verdiskapingen (bruttoproduktet) skjer i Oslo, Akershus, og Rogaland inkl. kontinentalsokkelen.
  • Ca 56% av skatteinngangen i 11 første måneder av 2012 kom fra samme fylker, hvorav 24,4% fra «oljå».
  • Nær halvparten av de sysselsatte jobbet i Oslo og Akershus, samt vestlandsfylkene Rogaland og Hordaland.
  • Ca 44 prosent av disponibel inntekt ble tjent i de samme fire fylkene.

De andre 15 fylkene stod for den andre halvparten av verdiskaping, sysselsetting og inntekter. Disse tallene gjelder året 2010, men trenden har forsterket seg de siste 2 årene. Oljen og ringvirkninger rundt har steget ytterligere, og urbaniseringen har økt på igjen etter noen års pause. En relativt ny trend er at Hedmark og Oppland faller tilbake. Nord-Trøndelag er helt på bånn, jf figur.

BNP per syss 2010

Verdiskaping per sysselsatt på topp i Oslo og Rogaland

Det skjer en kraftig verdiskaping i oljenæringen – og aldri noen gang tidligere har landets verdiskaping vært mer oljesmurt, hvis man tar med indirekte sysselsettingsvirkninger og skatteinngang. Rundt regnet 3/4 av selskapsskatten kommer fra oljeutvinningsselskaper, med 227 av 300 mrd kroner (2011).

Høy verdiskaping og høyere lønninger i Oslo-gryta og oljeklyngen i vest, gjør at verdiskaping per sysselsatt ligger 19% over snittet i Oslo, og 12 % over landssnittet i Rogaland.

  • Andelen husholdninger med årlig inntekt på mer enn ca 1 million kroner har høyest konsentrasjon i Stavanger og tilknyttede kommuner.

Det nærmer seg 1 av 5 husholdninger i denne ”nyrike” oljeregionen. Da er det ikke rart at boligpriser og handel opplever kraftig vekst for tiden.

På bunn ligger innlandsfylkene Hedmark og Oppland, samt region nord. Se tall her http://www.ssb.no/fnr/

Ringvirkning Oljå på Rogaland

Ca 11% av verdiskapingen i Rogaland følger av tjenester tilknyttet oljesektoren, i følge SSB. Og halvparten av verdiskapingen fra disse oljetjenestene i Norge, skjer i Rogaland. Er det rart at lønningene stiger her?

I kommuner som Sola og Stavanger er ca 15% av sysselsetting innen oljenæringen (inkl. petroleumsrelaterte næringer), se figur under. Stord i Hordaland ligger enda høyere.

Oljesysselsatte kommuner

Hele landet bidrar…

Det er selvsagt slik at mennesker i hele Norge bidrar til verdiskapingen. Vi må likevel lage ulike «regionregnskap» og følge opp viktige trender. I dagens Norge ser det ut til at noen få fylker nærmest støvsuger landet for kompetanse og ansatte. Et stadig økende lønnsnivå tiltrekker mange 1000 driftige mennesker til både vestlandet og hovedstaden. Det store spørsmålet for det politiske Norge er hva som kan gjøres med slike markedskrefter.

Fylker med høy andel offentlig ansatte kommer «dårligere» ut, og faktorer som alder og utdanning spiller en rolle i sammenlikninger som dette.

NyAnalyse har gjort flere utredninger gjennom 2012 på tema innen eldrebølge, innvandring, kjøpekraft og boligbehov – som oftest med regionperspektivet. Vi ser frem til å forenkle og forklare samfunnet frem mot Stortingsvalget i september!


Enøyde eksperter om boligboble?

februar 6, 2012

Det er grunn til skepsis når IMF og Shiller sier det er en boligboble i Norge!

Se relevant sak http://www.dn.no/eiendom/article2331340.ece

Norge er et boligparadis for alle som har bolig. For andre kan det være et økonomisk mareritt. Leiepriser stiger og inngangsbillett øker år for år. Boligprisene har doblet seg siden dotcom perioden i år 2000. De har firedoblet seg siden forrige bankkrise. Det er usikkert om det vil fortsette i samme tempo, men debatten om boligboble er enøyd til tusen.

La meg forklare litt om Norges unike situasjon i verden;

Oljeprisen har firedoblet seg de siste 10 årene. Nedgang i volum på eksport er mer enn kompensert av oljepris og gasseksport. Nye funn står i kø, og flere vil komme neste 5-10 år.

– Hele nasjonalinntekten er omtrent doblet de siste 10-12 årene.

– Pensjonsfondet har økt fra 4-500 mrd kroner til 3000 mrd kroner det siste 10-året.

– Varebyttet i handelen har vært unikt og til norsk fordel. Vi og norske bedrifter kjøper billig og selger dyrt!

– Andelen med høyere utdanning er på verdenstoppen, andel kvinnelig sysselsatte er høy og velferdsordningene synes sikre. Vi kan selvsagt utnytte pengene enda mer effektivt, men gjør det generelt godt.

– I tillegg er vi gode på IKT og jobber smartere enn mange andre land.

Derfor blir det litt latterlig når Finanstilsynet og andre økonomiske eksperter sier at boliger er overpriset. De kan like gjerne ha vært underpriset tidligere? Da våget man ikke tro på oljeeventyr, gass, fisk, skipsfart, subsea, metaller, energi mv. Nordmenn visste ikke hvor rike vi kom til å bli.

Siden år 2000 har faktisk svenske boligpriser steget mer enn norske, før den lille bremsen de opplever nå. Det står i rapporten som kan leses her http://www.huseierne.no/om-oss/nyheter/markedsrapport/

Man må derfor spørre seg om hvordan et land med klart svakere utvikling i BNP per innbygger og langt mindre penger på bok, kan matche norsk vekst i boligpriser.

Min hypotese er:

Nordmenn stoler på fremtidig velferd. De tror at forsikringsordningene kan ordne opp hvis de mister jobben eller blir syke.

Nordmenn har tro på det norske arbeidsmarkedet og tviler på at de vil miste jobben på varig basis. For personer med middels- eller høy utdanning er det nokså opplagt at det ikke vil skje i stor grad. Tryggheten for inveteringer er tilstede, men noen vil alltid låne for mye. Slik er det bare, men det trenger ikke tilsi boligboble!

Innbyggerne forstår bedre enn «ekspertene» at besteforeldre og foreldre har store boligformuer (inkl hytter og ferieboliger). De ser at forskudd på arv eller annen økonomisk hjelp er eller blir mulig. Det er et moment som ofte glemmes når gjeld måles ift inntekt i husholdningene.

På 1990-tallet var Norge er umodent samfunn med nylig liberalisert kredittmarked, fattigere stat, mindre velstående innbyggere, høye renter og ikke noen Kina etterspørsel etter norske råvarer som drev prisene i samme grad.

Hvis verden går nedenom, hvis oljeprisen faller plutselig til 30-40 dollar. Hvis alle andre norske eksportvarer blir upopulære, da kan vi få en korreksjon. Da kan Stavanger få kjenne på nedturen – trolig bare midlertidig.

I tillegg favoriserer skattesystemet bolig og eiendom, og nordmenn er risikoaverse når det gjelder aksjer og eierskap i bedrifter. Innføres plutselige endringer i rentefradraget for boliglånet, eller større skatteøkninger for boligeiere og/eller boligspekulasjon vil prisene gå ned.

Men det tror jeg ikke politikerne tør å gjøre noe med det før i 2014-2015?

Boligrapporten til NyAnalyse og Huseierne tar opp den høye innvandringen og behovet for boliger på sikt. Befolkningsvekst, urbanisering og lave renter gir også drivere mot økende priser.

Norske boligkjøpere er generelt ikke spekulative. De har bare oppdaget at AS Norge er verdens rikeste oljestat!

**

Se innlegg i finansavisen her  http://www.nyanalyse.no/presseklipp/FA080212.jpg


For mye Keynes medisin i Norge?

januar 30, 2012

EU er fortsatt i krise. Arbeidsledigheten utgjør så mange som 23 millioner mennesker eller 10% i snitt.

På toppmøte ble det mandag bestemt at ungdomsarbeidsledigheten skal bekjempes gjennom tiltak for land med høyest ungdomsledighet. se her http://e24.no/makro-og-politikk/eu-vil-hjelpe-arbeidsledig-ungdom/20147705

Det er en viktig sak, og trolig en riktig prioritering for å hindre sosial uro mange steder. I Spania er ledigheten blant de unge på rundt 50%! Da ser fremtiden mørk ut –  også for mange høyt utdannede personer.

Utfordringene virker enorme. Det skyldes at to politiske og økonomiske tankesett gir ganske forskjellige råd.

For noen måneder siden; Den eneste muligheten er å vise styrke. Kutte utgifter og øke inntekter. Skape tro på at gjeldsbetalingen kunne håndteres.

I starten av 2012; Langt flere peker på at «massive kutt i offentlige budsjetter» i mange land samtidig har en ekstra negativ virkning på hele Europa (og USA mfl.)

Det blir Keynes i rewind, nemlig at offentlige etterspørsel drar ned konsum og import fra land som trenger etterspørsel. Derfor kommer det nok en mellomløsning.

Likevel er det kun verdiskaping gjennom særlig etterspørselsøkning globalt (mer handel) og bedring i konkurranseevnen, som kan løfte Europa. Derfor er utviklingen i USA, Kina, Brasil, India, Øst-Europa (og Norge) så utrolig viktig for vekst.

Vi må spørre oss om gevinstene fra handel er endret; fordi styrkeforholdet er endret til fordel for BRIC-landene og energi-eksport landene?

Er det slik at finanskrisen kombinert med tregheter for innovasjon, grønn vekst, uenigheter i de 27 EU-landene og svakere konkurranseevne, gir strukturelle næringsskift som må gi høy ledighet?

Når alle land importerer mer fra BRIC landene, taper veldig mange europeiske land markedsandeler og jobber.

Nye jobber kommer saktere enn de gamle som blir borte. Ferdigvareprodusenter i vesten får en dobbel smell; mindre konkurransedyktig på salget, dyrere energivarer globalt (olje, gass, fornybar).

I Norge har vi vært 10 år på Keynes-tiltak. Helt siden vi bestemte at mer oljepenger skulle fases inn i norsk økonomi gjennom H-regelen i 2001, har oljeprisen steget kraftig. Vi har kjøpt billigere, solgt dyrere og blitt mer internasjonale i «alt» vi gjør. Statsbudsjettet har vokst betydelig i antall milliarder. Folket er blitt vant til Keynes’ forsikringen i bunn.

NHO har sett på hvor mye oljepenger som er faset inn til «investeringer» som var intensjonen i 2001. Det ser litt skummelt ut. Ca 14% har gått til «de riktige tingene». Se her http://www.nho.no/oekonomisk-politikk-og-analyser/14-til-vekstfremmende-article24232-86.html

På den annen side er 10 år med Keynes-politikk, hvor skatteletten kom i starten og mest offentlig konsum på slutten, en veldig kurant politikk mot høy arbeidsledighet. Ikke glem at vi speed’et opp pengebruken kontant i 2009-2010, altså dobbel dose Keynes.

Det har fungert nærmest smertefritt pga høye priser på veldig mye av eksportvarene, og langt billigere innkjøp/import. Tilgang på ansatte fra nye EU-land i øst har også hjulpet til å unngå press i økonomien. Vi har noen regionale utfordringer og trygdeproblemer, men vi har råd til å skyve det under teppet ennå en stund.

Vi har handlet med EU, men vi har skvist våre handelspartnere. Norge, som andre, har hentet mer fra land utenom Europa, og verdensmarkedspris har gjort at EU har måttet betale dyrt til oss.

Med en arbeidsledighet på 3,4 % i Norge og 10% i EU, burde vi ha investert og brukt mer av våre olje- og Keynespenger i EU?

Men vi er for små til å løfte EU opp fra krisen. Og i Norge er ikke hele folket i arbeid, så vi kan bruke mer på oss selv en stund til?


Oljeskatten 27 ganger større en ventet i 1974-75

desember 14, 2011

Se BT fredag 6.januar! Under følger noen av tallene på lønn og lenke til SSB-tall.

Først en økonomisk NyAnalyse nyhet;

I oljemeldingen fra 1974 trodde man at oljeskattene fra oljevirksomheten kunne bli på nivå med inntektene fra tobakksavgiften. For 2012 er det anslått i Statsbudsjettet at tobakksavgiften innbringer ca 8,2 milliarder kroner. Oljeskattene vil hente inn rundt 225 milliarder kroner i 2012 hvis utviklingen blir omtrent slik finansdepartementet trodde i fjor høst. Er det fordi folk har sluttet å røyke?

Det tilsvarer omtrent 27 ganger inntekten fra tobakksavgiften. Videre kommer det også utbytte fra Statoil og andre inntekter. Dette viser hvor vanskelig det er å spå om fremtiden!

”Den første dråpe olje fra Nordsjøen” (Oljemuseet i Stavanger)

Fra tidligere:

Vi er det nye, europeiske ”Kuwait” – eller annerledes Norge, hvor oljeklyngen går så det griner, mens vanlig industri og varehandel bremser ned. Derfor er dagens rentekutt med 0,5%-poeng et virkelig sjansespill med neste års lønnsoppgjør. For de offentlig ansatte er jobben trygg og renten står bom stille.

– Det er ganske uvirkelig at renten settes ned fra 2,25 til 1,75% i ett land hvor vi har ca 3% arbeidsledighet og mangel på arbeidskraft innen olje, ingeniør og bygg og anlegg. Men vi lever tett innpå Europa som står på kanten av stupet i slutten av 2011.

Samme dag kommer tall fra SSB som viser at lønnsveksten i olje- og gassnæringen øker med ca 5% til 60.000 kr i månedslønn anno 2011.

Månedslønna i oljesektoren opp 2 800 kroner

Heltidsansatte i olje- og gassutvinning hadde en gjennomsnittlig månedslønn eksklusive overtidsgodtgjørelse på 60 600 kroner per 1. oktober 2011. Dette var en økning på 2 800 kroner, eller 4,8 prosent, fra samme tidspunkt året før.

Poeng: Administrerende direktører hadde i snitt en månedslønn på 68 400 kroner i 2010. I den øvre halvdelen av oljeklyngen er snart alle lønnet som Adm.dir! Hvor skal dette ende?

For andre sektorer er avlønningen mer moderat, feks varehandel:

Varehandel: 1 100 kroner mer i månedslønn

Heltidsansatte i varehandel hadde en gjennomsnittlig månedslønn eksklusive overtidsgodtgjørelse på 36 200 kroner per 1. september 2011. Dette var en økning på 1 100 kroner, eller 3,1 prosent, fra samme tidspunkt i 2010.

Snittlønn olje: 727.200  kr

Snittlønn varehandel: 434.400 kr

Lønn snitt i industrien tror jeg ligger rundt 460.000 kr.

Hvor ville du anbefalt å starte utdanning og arbeidslivet/karriere?

Du tjener i snitt 67% mer i måneden i olje- og gassnæringen enn varehandelen i Norge anno 2011.

Og fremover blir det større forskjeller? Ja, det tror jeg!

Håper virkelig at sønnen min velger ingeniørutdanning når den tid kommer…

Lenke;

http://www.ssb.no/lonnolje/tab-2011-12-14-01.html

http://www.ssb.no/lonnvare/tab-2011-12-14-02.html

http://www.ssb.no/lonn/

**

Hvis du ønsker tilgang på NyAnalyses fagmiljø 24/7. Meld din interesse for NyAnalyse-konto her post@nyanalyse.no


Pengene renner inn i krisetid – hva nå?

desember 5, 2011

http://stavrum.nettavisen.no/?p=3953

Nordmenn er mer pessimistiske enn under Finanskrisen. Det er ganske naturlig med den mediestormen om krisen i europeiske økonomier de siste månedene.

Det verste som kan skje på kort sikt hvis vi rammes hardt av krisen er at mange tusen ansatte vil permitteres eller miste jobben. Forrige gang det var krisetid ble mange flere sykmeldt enn det normale, bla i byggenæringen. En slik overdreven effekt bør vi være på vakt ovenfor.

På et par års sikt er det vanskelig å unngå at flere tusen blir ansatt i norske kommuner, fylkeskommuner, direktorater og statsadministrasjonen. Det er uheldig for et land som allerede har 1/3 av de ansatte i offentlig sektor.

Utfordringen er at ethvert tiltak som virker mot økende arbeidsledighet får en politisk gjennomslagskraft. Andre – bedre tiltak – for samfunnsøkonomien på sikt kommer ikke på listen over prioriteringer. Det kan gjelde både forskning, bruk av private krefter i velferdsproduksjonen og skattereduksjoner for hele næringslivet.

Det tallene om skatteinngang tydelig viser er at effekt av skattereform, inntektsøkning og høykonjunktur har gitt langt større skatteinntekter de siste 5 årene enn forventet.

Samtidig vil Norge igangsette krisetiltak slik Europa gjør, men med et krisenivå som er en bris sammenliknet med storm.

Et par gode råd har vært fremme i debatten:

* Få satt igang raskere og tyngre infrastrukturprosjekter.

* Gi bidrag til konkurranseevne for norske bedrifter. Eksempler er lavere skatt; både arbeidsgiveravgift og formuesskatt på norske eiere, høyere avskrivningssatser for investeringer, fradrag for FoU og kompetansebygging i bedriftene.

Det er alltid farlig for at gode penger følges opp av dårlige penger. Tiden for reform burde være riktig, men alt fokus er kortsiktig.

Ideer: Sterke regioner, bedre og raskere planlegging av samferdsel, en budsjettreform som gjør at tiltak måles lenger enn ett budsjettår, samt bedre oversikt på dynamiske skattevirkninger. Ulike læringsprosjekter mellom private og offentlige produsenter av eldreomsorg kan også gi et bidrag til høyere produktivitetsvekst i totaløkonomien.

**

Låt: Us against the world, med Coldplay.


Er vi født effektive eller bare blitt sånn?

oktober 31, 2011

Produktivitetsvekst er et mysterium. Er vi født sånn eller blitt sånn?

lenke media: http://www.na24.no/article3264209.ece

Hvordan kan et lite land som Norge slå USA og de fleste andre land i produktivitet og vekst? Og det (nesten) uten hjelp fra oljen. Det korte svaret er at vi må jobbe smartest siden norske lønninger er i verdenstoppen. Den beinharde konkurransen tvinger oss til å være mer produktive, men vi jobber jo mindre enn mange andre.

Vekst i produktivitet kan sies å være det ekstra vi får ut av ressursene som ikke skyldes mer arbeidskraft eller kapital. Selvsagt vanskelig å måle, men SSB forsøker og de finner at vi har ligget i toppen fra 1990 til før finanskrisen. Nå har vi stanset opp igjen med kun drøyt 1% produktivitetsvekst i 2011, ifølge Nasjonalbudsjettet 2012. I Perspektivmeldingen tror Finansdepartementet på ca 2 %. På 90-tallet klarte vi nesten 3%.

La oss se på hva som ligger bak suksessen i norsk økonomi fra 1970 til i dag.

Handel – «vi har de rette eksportvarene»

Vi kjøper billigere varer fra Asia og selger våre råvarer dyrt til andre land. Det kalles et forbedret bytteforhold i handelen. Videre har vi impotert varer, kunnskap og teknologi gjennom mange tiår. I 1980 var vi en litt beskjeden lillebror i Europa. Mye har endret seg siden det. Vi kan kalle oss «emerging economy» i vestlig sammenheng.

Arbeidsliv og utdanning – «vi har de rette damene»

I 1970 var halvparten av kvinner hjemmeværende og fødselspermisjonen var 12 uker. Gutta boys hadde de fleste posisjoner i næringslivet og 95% av menn var i jobb. I løpet av de neste 20 årene stormet kvinner ut i jobb. Nå er ca 85 % av kvinner i jobb (25-55 år). Fra 1986 ble jenter i flertall innen utdanning på nivå over videregående. Samlet er økt tilgang på dyktige ansatte og økning innen høyere utdanning en klar X-faktor for landet.

Teknologi – «vi har de kuleste dingsene»

Kombinasjonen av en høyere utdannet befolkning, utviklingen av ny teknologi og god tilgang på dataverktøy og smarttelefoner, gjør en viktig forskjell. Det store spørsmålet er selvsagt om vi blir mer produktive av epost, facebook og twitter. Det som er sikkert er at akademikere og kontoransatte kan ta med jobben hjem og gjøre en innsats fra hytta, fra bussen eller mens de venter på toget. Ipad og bærbare pc’er er overalt; jobber folk eller spiller de bare Angry birds?

-Vil internett, digitalisering og en ny arbeidsdeling mellom ulike verdensdeler, gi den økningen i vekst og produktivitet vi håper på?

Selvbetjening – «vi er de nye bankansatte»

I gode, gamle dager måtte vi ut i lunsjen for å ordne penger og regninger. Vi stod lenge i køer og sløste med tiden. Da var det veldig mange tusen ansatte i bankskrankene. Så kom minibankene og gjorde verden enklere. I dag er vi ansatt selv i internettbanken. Praktisk, men litt dårlig betalt?

Innen varehandel har effektiviteten gått til himmels gjennom 1990-tallet. Det skyldes først at Lukkeloven ble erstattet av Åpningstidsloven som tillot næringsdrivende å holde
butikker åpne etter klokken 17 og frem til klokken 20. Matvarebutikkene utvidet
åpningstidene og det ble mottatt med jubel av handlende innbyggere! Videre er det kommet IKT baserte varekoder, lagerstyring og mer effektiv transport av varene. Litt mer konkurranse, feks Lidl, og større enheter gjorde også susen.

Nordisk modell – «sikkerhetsnett og produktive fagforeninger»?

Vi har en samfunnsmodell som sikrer de ansatte en trygghet ved omstillinger og nedbemanninger. Det gjør nok at norsk næringsliv har vært flinke til å omstille seg fra arbeidsintensiv tekoindustri til mer produktive tjenester. Fordelen med oljepengene er at vi har kunnet spe på med ordninger som holder kjøpekraften oppe. På den annen side kan vi ikke være blåøyd, da veldig mange har falt utenfor arbeidslivet, særlig i ensidige industrisamfunn.

Så det betyr at mye er bra, men vi kan fortsatt forbedre modellen! Vi er født heldige, men må jobbe smartere for å sikre fremtidens velferdsvekst. Tenk hvis arbeidstiden fortsetter nedover, og standarden innen helse skal fortsette oppover. Da får vi et problem.

Vi er på mange måter født med en flatere struktur i arbeidslivet enn mange andre land. Det er viktig at ledere slipper de ansatte til i utviklingen av bedriftene. Samtidig kan ikke fagforeninger tviholde på «sånn det alltid har vært». Det er fordi verden forandrer seg.

Just do it!

Norge har fortsatt et kjempepotensial til å heve produktiviteten igjen. NyAnalyse har beregnet at ett prosentpoeng høyere produktivitetsvekst de neste 50 årene, vil kunne gi oss ekstra produksjon som tilsvarer 8 oljefond! Det er altså langt viktigere med smart bruk av arbeidskraften enn plassering av oljefondet. Nettopp derfor er tema på Virke-konferansen så utrolig viktig for å finne nye løsninger for fremtiden.


Skattetrøbbel i OECD

oktober 18, 2011

I Norge er skattespørsmål et veldig brennbart økonomisk materiale. Skatt skiller visstnok «de gode fra de onde» kreftene innen politikk og næringsliv. Det skyldes selvfølgelig at Stoltenberg og Arbeiderpartiet har sitt skatteløfte om uendret 2004-nivå, og at de borgerlige partiene ønsker lavere skatter. Alt fra at det skal lønne seg å jobbe til at formuesskatt og eiendomsskatt er uheldige for bedrifter og boligeiere. Er du for eller imot velferdsalliansen i norsk politikk?

Når OECD (se http://www.na24.no/article3252956.ece) kommer med en skatterapport vil norske politiske miljøer følge nøye med. Denne gangen sier OECD at lavere skatt på enkeltgrupper er gode veksttiltak for mange OECD økonomier i krise. De trenger sårt høyere vekst. Det er riktig at arbeidsgiveravgiften er en ekstraskatt for å ha ansatte, ofte på ca 14% i Norge. Og jeg benyttet anledningen til å utfordre politikere fra AP, Frp og Høyre om dette på «speed-dating» på en konferanse. Mitt poeng var at nyetablerte bedrifter kunne trenge et bedre incentiv i form av fritak for arbeidsgiveravgift for å ansette flere. Det er ikke alle bedrifter som vil og kan lete seg frem i en jungel av rigide støtteordninger. Jeg fikk noen svevende nei og kanskje-svar i retur.

Her er svaret fra Findep på mulig kostnad:

Tabell Provenytap ved en halvering av arbeidsgiveravgiften de tre første årene for nye foretak med færre enn hhv. 5 og 10 ansatte. Mill. kroner. 2012

Påløpt Bokført
Færre enn 5 ansatte 390 325
Færre enn 10 ansatte 730 610

Kilde: Finansdepartementet.

Statsbudsjettet for 2012 nådde milepælen 1000 mrd kroner (en billion) for totale utgifter. Men vi nådde også grensen 800 mrd kroner i samlede skatter fra fastlands-Norge. De siste årene har skatteinngangen økt betydelig og avviket til Finansdepartementets anslag året før har vært stort (10-25 mrd). Det betyr at det er rom for å prioritere lavere skatt hvis man tror det fremmer verdiskaping på sikt. Men her kommer hovedproblemet. Hele budsjettopplegget i dag er basert på ettårige statsbudsjetter. Det betyr at gode virkninger av tiltak som gir flere i arbeid og høyere skatteinngang senere, ikke får noen plass i Finansdebatten.

Det er nemlig helt riktig som OECD påpeker at noen grupper er sensitive for skatt på arbeid. Noen grupper er seniorer og kvinner på deltid, men det gjelder langt flere. SSB har tidligere funnet effekter på 25 til 56% i selvfinansieringsgrad. Finansdepartementet har sagt seg villig til å ta større endringer inn i beregninger tilknyttet Statsbudsjettene. En politikk som virker til å få flere i arbeid og et bærekraftig næringsliv er viktigere enn de årlige budsjettene viser.

I Langtidsprogrammet 1970-1973 ble det faktisk offentliggjort noe som minner om et flerårig statsbudsjett. Og det er begrunnet slik: ”Et langtidsbudsjett utarbeides ikke for å binde seg til visse beslutninger i framtiden, men for å få best mulig grunnlag for de beslutninger som må fattes i dag”. Klokt sagt.

Den forrige krisehåndteringen var i hovedsak vellykket fra Regjeringens side, men tiltakene var noe ensidig rettet inn mot offentlig sysselsetting. Det har en tendens til å løfte utgiftsnivået permanent. Hvis krisen igjen treffer AS Norge bør man utnytte flere virkemidler fra verktøykassa.

Da kan det også være naturlig å vurdere skattetiltakene som OECD foreslo. Og like viktig er det at positive effekter følges og måles over mer enn ett enkelt budsjettår. For virkeligheten er mer dynamisk enn som så.

Tillegg; spm fra Stortinget og svar finansdepartementet

Kortsiktig budsjettfokus beskrives som en utfordring når det gjelder dynamiske skatteeffekter. Er departementet enig i at modellene slik de i dag fungerer og brukes medfører en risiko og tendens til å sette skattenivået for høyt.

Svar;

I Norge er statsbudsjettet ettårig og basert på kontantprinsippet. Det vil si at det er de faktiske inn- og utbetalingene på statsbudsjettet som vedtas. Kravet til realistisk og ansvarlig budsjettering tilsier at provenyanslagene av skatteendringer bør treffe de faktiske skatteinnbetalingene best mulig. Kravet til et godt beslutningsgrunnlag tilsier at de ettårige budsjettanslagene bør suppleres med analyser av hvilke virkninger tiltakene har over tid.

En statisk modell vil kunne ha en tendens til å overvurdere provenyeffekten av skatteendringer. Dette gjelder både for skatteskjerpelser og skattelettelser. To eksempler kan illustrere dette. Ved en økning i skatten på arbeid vil arbeidstilbudet kunne reduseres. En statisk modell tar ikke hensyn til dette. Dette trekker i retning av at en statisk modell vil overvurdere provenyøkningen av en skatteskjerpelse. Ved en reduksjon i skatten på arbeid vil arbeidstilbudet kunne økes. En statisk modell tar ikke hensyn til dette. Dette trekker i retning av at en statisk modell vil overvurdere provenytapet av en skattelettelse.

Låt for dagen: Suburban war, med Arcade Fire.