Oljestaten: Hvor skapes verdiene i Norge?

januar 4, 2013

I den siste SSB utgivelsen i desember kom svaret på hvor verdiskapingen skjer i AS Norge.

  • Over halvparten av verdiskapingen (bruttoproduktet) skjer i Oslo, Akershus, og Rogaland inkl. kontinentalsokkelen.
  • Ca 56% av skatteinngangen i 11 første måneder av 2012 kom fra samme fylker, hvorav 24,4% fra «oljå».
  • Nær halvparten av de sysselsatte jobbet i Oslo og Akershus, samt vestlandsfylkene Rogaland og Hordaland.
  • Ca 44 prosent av disponibel inntekt ble tjent i de samme fire fylkene.

De andre 15 fylkene stod for den andre halvparten av verdiskaping, sysselsetting og inntekter. Disse tallene gjelder året 2010, men trenden har forsterket seg de siste 2 årene. Oljen og ringvirkninger rundt har steget ytterligere, og urbaniseringen har økt på igjen etter noen års pause. En relativt ny trend er at Hedmark og Oppland faller tilbake. Nord-Trøndelag er helt på bånn, jf figur.

BNP per syss 2010

Verdiskaping per sysselsatt på topp i Oslo og Rogaland

Det skjer en kraftig verdiskaping i oljenæringen – og aldri noen gang tidligere har landets verdiskaping vært mer oljesmurt, hvis man tar med indirekte sysselsettingsvirkninger og skatteinngang. Rundt regnet 3/4 av selskapsskatten kommer fra oljeutvinningsselskaper, med 227 av 300 mrd kroner (2011).

Høy verdiskaping og høyere lønninger i Oslo-gryta og oljeklyngen i vest, gjør at verdiskaping per sysselsatt ligger 19% over snittet i Oslo, og 12 % over landssnittet i Rogaland.

  • Andelen husholdninger med årlig inntekt på mer enn ca 1 million kroner har høyest konsentrasjon i Stavanger og tilknyttede kommuner.

Det nærmer seg 1 av 5 husholdninger i denne ”nyrike” oljeregionen. Da er det ikke rart at boligpriser og handel opplever kraftig vekst for tiden.

På bunn ligger innlandsfylkene Hedmark og Oppland, samt region nord. Se tall her http://www.ssb.no/fnr/

Ringvirkning Oljå på Rogaland

Ca 11% av verdiskapingen i Rogaland følger av tjenester tilknyttet oljesektoren, i følge SSB. Og halvparten av verdiskapingen fra disse oljetjenestene i Norge, skjer i Rogaland. Er det rart at lønningene stiger her?

I kommuner som Sola og Stavanger er ca 15% av sysselsetting innen oljenæringen (inkl. petroleumsrelaterte næringer), se figur under. Stord i Hordaland ligger enda høyere.

Oljesysselsatte kommuner

Hele landet bidrar…

Det er selvsagt slik at mennesker i hele Norge bidrar til verdiskapingen. Vi må likevel lage ulike «regionregnskap» og følge opp viktige trender. I dagens Norge ser det ut til at noen få fylker nærmest støvsuger landet for kompetanse og ansatte. Et stadig økende lønnsnivå tiltrekker mange 1000 driftige mennesker til både vestlandet og hovedstaden. Det store spørsmålet for det politiske Norge er hva som kan gjøres med slike markedskrefter.

Fylker med høy andel offentlig ansatte kommer «dårligere» ut, og faktorer som alder og utdanning spiller en rolle i sammenlikninger som dette.

NyAnalyse har gjort flere utredninger gjennom 2012 på tema innen eldrebølge, innvandring, kjøpekraft og boligbehov – som oftest med regionperspektivet. Vi ser frem til å forenkle og forklare samfunnet frem mot Stortingsvalget i september!

Reklame

3 dagers arbeidsuke, olje og Kina….

mars 31, 2012

Hver eneste dag kommer det nye innspill i diskusjonen om at «verdens rikeste land» er i forfall. Det handler ofte om utenforskapet (uføre, trygdede mfl) eller ungdom som ikke vil jobbe. De velger «å Nave». I lørdagens Aftenposten står det tydelig at reallønnsvekst (økt kjøpekraft) de siste 30 årene, gjør at vi kunne jobbet 3 dagers uker! Hvis vi hadde tatt hele lønnsøkningen ut i mer fritid, men det er grenser for alt? I en undersøkelse Spekter har gjort svarte halvparten at de ville velge fri hver fredag sammenliknet med lønn ekstra for en dag. Der er vi idag, for veldig mange grupper ansatte.

Det er jo helt naturlig å redusere arbeidstiden når import av maskiner og arbeidskraft kan utføre en større del av «de tunge jobbene». Som økonomisk teori sier vil man etterspørre mer fritid når rikdommen stiger. Alle mennesker vil selvsagt ha sine ulike preferanser, men fritid er selvsagt noe positivt for de aller fleste.

AS Norge er de siste 10 årene truffet av en tsunami av positive makrohendelser som har sikret arbeid, lønnsomme bedrifter og velferd. Det er bla. følgende momenter:

1. Økt innfasing av oljepenger.

Politikerne bestemte i 2001 at vi skulle fase inn oljegaven fra himmelen i et ganske høyt, men stabilt tempo. Det er en regel for merbruk av oljepenger, men som sikrer velferd «uendelig». En klok tanke. Dette har selvsagt gjort at tusenvis av jobber er skapt i offentlig sektor. I tillegg er offentlig kjøp av varer og tjenester fra private på ca 400 mrd kroner årlig, eller rundt 95 investeringer i Bjørvika Operaer hvert år!

2. Enorme inntekter fra råvarepriser mv.

I den samme perioden har olje- og gasspriser gått til himmels, som tilsvarer en 3-4 dobling (nominelt) av oljeprisen. Det har gitt ett større oljefond enn noen kunne drømme om i 2001. Og ikke minst har det medført impulser på privat sysselsetting i oljeklyngen. En viktig årsak til økte priser på olje, gass, metaller, fisk, skipsfart og tjenester tilknyttet energi, skyldes Kinas inntreden i WTO i 2001. Videre har vi «fått» en mengde god arbeidskraft fra nye EU-land, Sverige mfl.

3. Fornøyde «fagforeningspamper»!

Samlet sett har de ansatte tjent enormt på denne utviklingen. Reallønnsveksten de siste 10 årene er 30% for norske ansatte (i privat sektor), mot 10-12% i Sverige, Finland og Danmark. I Tyskland har de nærmest ikke økt reelle lønninger i det hele tatt!

Derfor kan sjeføkonom Stein Reegård i landets mektigste fagforening LO, uttale dette om norsk lønnsutvikling: «…årene etter 2000 har vært utrolig bra for norske lønnstagere». Jeg tviler på om det er standard for mange andre europeiske land? Neppe.

Figuren over er fra TBU-rapporten, 30.mars, og viser hvor rått utviklingen i rikdom for Norge, har vært de siste 10-12 årene særlig.

4. Høyere utdanning, IKT, arbeidsinnvandring og smart organisering

Stikkordene for at vi har klart vekstperioden ganske godt er omstillingsdyktig næringsliv, mange kloke hoder, stor innvandring, IKT og langt smartere organisering. Vår effektivitet (ofte kalt produktivitet) har vært enorm. Se teabell her

Men på den annen side er det utviklingen i verdensmarkedspriser som virkelig drar på «produktiviteten» i norsk k-sektor eller industri. Dette var nye tall for min del, og svært interessant. Overskygger sterke råvarepriser den bakenforliggende effektivitet, slik at vi tilslutt ikke aner hva vi måler?

5. Utfordringene…

Vi ser at alt er strålende solskinn i makroforstand. Renten ligger lavere enn vi fortjener. Lønninger stiger. Jobbene er trygge for 90% av oss. Sykefraværet går ned. Oljeinvesteringer er skyhøye, og ringvirkninger store.

Det er nettopp derfor tegnene på «forfall» ofte dukker opp. Det å Nave, kostnadsnivået, lite fornyelse, utenforskapet og Kuwait-økonomi. Jeg vil heller kalle det bivirkninger i ett nyrikt samfunn.

For å si det enkelt; Når prisene på det vi selger boom’er, når 90% er i godt betalte jobber, når klær og Pc’er koster mindre enn før, når veldig mange tar høyere utdannelse, og kravene til effektivitet øker.

Ja, da er det helt naturlig at noen grupper faller utenfor. Det er ikke ønskelig, men vanskelig å hindre. Det er på mange måter slik at alle som jobber i verdens rikeste land, gjør det mulig å betale for mange hundretusen som NAV’er eller er på trygd. De fleste synes det er bedre enn korte 3 dagers uker. Det blir enda viktigere for samfunnet å forstå og forklare hvorfor det blir slik.

På dette området må politikere, økonomer, fagforeninger, NAV og den enkelte innbygger lete etter bedre løsninger!


Glem det, Olsen!

februar 16, 2012

I årstalen 16.februar lanserte sentralbanksjefen ideen om å benytte 3% istedenfor 4% av oljefondet over tid. http://www.norges-bank.no/pages/88046/arstale_2012.pdf

Det har vært diskutert innstramming i Handlingsregelen de siste årene. Dels pga lavere forventet avkastning, dels pga økt lønn og svakere konkurranseevne. Et problem for industrien, særlig i distriktene.

Men det er helt urealistisk prosjekt nå. Det har vist seg at arbeidsinnvandring, lavere inflasjon fra Kina, og en bedre fungerende økonomi har gitt mindre press på inflasjon i høykonjunktur. I tillegg er det litt trist at «alle» har gitt opp at innovasjon, vekst, handel og globalisering, samt kapitalisme, igjen kan heve avkastningen. Jeg velger å være optimistisk i oljefondets uendelige horisont. Før finanskrisen lå avkastningen noe over 4%.

Det er også slik at Handlingsregelen er skjør nok idag med ulike tolkninger av varige skatteinntekter, og problemer tilknyttet ulike virkninger av offentlig utgifter og investeringer på press i økonomien. Mange politikere støtter denne konstruksjonen basert på sunne prinsipper, ikke at den er optimal. Videre at den er laget for å holde Frps oljepengebruk ute av ansvarlig sone.

Å forbedre kommunikasjonen om virkninger fra oljepengebruk, ny struktur i en globalisert verden med økt tilgang på arbeidskraft og uvanlig lav rente; er viktig å følge opp. Men de faglige miljøene bør ha langt bedre oversikt før et forslag om 3% oljepengebruk kan bli aktuelt.

Det er en klok mann som taler, men her råder politikkens handlingsrom. Jeg tror det kun er en flertallsregjering med 3 år til neste valg som kan gjøre noe så risikofylt som å stramme inn via tekniske endringer. Spesielt i et regime som egentlig svært få økonomer skjønner seg ordentlig på!

Glem det, Olsen! Men det var et godt forsøk.


10 minutter mellom rådhusene i kommune-Norge

januar 3, 2012

Det er ikke fornuftig med 429 kommuner her til lands. Inderøy og Mosvik i Nord-Trøndelag slo seg sammen fra årsskifte! Konsekvensen er for mange byråkrater og for svake kompetansemiljøer innen helse og skole. Et lite omtalt moment for færre kommuner er kortere avstander gjennom broforbindelse og bedre vei enn for 20 år siden. Hvor mange kilometer er det mellom kommunesentra i Norge? Vi tar utgangspunkt i korteste vei uten trafikk og ventetid. Det er faktisk mange steder under 10 minutter. La oss se nærmere på hvor i Norge det er slik. Jeg har fått hjelp av GeoData til denne kartleggingen. På Romerike ligger Skedsmo og Rælingen bare drøye 4 km fra hverandre. Lørenskog og Fet ligger heller ikke langt unna. Det kan da ikke være rom for så mange kommuner i regionen? Her er andre på listen over korteste avstand mellom rådhus:

  • Klepp-Time i Rogaland (ca 7-8 min, 5km)
  • Tønsberg-Nøtterøy i Vestfold (ca 7min, 5km)
  • Lindås-Meland i Hordaland (7.5min, 6.7km)
  • Spydeberg-Askim i Østfold (7.5min, 7km)
  • Lier-Drammen i Buskerud (8min, 7.4km)

Det finnes mange andre eksempler der ute. Jeg oppfordrer til å finne en mer fornuftig organisering.  Stortinget må komme på banen. Det er uklokt å sette i gang storstilt samhandlingsreform før kommuner er sterkere enheter lokalt. Det viser seg fra NyAnalyses Byråkratibarometer at lønnsutgifter til politisk styring per innbygger varierer fra et par hundrelapper til over 2000 kroner i småkommuner. I enkelte kommuner er mer enn hver fjerde ansatt i kommunen innen administrasjon. Da er det ikke rart at velferden ikke alltid når fram til de eldre som trenger den. Det blir fortsatt mangel på lærere og pleiere lokalt hvis dette får fortsette.

  • Færre rådhus og større kommuner vil på sikt kunne frigjøre flere milliarder til bedre velferdstjenester.

Illustrasjon: Hvis alle kommuner kom ned på nivå med de 25 beste på lønnsutgifter til administrasjon og styring per innbygger, gir det ca 3,5 mrd kroner i innsparing. Det tilsvarer driften av rundt 5.000 sykehjemsplasser.

Et mål om 100 færre kommuner innen neste kommunevalg i 2015 hadde vært noe å strekke seg etter. Færre rådhus kan bli til flere sykehjem. Vi kan kanskje starte med listen over som et utgangspunkt? Vi må ikke gjøre samme feil som ved forrige korsvei; nemlig å peke på småkommuner i Nord-Norge. Ikke glem ulempene med lange avstander!


Fri, uavhengig budsjett-evaluering – look to Sweden!

desember 12, 2011

12.desember avholdt Modell-utvalget til Finansdepartementet, ledet av professor Steinar Holden, et åpent fagseminar hvor bla. oljepenger, offentlige finanser og skatt er tema. Mange av økonomene som ønsket et helt uavhengig utvalg til å evaluere budsjett-, olje- og skattegrunnlaget er nå gisler i selve utvalget. Samtidig sitter to ekspedisjonssjefer i Finansdepartementet i Modell-utvalget. Kan det tolkes som at sensuren rammer en viktig økonomisk diskusjon for fornyelse?

I den forbindelse relanserer jeg noen tanker fra et veldig spennende seminar som «Finanspolitiske rådet» i Sverige holdt for et år siden.

Tema var ”Uavhengige finanspolitiske institusjoner – en internasjonal trend”. Det ble diskutert erfaringer fra flere uavhengige finanspolitiske råd, i landene Danmark, Nederland og Storbritannia. Videre gikk man nærmere inn på fordeler og ulemper med Sveriges finanspolitiske råd i dag (3). I tillegg til undertegnede var eneste norske deltager fra utredningsseksjonen på Stortinget. Professor Steinar Holden (UiO) deltok i panelet med sine synspunkter fra norsk side. Det norske finansdepartementet glimret med sitt fravær, men jeg fikk inntrykk av at de hadde tatt kontakt med det svenske rådet tidligere. Jeg håper det stemmer. På deltagerlisten var det hele 35 personer fra det svenske finansdepartementet. Jeg ser det som et bevis på at rådet, den gang ledet av Lars Calmfors, har en god ”standing” i den svenske økonomi- og samfunnsdebatten. Det er faktisk slik at fagfolk i departementene må skjerpe seg og holde høyt faglig nivå, uttalte statssekretæren i finansdepartementet i paneldebatten. Steinar Holden (prof, UiO) er blitt medlem i det svenske uavhengige rådet etter dette.

Vi fikk høre om erfaringene fra Danmark, Nederland og Storbritannia, i tillegg til Sverige. Danskene har hatt et slikt uavhengig råd, også kalt de vise menn, helt siden 1962. Og Nederland har hatt sitt råd, ”CPB”, siden 1947. Det var fascinerende å høre om hvordan de nasjonale uavhengige rådene evaluerte både regjeringen og finansdepartementet. Selv om de er forskjellige kom det tydelig frem at langsiktsperspektivet på offentlige finanser er et viktig holdepunkt. Videre er målet om transparens i rådets arbeid og et høyt akademisk nivå på utredningene sentralt. En type ”vakthund” som skal sikre mest mulig uavhengige vurderinger av statsbudsjettet eller tiltakspakker er bra. Det mente da også et stort flertall av paneldeltagerne, inkludert professor Steinar Holden fra Norge. Det var finansminister Anders Borg (M) selv som gikk inn for et slikt uavhengig råd som ble opprettet i 2007. I midten av november har det vært en diskusjon i avisene mellom Calmfors og Borg, hvor bla. ressurser til rådets virksomhet er tema. Det er ofte slik at opposisjonen benytter vakthunden til å fremme faglig fundert kritikk av regjeringens tiltak eller finanspolitikk. Derfor er det sikkert plagsomt for en finansminister i lengden, men jeg er overbevist om at det øker demokratisk kontroll med budsjett- og finanspolitikken. I Sverige er de 8 personer i rådet hvorav 6 er økonomer og 2 er eks-politikere, samt en liten stab på 4 personer. I Danmark og Nederland er rådets virksomhet langt større.

Vi fikk også høre om ulike syn på om rådet burde ligge under regjeringen, finansdepartement eller parlamentet. Det er noen formelle utfordringer med å være underlagt finansdepartementet som bevilger midler til samme instans som skal evaluere deg. Samtidig er det slik at et Finanspolitisk råd oppnår en spesialbehandling ift. andre ”vakthunder” (f.eks. Datatilsynet eller Forbrukerrådet), hvis de får ligge under Stortinget. Det bør uansett ikke stå i veien for at Norge får sitt eget råd.

Vi er et lite land med et relativt begrenset makroøkonomisk miljø. Det er en utfordring at mange dyktige fagøkonomer sitter lenge på sentrale posisjoner i for eksempel finansdepartement, Norges Bank, SSB og Finanstilsynet. Noen snakker sammen ofte og det er bra, men er det riktig med slike dialoger uten mer demokratisk åpenhet? Det er en fare for at embetsmannsstaten igjen får en for stor del av påvirkningen i samfunnet. Norge med sin enorme olje- og gassformue plassert i Statens pensjonsfond, bør ikke skape noen tvil om at fagøkonomer er rådgivere og ikke direkte beslutningstakere. Den viktige fordelingen og forvaltningen av oljepenger for de kommende generasjonene fortjener en åpen og mer systemkritisk oppfølging. Jeg tror et slikt Uavhengig Råd for Oljepengebruken, ironisk forkortet til URO, kan gi et positivt bidrag i riktig retning. Detaljene rundt utformingen av mandat og antall medlemmer får komme i neste omgang.

Vi må huske at med stor nasjonal rikdom følger også mer ansvar. I et system med noe ensidig og sterk makt – i hvert fall indirekte – konsentrert i ett fagdepartement, bør det følge mer åpenhet og evaluering. Et uavhengig råd kan for eksempel begynne med å evaluere aktivitetskorrigeringen av oljepengebruken de siste 5 årene. Jeg synes SSB gjorde en veldig god ”ad hoc” innsats tilknyttet dette i 2010 (bla i fagtidsskriftet Samfunnsøkonomen). Vi trenger så absolutt mer av dette.

Viktig veiskille for økonomifaget

Samfunnsutviklingen både nasjonalt og globalt er i stadig endring. Det er ikke fornuftig å stå imot endringene for lenge. Derfor bør også modellen for det finanspolitiske regime gjennomgå en reform. Det gjelder å utnytte kreftene i en kommende fornyelse til noe positivt for økonomifaget. På mange måter er vi kommet til et viktig veiskille hvor samfunnsøkonomiske maktstrukturer har muligheten til å velge mellom åpenhet og samarbeid til felles beste, eller å tviholde på gårsdagens monopoltilstander. I den sammenheng bør vi se på opprettelsen av et uavhengig råd, samt mer bruk av dynamiske virkninger og flerårig statsbudsjetter. Personlig er jeg overbevist om at vi må fornye og forbedre det finanspolitiske regime i Norge.

Hvis vi lykkes med dette, kan samfunnsøkonomer fortsatt spille en viktig rolle i utviklingen av et moderne økonomisk samfunn. Mislykkes vi, er det kun oss selv å bebreide dersom andre fagmiljøer oppnår mer innflytelse på bekostning av samfunnsøkonomene.

Modell-utvalget som ble nedsatt av finansministeren er kun en faglig og rådgivende gruppe med økonomieksperter som kan hjelpe departementet på sporet. Jeg er svært tvilende til reell nytteverdi. Faktisk kan det i verste fall øke ubalansen mellom kunnskapen i Regjeringen og på Stortinget som er tydelig i dagens økonomiske opplegg.

**

lenke til tre tilknyttede saker:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/aktuelt/nyheter/2011/analyser-av-langsiktig-barekraft-i-offen.html?id=664485

http://www.nyanalyse.no/presseklipp/MM210311.jpg

http://nyanalyse.no/presseklipp/SO141210.pdf

Foredrag om varige skatteinntekter mv.

http://www.regjeringen.no/Upload/FIN/Vedlegg/OA/metodeutvalg/fins_beregning_av_strukturell_balanse.pdf


Finansavisen: Norske kjerneverdier – effektiv, likestilt og ansvarlig

november 14, 2011

Dette makroinnlegget stod på trykk i Finansavisen 12.november:

NyAnalyse har beregnet at hvis Norge enda en gang lykkes med å heve veksten i produktivitet til historiske høyder nær tre prosent, vil det
kunne bety økt produksjon tilsvarende verdien av åtte oljefond innen 2060. Det er slik at verdien av arbeidskraften i dag og i fremtiden er ca 85 prosent av nasjonalformuen i landet. Derfor er smart bruk av arbeidskraften vår betydelig viktigere enn oljefunn i Nordsjøen og forvaltningen av Pensjonsfondet.

En forklaring bak økonomisk oppgang og produktivitet er handel og spesialisering. Norge har tjent mye på økende globalisering og handel. Fordelen er at vi kjøper billigere varer fra Asia, og selger norske råvarer dyrere til utlandet. Vi er omstillingsdyktige, og har beholdt de mest effektive bedriftene. Med et produktivt næringsliv og effektive ansatte kan vi ha høy lønn og lav ledighet. I tillegg har en massiv utdanningsbølge slått inn over Norge de siste 30 årene. Årsakene bak er at produksjonen i samfunnet gikk fra fysisk arbeid til mer kontorarbeid og tekniske oppgaver. Tjenestesektorer som bankvesen, advokatkontorer og IKT -virksomhet økte i omfang. Videre vokste byråkratsamfunnet for å følge opp regelverk og vår nyvunne oljerikdom. Å ha en raskt voksende andel høyt utdannede mennesker er en viktig vekstfaktor i samfunnet. I dag tar 4 ganger flere av ungdommen en universitets- eller høyskoleutdanning. Utviklingen av et kompetansedrevet samfunn er en viktig X-faktor for vekst og produktivitet.

Norsk arbeidsliv har gjennom kvinnebølgen de siste 40 årene fått tilgang på hundretusener av dyktige medarbeidere i både offentlig og privat sektor. Fra 1986 har jenter vært i flertall innen utdanning utover videregående skole. Det var en ekstra og viktig ressurs for norsk økonomi i denne vekstperioden. En bedring i offentlige finanser pga oljen gjorde det mulig å finansiere utviklingen med blant annet jobber innen helse og undervisning. Utbygging av barnehageplasser, mer åpenhet for deltid og lengre permisjonsordninger gjorde det enklere å ta i bruk kvinners arbeidskraft. Det betyr at en nordisk samfunnsmodell har bidratt. Men politikere fra alle partier må ikke glemme at vi stadig må evaluere om modellen fungerer optimalt.

I forrige uke satt hovedorganisasjonen Virke tema effektivitet på dagsorden. Ja, hva er det som kan bidra til å løfte Norge videre? For vi kan ikke bare leve av oljen og statlige arbeidsplasser. Det er sannsynligvis en kombinasjon av ulike tjenester og nye innovasjoner som vil bidra til en bedre vekstperiode. Ikke en enkelt fantastisk oppfinnelse, men smartere bruk av mange nye løsninger og ringvirkninger på hele økonomien. En essensiell faktor for vekst vil være læringen mellom forskningen og bedriftene, både ute og hjemme. Videre vil overføringen av teknologi og kunnskap mellom privat og offentlig virksomhet stå sentralt. Hvis ansatte skiftet jobb oftere, kan kunnskapsflyten øke betydelig. I en slik prosess vil nye muligheter via internett, flere kommunikasjonskanaler og digital arbeidsdeling gi oss drahjelp. Jeg tenker meg at internett og datamaskiner er like viktig som oppfinnelsen av bilen for transportsektoren. Vi har bare ikke sett mulighetene helt ennå! Det blir spennende å følge moderniseringen av arbeidslivet fremover. Vil fagforeninger spille på lag med næringslivet angående omstillinger og behov for fleksible arbeidstidsordninger i fremtiden? Det blir særs viktig for effektivitet og fremgang i hele økonomien.

I disse dager kommer de borgerlige partiene med sine alternative statsbudsjetter. De vil forsøke å stå sammen i viktige saker som viser forskjell fra de rødgrønne partiene i regjering. Det blir ikke enkelt. La meg begrunne dette. Hele systemet rundt statsbudsjettene er laget for å beskytte det sittende regime. Alle forsøk på fornyelse på skattesiden må godkjennes av departementet for å komme i betraktning. Kun departementets egne modeller gjelder. Eksempler er omfanget av dynamiske effekter ved skattereduksjoner og anslag på langtidseffekter fra tiltak på trygd og helsekøer. Urettferdig.

I finanskriseåret 2009 gikk oljepengebruken kraftig oppover. Men man brukte fortsatt historisk mye oljepenger i 2010 og 2011, eller samlet rundt 210 mrd kroner. Det er likevel nær 80 mrd kroner lavere enn anslaget til departementet året før. Er det fornuftig eller uklok pengebruk? Det avhenger av hvem man spør – og ikke minst når man spør! Finansdepartementet har svart på et spørsmål fra Venstre på Stortinget. Over perioden 2006 til 2011 viser det seg at faktisk oljepengebruk er ca 24 mrd kroner lavere per år i gjennomsnitt enn regjeringen trodde i statsbudsjettet. Det er viktig å huske at nesten alt i statsbudsjettet er anslag. Altså ingen fasit om virkeligheten. Derfor bør kanskje ansvarligheten i den økonomiske politikken måles med ett intervall istedenfor regjeringens punktanslag. Det blir for enkelt å si at alt annet enn regjeringens pengebruk er uansvarlig når de selv bommer såpass mye. Samtidig mener jeg det betyr at 10-15 mrd kroner i mer eller mindre bruk på statsbudsjettet ikke kan bety himmel eller helvete for norsk økonomi.

Det er hvordan pengene blir brukt som er viktigst, og selvsagt hvordan valutamarkedet oppfatter signalene. Ingen ønsker at kronekursen skal styrke seg kraftig og gjøre skade på eksportnæringer innen industri og reiseliv.


Ukeslutt NyAnalyse – Rapport, film og nye prosjekter

november 4, 2011

For en lærerik uke!

NyAnalyse har vært med på rapport om norsk økonomi sammen med andre dyktige økonomer og Virkes ansatte. Se rapport her http://www.virke.no/dav/848280a8c0.pdf

Vi har fått lov til å være kreative, faglige og litt nyskapende  – sammen med andre. Da er det gøy å være entreprenør og verdiskaper!

Dersom din virksomhet ønsker å samarbeide om å finne nye sammenhenger i samfunnsøkonomien, ta gjerne kontakt med terje@nyanalyse.no

Hvordan går det med norsk økonomi? Og de alternative budsjetter?

Det går hvertfall bedre enn ellers i Europa. På den annen side kan vi forvente lavere vekst i Norge også fremover. Det skyldes at 70% av eksporten går til Europa, fortsatt.

Tall denne uken viste at sysselsetting og ledighet ikke er særlig svekket per i dag. I Europa har de forsøkt å stimulere SMB bedrifter og lage bedre rammevilkår. Her hjemme er det fortsatt de store som får mest politisk oppmerksomhet. De borgerlige partiene sitter og syr sammen sine alternative statsbudsjetter. La oss håpe at de prioriterer lavere arbeidsgiveravgift for oppstartsbedrifter med under 10 ansatte!

I neste fase av den økonomiske veksten vil de mindre bedriftene være viktigere. Det er fordi teknologien gjør oss smartere. Generasjon Y har dette under huden, og vi andre har erfaringene.

Kompetanseflyt sikrer vekst

Jeg er sikker på at flere burde skifte jobb oftere. Du tar med deg kunnskap til et nytt sted og lærer nye ting. På den måten går samfunnet fremover og verdiskapingen øker.

Dette må vi utrede nærmere, og jeg tar gjerne imot innspill på incentivordninger som sikrer mer flyt av kompetanse.

Nye prosjekter

Nå kjører NyAnalyse igang med prosjekter som kan medføre mer innovasjon i offentlig sektor, nye måter å måle tap av produksjon ved køer og spennende koblinger i boligmarkedet.

Men før det er det helgen! Ha en superduper helg!

**

Hvis du vil se hva NyAnalyse kan medvirke til, se her http://www.nyanalyse.no/

Vil du se filmen fra Virkekonferansen, se her http://presenter.qbrick.com/?pguid=13edecac-93a9-41b8-bf84-6311f32679c6


Er vi født effektive eller bare blitt sånn?

oktober 31, 2011

Produktivitetsvekst er et mysterium. Er vi født sånn eller blitt sånn?

lenke media: http://www.na24.no/article3264209.ece

Hvordan kan et lite land som Norge slå USA og de fleste andre land i produktivitet og vekst? Og det (nesten) uten hjelp fra oljen. Det korte svaret er at vi må jobbe smartest siden norske lønninger er i verdenstoppen. Den beinharde konkurransen tvinger oss til å være mer produktive, men vi jobber jo mindre enn mange andre.

Vekst i produktivitet kan sies å være det ekstra vi får ut av ressursene som ikke skyldes mer arbeidskraft eller kapital. Selvsagt vanskelig å måle, men SSB forsøker og de finner at vi har ligget i toppen fra 1990 til før finanskrisen. Nå har vi stanset opp igjen med kun drøyt 1% produktivitetsvekst i 2011, ifølge Nasjonalbudsjettet 2012. I Perspektivmeldingen tror Finansdepartementet på ca 2 %. På 90-tallet klarte vi nesten 3%.

La oss se på hva som ligger bak suksessen i norsk økonomi fra 1970 til i dag.

Handel – «vi har de rette eksportvarene»

Vi kjøper billigere varer fra Asia og selger våre råvarer dyrt til andre land. Det kalles et forbedret bytteforhold i handelen. Videre har vi impotert varer, kunnskap og teknologi gjennom mange tiår. I 1980 var vi en litt beskjeden lillebror i Europa. Mye har endret seg siden det. Vi kan kalle oss «emerging economy» i vestlig sammenheng.

Arbeidsliv og utdanning – «vi har de rette damene»

I 1970 var halvparten av kvinner hjemmeværende og fødselspermisjonen var 12 uker. Gutta boys hadde de fleste posisjoner i næringslivet og 95% av menn var i jobb. I løpet av de neste 20 årene stormet kvinner ut i jobb. Nå er ca 85 % av kvinner i jobb (25-55 år). Fra 1986 ble jenter i flertall innen utdanning på nivå over videregående. Samlet er økt tilgang på dyktige ansatte og økning innen høyere utdanning en klar X-faktor for landet.

Teknologi – «vi har de kuleste dingsene»

Kombinasjonen av en høyere utdannet befolkning, utviklingen av ny teknologi og god tilgang på dataverktøy og smarttelefoner, gjør en viktig forskjell. Det store spørsmålet er selvsagt om vi blir mer produktive av epost, facebook og twitter. Det som er sikkert er at akademikere og kontoransatte kan ta med jobben hjem og gjøre en innsats fra hytta, fra bussen eller mens de venter på toget. Ipad og bærbare pc’er er overalt; jobber folk eller spiller de bare Angry birds?

-Vil internett, digitalisering og en ny arbeidsdeling mellom ulike verdensdeler, gi den økningen i vekst og produktivitet vi håper på?

Selvbetjening – «vi er de nye bankansatte»

I gode, gamle dager måtte vi ut i lunsjen for å ordne penger og regninger. Vi stod lenge i køer og sløste med tiden. Da var det veldig mange tusen ansatte i bankskrankene. Så kom minibankene og gjorde verden enklere. I dag er vi ansatt selv i internettbanken. Praktisk, men litt dårlig betalt?

Innen varehandel har effektiviteten gått til himmels gjennom 1990-tallet. Det skyldes først at Lukkeloven ble erstattet av Åpningstidsloven som tillot næringsdrivende å holde
butikker åpne etter klokken 17 og frem til klokken 20. Matvarebutikkene utvidet
åpningstidene og det ble mottatt med jubel av handlende innbyggere! Videre er det kommet IKT baserte varekoder, lagerstyring og mer effektiv transport av varene. Litt mer konkurranse, feks Lidl, og større enheter gjorde også susen.

Nordisk modell – «sikkerhetsnett og produktive fagforeninger»?

Vi har en samfunnsmodell som sikrer de ansatte en trygghet ved omstillinger og nedbemanninger. Det gjør nok at norsk næringsliv har vært flinke til å omstille seg fra arbeidsintensiv tekoindustri til mer produktive tjenester. Fordelen med oljepengene er at vi har kunnet spe på med ordninger som holder kjøpekraften oppe. På den annen side kan vi ikke være blåøyd, da veldig mange har falt utenfor arbeidslivet, særlig i ensidige industrisamfunn.

Så det betyr at mye er bra, men vi kan fortsatt forbedre modellen! Vi er født heldige, men må jobbe smartere for å sikre fremtidens velferdsvekst. Tenk hvis arbeidstiden fortsetter nedover, og standarden innen helse skal fortsette oppover. Da får vi et problem.

Vi er på mange måter født med en flatere struktur i arbeidslivet enn mange andre land. Det er viktig at ledere slipper de ansatte til i utviklingen av bedriftene. Samtidig kan ikke fagforeninger tviholde på «sånn det alltid har vært». Det er fordi verden forandrer seg.

Just do it!

Norge har fortsatt et kjempepotensial til å heve produktiviteten igjen. NyAnalyse har beregnet at ett prosentpoeng høyere produktivitetsvekst de neste 50 årene, vil kunne gi oss ekstra produksjon som tilsvarer 8 oljefond! Det er altså langt viktigere med smart bruk av arbeidskraften enn plassering av oljefondet. Nettopp derfor er tema på Virke-konferansen så utrolig viktig for å finne nye løsninger for fremtiden.


Formuesskatt: Svaret til LO lederen

oktober 5, 2011

Det har vært en oppfriskende uke med nye momenter og allianser i skattedebatten. Jeg mener det var på tide at SP og LO gikk i kompaniskap med Frp, NHO og Høyre. Stakkars Flåthen ville jo bare ha en utredning. Vel, det kan han gjerne få. Men imellomtiden kan du hygge deg med to små historier og et luftig svar fra Finansdepartementet.

Solsiden kommune i vekst

Både byene på Østlandet og Vestlandet, samt boom-regionen Rogaland er preget av innflytting og boligprisvekst. Bedriftsetableringer har i mange kommuner økt med 20 prosent de siste 10 årene. Driftige gründere og entreprenører strømmer til regionen. Ungdom flest er positive til fremtiden. Utdannelses- og jobbmulighetene er gode. Det er større forskjeller mellom gode og dårlige kommuner. Lokal velferdsproduksjon er i stor grad tuftet på innsatsen til innbyggere, bedrifter og deres eiere. Solsiden er en vekstkraftig kommune!

Skyggesiden kommune sliter

Et helt annet sted i landet vårt ligger ”Skyggesiden” kommune hvor fraflytting og pessimisme råder. De unge har flyttet til storbyen for å ta utdannelse. Andelen eldre og uføre er høyest i landet. NAV kontoret er bygdas største arbeidsgiver ved siden av kommunen. Offentlige jobber er i flertall. Det finnes få grundere og kun to av bedriftene i kommunen har over 50 ansatte. Bedriften ”Møbelproduksjon AS” er en familieeid norsk virksomhet innen møbelindustri.

Langt høyere lønnsvekst enn i konkurrentlandene i EU og lenger avstand til markedene gjør
det vanskelig å konkurrere om markedsandeler både ute og hjemme. Eierne er frustrert over at formuesskatten tapper bedriftens egenkapital, uansett om driften viser underskudd. Banken har også strammet inn på lånevilkårene etter finanskrisen. Den andre bedriften med over 50 ansatte er ”Industriproduksjon AS”. Disse to bedriftene er særdeles viktige byggesteiner for verdiskaping og  fremtidig vekst. Det er snart det eneste stedet som tar inn lærlinger og med  stor nok produksjon til å lage ringer i vannet for bedriftene rundt. De to bedriftene er ryggraden for hele næringslivet i kommunen, men tiden jobber mot våre lokale helter.

Hva kan vi gjøre med dette, LO leder? Aha, det er nettopp her problemet ligger…

Svaret fra departementet vedlagt under.

Finansdepartementets syn på formuesskatt og vekst

(Kilde: spm og svar fra partiene på Stortinget til Finansdepartementet)

  • Hvilken økt vekst i norsk økonomi ville man kunne forvente ved å fjerne formuesskatten? Tall ønskes også på lenger sikt.

«Hovedbegrunnelsen for formuesskatten er det offentliges behov for skatteinntekter, og fordelingshensyn. Generelt vil all skattlegging innebære et effektivitetstap ved at det vrir for eksempel arbeidstilbudet eller sparingen, noe som isolert sett vil ha en negativ
virkning på den økonomiske veksten. Den mulige effektivitetskostnaden ved formuesskatt
ligger i at den kan svekke incentivene til sparing og eventuelt vri sparesammensetningen som følge av forskjellig verdsetting av ulike formuesobjekter.

Det hevdes at norske investorer kan velge å investere i utlandet i stedet for i Norge for å unngå formuesskatt. Departementet vil minne om at formuesskatten i utgangspunktet ikke har
betydning for lønnsomheten for norske investorer av å investere i Norge sammenliknet med i andre land, ettersom formue i utlandet skal formuesbeskattes på lik linje med formue i Norge. For å slippe formuesskatt (på lovlig vis) må investoren faktisk bosette seg i et annet land som ikke har formuesskatt. En slik beslutning vil normalt basere seg på mer enn skattemessige forhold. Det er uansett vanskelig å se at investor har incentiver til å trekke seg ut av, eller unngå å investere i, lønnsomme prosjekter i Norge selv om vedkommende skulle flytte ut.

En samlet vurdering av mulige virkninger på den økonomiske veksten av å fjerne formuesskatten måtte inkludere virkningene av eventuelle inndekningstiltak, jf. at inntektene fra formuesskatten er anslått til om lag 14 mrd. kroner i 2011. Økning av andre skatter og avgifter vil i de aller
fleste tilfeller medføre vridninger som isolert sett kan virke negativt på økonomisk vekst. Tilsvarende vil inndekning gjennom utgiftsreduksjoner isolert sett kunne redusere veksten gjennom redusert aktivitetsnivå eller reduserte offentlige utgifter til formål som øker vekstevnen i norsk økonomi, blant annet utdanning, barnehager, forskning og investeringer.

På denne bakgrunn er det ikke mulig for departementet å presentere konkrete tall som svar på spørsmålet.»

Hva synes LO lederen om dette svaret? Eller kanskje på tide med en større utredning på tema fortsatt…


Si nei før du sier hei, Jens!

september 27, 2011

Jens Stoltenberg holdt en god tale til Arbeiderpartiets landsstyre på tirsdag. Han fortalte i en enkel stil om hvordan landene rundt oss har rotet seg bort i finanspolitikken. Det gjelder selvsagt ikke alle, men særlig PIGS-landene. De har gått inn for skattenivå som i USA og velferd som i Norden. Ifølge Jens en umulighet, og det er lett å være enig med ham her.

Det er derfor talen er god, fordi den bare skraper i overflaten – og gir det ønskede inntrykket om at kun Norge og de rødgrønne har skjønt det. Ikke ta opp gjeld, men spar det du kan til dårligere tider! Kanskje litt juks å ikke nevne at oljeprisen doblet seg fra 2005 til 2011 for den lille oljestaten Norge? Det har etterhvert gitt 125 mrd «ekstra»å benytte innenfor Handlingsregelen.

Jens advarer lobbyorganisasjoner og velgere om at de blir skuffet når statsbudsjettet kommer i neste uke. «Det vil komme protester i høst. Ja, kanskje sterkere enn vi har sett før. Og det vil komme høylytte krav», sa han. Det er et velkjent triks i læreboka, slik at folk forventer en hardere virkelighet. Kanskje blir innstrammingene en dråpe i havet? Vi må ikke glemme at dette kommer etter tidenes offentlige kjøpefest med finanskrisepakke mm.

Han går likevel sterkt ut når han sier at det skal bli «en dyd å si nei i høst». Enhver som følger politikere vet at økonomisk dydighet er vanskelig. Jeg anbefaler Jens å bruke det litt mer vanlige rådet fra erfarne økonomer i Finansdepartementet; nemlig «si nei før du sier hei» til både statsråder og lobbyister. Du kan aldri vite når TV2 ligger på lur med skjult kamera.

Hva kan det ligge av realiteter med varsel om kutt i statsbudsjettet?

– Det kan bety at skatteinngangen har sviktet og at penger til satsing er lavere enn de trodde før sommeren. Oljefondet sliter med å klare ca 3350 mrd ved inngangen til 2012, og det gir noen tapte mrd i handlingsrom.

– Det kan bety at flere tidligpensjonister under ny ordning har tatt penger fra andre gode formål.

– Det kan også bety at satsinger på enten samferdsel eller helse utsettes for å ha det i reserve hvis verden blir helt mørk?

– Eller det kan være at høyere trygdeutgifter igjen har tatt penger fra skole eller helse!

Jeg støtter fullt ut lavere offentlig utgiftsvekst nå, men vet at Keynes dukker opp så snart Jens har sjansen igjen. Det vil holde ledighet nede, men hindre nødvendig fornyelse.

Det som er sikkert er at en flertallsregjering med et sterkt faglig finansdepartement i ryggen kan gjøre snuoperasjoner på bakrommet. De har en mengde verktøy som anslag på vekst, ledighet og oljepris som kan «styres» noe. Videre er det stor usikkerhet om hvordan strukturelle (varige) skatter egentlig spiller inn på oljepengebruken. Ekspert- og metodeutvalget ledet av professor Holden (UiO) er nok ikke kommet særlig langt.

Det vi hadde trengt i Norge er et helt uavhengig finansråd, slik de har i Sverige, som kunne evaluert og sjekket den økonomiske politikken. Nå er vi alle hjelpesløse tilskuere til et fast budsjett-ritual hver høst.

En endring i skattenivå på 20 milliarder høres mye ut, men tenk på at det er innenfor feilmarginen i årlig anslag fra regjeringen de siste 3 årene!

«Alt på statsbudsjettet er anslag» sa ekspedisjonssjef Moum på et seminar. Ja, nettopp. Ingen har fasit på økonomisk kunnskap.

I tillegg til uavhengig finansråd vil mer dynamisk budsjettering med anslag på 2-3 års virkning på viktige områder forbedre budsjettopplegget. Alle skjønner jo at endring i skatt, bilavgift, trygd eller egenandel kan påvirke utover første budsjettår.

Og lavere dieselavgift for noen år siden fikk 7 av 10 nordmenn til å kjøpe dieselbil. Det er bevis godt nok. Her og for elbiler kommer det ifølge ryktene endringer. Det kalles fiskale avgifter som betyr «vi tar den fordi du tjener nok uansett».

Den forrige finanskrisen og rotet på borgerlig side reddet 2009-valget for Jens sist gang. Hvis vi skal se på Oslo, Trondheim og de mørke skyene over Euroland nå, ser det ut til å bli tøff kamp i 2013. Og hvis de rødgrønne kjører kutt i velferden i 2012-budsjettet, kan de dra på litt inn i valgbudsjettet? Jeg tipper at Dokka i Nordre Land trenger nye jobber og flere klistremerker med «Landsbyen Dokka!»

Men da skal vel Jens egentlig dydig holde seg til «nei før han sier hei»-linja?